Fagbladet 2010 09 KON

More documents

Recommendations

Info

Fokus Fanny Voldnes Leder av enhet for samfunnsøkonomi i Fagforbundet 36 < Fagbladet 9/2010 Oppslag i mediene viser at underskuddene i sykehusene henger sammen med helseforetaksreformen som ble innført i 2002. Da ble sykehusene overført fra fylkeskommunene til staten, organisert og styrt som konsern, og underlagt lønnsomhetsregnskap. Regnskap er politikk Forskning og erfaringer både i Norge og internasjonalt viser at bruken av et slikt styringssystem fører til underskudd og utarming av offentlige virksomheter som i neste omgang legger til rette for privati - sering. Dette systemet tilrettelegger for at fellesskapets verdier i større grad enn tidligere kan overføres til private. Derfor handler valg av regnskapssystem om politikk, ikke bare teknikk. For helseforetakene, som for andre deler av offentlig sektor, er et nytt internasjonalt regnskapssystem tatt i bruk som ledd i «moderni - seringen» av offentlig sektor. Det innebærer en helt ny måte å styre offentlige virksomheter på. De økonomiske systemene som er utviklet for styring av offentlig virksomhet underlagt folkevalgt kontroll, blir erstattet med et markedsbasert system som har lønnsomhetsberegning som hovedfokus. Eller sagt med andre ord: Offentlig sektor kan ikke drive med noe fornuftig uten at det settes en verdi på det i kroner og øre. Det nye systemet bygger på troen om at konkurranse, incentiver og markedsmekanismer kan anvendes også for offentlige tjenester som helse. Fokuset på inntjening er åpenbart. Systemet har ført til et enormt press på å kutte kostnader, noe som har ført til at avdelinger og hele sykehus legges ned og at verdifulle bygninger og tomter selges. Da sykehusene var fylkeskom - munale, førte de regnskaper ut fra kommunale regler som er forskjellige fra reglene både i staten og i næringslivet. I kommunene skilles det mellom penger brukt til drift og til investering. Avskrivning er med som informasjon, men ikke i beregningen av over- eller underskudd. Det skyldes at det tradisjonelle systemet først og fremst skal vise hva skattebetalernes penger blir brukt til, i motsetning til det nye systemet som beregner lønnsomhet. I det nye systemet blandes penger til investering og drift sammen. For- målet er å vise hva det koster eieren å binde kapital i blant annet eiendom og bygninger. Avskrivninger er en beregnet kostnad for dette. Derfor er avskrivning en kostnad som påvirker over-/underskudd. Begreper som gjenanskaffelses - verdi, bruksverdi og virkelige kostnader klinger godt, men er misvisende. Når verdien på eiendommer, bygninger og utstyr settes ut fra «gjenanskaffelse», er det bare snakk om en beregningsmetode. Det sikrer ikke gjenanskaffelse av eiendommer. Når eiendommen avskrives over flere år, er det en kostnad som påvirker resultatet negativt. Avskrivning er kostnad for bruken av eiendeler og er ikke avsatte penger til ny investering. At eiendommer avskrives, sikrer heller ikke vedlikehold. Vedlikeholdskostnaden kommer i tillegg til avskrivningen, og reduserer overskuddet ytterligere. Ingen regnskapssystemer, og spesielt ikke det nye internasjonale systemet, har som formål å vise vedlikeholds - behovet. Vedlikehold av offentlig eiendom krever kort og godt fysisk «Det nye systemet bygger på troen om at konkurranse, incentiver og markeds - mekanismer kan anvendes også for offentlige tjenester som helse.» kartlegging av behov, registrering og rapportering til myndighetene som må bevilge penger til det. Hovedproblemet for helsefore - takene er at det nye regnskapssystemet krever oppbygging av kapital til å drive virksomheten videre og til å gjøre nødvendige investeringer. Og det kan bare skje ved å gå med overskudd eller ved tilførsel av
