Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn 

–Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 02 - 2012 – 124. årgang– 

Gode tall for Indre Sjø


Den indre Sjømannsmisjon 

Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for å 

drive diakonalt og evengeliserende arbeid blant 

fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver i dag 

et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske 

fiskere og sjøfolk. 

Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner 

langs hele Norskekysten. Dessuten driver 

misjonen betelskipet Eliser 6. 

2 Trygg Havn - nr. 02 - 2012 

Postadresse: 

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen 

Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg 

Telefon: 55 34 93 10 

Telefax: 55 34 93 11 

Daglig leder: Roald Øvrebø 

Formann: Reidar Kvilhaug 

Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og 

sjøfolk kan sendes til Kontonummer: 

3000.17.17258 

Konto til Elieser 6: 3000.17.23983 


Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon 

Kommer ut med 12 nummer pr. år. 

Redaksjon: Liarhaugvegen 8, 5419 Fitjar 

Ekspedisjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg 

Postadresse: Liarhaugvegen 8, 5419 Fitjar 

Telefon: 481 51 491 

e-mail: haakon@trygg-havn.no 

Konto: 3000.17.24238 

Redaktør: Håkon C. Hartvedt 

Abonnementspris: Kr. 300,- pr. år 

Layout og trykk: Bodoni 

Forsidefoto: Landsstyreformann 

Reidar Kvilhaug kan glede 

seg over gode tall for DISM. 

Foto: Håkon C. Hartvedt 

Innhold: 

Innhold: 

Trygg Havn ...................................................3 

Leder - Søkelys på forkynnelsen .......................................................... 3 

Kom og se ....................................................4 

Draumer Fra Kilden eg aldri - Det gløymer evige ord ble …. kjød ................................6 

..................................................... 4 

Gode - Giverglede......................................................................................... tall for 2011 ...........................................8 5 

Inspirerende og utfordrende foredrag .....................11 

Mange kjøpte komle på Kvitsøy ..................................... 6 

Vi har tid! ..................................................13 

Super sang av 13-åring ................................................. 10 

Lederskifte ved Oslo Sjømannskirke .......................13 

Med tente lys på nyttårskvelden … .........................14 

Fisker – i dobbelt forstand ............................................. 11 

Forventning ................................................16 

Den plassen er din ......................................................... 15 

Klart for ny sesong på Vandsøya ...........................18 

Ref Du tak(k)efesten er ikke glemt på av Titran Gud ................................................ ................................1920 

Seilingsplan ................................................22 

Bøker - Nydeleg bok om fantastiske kunstnarar ..................................... 24 

Reiserute ...................................................23 

Gratulerer ..................................................................... 25 

Spennende bibelske funn ............................................... 26 

Gavebarometer ............................................................. 27


Av Håkon C. Hartvedt 

Et nytt år for Indre Sjø er også et nytt år for organisasjonsbladet 

vårt. Takk til alle våre bidragsytere 

som hver på sin måte er med på å gjøre bladet 

rikere, hver på sin måte. Takk også til leserne 

for gode innspill. Slikt tar vi gjerne imot mer av. 

Vi har lagt oss på en linje der vi gir god plass til stoff 

fra de forskjellige kretsene, og misjonssekretærene 

har vært både våkne og flinke til å benytte bladet 

på denne måten. 

Så er vi svært glad for våre skribenter i «Fritt 

Ord» spalten. De har ut i frå sitt ståsted fått frem 

spennende sider og utfordringer i norsk kristenliv. 

Takk også til våre andaktsholdere for sentrale og 

oppbyggelige andakter. Indre Sjø har stått trygt på 

bibeltro grunn, og det ønsker vi fortsatt å gjøre. 

Noen har også sendt oss flott stoff til spalten «Da 

Gud grep inn». Men det kunne gjerne vært flere 

her. Slike personlige erfaringer av hvordan Gud 

har grepet inn i hverdagen til den enkelte er både 

godt stoff som blir lest, og som løfter våre øyne 

mot Guds trofasthet. Så ikke tro at det du har å 

fortelle ikke er noe verdt. Har du vanskeligheter 

med å få skrevet ned noe selv, kan du ta kontakt, 

så hjelper vi deg med det. Slik stoff er også svært 

verdifullt med hensyn til juleheftet vårt, Fiskerens 

Venn. 

Mange av våre lesere er høyt oppe i årene, og noen 

blir hentet hjem til Jesus hvert år. Det betyr ofte 

både en abonnent og en forbeder mindre for oss. 

Men heldigvis kommer det nye. Slik også i 2011. 

Derfor ligger abonnementstallet på omtrent det 

samme som i fjor. Rett nok har vi strøket rundt 50 

gratisabonnenter, slik at abonnementstallet nå er 

1978, mens det i fjor var litt over 2000. 

Leder Spiss 

Vi tror det er potensial til mange flere. Vi skal 

gjøre vårt for at bladet skal bli så interessant og 

aktuelt som mulig, og vi tar med glede imot tanker 

om hvordan vi skal bli enda bedre. 

Kanskje kan du gjøre en liten «kampanje» for 

bladet i den sammenheng du står i. Bruk gjerne 

skjemaet på nest siste side. Flere abonnenter gjør 

ikke bare bladet sterkere, det gir oss også større 

økonomisk frihet. 

