Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52 

Fagblad om yrkesopplæring 

YRKE 

utgitt av utdaNNiNgsFoRbuNdet 

Fordjuping 

i hestefag s. 4 

“de gule englene” 

s. 18 

Lager bil på skolen 

s. 20 

Yrkesfag på ullersmo 

s. 30

Innhold 

Forsidebildet viser Therese Mattson og Sturla på Øksnevad vgs. 

Foto Petter Opperud 

YRKE blir gratis 3 

Naturbruk på Øksnevad 4 

Yrkespedagogisk kraftsentrum 11 

Yrkesretting og dannelse 12 

Media og Kommunikasjon 14 

SANN 17 

De gule englene 18 

Lager biler på skolen 20 

Internasjonal karriere 

i reiselivsfaget 22 

Pølseseier i NM for 

Ungdomsbedrifter 24 

Store dimensjoner på Jåttå 26 

Tilpasset opplæring 28 

Fengselsundervisning 30 

TIP-koordinator, hockey-pulver og 

gourmetmat 32 

Debatt om formgivingsfag 34 

Ros til yrkesopplæringa 35 

Voksenopplæring som virkemiddel 36 

Bli mer kravstore! 37 

Debatt om Yrkesopplæringsnemndene 

38 

Yrkesopplæring i Kina 39 

Elektronikk for dedikerte 40 

Fiberoptikk, tele og data 42 

Sommermat og jubileumsvin 44 

Kurs og konferanser høsten 2008 46 

Medlemmer i faglige råd 47

Redaktørens spalte 

YRKE blir gratis 

Fra nr 1 neste år blir YRKE sendt 

gratis hjem i posten til alle yrkesfaglærere 

som er medlemmer i 

Utdanningsforbundet. Bakgrunnen 

for dette er at Utdanningsforbundet 

ønsker å øke innsatsen på det fagligpedagogiske 

området. Derfor får 

alle medlemmer ett av de 4 faglige 

tidsskriftene tilsendt, valgt etter fagområde 

man jobber på. 

Nr 4 for i år blir sendt som en prøve 

til alle som ikke abonnerer i dag, 

slik at man kan velge et av de andre 

tidsskriftene (Bedre Skole eller Første 

Steg) om man ønsker det. Medlemmene 

tilbys også å abonnere på 

bladet Spesialpedagogikk for kr 150. 

Dette bladet kommer med 10 nr i 

året. 

Med dette tiltaket vil YRKE bli 

etablert som et samlende organ for 

fag- og yrkesopplæring i Norge. Det 

finnes svært få blader i hele verden 

som har fag- og yrkesopplæring 

generelt som tema. Søk på internasjonale 

biblioteksdatabaser gir ikke 

mer enn ca 4 oppslag. (Da er blader 

om enkeltfag eller enkeltfagområder 

holdt utenom). 

YRKE har en lang historie. Det 

første tidsskriftet som kan regnes 

som en forløper kom i 1918 som 

medlemsblad i Norges Husholdningslærerinders 

forening (stiftet 

1914). Men et samlende blad for 

yrkesopplæring kom senere. 

”Yrkeslæraren” startet å utkomme i 

1937 og var et fellesblad for Norges 

yrkeslærarlag og Norsk husflid- og 

handverkslærarlag. Det gikk inn 

under krigen og utgiver fortsatte ikke 

årgangsbetegnelsen på to litt ulike 

blader fra 1946. Begge kalles nr 1, 1. 

Årgang. Årgangsbetegnelsen startet 

likevel på nytt neste år, dvs. i 1947 

da bladet for første gang ble gitt ut 

under navnet YRKE. Tidsskriftet 

kom nå ut sammenhengende fram 

til 1993. Det er denne tråden vi 

har valgt å ta opp når vi nå skriver 

årgang 52 på forsiden, da teller vi 

fra 1946 og trekker fra de 10 årene 

bladet ikke ble utgitt fra 94 til 03. 

