2007 Nora Nerdrum - Victor Lind

skapte i perioden, vil gruppas arbeider bli vurdert opp mot ml-bevegelsens ideologisk
funderte ’krav’ til kunstens rolle. 3 Formålet med avhandlingen er således å kaste lys over en
periode innen billedkunsten som mange mener noe om, men som så langt har forblitt relativt
uutforsket. Analysen vil formodentlig avkrefte noen fordommer – men også bidra til å
bekrefte andre som kjensgjerninger.
1.1 KUNSTNERISK SELVUTSLETTELSE, ELLER ENERGISK UTFOLDELSE
AV FANTASI OG KRITISK BEVISSTHET?
1960- og 1970-tallet var ungdomsopprørets og motkulturens frambruddstid, nasjonalt så vel
som internasjonalt. Så vidt forskjellige bevegelser som freds- og hippiebevegelsen og mer
’hardtslående’ grupperinger som anarkister og marx-inspirerte sosialister opplevde stor
oppslutning. Fellestreket for dem alle var ønsket om å ta et oppgjør med det bestående – med
de borgerlige, kapitalistiske verdiene man mente preget datidens samfunn. I Norge, som i
resten av Europa, fikk særlig ml-bevegelsen stor gjennomslagskraft. 4 SUF- og senere AKP
(m-l) tiltrakk seg store skarer av unge intellektuelle som sto samlet bak den røde fane og
argumenterte for revolusjon og proletariatets diktatur.
De politiske strømningene kom til uttrykk i kunsten fra perioden. Istedenfor å vende seg
innover, mot sin individuelle kunstneriske praksis, tok kunstnerne i bruk slående, anti-
autoritære utsagn som skulle sprenge kunstens rammer. Kritikk og opprør sto på dagsorden,
og med ml-ledelsens velsignelse gikk kunstnerne aktivt inn i samfunnsdebatten for å forandre
og forbedre. Billedkunsten skulle ta del i en større sammenheng, som én av mange
uttrykksformer som kunne være med på å endre det bestående. Kunsten skulle altså ha en reell
3
’Krav’ må i denne sammenheng ikke forstås helt bokstavlig. Som det vil framgå nedenfor, ble det ikke
formulert eksplisitte krav til kunstens rolle i SUF- og AKP (m-l)s partiprogrammer eller i andre offisielle
uttalelser fra partiene. Når jeg likevel benytter begreper som ’krav’, ’kulturprogram’ og ’kulturpolitikk’ i
avhandlingen, er det fordi det øvrige kildematerialet tydelig viser at ml-bevegelsen hadde en klar oppfatning av
hva en sosialistisk kunst skulle være. Se forøvrig kapittel 3.2.
4
For enkelhets skyld bruker jeg betegnelsen ’ml-bevegelsen’ og ’ml’-erne om aktørene som opererte ut fra SUF
(m-l) og AKP (m-l) på 1960 og 1970-tallet. Partibetegnelsene brukes kun for variasjonens skyld, eller for å
konkretisere når dette er nødvendig ut fra sammenhengen.
4