Trygg Havn er verken stort eller dyrt. Det er såpass 

hendig og lite at du får tid til å lese det. Ofte 

lar vi bildene tale helt likestilt med ordene. 

Samtidig inneholder bladet både misjonsstoff, 

oppbyggelig stoff, informasjon om misjonens 

økonomíske situasjon – og reiserutene både til 

Elieser 6 og forkynnerne våre . 

Tenk om du kunne bli abonnent eller verve en ny i 

2012. Det hadde vært svært gledelig. 

Trygg Havn - nr. 02 - 2012 3

Fra Kilden 

Kom og se 

Av Eiliv Pettersen 

Den for lengst avdøde biskop i SørHålogaland, 

H. E. Wisløff, skrev i sin tid en god og lettlest bok 

med tittelen «Under løftenes stjernehimmel». 

Den boktittelen kom for meg da en mann, inngift i 

min søsters familie, og som mange år har arbeidet 

på hurtigruta, fortalte meg følgende opplevelse: 

En flott høstkveld med blankstille hav gikk hurtigruta 

han arbeidet på over Vestfjorden fra Bodø 

til Stamsund. Luften var klar og himmelen overstrødd 

av stjerner. Et følge med tyske turister var 

med. Disse sto ute på dekket og hutret litt mens 

de frydet seg over den vakre høstkvelden og hørte 

suset fra sjøen når båten pløyde den blanke havflata. 

Selv sto han inne i gangen. 

Plutselig kommer en turist bort til ham og griper 

ham i armen for å dra ham ut på dekket mens han 

oppøst gjentok: «Kom og se, Kom og se». Det var 

som om noe dramatisk hadde skjedd ute på dekket 

som han ville vise, og han ble med ham ut. Hva 

var det han hadde sett som han ville vise? Da de 

kom ut på dekket pekte turisten mot stjernehimmelen 

og gjentok. «Se, se alle stjernene! Se den 

vakre stjernehimmelen!» Å, var det bare det han 

ville vise meg. Jeg måtte prøve å forklare ham at 

dette hadde jeg sett hundrevis av ganger når været 

var godt. For meg var det ikke noe nytt. 

Turisten kunne da fortelle ham at han bodde 

i Hamburg. Over byen lå det konstant et lokk 

av tåke forårsaket av eksos fra biler og røyk fra 

fabrikkpiper. Når så lysene fra byen blandet seg 

med tåken var det umulig å se himmelen. 

Historien har brakte mine tanker flere tusen år 

tilbake i tid. 


Abraham hadde fått et løfte fra Gud om at han 

skulle bli far til en sønn som igjen skulle formere 

seg til et hav av mennesker. Men ikke nok med 

det. Ut fra denne slekten skulle det utgå et Frelser 

som skulle bringe velsignelse og frelse til hele 

verden, nemlig Jesus Dette trodde Abraham «– og 

det ble regnet ham til rettferdighet» slik det står i 

Guds ord. 

Men årene gikk, tiår etter tiår. De fikk ingen barn 

for Sara var ufruktbar. Sara og Abraham fattet da 

den beslutning at de skulle «hjelpe» Gud å holde 

sitt løfte, og han fikk barn med trellkvinnen Hagar 

som var langt yngre av år. 

Sara og Abraham ble etter hvert så gamle at de var 

langt over den alder da det var naturlige forutsetninger 

for å sette barn til verden. Faktisk var 

Abraham straks hundre år og Sara 90. Hadde Gud 

glemt sitt løfte? 

En stille klar kveld satt Sara og Abraham i sitt 

telt. De var skuffet og motløs. Var Gud ikke til å 

stole på? Men over teltet var det en overstrødd 

stjernehimmel mens «mørke og tåkedis» lå over 

deres sinn. 

Å ikke stole på Gud vil gi mørke i sinnet.

Plutselig får de besøk av engler. En engel griper 

Abraham i armen og drar ham ut utenfor teltet. 

Engelen peker mot stjernehimmelen og sier: 

«Abraham, tell stjernene om du kan». For Abraham 

var dette en umulighet. Budskapet var: Så 

tallrik skal din ætt bli gjennom den sønnen du 

enda ikke har fått. Og i deg skal alle jordens slekter 

velsignes. Abraham bøyde seg for Herren ord selv 

om han ikke forsto noen ting. Ja, det står faktisk 

at han lo. Alle har vi hørt at Sara lo, men leser vi 

i Bibelen ser vi at Abraham også gjorde det. Jeg 

skjønner ham så godt. 

Men Abraham fikk løftesønnen Isak. For «ingenting 

er umulig for Gud. Alt er mulig for Gud». 

Er du en av dem som sitter i «mørke og skyggelandet?» 

Det kan være tvil, sykdom eller død i 

din familie som kan være årsaken. Kanskje har 

livet floket seg til så du spør. «Hvor er Gud oppe 

i alt dette»? Eller: som en verdslig kvinne i Nord 

Norge spurte en troende dame da hun hadde mistet 

et barnebarn i Utøyatragedien: «Hvor var da 

guden din»? Det kan tilmed hende at vi selv floker 

livet til. 

Da skal du vite at det er sant som det står i den 

svenske sangen: 

«Nogon stans bland alla skuggorna står Jesus. 

För att hjelpa dej i nøden er han der. 

Ser du etter skal du finna att der står han 

för att lette alla bördor som du bær.» 