Når vi våger påstanden at YRKE 

nå blir et samlende blad for fag- og 

yrkesopplæringssektoren i Norge, 

så er det fordi vi har abonnenter 

innen de fleste miljøer i denne sektoren: 

Lærere, skoler, lærebedrifter, 

opplæringskontorer, fagbevegelse, 

bransjeorganisasjoner og opplæringsadministrasjon. 

Vi håper at våre lesere, nye og gamle, 

vil benytte YRKE til debatt om fag 

og opplæring. Til gjengjeld kan vi 

love at vi vil fortsette å bringe stoff 

fra opplæring i bedrifter, skoler og 

institusjoner, fra alle landets deler og 

fra alle fagområder. 

Send oss også gjerne tips og ideer 

eller noen ord om hva dere synes om 

bladet! 

RedaksjoN 

YRKE - juni 2008 • 3 

Ansvarlig redaktør: Petter Opperud 

Telefon: 24 14 20 52 

Mobil: 959 04 552 

E-post: 

petter.opperud@utdanningsforbundet.no 

Abonnement: Bodil Bruvik 

Telefon: 24 14 22 45 

Telefax: 24 14 21 50 

Utgiver 

Utdanningsforbundet 

Hausmannsgate 17 

Boks 9191 Grønland 

0134 Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Layout og Produksjon 

Grafisk Kommunikasjon AS 

Ulf B. Amundstad 

Telefon: 73 52 44 00 

ISSN 1504-1905

Rune Håland 

Naturbruksrektoren 

- Jeg søkte meg til denne jobben 

fordi jeg hadde lyst til å prøve meg 

som rektor og fordi jeg hadde lyst til 

å være rektor på en naturbruksskole, 

sier Rune Haaland. Han er inne i sitt 

første år som rektor på Øksnevad. 

Haaland har ingen landbruksbakgrunn, 

men har pedagogikken og 

lærererfaringen i orden. Fagene er 

innen økonomi, IKT og jus/rettslære. 

-Jeg synes det er interessant å være den 

som skal sette i gang prosesser. Å forsøke 

å få mange mennesker til å jobbe 

sammen for å nå mål, for å se resultater 

som er større enn den enkelte kunne 

nå alene. Samspill mellom mennesker 

er interessant. Man kan lære mye av å 

reflektere over det, selv konflikter kan 

være lærerike på godt og vondt. 

Haaland synes fagkretsen skolen tilbyr 

er svært interessant, men er ydmyk 

Neglklipping på kuer er en nokså brutal affære 

overfor sin egen manglende faglige 

bakgrunn. Han synes at administrasjon 

tar for mye tid foreløpig, skulle gjerne 

hatt mer anledning til å gå rundt på 

skolen, betrakte undervisningen og livet 

der. Dette blant annet fordi rektorjobben 

egentlig inneholder pedagogisk og faglig 

ledelse. Han må foreløpig lene seg mye 

på avdelingslederne, men har som 

målsetting å kunne yte mer innen dette 

området over tid. 

Haaland har satt av mye tid til samarbeidet 

med de ansattes organisasjoner 

og elevenes representanter. Han er 

opptatt av spørsmålet om å finne gode 

og hensiktsmessige modeller for fagorganisering 

av lærere og ledere. I tillegg 

er det spørretime og fellesmøter for alle 

ansatte hver måned. 

Utenfor vinduet høres rauting fra en ku 

som får klipt neglene. Kanskje dyra også 

burde ha et forum for å bli hørt?

tema: Naturbruk 

Når en elev blir forsinket til norsktimen fordi det ligger en død bjørn 

på motorveien, da vet du at du er stykke fra Oslo sentrum. Og 

Øksnevad videregående ligger da også godt ute på landsbygda på 

Jæren. Med skog, lakseelv, åker, eng og masse dyr. 

i tillegg er det 20 elever og 60 

ansatte der. Om det virkelig lå en 

død bjørn på motorveien, slik en 

elev sendte tekstmelding om, forble 

uklart. 

Øksnevad er en ren naturbrukskole. 

