2003-02 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

Jeg er absolutt ikke rasist . «Mange lurer på hvor vi var da Oddvar Brå brakk staven, men hvor var Oddvar Brå da vi lærte å stave? Denne satt, tenker vi.» Sitat fra Radio Yalla i utstillingen. Hvilke kvaliteter har denne utstillingen som ikke et opplysningshefte kunne fylt bedre, spør Musuemsnytts anmelder Per B. Rekdal motstrebende seg selv. (Foto: L.A.) 20 ståelse. Je g e r ab so lutt ikke rasist presiserer innledningsvis at rasisme er et fenomen som finnes hos alle, at det ikke bare er snakk om en «hvit» rasisme. Avslutningsvis tar utstillingen med at der i dag er uenighet om hva som kan sies å være rasistisk, også blant de klare antirasister. Det moderne rasismebegrepet går nemlig ikke bare på oppfatninger om genetiske, fysiske forskjeller, men inkluderer også uvilje mot andre begrunnet med at deres kultur fremmer grunnleggende uakseptable verdier. Men når man i Norge i dag opplever at de som tradisjonelt selv blir utsatt for rasisme bruker slike argumenter mot «sine egne», er det – om ikke før – helt klart at en slik utvidet rasismedefinisjon blir ytterst problematisk. En vilje til å problematisere sin egen grunnholdning er blitt vanligere i de siste års «innvandrerdebatter» og Je g e r ab so lutt ikke rasist er således forsiktig med på å fremme en dagsaktuell egenkritisk holdning. Slikt finnes det ikke spor av i Mulighe te ne s land?. Sånn sett fremstår den sistnevnte som litt «gammeldags» med sin nokså entydige fremstilling av usympatisk majoritetsmakt og sympatiske minoritetsofre. Museene redskaper i ny nasjonsbygging? For hundre år siden var museene blant de viktigste redskapene i å bygge og definere innholdet i den nye nasjonen Norge. Og folkets RIVING I HEBRON STOPPET Israels høyesterett har opphevet militærets dekret om å legge 22 verneverdige bygninger i Hebron i ruiner. Israels forsvarsstyrker hadde utstedt ordre om å rive 22 hus fra mamelukk-tiden og den ottomanske epoke i gamlebyen i Hebron, slik Museumsnytt meldte i nr. 1/03. Noen av begeistring var stor. I dag er det igjen behov for å definere innholdet i nasjonen Norge, og museene er pånytt tiltenkt en rolle. Det snakkes riktignok mer om integrasjon og inkludering enn om en ny nasjonsbygging, og begeistringen i folket er nok ikke like entydig. Men likefullt: Særlig Je g e r he r inngår helt klart som en del av et nytt norsk nasjonsbyggingsprosjekt. Selv om bare innvandrere presenteres, er de ikke vanskelige å identifisere seg med, og opplevelsen blir et stort og mangfoldig «vi». At Norge er blitt et kulturelt mangfoldig samfunn lar seg ikke løpe fra. At de politiske myndigheter prioriterer feltet høyt er helt sikkert. At museene på ett eller annet tidspunkt må ta dette inn over seg, har de fleste norske museer likevel med flid unngått å tenke på til nå. Da norske nasjonal-, regional- og lokalmuseer ble grunnlagt var folk og sted i stor grad oppfattet som ett. Et museum om et sted var også museet om forfedrene til de som bodde der. Slik virker det som de fleste fremdeles tenker: De nye er liksom ikke nedfelt i stedets dype fortid og dermed ikke relevante for museene. Da man i den engelske byen Croydon mot slutten av det 20. århundret skulle lage et bymuseum (de hadde ikke noe fra før), fant de ut at det eneste meningsfulle måtte være å lage hovedutstillingen om folket i byen, snarere enn om stedets historie. Kanskje kan man så smått, så smått begyn- husene har stått siden 1400-tallet. I midten av mars ble det militære dekretet kjent maktesløst av Israels høyesterett. Sikkerheten lå derfor til grunn for Forsvarets bestemmelse om å utvide veien. Høyesterett har bedt det israelske forsvaret om å legge frem en annen plan som ikke innebærer ødeleggelse av eiendommer, melder Den norske UNESCO-kommisjonen.