Ingen er frelst på grunn av noe av sitt eget, selv om 

en kan skilte med mange gode gjerninger. 

Kun frelse på blodets og forsoningens grunn 

gjelder for Gud. På den grunnvollen kan vi si: 

Kom og se! Se mot himmelen! Løft Blikket. Herren 

lever! Hans ord står fast. Han er fremdeles den 

trofaste ordholdne Gud. Og: – «som den siste skal 

han stå fram på støvet.» (Job. 19.25) Han har bare 

skjult sitt ansikt for ei tid, »Også når du sier at du 

ikke ser ham, ser han nok din sak og du skal vente 

på ham». Slik hilser Bibelen og Job deg, han som 

var en sterkt prøvet mann. ( Job 35.14) 

Illustrasjon: Renata Sedmakova, shutterstock.com. 

Reportasjer Fra Kilden 


Da Gud grep inn 

I denne spalten utfordrer vi våre lesere til å sende inn historier fra virkeligheten der Gud helt konkret grep inn i 

menneskers livssituasjon. Har du en historie vi kan bruke, kan du sende den på e-post til: haakon@trygg-havn.no, 

eller per brev til: Håkon C. Hartvedt, Liarhaugvegen 8, 5419 FITJAR. 

Mange av historiene i denne spalten handler om hvordan Gud har bevart oss fra fysisk ulykke. Denne historien av 

88 år gamle Ingeborg Haugen fra Skjold ved Bergen viser hvordan Gud også kan vekke oss opp til å være rede, så vi 

ikkje møter evighetens ulykke. Vi takker for bidraget og nytter anledninga til å oppfordre andre av våre lesere til å 

være frimodig til å dele oppbyggelige opplevelser med Trygg Havn. 

Draumer eg aldri gløymer 

Av Ingeborg Haugen 

Eg drøymde at eg stod på kjøkkenet og 

førebudde middagen for dagen. Med eitt 

lydde det eit rop.: «No kjem brudgommen, 

gå han i møte!» Ein gong til lydde det 

same ropet – og for tredje gong.: 

«No kjem brudgommen, gå han i møte!» 

Eg såg ut vindauga, og såg ein stor folkemasse som 

ingen kunne telja, dei var kledde i kvite kjolar. Eg 

vart frykteleg redd og veldig spent, skulle eg få vera 

med i denne store, kvitkledde skare, eller skulle eg 

bli tilbake? 


«Innenfor eller utenfor, hvor skal du stå en gang?» 

Alvorleg! 

Eg vakna av draumen då, vekte mannen min og 

sa: « Du må vakna, me må stå opp, for Jesus kjem 

no! – Roleg som han var, og omsorgsfull, fekk han 

omsider «roa meg ned», og utpå natta fekk me igjen 

leggje oss til ro og sova, i Jesu namn. 

Seinare ei natt drøymde eg at det var den siste 

dagen, domedag. Det kom eit veldig jordskjelv, det 

fylgde ein sterk orkan med hagl, lyn og torden, og 

overalt var det brann – alt var bare kaos. Eg høyrde

folk skrike i redsle og rop om hjelp. Eg stod utforbi 

huset vårt som var omkrinsa av fjell og berg. Elden 

kom nærare og nærare – men eg var ikkje redd 

denne gongen, stod berre der i tryggleik og ro. 

Når elden nådde fjellet eg stod på, slokna han, for 

fjell kan jo ikkje brenna. 

Korleis kunne eg stå der utan redsle i alt dette eg var 

vitne til? Eg forstår det ikkje. 

I draumen stod eg på fjell. Men eg veit om Eitt Fjell 

som er ulikt alle andre fjell. Det er Fjellgrunnen 

Jesus Kristus, «Hans vunder og sår». Denne klippegrunnen 

kan aldri rokkast, sjølv om himmel og 

jord forgår. 

Da Gud grep inn 

Eg takka min Gud for at Han har ført meg inn på 

denne faste, sikre ankergrunnen. Her vil eg vera 

heilt til min siste stund. 

Så kom ikkje Jesus då ropet lydde. Så kom han heller 

ikkje på den siste dagen, domedag. Det var berre 

draumar, og draumar bryr me oss ikkje om. Slik 

seier me og tenkjer me, som oftast. 

Men for meg var dette meir enn draumar. Om det 

er over 50 år sidan dette hende meg, står det heile 

så sterkt, nært og levande for meg som om det var i 

natt eg drøymde. 

Gud greip så sterkt inn i livet mitt gjennom desse 

draumane, eg vart, og er, ikkje den same etter dette. 

Eg trur Jesus kjem snart no! Mi bøn er, om eg kan få 

vera trygg og ikkje redd når min siste avskjedstime 

slår. 

Lova vera Herrens namn. Halleluja! Amen! 

• 

Nå har jeg funnet det jeg grunner 

mitt salighetens anker på. 

Den grunn er Jesu død og vunder, 

Hvor den for verdens grunnvoll lå. 

Det er den grunn som evig står. 

Når jord og himmel selv forgår. 

På denne grunnen vil jeg være 

så lenge hjertet i meg slår. 

Det vil jeg tenke, tale lære 

så lenge jeg på jorden går. 

Snart synger jeg i englekor: 

Barmhjertighet, hvor du er stor! 

J.A. Rothe/ H.A. Brorson. 