Skolen har 4 spesialiseringer på Vg1, 

Ut fra grunnprogrammet naturbruk 

kan man velge spesialisering hest, 

anleggsgartner, landbruk eller natur 

og friluftsliv. På Vg 2 snevres tilbudet 

inn til 3 alternativer, nemlig 

Anleggsgartner og driftsoperatør 

idrettsanlegg, Hest og hovslager og 

Landbruk og gartneri. Du kan velge 

fritt, uavhengig av hva du valgte på 

Vg1, men det er konkurranse om 

plassene, slik at du ikke kan være 

sikker på å få første-ønsket oppfylt. 

På Vg3 har ingen gått ennå, men her 

kan du velge mellom 5 alternativer, 

uavhengig av valg på Vg2. Det er 4 

2-årige lærefag, nemlig hestefaget, 

hovslagerfaget, anleggsgartner og 

idrettsanlegg. Eller du kan velge et 

avsluttende år på skolen i Naturbruk 

som da gir full studiekompetanse. I 

tillegg tilbyr skolen nå allmennfag 

påbygningsår. 

Øksnevad er et rimelig stort gårdsbruk 

på 1300 mål. Dette inkluderer 

dyrket mark, skog og utmark. Hele 

gårdsbruket drives som ledd i opplæringen, 

det inkluderer skogsdrift 

og laksefiske i en elv som renner 

gjennom gården. Det bygges stadig 

nye bygninger mens gamle bygges 

om eller rives for å gi plass til nye. 

Kuer, sauer, hester, høner og gris har 

moderne lokaler, men hønene kan 

nok ikke kalles frittgående. De bor 

tre og tre i bur og lever stort sett for 

Naturbruksskolen 

på Jæren 

tekst og Foto PetteR oPPeRud 

Rådgiver og tillitsvalgt Willy Miljeteig 

å produsere egg. Men de prater i alle 

fall med hverandre. 

For å drive selve gårdsbruket er 

det ansatt eget driftspersonell, men 

disse samarbeider svært tett med det 

pedagogiske personalet og selvsagt 

med elevene. 

Skolen hadde tidligere internat, men 

det er det helt slutt på. Den gamle 

internatbygningen er fortsatt i bruk 

til kontorer og klasserom, men skal 

snart rives for å gi plass til ny bygning 

med mer moderne lokaler. 

Hest 

Holder man seg utendørs, så er 

hesten et dominerende innslag i 

skolebildet. Og ettersom det kun er 

jenter som velger hestefag, så blir 

kombinasjonen jenteelev på eller ved 

hest svært vanlig. 

Det viser seg at mange elever velger 

utdanning innen hestefag uten at 

de nødvendigvis har tenkt seg dette 

som en yrkesvei. – Dette er ikke 

bestandig noe negativt, sier rådgiver 

YRKE - juni 2008 • 5 

Willy Miljeteig. – Opplæringen disse 

elevene får, gir en helhetlig naturbrukkompetanse 

og kan anvendes 

innen mange yrker. Dessuten gir 

opplæring og praksis i stell av dyr i 

seg selv en svært god livserfaring. 

Miljeteig forteller dessuten at mange 

av elevene kommer fra bondefamilier 

eller har vokst opp på gård, men 

langt fra alle. Det er også en tendens 

til synkende søkning og dessuten en 

dreining bort fra selve bonde-yrket 

over mot spesialfelt som f eks hest. 

Likevel tror Miljeteig at søkningen til 

selve ”bondeutdanningen” vil ta seg 

opp igjen, fordi denne utdanningen 

har et veldig solid grunnlag i selve 

antallet mennesker som skal overta 

en gård. 

it’s learning 

Elektroniske bønder blir det vel 

stort sett virtuelt korn av. Men ikke 

desto mindre foregår svært mye 

på Øksnevad gjennom den digitale 

læringsplattformen ”It’s learning”. 

På personalrommet oppstår det en 

kort meningsutveksling om bruken 

av dette programmet. Willy Miljeteig 

underviser bare på Vk2 (kommende 

vg3) i tillegg til rådgiverstillingen. 

Fag i år: Naturforvaltning og matematikk. 

