2003-02 - Museumsnytt

4
T E K S T : L E I F A N K E R
Helsetjeneste i 400 år
I 1603 ga kong Kristian 4. av Danmark og Norge den ferske doctor medicinae Villads
Nielsen årlige inntekter for å virke som lege i Bergen. Det var første gang en lege i
Norge fikk lønn fra staten, slik enkelte danske leger hadde hatt i noen tiår. «Intet stort
Samfund kan undvære en Læge», skrev forgjengeren Kristian 3. i 1539.
På 400 år har det offentlige helsevesen vokst fra
en stilling til å bli en av de viktigste og største
offentlige oppgavene. I 1999 utgjorde helseutgiftene
totalt 101 milliarder kr, 8,5 % av brutto
nasjonalprodukt. Bokverket «Det offentlige helsevesen
i Norge 1603–2003» dekker som tittelen
sier det offentlige helsevesenets historie og folkehelsearbeidet
fra den spede oppstart. Det er
første gang det presenteres en samlet helsehisto-
Lege og apoteker. De norske legene med offentlig
lønnstilskudd var i utgangspunktet nært knyttet
til apotekere med kongelige privilegier til å selge
medisiner, urter, krydder og vin. I Kristiansand
var det samme mannen, Nils Pedersen som hadde
Koleraen kommer. Da koleraen dukket opp i
Europa rundt 1830 var den relativt ukjent som
epidemisk trussel. Norske myndigheter tok
straks i bruk de gamle karantenebestemmelsene
som var kjent fra pestens tid. De viste seg effektive.
Men etter kort tid ble karantene opphevet,
og det neste utbruddet førte med seg en dødelighet
som var 15 ganger så høy. I ettertid er det
vanskelig å fortså hvorfor man valgte å fjerne tiltak
som åpenbart virket etter hensikten. I realiteten
handlet myndigheten etter beste skjønn:
Landets fremste leger var overbevist om at koleraen
ikke var smittsom. (Ill. fra boka)
rie her tillands. Redaktør for bokverket og forfatter
av bind 2 er historikeren Aina Schiøtz ved
Institutt for allmen- og samfunnsmedisin ved
Universitetet i Oslo. Historikeren Ole Georg
Moseng har skrevet bind 1, mens lege og samfunnsviter
Maren Skaset har skrevet sluttkapittelet
i bind 2. Arbeidet med bokverket startet opp
i 1999. Med velvillig tillatelse fra Universitetsforlaget
bringer vi noen smakebiter.
begge posisjonene. Det var unntaket. I de andre
store byene arbeidet legen og apotekeren med
tette – og ofte konfliktfylte – bånd. Bildet viser en
lege som dikterer en resept til en apoteker. Kolorert
tresnitt av Hieronymus Brunschwig 1505