2007 Nora Nerdrum - Victor Lind

artikler med fokus på kunstens betydning som politisk kampmiddel. 106 På samme måte som
Wolff og Clark argumenterer Bergmark for at kunstnere kan operere gjennom alternative
ideologier. Hvis kunsten fullt ut reflekterer den dominerende ideologien, vil den ikke overleve
sin samtid: ”En helt och hållet ideologisk konst skulle då inte kunna överleva sin egen tid. Vi
uppfattar den i efterhand som dålig”. 107 Bilder som kommer ovenfra, og som kun bekrefter og
forsterker det samfunnssystem de munner ut av, må kalles propaganda.
2.3 KUNST ELLER PROPAGANDA?
Ethvert kunstnerisk uttrykk som tar sikte på å vekke mottakerens politiske engasjement
risikerer – berettiget eller uberettiget – å bli stemplet som propaganda. Som referert overfor,
var dette blant annet en av Bendik Wolds hovedbeskyldinger mot kunst som oppfordrer
kunstnere til aktiv deltakelse i samfunnsdebatten.
Kunst som tar aktivt stilling til samfunnsmessige problemer har alltid iboende muligheter til
påvirkning av menneskers holdninger, og har derfor gjentatte ganger blitt misbrukt i
politikkens tjeneste. Ingen har vært mer klar over kunstens potensial som bærer av politiske
budskap enn ledere av totalitære stater. Når kunsten forlanges som maktredskap, med snevre
grenser for form, innhold og uttrykksmuligheter, kompromitteres den individuelle skaperkraften.
Jeg er derfor enig med dem som argumenterer for at man ikke skal godta eksplisitte
krav til kunsten, der utgangspunktet er gruppers eller enkeltpersoners ønske om å utnytte
mediet for å fremme sine særinteresser og ideologier. Det finnes nok av eksempler på
situasjoner der politiske myndigheter burde holdt seg unna kunstneriske spørsmål; da
Sovjetunionen tok avstand fra futurismen i 1920, da sosialistisk realisme ble kunstnerisk norm
i Sovjetunionen i 1934, og da det franske kommunistpartiet sluttet deg til den sosialistiske
realismen i sitt oppgjør med surrealismen i 1947.
Imidlertid er det etter min mening ikke grunnlag for å gå så langt som til å hevde at all kunst
med et politisk budskap skal fratas sin kunststatus, og reduseres til propagandamakeri. Som
106
Bergmarks mest sentrale artikler om emnet er samlet i bøkene Konst, klass, kapital: Rapporter och
resonemang om konstens villkor (Stockholm: Zenit, 1969) og Konstnären som politiker (Stockholm:
Arbetarkultur, 1972).
107
Bergmark, Konstnären som politiker, 8.
38