2007 Nora Nerdrum - Victor Lind
2007 Nora Nerdrum - Victor Lind
2007 Nora Nerdrum - Victor Lind
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
silketrykk påviselig settes i sammenheng med ml-bevegelsens krav til kunstens rolle? Dersom<br />
en slik sammenheng kan fastslås; på hvilken måte kom disse kravene til uttrykk i GRASgruppas<br />
arbeider? Og er forbindelsen så sterk at man kan betrakte GRAS’ produksjon som en<br />
ren manifestasjon av SUF/AKP (m-l)s kulturprogram?<br />
Før jeg går nærmere inn i disse spørsmålene, vil jeg imidlertid, i kapittel 2, redegjøre for de<br />
kunstteoretiske kontroversene som er uløselig forbundet med en karakteristikk av et kunstverk<br />
som ’politisk’ eller ’engasjert’. Jeg vil drøfte hvorvidt eksplisitte politiske budskap strider mot<br />
idealet om en tilnærmet autonom sfære for kunsten, og videre diskutere kunstens politiske<br />
rolle og mulige nedslagskraft i konkrete, politiske spørsmål. I den forbindelse er det naturlig å<br />
introdusere propagandabegrepet, som kan være relevant i vurderingen av politisk motiverte<br />
arbeider.<br />
Hovedanalysen følger i avhandlingens kapittel 3. Kapitlet innledes med en kort<br />
sammenfatning av ml-bevegelsens utvikling, før jeg går nærmere inn på SUF- og AKP (m-l)s<br />
kulturpolitiske program, med ideologen Morten Falck som hovedkilde. Falcks krav til en<br />
sosialistisk kunst blir deretter drøftet opp mot avhandlingens empiri, med utgangspunkt i<br />
hovedproblemstillingene skissert ovenfor. Kapitlet avsluttes med en sammenfattende<br />
vurdering av de kommunistiske autoritetenes reelle påvirkning på GRAS-gruppas arbeider.<br />
Som det framgår av neste kapittel, bygger analysen på en kunstsosiologisk metode, der<br />
kunstverket betraktes i lys av sin sosiale kontekst. Kunsthistoriske metoder har en tendens til<br />
enten å prioritere kritiske og politiske vurderinger, som nyere teoretiske lesninger orienterer<br />
seg rundt, eller å fokusere på mer konvensjonelle estetiske og formale analyser. Jeg vil<br />
imidlertid argumentere for at en kunstsosiologisk metode ikke utelukker en undersøkelse av<br />
det kunsthistoriske landskapet som kan ha bidratt til den estetiske utformingen av det<br />
empiriske materialet. I kapittel 4 blir GRAS-gruppa derfor satt i sammenheng med samtidige<br />
kunstneriske uttrykk.<br />
I avslutningskapitlet går jeg nærmere inn på årsakene til at GRAS-gruppa splittet opp høsten<br />
1973. Videre gjør jeg et forsøk på å vurdere betydningen av GRAS-kunstnernes prosjekt ut<br />
fra politiske og kunstneriske kriterier, blant annet på bakgrunn av propaganda-begrepet som<br />
definert i kapittel 2. Helt til slutt trekker jeg en parallell fra GRAS til samtidens kunstnere<br />
6