Også kulturskatter på krigens alter Krigen i Irak er ikke bare en trussel mot sivilbefolkningen i landet. Sivilisasjonesn vugge sto i det som i dag er Irak, og landet er et av de viktigste arkeologiske områder i verden. – Irak er så tettpakket med gamle ruiner, utgravningssteder og fremdeles skjulte arkeologiske skatter, at det er vanskelig å ikke treffe dem når man slipper bomber, skriver nettstedet forskning.no. i et større oppslag om saken. Under forrige Gulfkrig gikk Bagdad museum nesten fri for skader. Men rundt omkring i landet ble ni museer truffet. Mer enn 4 000 originalgjenstander gikk tapt, ifølge nettstedet. Kulturskattene er ikke bare truet av bomber og granater. Den største skaden på Iraks kulturarv skjedde i følge forskning.no under plyndringen etter at den forrige Gulfkrigen var over. Noen av museene og de arkeologiske utgravingstedene ble fullstendig utrensket. Mange av objektene dukket senere opp på det internasjonale kunstmarkedet, slik det har skjedd for objekter blant annet fra Sørøst-Asia, Afghanistan, Balkan og Libanon de siste tiårene. Felles for disse landene er at tidligere sentralmyndigheter har blitt satt ut av spill. Pengesterke samlere ikke bare benytter anledningen, men bidrar aktivt gjennom sin etterspørsel til at krigsherjete land tappes for kulturskatter. De afghanske manuskriptene i den norske samleren Martin Schøyens samling ble tatt ut av Afghanistan under borgerkrigen på 1990-tallet (se Museumsnytt nr. 1 og 3, 2002). Schøyensamlingen inneholder også en rekke objekter fra Irak, og for store deler av samlingens mer enn 10.000 numre er proveniensen ikke gjort kjent. USA har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturminner i krig. Spørsmålet er hvordan en amerikanskledet okkupasjon vil ivareta hensynet til Iraks kulturarv. Både USA og Irak har tiltrådt Unesco-konvensjonen av 1970 om ulovlig eksport av kulturgjenstander. Dagens irakiske lovgivning på området regnes som svært streng. En gruppe amerikanske samlere og antikvitetshandlere har ifølge januarutgaven av tidsskriftet Science tatt til orde for å få amerikanske okkupasjonsmyndigheter til å lette på Iraks eksportrestriksjoner for å beskytte kulturarven. Initiativet er møtt med skarp kritikk fra flere hold, blant annet juristen Patty Gerstenblith, Archeological Institute of America (AIA). – Det er ikke opp til folk i USA eller Europa å fortelle Irak hvilke lover de skal vedta, sier Gerstenblith til Science. Et opprop fra Asia-avdelingen av International Council of Museums om å respektere verdensarven og internasjonale konvensjoner om kulturarv i Irak har fått bred støtte av framstående forskere og arkeologer fra hele verden. I en pressemelding krever den norske Blue Shield-komiteen at de involverte stater skaffer nødvendige ressurser til å undersøke skadene på kulturarv og til å iverksette nødvendige reparasjoner og restaureringer når krigen er over. – Blue Shield-komiteen vil pånytt oppfordre norske myndigheter til å få fortgang i arbeidet med Norges ratifisering av Haagkonvensjonens andre protokoll, om vern av kulturarv under krig. Det samme gjelder UNESCOs konvensjon om ulovlig handel med kulturarv, som er særlig aktuell under krigssituasjoner og medfølgende lovløse forhold, heter det i uttalelsen. Den Internasjonale Blue Shield-komiteen representerer fire ikke-statlige organisasjoner som arbeider med kulturarv: ICA (arkiv), ICOM (museer), ICO- MOS (kulturminner) og IFLA (biblioteker). http:/ / www.fo rskning.no / T E K S T : L E I F A N K E R Mustansiriya Universitetet i Bagdad, grunnlagt i 1234, ble bombet 23. mars i følge Reuters. I følge Washington Post skal universitetet også ha fått flere treffere under bombeangrep i desember 1998. En rekke museer meldes også å ha fått skader, se http://users.ox.ac.uk/~wolf0126 Akkadisk kileskrift-tavle fra ca. 2200 før vår tidsregning, del av et administrasjonsarkiv som beskriver forråd av forskjellige næringsmidler. (Foto fra Schøyensamlingen) 21
Page 1 and 2: Museumsnytt Årgang 52 IRAK-KRIGEN
Page 3 and 4: Plyndring i Irak - Den overordnete
Page 5 and 6: Den gang og ikke nå? Et nostalgisk
Page 7 and 8: gpolitikk Fra gammelt av var marked
Page 9 and 10: Fra fnatteblegne til syfilisasjon -
Page 11 and 12: styrking av immunforsvaret. En slik
Page 13 and 14: England. I Bismarcks Tyskland så m
Page 15 and 16: Jubileumsutstillinger i museer Nors
Page 17 and 18: På jakt etter prosjektstøtte? Mus
Page 19: viser utstillingen også hvilket tr
Page 24: Bilder og løsninger til utstilling

2003-02 - Museumsnytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?