Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Fra Kilden
Kom og se
Av Eiliv Pettersen
Den for lengst avdøde biskop i Sør­Hålogaland,
H. E. Wisløff, skrev i sin tid en god og lettlest bok
med tittelen «Under løftenes stjernehimmel».
Den boktittelen kom for meg da en mann, inngift i
min søsters familie, og som mange år har arbeidet
på hurtigruta, fortalte meg følgende opplevelse:
En flott høstkveld med blankstille hav gikk hurtigruta
han arbeidet på over Vestfjorden fra Bodø
til Stamsund. Luften var klar og himmelen overstrødd
av stjerner. Et følge med tyske turister var
med. Disse sto ute på dekket og hutret litt mens
de frydet seg over den vakre høstkvelden og hørte
suset fra sjøen når båten pløyde den blanke havflata.
Selv sto han inne i gangen.
Plutselig kommer en turist bort til ham og griper
ham i armen for å dra ham ut på dekket mens han
oppøst gjentok: «Kom og se, Kom og se». Det var
som om noe dramatisk hadde skjedd ute på dekket
som han ville vise, og han ble med ham ut. Hva
var det han hadde sett som han ville vise? Da de
kom ut på dekket pekte turisten mot stjernehimmelen
og gjentok. «Se, se alle stjernene! Se den
vakre stjernehimmelen!» Å, var det bare det han
ville vise meg. Jeg måtte prøve å forklare ham at
dette hadde jeg sett hundrevis av ganger når været
var godt. For meg var det ikke noe nytt.
Turisten kunne da fortelle ham at han bodde
i Hamburg. Over byen lå det konstant et lokk
av tåke forårsaket av eksos fra biler og røyk fra
fabrikkpiper. Når så lysene fra byen blandet seg
med tåken var det umulig å se himmelen.
Historien har brakte mine tanker flere tusen år
tilbake i tid.
4 Trygg Havn - nr. 02 - 2012
Abraham hadde fått et løfte fra Gud om at han
skulle bli far til en sønn som igjen skulle formere
seg til et hav av mennesker. Men ikke nok med
det. Ut fra denne slekten skulle det utgå et Frelser
som skulle bringe velsignelse og frelse til hele
verden, nemlig Jesus Dette trodde Abraham «– og
det ble regnet ham til rettferdighet» slik det står i
Guds ord.
Men årene gikk, tiår etter tiår. De fikk ingen barn
for Sara var ufruktbar. Sara og Abraham fattet da
den beslutning at de skulle «hjelpe» Gud å holde
sitt løfte, og han fikk barn med trellkvinnen Hagar
som var langt yngre av år.
Sara og Abraham ble etter hvert så gamle at de var
langt over den alder da det var naturlige forutsetninger
for å sette barn til verden. Faktisk var
Abraham straks hundre år og Sara 90. Hadde Gud
glemt sitt løfte?
En stille klar kveld satt Sara og Abraham i sitt
telt. De var skuffet og motløs. Var Gud ikke til å
stole på? Men over teltet var det en overstrødd
stjernehimmel mens «mørke og tåkedis» lå over
deres sinn.
Å ikke stole på Gud vil gi mørke i sinnet.