2003-02 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

T E K S T : K A R I T O V E E L V E B A K K E N , R O K K A N S E N T E R E T U I B 6 Hygiene - matkontroll og tor Næringsmiddelkontroll er et meget gammelt fenomen. Så lenge det har vært byer og markedsplasser, har det vært former for offentlig regulering av handelen med mat. Hensynet til matforsyningen og at mat ikke skulle gi helseskade, har alltid vært viktig. I oldtidens byer var det offentlige oppsynsmenn på torgene, og torget ble også viktig i kjølvannet av den sterke urbaniseringen og industrialiseringen fra midten av 1800- tallet i Europa. Matkontrollen var på torgene. Den moderne næringsmiddelkontrollen kan føres tilbake til lokale helseråd som ble etablert i mange land i første del av 1800-tallet for å møte de store koleraepidemiene i Europa mellom 1830 og 1860. Vitenskapelige gjennombrudd i moderne kjemi og mikrobiologi var meget viktige for kontrollen med mat. Ved forrige århundreskifte var kontrollen opptatt av smitte gjennom melk og kjøtt, den la særlig vekt på kontroll av kjøtt, blant annet for spredning av trikiner og miltbrann. Industriell produksjon av mat og den sterke urbaniseringen på slutten av 1800-tallet, ga opphav til nye helseproblemer knyttet til mat og medførte nye utfordringer for den praktiske kontrollen. 1603 – <strong>2003</strong> Den første offentlige lege i Norge ble utnevnt av kong Christian IV i 1603. Villads Nielsen (1564-1616) tiltrådte som stadsmedicus i Bergen samme år blant annet på bakgrunn av sin innsats under pestepidemien i byen i 1599-1600. Dette var starten på en offentlig helsetjeneste. 400 år for norsk helse 400-årsjubileet for den offentlige helsetjenesten markeres i år. Gjennom jubileumsmarkeringer over hele landet blir det vist glimt fra vår helsehistorie. Dette er historien om folks helsevilkår i ulike perioder, og om hvordan samfunnets sykdomsforståelse, forebygging, pleie og behandling har vært knyttet til samfunnsutviklingen. I jubileumsåret blir det særlig fokusert på den forebyggende innsatsen som har påvirket folkets helse gjennom tidene. Hovedmål med jubileet • Øke kunnskapen og forståelsen for verdien av forebyggende helsearbeid og det offentlige helsevesen • Sørge for verdige markeringer av 400-års jubileet • Bidra til å styrke faget medisinsk historie i Norge Internasjonal bevegelse På 1800-tallet ble det reist torghaller i de europeiske storbyene som svar på utfordringene byene ble stilt overfor med urbaniseringen og industrialiseringen. Det gjaldt forsyningen av matvarer til den meget raskt voksende befolkningen, hygieniske problem og epidemiene som fulgte med den sterke byveksten. Som offentlige svar på problemer med matforsyningen ble det bygd torghaller i den internasjonale hygienebevegelsens ånd, med hederlig og sunn omsetning av mat som mål. Samtidig var dette tiltak mot pesten, mot koleraepidemier og matbårne sykdommer som hadde økt dødeligheten i byene. Torghallene representerer også endringer i byens struktur, det sosiale livet – og det offentliges ordning av markedet, på helsens vegne med omforming av gamle torg og handelsplasser og handelsformer i urbaniseringens og industrialiseringens tid. Markeringer landet rundt – glimt fra lokalhistorien Lokal helsehistorie blir gjort tilgjengelig for publikum blant annet gjennom en rekke jubileumsutstillinger ved museer og medisinsk-historiske samlinger. I tillegg blir jubileet markert i tilknytning til Kulturminnedagen, Forskningsdagene, Grunnskolens uke, Arkivenes dag og utgivelse av jubileumsfrimerker. Nasjonale markeringar vil foregå i Bergen midt i juni og inkluderer en internasjonal folkehelsekonferanse. Mer om jubileumsmarkeringer finnes på jubileets vevsider: www.helsejubileum.no
