2003-02 - Museumsnytt
2003-02 - Museumsnytt
2003-02 - Museumsnytt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Jeg er absolutt ikke rasist .<br />
«Mange lurer på hvor vi var da<br />
Oddvar Brå brakk staven, men<br />
hvor var Oddvar Brå da vi lærte<br />
å stave? Denne satt, tenker vi.»<br />
Sitat fra Radio Yalla i utstillingen.<br />
Hvilke kvaliteter har denne utstillingen<br />
som ikke et opplysningshefte<br />
kunne fylt bedre, spør<br />
Musuemsnytts anmelder Per B.<br />
Rekdal motstrebende seg selv.<br />
(Foto: L.A.)<br />
20<br />
ståelse.<br />
Je g e r ab so lutt ikke rasist presiserer innledningsvis<br />
at rasisme er et fenomen som finnes<br />
hos alle, at det ikke bare er snakk om en «hvit»<br />
rasisme. Avslutningsvis tar utstillingen med at<br />
der i dag er uenighet om hva som kan sies å<br />
være rasistisk, også blant de klare antirasister.<br />
Det moderne rasismebegrepet går nemlig ikke<br />
bare på oppfatninger om genetiske, fysiske forskjeller,<br />
men inkluderer også uvilje mot andre<br />
begrunnet med at deres kultur fremmer grunnleggende<br />
uakseptable verdier. Men når man i<br />
Norge i dag opplever at de som tradisjonelt selv<br />
blir utsatt for rasisme bruker slike argumenter<br />
mot «sine egne», er det – om ikke før – helt klart<br />
at en slik utvidet rasismedefinisjon blir ytterst<br />
problematisk.<br />
En vilje til å problematisere sin egen grunnholdning<br />
er blitt vanligere i de siste års «innvandrerdebatter»<br />
og Je g e r ab so lutt ikke rasist<br />
er således forsiktig med på å fremme en dagsaktuell<br />
egenkritisk holdning. Slikt finnes det<br />
ikke spor av i Mulighe te ne s land?. Sånn sett<br />
fremstår den sistnevnte som litt «gammeldags»<br />
med sin nokså entydige fremstilling av usympatisk<br />
majoritetsmakt og sympatiske minoritetsofre.<br />
Museene redskaper i ny nasjonsbygging?<br />
For hundre år siden var museene blant de viktigste<br />
redskapene i å bygge og definere innholdet<br />
i den nye nasjonen Norge. Og folkets<br />
RIVING I HEBRON STOPPET<br />
Israels høyesterett har opphevet militærets dekret om å<br />
legge 22 verneverdige bygninger i Hebron i ruiner. Israels<br />
forsvarsstyrker hadde utstedt ordre om å rive 22 hus fra<br />
mamelukk-tiden og den ottomanske epoke i gamlebyen i<br />
Hebron, slik <strong>Museumsnytt</strong> meldte i nr. 1/03. Noen av<br />
begeistring var stor.<br />
I dag er det igjen behov for å definere innholdet<br />
i nasjonen Norge, og museene er pånytt<br />
tiltenkt en rolle. Det snakkes riktignok mer om<br />
integrasjon og inkludering enn om en ny<br />
nasjonsbygging, og begeistringen i folket er<br />
nok ikke like entydig. Men likefullt: Særlig Je g<br />
e r he r inngår helt klart som en del av et nytt<br />
norsk nasjonsbyggingsprosjekt. Selv om bare<br />
innvandrere presenteres, er de ikke vanskelige<br />
å identifisere seg med, og opplevelsen blir et<br />
stort og mangfoldig «vi».<br />
At Norge er blitt et kulturelt mangfoldig samfunn<br />
lar seg ikke løpe fra. At de politiske myndigheter<br />
prioriterer feltet høyt er helt sikkert.<br />
At museene på ett eller annet tidspunkt må ta<br />
dette inn over seg, har de fleste norske museer<br />
likevel med flid unngått å tenke på til nå.<br />
Da norske nasjonal-, regional- og lokalmuseer<br />
ble grunnlagt var folk og sted i stor grad<br />
oppfattet som ett. Et museum om et sted var<br />
også museet om forfedrene til de som bodde<br />
der. Slik virker det som de fleste fremdeles tenker:<br />
De nye er liksom ikke nedfelt i stedets dype<br />
fortid og dermed ikke relevante for museene.<br />
Da man i den engelske byen Croydon mot<br />
slutten av det 20. århundret skulle lage et bymuseum<br />
(de hadde ikke noe fra før), fant de ut at<br />
det eneste meningsfulle måtte være å lage<br />
hovedutstillingen om folket i byen, snarere enn<br />
om stedets historie.<br />
Kanskje kan man så smått, så smått begyn-<br />
husene har stått siden 1400-tallet. I midten av mars ble<br />
det militære dekretet kjent maktesløst av Israels høyesterett.<br />
Sikkerheten lå derfor til grunn for Forsvarets bestemmelse<br />
om å utvide veien. Høyesterett har bedt det israelske<br />
forsvaret om å legge frem en annen plan som ikke<br />
innebærer ødeleggelse av eiendommer, melder Den norske<br />
UNESCO-kommisjonen.