• 


Reportasjer 

Gode tall for 2011 


Arbeidermøtet i begynnelsen av januar 

var preget av rikt åndelig fellesskap, 

utfordrende foredrag og et sluttregnskap 

uten røde tall. 

Etter mange år med anstrengt økonomi, er dette 

svært gledelig. Spesielt når året som har gått blant 

annet har ført til store ekstrautgifter i forbindelse 

med motorskiftet og girhaveriet til Eliser 6. 

Det var landsstyreformann Reidar Kvilhaug som 

under møtet presenterte økonomien og inntektene 

fra de forskjellige kretsene, og de andre 

inntektskildene DISM har. Han så gjerne at flere av 

kretsene hadde overført større summer til hovedkontoret, 

men summa summarum kunne han fortelle 

Trygg Havn at hovedresultatet ender på rundt 

630 000 kroner. Dette er rett nok før avskrivninger. 

– Men positive tall likevel, mente Kvilhaug, som 

kunne forklare at det gode resultatet blant annet 

skyldtes salg av fiskarheimen i Henningsvær, stor 

økt giverglede hos misjonsfolket – og noe arv. 

Astrid Indrebø Greve og Ragnhild von Doninck ved hovedkontoret gjør en kjempejobb. 

Her under diskusjonen om arbeidet. 


I kø for å ta ordet under diskusjonen: F.v. Paul Mattis Nørstebø og Ragnar Hansen. 

God start for 2012 

Landsstyreformannen kunne videre glede seg over 

en stor varslet testamentarisk gave som vil komme 

inn på regnskapet for 2012. 

– Dette gir oss en god start på det nye året, smilte 

han. 

Gledelig er det å se at det nytter. Misjonsfolket har 

mobilisert i økt giverglede, og det gir resultater. 

Også med tanke på gjelden Indre Sjø har slitt med 

i mange år. 

«Ned med gjelden»aksjonen som vi har gående 

har ført til at gjelden vår i fjor ble redusert med 1,3 

millioner kroner. 

Men stadig er det en del igjen, og misjonen har 

stadig store økonomiske utfordringer, så vi må 

bare be om at den positive trenden fortsetter, sier 

Reidar Kvilhaug, vennlig oppfordrende til Trygg 

Havn.

Sang. 

Åndelig fellesskap 

Arbeidermøtet var ellers preget av godt åndelig 

fellesskap, god forkynnelse og mange, sterke og 

nære åndelige samtaler arbeiderne i mellom. 

Samtidig var det åpne drøftinger om saker en har 

forskjellig syn på, og ideer til videre utvikling, 

ble luftet. Både med hensyn til misjonsstrategi 

og i å bygge opp en trygg økonomisk plattform. 

Blant annet må en jobbe mer med budsjett, både i 

kretsene og i Landsstyret, ble det påpekt. 

Daglig leder Roald Øvrebø er for tiden 

langtidssykemeldt (husk ham i forbønn), og i hans 

fravær var det nestleder i landsstyret, Ingolf Solsvik, 

som ledet debatten om torsdagen da Trygg 

Havn var til stede. 

Ingolf Solsvik. 

Samtale. 

Uten mat og ... 

Reportasjer 


Reportasjer 

Johannes Kleppa fikk sterk og god respons på det første foredraget sitt. I det andre møtte han ikke DISM-folket helt hjemme. 

10 Trygg Havn - nr. 02 - 2012

Reportasjer 

Inspirerende og utfordrende foredrag 


Til Arbeidermøtet som fant sted om bord i 

Elieser 6 som lå til kai i Bergen, hadde en 

denne gangen hentet inn Johannes Kleppa 

som foredragsholder. 

Kleppa sitt oppdrag var å innlede til diskusjon 

om «DISM sin tradisjon» i det ene foredraget og 

ha noen tanker om «Fornyelse/veien videre» i det 

andre. 

I det første gav han en svært grundig innføring 

om bakgrunnen for starten på Den indre Sjømannsmisjon 

som hadde sitt utspring fra Bergen 

Indremisjon, med Jakob Traasdahl som en sentral 

person i det hele. Han forklarte så hvordan pietismen, 

haugianismen og rosenianismen dannet et 

bakteppe for DISM i starten, og har fortsatt med 

å prege organisasjonen siden, om ikke i like stor 

grad i dag som tidligere. 

Han pekte også på tiden rundt 1870 1880 som en 

tid der vekkelsen hadde særlig god grobunn og at 

foreningsmodellen på denne tiden var svært godt 

egnet i misjonsarbeidet. 

Dette foredraget falt i svært god jord hos de fleste. 

Forslag til omstrukturering og fusjon 

I det andre foredraget, om fornyelse og veien videre, 

pekte han på at forkynnelsen, ikke minst den 

klassiske vekkelsesforkynnelsen, står svakere i dag 

enn tidligere. 

– Det diakonale arbeidet er i større grad blitt et 

sosialt arbeid, løst fra forkynnelsen, og foreningsopplegget 

i dag blir ofte erstattet med forsamlinger 

og nettverk. Hva blir så konsekvensene av dette? 

spurte Kleppa og fortsatte: 

– En kan selvsagt gjøre noen mindre justeringer, 

men det vil ikke være mulig å drive Indre Sjø som 

nå over lang tid, mente hen, og foreslo to andre 

veier å gå. 