Han bruker It’s learning til 

”alt”, både kommunikasjon, utsending 

og innhenting av oppgaver og 

”retting”. Det samme gjør engelsklærer 

Mette Lindseth, mens norsklærer 

Leiv Olsen foretrekker å motta 

besvarelsene elektronisk, men så 

skriver han dem ut og retter på papir. 

Miljeteig forteller at det er ønsket en 

utvikling i retning av at mest mulig

6 • YRKE - juni 2008 

skal gjøres på læringsplattformen, 

og alle elever må ha bærbar pc. Selv 

henter han mye stoff til undervisningen 

fra relevante nettsider. 

Yrkesretting av fellesfagene er alltid 

et brennbart tema og Mette Lindseth 

mener at kunnskapsløftet har 

vært et skritt tilbake på dette området. 

Selv legger hun mye vekt på 

yrkesretting av engelsken. - Vi leser 

maskininstruksjoner, finner fram til 

faguttrykk, og kanskje brosjyrer om 

landbruk, skogbruk eller dyr. Dette 

krever at jeg selv setter meg noe inn 

i programfagene, forteller hun. Hun 

mener at det er litt mindre generell 

interesse for språk og litteratur på 

Øksnevad enn på skoler som retter 

seg mer inn mot studieforberedende 

program. – Noen skjønner ikke helt 

fellesfagenes betydning hvis de er 

helt sikre på at de skal bli bonde, 

sier hun med et smil. Willy Miljeteig 

skyter da inn at det lokale biblioteket 

har høyere utlån enn gjennomsnittet 

i Rogaland, så bokinteressen er åpenbart 

tilstede likvel. 

Han forteller dessuten at kroppsøvingsfaget 

ikke yrkesrettes spesielt, 

men at f eks løfteteknikker nå er en 

del av pensum for alle. – Dessuten 

bruker vi naturen rundt skolen i 

kroppsøvingen, og det inkluderer jo 

bevegelse i både skog og mark. 

Prosjekt til fordjuping 

Kva har du lyst til? ”Prosjekt til fordjuping” 

er namnet på fastsette timar der du kan 

spesialisere deg. Skulen har sett opp ulike 

tema du kan velje mellom, og saman med 

kontaktlæraren din kan du skreddarsy ein 

opplæringsplan som passar til den utdanninga 

du ønskjer deg. ”Prosjekt til fordjuping” 

kan brukast til å ta ekstra realfag på 

skulen eller til arbeid utplassert i ei eigna 

bedrift. 

Fellesfag 

Fellesfag omfattar norsk, matematikk, 

naturfag, engelsk og kroppsøving. 

studiekompetanse 

Etter fullførd Vg1 og Vg2 kan du velje Vg3 

studieførebuande naturbruk. Kva du vel, 

kjem an på om du ønskjer å gå vidare til 

studiar på høgskular og universitet i inn- og 

utland. Bakgrunn frå naturbruk vil vere ein 

stor fordel i forbindelse med vidare utdanning 

innan ”grøne fag” på høgskule- og 

universitetsnivå. Eksempel på dette er 

naturforvalting, husdyr- og landbruksfag, 

naturfag, idrett og friluftsliv, veterinær og 

lærarutdanning. 

Enkelte høgskular har spesielle opptakskrav 

som du bør vite om. Noregs veterinærhøgskule, 

nokre liner på Universitetet 

for miljø- og biovitskap (UMB) og Noregs 

teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) 

krev enkelte realfag i tillegg til den generelle 

studiekompe-tansen. Som student hos oss 

kan du gjerne bruke ”Prosjekt til fordjuping” 

til desse faga. 

Skolens fag 

presentert på egen webside 


vg1 - Naturbruk med fordjuping 

i anleggsgartnarfag 

Likar du å arbeide med plantar, stein 

og jord, kan vegen til draumejobben 

gå gjennom anleggsgartnarfaget. 

Undervisninga er sett saman av 

programfag innanfor naturbasert 

produksjon og naturbasert aktivitet, 

og dessutan tradisjonelle fellesfag. 

