20.09.2013 Views

2003-02 - Museumsnytt

2003-02 - Museumsnytt

2003-02 - Museumsnytt

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Jeg er absolutt ikke rasist .<br />

«Mange lurer på hvor vi var da<br />

Oddvar Brå brakk staven, men<br />

hvor var Oddvar Brå da vi lærte<br />

å stave? Denne satt, tenker vi.»<br />

Sitat fra Radio Yalla i utstillingen.<br />

Hvilke kvaliteter har denne utstillingen<br />

som ikke et opplysningshefte<br />

kunne fylt bedre, spør<br />

Musuemsnytts anmelder Per B.<br />

Rekdal motstrebende seg selv.<br />

(Foto: L.A.)<br />

20<br />

ståelse.<br />

Je g e r ab so lutt ikke rasist presiserer innledningsvis<br />

at rasisme er et fenomen som finnes<br />

hos alle, at det ikke bare er snakk om en «hvit»<br />

rasisme. Avslutningsvis tar utstillingen med at<br />

der i dag er uenighet om hva som kan sies å<br />

være rasistisk, også blant de klare antirasister.<br />

Det moderne rasismebegrepet går nemlig ikke<br />

bare på oppfatninger om genetiske, fysiske forskjeller,<br />

men inkluderer også uvilje mot andre<br />

begrunnet med at deres kultur fremmer grunnleggende<br />

uakseptable verdier. Men når man i<br />

Norge i dag opplever at de som tradisjonelt selv<br />

blir utsatt for rasisme bruker slike argumenter<br />

mot «sine egne», er det – om ikke før – helt klart<br />

at en slik utvidet rasismedefinisjon blir ytterst<br />

problematisk.<br />

En vilje til å problematisere sin egen grunnholdning<br />

er blitt vanligere i de siste års «innvandrerdebatter»<br />

og Je g e r ab so lutt ikke rasist<br />

er således forsiktig med på å fremme en dagsaktuell<br />

egenkritisk holdning. Slikt finnes det<br />

ikke spor av i Mulighe te ne s land?. Sånn sett<br />

fremstår den sistnevnte som litt «gammeldags»<br />

med sin nokså entydige fremstilling av usympatisk<br />

majoritetsmakt og sympatiske minoritetsofre.<br />

Museene redskaper i ny nasjonsbygging?<br />

For hundre år siden var museene blant de viktigste<br />

redskapene i å bygge og definere innholdet<br />

i den nye nasjonen Norge. Og folkets<br />

RIVING I HEBRON STOPPET<br />

Israels høyesterett har opphevet militærets dekret om å<br />

legge 22 verneverdige bygninger i Hebron i ruiner. Israels<br />

forsvarsstyrker hadde utstedt ordre om å rive 22 hus fra<br />

mamelukk-tiden og den ottomanske epoke i gamlebyen i<br />

Hebron, slik <strong>Museumsnytt</strong> meldte i nr. 1/03. Noen av<br />

begeistring var stor.<br />

I dag er det igjen behov for å definere innholdet<br />

i nasjonen Norge, og museene er pånytt<br />

tiltenkt en rolle. Det snakkes riktignok mer om<br />

integrasjon og inkludering enn om en ny<br />

nasjonsbygging, og begeistringen i folket er<br />

nok ikke like entydig. Men likefullt: Særlig Je g<br />

e r he r inngår helt klart som en del av et nytt<br />

norsk nasjonsbyggingsprosjekt. Selv om bare<br />

innvandrere presenteres, er de ikke vanskelige<br />

å identifisere seg med, og opplevelsen blir et<br />

stort og mangfoldig «vi».<br />

At Norge er blitt et kulturelt mangfoldig samfunn<br />

lar seg ikke løpe fra. At de politiske myndigheter<br />

prioriterer feltet høyt er helt sikkert.<br />

At museene på ett eller annet tidspunkt må ta<br />

dette inn over seg, har de fleste norske museer<br />

likevel med flid unngått å tenke på til nå.<br />

Da norske nasjonal-, regional- og lokalmuseer<br />

ble grunnlagt var folk og sted i stor grad<br />

oppfattet som ett. Et museum om et sted var<br />

også museet om forfedrene til de som bodde<br />

der. Slik virker det som de fleste fremdeles tenker:<br />

De nye er liksom ikke nedfelt i stedets dype<br />

fortid og dermed ikke relevante for museene.<br />

Da man i den engelske byen Croydon mot<br />

slutten av det 20. århundret skulle lage et bymuseum<br />

(de hadde ikke noe fra før), fant de ut at<br />

det eneste meningsfulle måtte være å lage<br />

hovedutstillingen om folket i byen, snarere enn<br />

om stedets historie.<br />

Kanskje kan man så smått, så smått begyn-<br />

husene har stått siden 1400-tallet. I midten av mars ble<br />

det militære dekretet kjent maktesløst av Israels høyesterett.<br />

Sikkerheten lå derfor til grunn for Forsvarets bestemmelse<br />

om å utvide veien. Høyesterett har bedt det israelske<br />

forsvaret om å legge frem en annen plan som ikke<br />

innebærer ødeleggelse av eiendommer, melder Den norske<br />

UNESCO-kommisjonen.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!