1. En kan innsnevre arbeidet ved å legge ned 

organisasjonen som organisasjon, med kretser 

og det hele, og heller la den drives av en sentralkomite: 

et selvsupplerende råd bestående av 

2030 mennesker der de forskjellige landsdeler 

er representert. Et styre på femseks personer 

kan så lede alt sammen. Så kan en konsentrere 

seg om ting som går: Elieser, fiskarheimene, 

Oslo Sjømannskirke og omreisende predikanter. 

2. Fusjonere med Indremisjonsforbundet og Samemisjonen. 

Indre Sjø blir da en avdeling innen 

Indremisjonsforbundet og en slår sammen 

organisasjonsbladene til ett. Styrken ved dette 

er at en da blant annet når et større område, får 

flere arbeidere og spesielt hjelp til å nå Nord 

Norge på en bedre måte. Team fra Bibelskolen 

på Bildøy eller Fjellheim kan være med Elieser. 

Det vil bli et godt løft både for arbeidet og for 

skolene, mente Kleppa. 

Dette foredraget vakte mer diskusjon, og hovedkonklusjonen 

av samtalen og innleggene etterpå 

må bli at Indre Sjø ikke er klar for noen av disse 

forslagene per i dag. 


12 Trygg Havn - nr. 02 - 2012

Vi har tid! 

Av Ivar Gjerdi 

Wilfrid Stinissen, en av Europas mest leste 

forfattere, har skrevet boka, «Vandring 

med hvilepuls» Dette uttrykket gir meg 

stadig noe å tenke på. «Stinissen har en 

sjelden evne til å tyde livsfølelse og tidsfølelse», 

skriver Per Arne Dahl i et forord. 

Hvordan bruker vi tiden? Mange stresser og maser. 

«Vi lever i feil tempo. Vi mates med for mye på 

en gang. Vi flagrer på overflaten med all vår 

kunnskap. Vi har et stort behov for å gå i dybden», 

skriver Stinissen. 

«Tidsklemma» er blitt et moderne uttrykk, og det 

er kanskje ikke minst de unge familiene som opplever 

dette. De fleste klager over for liten tid. Men 

er det slik? Er vi kanskje for lite flinke til å disponere 

tiden? «Tiden er sjelden nøytral, gjør vi den 

ikke til en venn, blir den en mektig fiende». (Col 

lenbush). «Tiden stekker til for den som bruker 

den.» (Leonardo da Vinci) 

Tiden er ikke en mangelvare, noe som bare forsvinner. 

Nei, den kommer til oss hver dag som en 

gave som Gud vil at vi skal forvalte på en god og 

fornuftig måte. 

«Du er min Gud. Mine tider er i din hånd.» (Salme 

32). Med slike perspektiver skulle det være muligheter 

for en «vandring med hvilepuls». Det kan 

være nødvendig av og til og gi seg selv tid til hvile 

og rekreasjon, til refleksjoner og ettertanke. 

I en liten sitatbok står det følgende tankevekker: 

«Ett minutts ettertanke er mer verd enn en times 

prat». Det er i dag vi lever. Og husk: Vi har tid! 

Sangeren sier: «Hver dag er en sjelden gave, en 

skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde 

som stiger fra himlen ned.» 

Lederskifte ved Oslo Sjømannskirke 

Haakon Korsgaard, nestformann siden 

mai 2011, overtok fra nyttår som 

styreformann ved Oslo Sjømannskirke 

og DISM i Oslo/Østfold. Korsgaard er 

utdannet prest og markedsøkonom. Han 

har vært leder i kontrollkomiteen i DISM. 

Han overtok etter Ivar Gjerdi, som etter eget 

ønske gikk ut av styret. Gjerdi hadde vært med 

styret i 11 år, de siste 10 år som leder. Ved julemiddagen 

i desember ble han behørig takket 

av bestyrer Karin Andersen og overrakt blomster 

og gave fra styret. 

Haakon Korsgaard. 


Reportasjer 

Med tente lys på nyttårskvelden 

Av Ivar Gjerdi Foto: Erik Hafnor 

Oslo Sjømannskirke arrangerte også i år 

den tradisjonsrike nyttårsfesten med rundt 

70 var til stede. 

Bestyrer Karin Andersen ønsket velkommen, og 

kvelden bød på et variert program, med sang og 

musikk ved Johannes Gaustad på piano og Sverre 

Hanssen på sag og det var innslag av flere med 

diktlesning, opplevelser og vitnesbyrd. Servering 

av et rikholdig koldtbord var selvfølgelig en god 

og velsmakende opplevelse for alle. Og senere på 

kvelden var det servering av marsipankake og 

kaffe. 

Stor og god opplevelse 

Men midnattsmøtet i kirkerommet kl. 23 var nok 

for de fleste den store og gode åndelige opplevelsen, 

som avslutning på det gamle året og inngang til 

det nye. Her var sang av Johannes Gaustad og tale 

av Ivar Gjerdi. 

Oslo Sjømannskirke. 


Gjerdi talte om «den fred som verden ikke kan gi», 

med utgangspunkt i nyttårsaftens bibeltekst, «Fred 

etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den 

fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av 

angst og motløshet.» Joh. 14, 27. 

Før kirkeklokken ringte det nye året inn, ble et 

stort kors tent med lys, under sang og bønn. Og 

alle som var til stede fikk tent sitt lys. 