gpolitikk Fra gammelt av var markedsplassen byens kjerne. På torget ble mat og andre varer omsatt, her var den åpne plassen for sosialt liv, for parader og disputter, – og for opprør. Varer ble budt fram, det ble kranglet og handlet. Som bybefolkningen var avhengig av forsyninger utenfra, var produsenter utenfor byen avhengige av å få solgt varene. Bymyndighetene regulerte handelen, ved byporten ble varene registrert og skatter avkrevd. Kontrollører så til at handelen foregikk hederlig. Med den sterke befolkningsveksten under industrialiseringen ble det sterkt press på torgene. Det trengtes mye mer mat. Å frakte lettbedervelige matvarer langt var ikke enkelt i en tid uten kjølerom og frysevogner. Dyrene ble gjerne slaktet på markedsplassen. Slik var maten fersk, men det ble mye avfall, og en forferdelig stank. Selve handelen kunne by på problemer. Med sterkt press kunne den heldige og dyktige gjøre gode penger ved matmangel. Spekulasjon var utbredt. Det var ofte mange salgsledd mellom bonden og forbrukeren. Når torgene ble for trange, ble gatene rundt torgene tatt i bruk, med enkle boder og vogner for salg. Det ble kaos, både på torget og rundt. Torget var bymyndighetens rom. Forslagene om bygging av torghaller og basarer var knyttet til å gjenopprette orden på overfylte markedsplasser. Kaos var truende, – på mange måter. I kaos kunne uhederlige få stort spillerom, i kaos kunne befolkningen bli uhåndterlig og i kaos kunne rotter og sykdom herje fritt. Med hallene ville byen gjenopprette sin orden. Torghallene representerte det moderne, den moderne byen. Hallene skulle rydde opp og ordne markedet. Handelen var grunnlag for byenes vekst og skulle ha gode kår. Det er kanskje ikke underlig at noen av de gamle torghallene til forveksling er lik katedraler, - med spir og høyreiste vinduer. Hallene lyste av prakt og autoritet, de var påkostede. Noen haller ligner jernbanestasjonene, – store og luftige rom med klang. Handelen og forflytningen var i den nye tids ånd. Bergen Bazar I 1877 stod Bergens Bazar ferdig, med tak, men ikke lukkede vegger, det var åpne boder, og det ble solgt alle slags matvarer der. På Vetrlidsalmenningen hadde det fra gammelt vært boder der slakterne solgte alle slags kjøtt. Basaren ble tegnet av arkitekten Conrad von der Lippe, utdannet i Hannover. Bergen kommune stod for byggingen. Det ble hentet lærdommer fra andre byer, som fra hovedstandens basar Kirkeristen. Initiativet i Bergen kom fra private i 1865. Men på 1870-tallet ble en hall ansett som et offentlig anliggende. Innstillingen om bygging av en basar for levnedsmidler ble lagt fram i 1874. Diskusjonene i formannsskapet dreide seg mest om hallens utforming, og ikke minst hvor den skulle ligge. At kommunen skulle stå for byggingen, ble ikke diskutert. En offentlig hall skulle hindre spekulasjon, og det var stor tiltro til at hallen ble selvbærende. Hallens form ble drøftet, den skulle være rektangulær, og den skulle ligge fritt på alle kanter for å sikre mot brannfare. Hallen skulle ha innlagt vann og gass. Loftet ble bygd høyt, – men det ble ikke bestemt hva det skulle fylles med. Etter en ny utredning i 1886, ble interiøret Tidlig morgenstemning i Covent Garden, London ca. 1870, av Gustave Doré. Fra Gustave Doré og Blanchard Jerrold «London, a Pilgrimage», 1872 Til venstre.: Markthalle, Berlin. «Marktpolizei» hører til historien, men hallen fyller fremdeles sine funksjoner.(Foto: Frode Skjelbred) t 7
Page 1 and 2: Museumsnytt Årgang 52 IRAK-KRIGEN
Page 3 and 4: Plyndring i Irak - Den overordnete
Page 5: Den gang og ikke nå? Et nostalgisk
Page 9 and 10: Fra fnatteblegne til syfilisasjon -
Page 11 and 12: styrking av immunforsvaret. En slik
Page 13 and 14: England. I Bismarcks Tyskland så m
Page 15 and 16: Jubileumsutstillinger i museer Nors
Page 17 and 18: På jakt etter prosjektstøtte? Mus
Page 19 and 20: viser utstillingen også hvilket tr
Page 21 and 22: Også kulturskatter på krigens alt
Page 24: Bilder og løsninger til utstilling

2003-02 - Museumsnytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?