2007 Nora Nerdrum - Victor Lind

Mao. På daværende tidspunkt var populariseringen den viktigste oppgaven ettersom store
deler av folket var analfabeter uten utdannelse. I Kina betydde dette prioritering av et svært
enkelt formspråk, som skulle skape grunnlaget for mer avansert kunst og litteratur i framtiden.
I et av de mest sentrale kapitlene i talen behandlet Mao kunst- og litteraturkritikk. Kunst og
litteratur skulle bedømmes etter to kriterier; det politiske og det kunstneriske. God politisk
kunst var kunst som bidro til enhet og kamp for arbeidernes rettigheter, dårlig kunst var kunst
som motarbeidet revolusjonen og skapte splid og uenighet blant massene. Det kunstneriske
kriteriet bedømte kunstverkenes kunstneriske kvalitet som god eller dårlig. Man hva var
forholdet mellom det politiske og det kunstneriske kriteriet? Det måtte være enhet mellom
politikk og kunst, mente Mao: ”...enhet mellom form og innhold, enhet mellom det
revolusjonære, politiske innholdet og en mest mulig fullkommen kunstnerisk form” Uten
kunstneriske kvaliteter hadde kunstverket ingen kraft, og da ville også det politiske budskapet
forsvinne. ”Derfor bekjemper vi både tendensen til å skape kunstverker med et feilaktig
politisk syn og tendensen til ’plakat- og slagordstil’, som har korrekte politiske syn men
mangler kunstnerisk styrke”. 128
Utsagnet er interessant i lys av debatten om politisk kunst som ble skissert i avhandlingens
kapittel 2; og da særlig drøftelsen av propaganda versus kunst. Som det vil framgå, ble Mao
sitert på sine påminnelser om farene ved å forsømme den kunstneriske teknikken i samtidens
sekundærlitteratur – særlig av Morten Falck. Dette viser at det i alle fall fantes en slags
bevissthet om at den kunstneriske kvaliteten ikke skulle ofres for det politiske budskapet –
selv om kunsten først og fremst skulle vurderes politisk, og kunstnernes fremste oppgave
skulle være å ”virke som mektige våpen for å sammensveise folket og fostre det for å angripe
og tilintetgjøre fienden”. 129
Maos tale videreførte tradisjonen fra SUKP (Sovjetunionens Kommunistiske Parti). Ikke bare
fulgte han den offisielle tolkningen av Lenins ”Partiorganisasjon og partilitteratur” og
refererte til den flere steder i teksten, 130 han erklærte han seg også som tilhenger av den
128 Ibid., 21.
129 Ibid., 3.
130 Ibid., 18.
46