Med sangen «Tenn meg, Jesus, la meg være hver 

dag et lys for deg», og senere med orgelspill og 

stillhet gikk vi mot inngangen til det nye året. 

Det ble en vellykket, fin og verdig nyttårsfest for 

alle som var til stede. Det bidro til håp og forventning 

om et velsignet godt nytt år i Oslo Sjømannskirke. 

Noe vi også ønsker for alle våre 

venner og medarbeidere i DISM!

Ivar Gjerdi. Johannes Gausdal. 

Fra forsamlingen. 

Reportasjer 



Fritt ord 

Ingebrigt S. Sørfonn 

På landsbasis er Ingebrigt S. Sørfonn kjent som stortingsmann 

for KrF gjennom tre periodar, og kristenfolket vet at han også har 

vært formann i Indremisjonsforbundet. Der jobbar han no som 

økonomileiar (80 %) og forkynner (20 %). 

Forventning 

Me er allereie godt inne i det nye året; 

2012! 

Det er alltid knytt forventningar til eit nytt år. Som 

oftast er det positive forventningar, men dei fleste 

av oss kjenner også til at inngangen til eit nytt år 

kan skapa usikkerheit, ja til og med det me kan 

kalla negative forventningar. 

Ved dette årsskiftet kjenner eg sterkt dei positive 

forventningane. Det er tre hovudgrunnar til dette. 

For det første er forventningane mine knytte til 

den radikale endringa me opplevde i folket vårt 

i kjølvatnet av dei grusomme hendingane 22. 

juli. Brått var det eit sterkt fokus på fellesskap, 

omsorg, kjærleik og vern av umistelege verdiar. 

Den politiske debatten fekk ein varm tone. Me 

opplevde at menneske som var heilt ukjende for 

kvar andre likevel kunne finna trøyst og varme i eit 

sterkt og ekte fellesskap. 

Statsministeren har fått mykje ros for måten han 

takla desse dramatiske og uverkelege hendingane 

på. Og han fortener verkeleg ros! Før gjernings 

mannen var kjend sette Stoltenberg, på ein myndig, 

varm og ekte måte, kurs og tone for det som 

skulle verta nasjonen sitt sterke svar på hat og 

blind vald: Meir fridom, tryggleik, demokrati og 

kjærleik! 

I den forvirra stemninga som rådde desse første, 

hektiske og uoversiktlige timane etter ugjerningane, 

kunne det lett vorte sett ein heilt annan tone. 

Det såg me etter 11. september i New York. Tonen 

som der umiddelbart vart sett, og som prega ettertida, 

var hat, hemn og nye grusomheter. Så takk, 

Statsminister, for ditt kloke leiarskap! 

Sjølvsagt har mykje forandra seg i løpet av dei fem 

månadane som har gått sidan 22. juli. Stemningane 

er ikkje dei same. Me må alle finna fram til 

ein god måte å leva vidare på. Men forventningane 

mine er knytte til det som så sterkt kom til 

uttrykk i den første tida etter grusomhetene: Dette 

at det frå folkedjupet steig fram ein sterk trong 

etter å stilla opp, skapa fellesskap, vera i fellesskap, 

gje trøst og oppmuntring og verna om det som er 

verdifullt.

Utan å trekkja det for langt så har situasjonen i 

landet vårt noko til felles med det Paulus møtte på 

Areopagos (Apostelgjerningane 17). 

Dette skapar forventning! 

For det andre er forventningane mine knytte til resultatet 

av ei undersøking som vart presentert like 

før jul. Undersøkinga gjaldt kva folk aller helst ønskte 

seg til jul. Ganske overraskande, ikkje minst 

for dei som hadde ansvar for undersøkinga, fekk 

ønskjet «fred i hjarta» ein av dei aller høgaste plasseringane! 

Fred i hjarta er jo Jula sitt eigentlege innhald! Frelsaren 

kom den første julenatta! Oppgåva hans var 

å gje fred og fridom til ei menneskeslekt som ikkje 

var i stand til å greia dette sjølv. Dette dreier seg 

ikkje først og fremst dei fredelege kjenslene. Det 

er det også, men kjenslene våre kan både svinga 

og svikta. 

Difor er det så godt at denne freden som Jesus 

både kan og vil gje, den er basert på noko mykje 

meir stabilt enn våre kjensler. Denne freden har 

Fritt ord 

sin grunn i ei fredspakt mellom den allmektige 

Gud og oss menneske. Fredspakta er underskriven 

og gyldig. Den vert gjeven til oss, vederlagsfritt! 

Då skapar det forventning at mange, mange nordmenn 

sitt høgaste ønskje er «fred i hjarta»! Måtte 

me som har fått del i denne freden få himmelsk 

visdom til å formidla dette vidare på ein enkel, 

varm og ekte måte! 

For det tredje, og aller mest, er forventningane 

mine knytte til det at eg skal få høyra til og tena 

ein Himmelsk Herre og Meister . Det er godt å 

ha Jesus til frelsar og ven! Då er det han som har 

ansvaret. Han som har full oversikt når eg berre 

ser kaos. Han som kan gje den verkelege fridomen 

og freden. 

Med dette som bakgrunn vert bøna mi ganske 

enkel: Velsign landet og folket vårt! Kom til oss, 

slik berre du kan! Og forventninga vert: Kva har 

du tenkt i 2012, min kjære Herre Jesus? 