kapital. Fordi helseforetakene ikke skal ha overskudd og må holde bud sjettene, blir det avgjørende å finne riktig balanse mellom investering og pasientbehandling. I perioden etter helseforetaks - reformen har helseforetakene investert mye – totalt rundt 50 milliarder kroner. Følgene av dette er store avskrivninger som påvirker det økonomiske resultatet negativt. I lys av dette er det ikke underlig at underskuddene har blitt store, siden pasientbehandling er helseforetakenes primæroppgave og må gjøres uansett. Det tvinger fram en prioritering mellom mer eller mindre lønnsomme pasientgrupper. På grunn av konkurransen helseforetakene imellom, er det sannsynlig at investeringene som er gjort er knyttet til lønnsom pasientbehandling for det enkelte helseforetak, mens ulønnsomme pasientgrupper er taperne. Det påvirker nemlig framtidig inntjening. Jo større investeringer, jo større inntekt må helseforetakene ha for å unngå underskudd. Og det er et paradoks at investeringer, som jo er et gode, får slike konsekvenser. Mye står på spill når det gjelder velferdsstaten. Bruk av konsernmodell og lønnsomhetsregnskap for helsetjenester er helt klart politiske valg. Det er godt dokumentert at denne modellen svekker folkevalgt styring og demokratisk kontroll, og det er på høy tid å vurdere alternativer. Det tradisjonelle økonomi - styringssystemet er utviklet spesielt for å ivareta formålet med offentlige tjenester, og gir derfor bedre og mer relevant beslutningsgrunnlag for politikere. Dette systemet bør derfor videreutvikles med utgangspunkt i det kommunale regnskapssystemet, som et alternativ til bruk for hele offentlig sektor, inklusive sykehusene. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Fagbladet 9/2010 < 37
Page 1 and 2: Forsidefoto: Anita Arntzen < SEKSJO
Page 3 and 4: Likhet lønner seg - for alle De ri
Page 5 and 6: Med over 300 av sine ansatte til st
Page 7 and 8: Kjemper for jordløse Guatemala tre
Page 9 and 10: LÆRER I PRAKSIS: - Jeg lærer mye
Page 11 and 12: jobb. Her kom det fram at kommunen
Page 13 and 14: 995,- * 995,- * 1095,- * FOR EN BED
Page 15 and 16: det blir roligere. Han syns de stri
Page 17 and 18: Illustrasjonsfoto: colourbox.com Hv
Page 19 and 20: Folketrygd fra 65 år Folketrygd fr
Page 22 and 23: Portrettet < Jan Ivar Rødland bety
Page 24 and 25: Bare spør Fagbladets ekspertpanel
Page 26 and 27: Fagforbundets utdanningsstipend Fag
Page 28 and 29: Kontor og administrasjon Ga opp å
Page 30 and 31: En velkommen verdi Målrettet arbei
Page 32 and 33: Vill og vakker verdensarv Turistbå
Page 34 and 35: grunn og satser på å nå de unge.
Page 38 and 39: Seksjonsleder Fagbrev - en ubenytte
Page 40 and 41: 40 < Fagbladet 9/2010 fotoreportasj
Page 42 and 43: USYNLIGE: De svart - kledde teknike
Page 44 and 45: OVERHØRT BETROELSE: Jeg syns egent
Page 46 and 47: Råeste sparepakke Offentlig ansatt
Page 48 and 49: Tøffe tider i Romania med andre na
Page 50 and 51: Debatt om de ansatte er organiserte
Page 52 and 53: Gjesteskribent Hanna Wozene Kvam Ar
Page 54 and 55: Fagforbundet Sør-Region i Troms ha
Page 56 and 57: Kryssord Skjerpe 56 < Fagbladet 9/2
Page 58 and 59: Oss Jubilanter i Gloppen Fagforbund
Page 60 and 61: Oss SENIOR: Må ha nok å gjøre. K
Page 62: Etter jobb Tekst: Titti Brun Foto:

Fagbladet 2010 09 KON

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?