2007 Nora Nerdrum - Victor Lind

Når det gjaldt det formelle, ble kravet om forståelighet gjentatt: ”skal vår kunst kunne tale til
arbeiderklassen, er det en absolutt forutsetning at vi bruker en form som letter tilegnelsen av
innholdet for arbeiderklassen. Vi må tale arbeiderklassen eget språk, (...) vi må ta
utgangspunkt i de arbeidende massenes nivå”. 142 Kunstnerne måtte altså ta utgangspunkt i det
faktum at massene ikke var vant til å lese høyverdig litteratur, men konsumerte den ”kunsten”
borgerskapet hadde tiltenkt dem: Ukeblader og underholdningsfilmer. Dette betydde
imidlertid ikke at kunsten skulle forbli på samme nivå hele tiden. Den skulle, som Mao også
beskrev i Yenan-talene, høynes i takt med at massenes nivå ble høynet – gjennom den
sosialistiske kunsten.
I anmeldelsen ”Kunst som våpen for arbeiderklassen” i Klassekampen nr. 2/1969 ble en
utstilling av kinesisk keramisk kunst i Oslo vurdert opp mot kravene til en sosialistisk kunst
som skissert i de tre omtalte artiklene i Ungsosialisten, Klassekampen og Profil. 143 Artikkelen
er ikke signert, men Falck har bekreftet at han sto bak. 144 Utstillingen ble omtalt i svært
rosende former, som et eksempel til etterfølgelse for norske kunstnere som ønsket å gjøre en
innsats på folkets side i klassekampen: ”Dette var altså en utstilling av sosialistisk kunst,
kunst for folket, og noe fundamentalt forskjellig fra det som vanligvis er å se på kunstutstillinger
hertillands. Endelig en utstilling som var interessant for arbeidsfolk!”. 145
Anmeldelsen var delt i to, under overskriftene ’Innhold’ og ’Form’. Innholdet ble beskrevet
som ”Arbeidere (...) opptatt med vanlige og hverdagslige gjøremål”, ”bøndene opptatt med
produksjonen”, ”Arméen (...) i folkets tjeneste”, ”Rødegardistene (...) som ivrig omkranser
formann Mao” og ”det kinesiske folks helter (...) helter som er en del av massene og som gir
sitt liv for folkets brede lag”. Kunstnerne skildret videre ”Sosialismens og revolusjonens seire
i oppbyggingen og utvilklingen av Kina”, ”Klassekampen” og sist men ikke minst: ”Symboler
på marxismen-leninismen Mao Tsetungs tenkning, kunst som våpen i den ideologiske kampen
mot revisjonismen, kunst som har som hovedoppgave å oppmuntre folkets til stadige studier
av proletariatets ideologi, kunst som innprenter den politiske linja”. 146 Som eksempel på
142
Ibid., 10.
143
Utstillingen ble etter sigende arrangert av vennskapssambandet Norge/Kina i januar/februar i Oslo i 1969.
Teksten sier ingenting om hvor utstillingen ble avviklet.
144
Eget intervju med Morten Falck 30. mars 2007
145
Morten Falck, ”Kunst som våpen for arbeiderklassen”, Klassekampen, 1969, nr. 2: Upaginert.
146 Alle sitater i dette kapittel: Ibid.
50