Reportasjer 

Klart for ny sesong på Vandsøya 

Av Gudmund Eikrem 

Vi går raskt mot en ny sesong på fiskarheimen. 

Inger og Leif Martin Skagemo 

reiser ut for å begynne sesongen i løpet 

av uke 8. 

Oppstarten avhenger jo av når fisken og fiskerne 

kommer. To uker i mars får de avløsning av undertegnede 

med flere. 

Sesongen i fjor begynte ikke så godt for fiskerne. 

Det var tildels dårlig fiske og mye uvær, særlig i 

mars måned. Men, så ble det mye bedre angående 

fiskeriene. Det ble gode fangster både for sjarkflåten 

og for de større båtene. 

Høyaktuelt tilbud 

Muligheten for å nå havets folk kan ikke bli bedre 

enn på Vandsøya. Vi har ingen konkurranse fra 

andre fasiliteter, og fiskarheimen ligger vegg i vegg 

med fiskebruket. Det er åpent for Guds Ord og 

gjensidig respekt mellom oss på heimen og fiskerne. 

Vi er midt oppe i det som er fiskernes hverdag 

både på land og sjø og ber om Gud skal bevare 

dem og velsigne dem med godt fiskeri. 

Jesus har jo god erfaring med fiskere som disipler. 

At han har stor omsorg for dem viste Han da de etter 

en lang natts strev ble bedt om å prøve på nytt. 

Han brydde seg. 

Resultatet ble så overveldende at de måtte få andre 

til å hjelpe seg med å berge fangsten. 

Deretter lærte han dem å bli menneskefiskere. I 

den tradisjonen står vi fortsatt i Den indre Sjømannsmisjon. 

Gud ville det! – og Gud vil det fortsatt. 

På Hans Ord legger vi ut på nytt og forventer 


stor fangst (vekkelse), – så stor at vi må be andre 

båtlag om hjelp til å berge mennesker for himmelen. 

Vårt hjertes ønske og vår bønn til Gud er at de skal 

bli frelst!

Reportasjer 

Ref tak(k)efesten på Titran 

Lørdag 19. november var vi mange samlet til fest på Titran Fiskarheim. Vi ville feire 

at fiskarheimen hadde fått omlagt hele taket. Mange var innbudt og mange kom. 

Misjonssekretæren orienterte om prosessen fram mot det vellykkede resultatet. Det har 

tatt mange år med målrettet arbeide av mange for å komme i havn med taket. I mellomtiden 

har det skjedd både små og store vedlikeholdsarbeider på Titran Fiskarheim. 

Av Gudmund Eikrem 

I slutten av 2010 ble det bestemt av styret for 

fiskarheimen at nå skulle man starte med å gå ut 

med anbudsinnbydelse. Flere firma ble kontaktet 

skriftlig. Av de som ble tilskrevet var det et firma 

som kunne ta på seg omlegging av taket. Det var 

firmaet Ole Th. Sandvik på Frøya. Pristilbudet lød 

på kr. 712.500,00 medregnet momsen. I tillegg 

kom utbedring av eventuelle råteskader. 

Samtidig ble det også tatt kontakt med Frøya kommune, 

SørTrøndelag fylke og Norsk Kulturminnefond. 

Responsen hos Frøya kommune var positiv 

uten at de ga noen løfter. 

På Fylkeshuset i Trondheim var det lite å hente, sa 

d.e. Det beste vi kunne håpe på var kr. 20.000,00. 


Reportasjer 

Hos Kulturminnefondet kunne vi ha et lite håp 

om midler ved første gangs søknad, men det var 

ny søknadsmulighet i november. Det var «mange 

om beinet», som de sa. 

Arbeidet startet opp 1. august og ble avsluttet 3. 

oktober. Med takarbeider på et slikt høyt hus og 

beliggende åpent for alle vindretninger, var vi 

spente på hvordan været ville bli. Vi var mange 

som nettopp ba om godt og laglig vær, og det ble 

det. Gud være lov og takk, og ingen ble skadet. 

På grunn av de gode forholdene og gode arbeidere, 

tok arbeidet kortere tid enn forventet. Derved 

ble kostnadene mye lavere. Det totale beløp 

ble kr. 575.766,74, det vil si kr. 136.733,53 mindre 

enn pristilbudet på kr. 712.500,. 

Det er ikke ofte det skjer, men vi setter stor pris på 

resultatet. 

Otto Falkenberg ved teknisk etat i Frøya kommune, 

uttrykte anerkjennelse av det utførte arbeidet 

på fiskarheimen, og dessuten at vi lyktes i å 

fullfinansiere kostnaden. 

Vi var spente på svarene på søknaden til Frøya 

kommune om kr. 100.000,, SørTrøndelag 

fylke kr. 30.000, og Kulturminnefondet om kr. 

250.000,. 

Resultatene kom etter hvert. Fra Frøya kommune 

fikk vi kr. 100.000,, fra kulturminnefondet fikk vi 


Anne-Brit Larsen. 

tilsagn om dekning av 32% kostnadene og fra Sør 

Trøndelag fylke tilsagn om kr. 30.000,. 

Til sammen fikk vi kr. 342.700, i tillegg til alle 

gavene som er gitt. I egenandel hadde vi kr. 

300.000,. 

Det er nesten ikke til å tro at det gikk så godt. Når 

vi er mange som går sammen kan vi ved Guds 

hjelp gjøre mye. 

