2007 Nora Nerdrum - Victor Lind

nøytral. Den er alltid bundet opp mot ideologi – i ordets videste betydning. 15 I sin
kunsthistoriske forsking søker de svar på hvordan sosiale relasjoner og institusjoner påvirker
selve skapelsesprosessen, distribusjonen og mottakelsen av et kunstverk.
Kunstsosiologene mener at det filosofisk-estetiske kunstsynet bare er mulig hvis man
ignorerer det faktum at et kunstverk alltid eksisterer i en sosial og politisk kontekst: ”Art
simply cannot be its own value” hevder T.J. Clark i en kritikk av en slik oppfatning. 16 Janet
Wolff deler hans synspunkt:
”...it has never been true, and it is not true today, that the artist has worked in
isolation from social and political constraints of a direct or indirect kind (…)
although the formal communal organisation of artistic work has disappeared
almost entirely, the idea of the artist as sole originator of a work obscures the
fact that art has continued to be a collective product”. 17
1.2.3 Den kunstsosiologiske metodes relevans i min avhandling
Denne avhandlingens sentrale tema er GRAS-gruppas silketrykk sett i lys av ml-bevegelsens
kulturpolitikk. Valget av metode, og beslutningen om å sette de ideologiske sidene ved
GRAS-gruppas kunst i fokus i denne avhandlingen, skyldes at jeg grunnleggende mener at
dette er en fruktbar måte å nærme seg nettopp denne empirien på. GRAS var ikke et resultat
utelukkende av isolert og individuell skaperkraft. Gruppa oppsto i kjølvannet av den politiske
radikaliseringen fra midten av 1960-tallet, og kjennetegnes særlig av det skarpe politiske
fokuset kunstnerne beholdt gjennom de fire årene de holdt sammen; fra slutten av 1960-tallet
til et par år ut på 1970-tallet. Det politiske engasjementet var en forutsetning for GRAS’
opprinnelse og kunstnernes produksjon, og skulle til slutt også stå sentralt i forbindelse med
gruppas oppløsning.
15
Det må imidlertid presiseres at disse forfatterne ikke dermed mener at kunsten passivt ’speiler’ ideologien, slik
det hevdes av såkalte ’vulgærmarxistiske’ teoretikere. Dette skillet er nærmere redegjort for i kapittel 2.2. Som
det der framgår, har de fleste som leser kunst i forhold til kontekst forlatt den reduksjonistiske lesningen av kunst
som en ren refleksjon av ideologi. Verket oppleves snarere som et funksjonelt system som opererer kritisk i kraft
av seg selv, men som samtidig må sees i sammenheng med konteksten det oppstår i.
16
Harris, Writing back to Modern Art, 12.
17 Janet Wolff, The Social production of Art (London: Macmillan Education, 1993), 27.
10