Frits Johansen t.v. med flere. Jorunn Pettersen, Olaus Hallebo og Anne -Brit Larsen. Barna heter Andreas og 

Maria.

Omlegging av tak. 

Nå er det tilbygget som trenger vedlikehold. 

Firmaet Ole Th. Sandvik har levert et pristilbud 

på kr. 87.470,. Det gjelder skifte av tak på påbygg, 

takrenner inkludert deler, skifte av bordkledning, 

skifte av vinduer, arbeidspenger og levering av alt 

materiell inkl. 25 % moms. Styret skal behandle 

denne saken på sitt styremøte tirsdag 24. Januar. 

Frøya musikklag deltok med gode bibelske sanger 

og vitnesbyrd. Anne Brit Larsen ledet festen. 

Ole Thorleif Sandvik fikk blomster og mange godord 

for det arbeidet han og hans arbeidere har 

gjort. 

Olaus Hakkebo fikk en stor engel overlevert fra to 

små engler, Maria og Andreas. 

Jorun Pettersen fikk også blomster. Hun er en 

Reportasjer 

kvinne som i mange år har vært en trofast forbeder 

og medarbeider for virksomheten på titran Fiskarheim. 

Anne Brit fikk også blomster som leder for 

foreningen Fiskarheimens Venner. 

Brit Einvik kom hele veien fra Lauvsnes i Flatanger 

for å være med på festen. Hun har trått 

sine barnesko på Titran og deltatt på barneleir på 

fiskarheimen. 

Morten Gaustad var kommet fra Trondheim. 

Hans onkel Isak Gaustad stod sentralt i arbeidet 

på fiskarheimen i mange år. 

Takk for alle som deltok. 


Seilingsplan 

Møre og Romsdal krets: 

Februar: 

01. – 12.: Ålesund: Fiskarheimopphold 

13. – 19.: Møteturopplegg i kretsen. 

Seilingsplan ikke mottatt. 

Trøndelag krets: 

20.: Til disp. 

21.: Hemnskjela kl. 19.00. 

22.: Kyrksæterøra kl. 19.00. 

23. – 24.: Fillan/Hitra kl. 19.00. 

25.: Åfjord kl. 19.00. 

26.: Åfjord kl. 16.00. 

Namdal krets: 

27.: Lauvsnes/Basar kl. 19.00. 

28.: Lauvsnes kl. 19.00. 

29.: Namsos kl. 19.00. 


Mars: 

01.: Namsos kl. 19.00. 

02.: Jøa kl. 19.30. 

03. – 04.: Rørvik kl. 19.00. 

Telefonnumre for ev. kontakt: 

Møre og Romsdal krets: 

Misjonssekr. Andre Sætre 900 54 587 

Trøndelag og Namdal kretser: 

Misjonssekr. Gudmund Eikrem 900 12 345 

Namdal krets: 

Kretsformann Leif Martin Skagemo 959 71 590 

Betelskipet M/S «Elieser 6»: 913 74 211 

Tor Øyvind Sandaker / Koordinator 

Den Indre Sjømannsmisjon/Betelskipet M/S «Elieser 6» 

Tlf. 55 34 93 14 (ordinært onsdager). Mobil 411 03 087.

Reiserute 

Paul Mattis Nørstebø 

Uke 5: 

Møre og Romsdal, 

Uke 6: Fri, 

Uke 7 og 8: 

Trøndel. /Namdal 

Uke 9: Fri 

Dagfinn Sandal 

Uke 5 og 6: Bjørgvin 

Uke 7: Fri 

Uke 8 og 9: Viken 

Ragnar Hansen 

Uke 59: 

Møre og Romsdal 

Solfrid Nikolaisen 

Uke 59: Røst 

Verv en venn eller bli selv Trygg Havn-abonnent 

og få Eliserboken i gave 

Trygg Havn er organet til Den indre Sjømannsmisjon, men har samtidig allment kristent stoff, intervjuer og 

reportasjer – i tillegg til en spennende Fritt Ord-spalte skrevet av kjente kristne personligheter i vår tid. 

Bladet kommer ut med 12 nummer i året og koster bare kr. 300,- på årsbasis. 

Verver du en ny abonnent, eller tegner abonnement selv, får du boken «Et fyrlys langs kysten» 

(om Betelskipene) i vervepremie. (Har du den selv er den en ypperlig gave du kan gi videre!) 

Navn på ny abonnent: 

Adresse og telefon-nummer: 

Ververens navn: 

Adresse og telefonnummer: 

Send kupongen til: Trygg Havn, Postboks 1904, Damsgård, 5828 Bergen, eller ring opplysningene inn på 

tlf. 55 34 93 10. Du kan også sende e-post til: tryggh@online.no 


24 Trygg Havn -nr. 04 - 2011 

Historiebildet 

B 

Eliser II 

Vi trykte dette bildet av Elieser II i forrige nummer og spurte leserne om noen 

visste tid og sted for bildet. Bernt Rolf Røksund på Bømlo har respondert 

på dette og kan fortelle at bildet er tatt ved Wichmann motorfabrikk på 

Rubbestadneset på Bømlo. Han mener videre at det er tatt mellom 1916 og 

1920. – Etter denne tid ble det mer bebyggelse i området, sier han. 

Retur: Trygg Havn, 

Postboks 1904 Damsgård, 

5828 Bergen

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?