Naturbasert produksjon er eit fag 

som handlar om stell av plantar, 

vedlikehald av alle typar grøntanlegg, 

hausting, foredling, HMS, grunnleggjande 

kunnskapar innan teknikk 

og handverk, og dessutan drift 

og tenesteyting innanfor anleggsgartnarfaget. 

I dette faget får du òg 

delta i stell av dyra på garden og i 

produksjon av tradisjonelle landbruksprodukt 

som poteter og grønsaker. 

Naturbasert aktivitet er eit anna 

viktig kompetanseområde. Her lærer 

du å planleggje, gjennomføre og 

vurdere aktivitetar knytt til bruk av 

naturbaserte næringar. Det kan vere 

relevante natur- og friluftslivsaktivitetar, 

pedagogisk tilrettelegging, og 

dessutan utvikling av nye produkt og 

tenester. 

Lærlingplass og fagbrev 

Etter fullførd Vg1 og Vg2 på anleggsgartnarlina 

på Øksnevad vidaregående 

skole er du klar for lærlingplass 

i bedrift. Du får lærlingløn i 

læretida, og kan byggje vidare på 

fagutdanninga for å få studiekompetanse 

seinare. Det er for tida svært 

gode tider i bygg-/anleggsbransjen, og 

mulighetane er derfor gode for å få 

fast arbeid etter avlagd fagprøve. 

vg1 - Naturbruk med 

fordjuping landbruk 

Drøymer du om å arbeide med 

husdyr, plantar, maskinar, skog og 

naturforvalting, kan dette vere den 

riktige retninga for deg. Undervisninga 

omfattar ulike programfag som 

er retta mot landbruk, ”Prosjekt til 

fordjuping” som gjev deg mulighet 

for å konsentrere deg spesielt om ei 

bestemt retning innan landbruksfaget, 

i tillegg til nokre obligatoriske 

fellesfag. 

Fordjuping landbruk gjev deg eit godt 

utgangspunkt for ein karriere innan 

naturbruksyrke. Undervisninga vektlegg 

det særeigne ved naturbasert 

produksjon og aktivitet, og dannar 

grunnlag for å utdanne yrkesutøvarar 

som kan arbeide i framtidsretta, 

landbruksrelaterte næringar. 

Naturbasert produksjon gjev deg 

innsikt i grunnleggjande arbeidsoppgåver 

innan landbruket. I dette 

inngår stell av plantar og dyr, hausting 

og fangst av naturressursar, 

foredling, HMS, grunnleggjande 

kunnskapar innan teknikk og handverk, 

drift og tenesteyting. 

Naturbasert aktivitet legg grunnlaget 

for at du skal kunne planleggje, gjennomføre 

og vurdere aktivitetar knytt 

til bruk av natur innan tradisjonelle 

og nye næringar. Eksempel er drift 

av gard, landbruksrelaterte natur-

tilbud 

og friluftslivsaktivitetar, turisme, 

dessutan utvikling av nye produkt og 

tenester innan landbruket. 

vidare studiar og arbeidsområde 

Etter fullførd Vg1 og Vg2 på Øksnevad 

vidaregåande skule, kan du velje 

Vg3 ”Landbruk og husdyrhald” og bli 

agronom, eller velje Vg3 ”Studieførebuande 

naturbruk”, som gjev deg 

det beste utgangspunktet for å søkje 

studiar på høgskule og universitet i 

inn- og utland. 

Ein kombinasjon av landbruksfag og 

studiekompetanse vil vere ein stor 

føremon i samband med ”grøne fag” 

på høgskulenivå. Det vil seie fag som 

omhandlar u-hjelp, landbrukspolitikk, 

naturforvalting, husdyr, plantevitenskap, 

skogbruk, veterinær og 

diverse tekniske fag. 

Øksnevad vidaregåande skole har 

eit godt skulemiljø. Hos oss får du 

oppleve mykje av mangt. Vi er mykje 

ute, så du får store dosar vêr, natur 

og praktiske utfordringar. Læring i 

samspel med naturen er vårt motto – 

og uansett kva du vel å bli, vil åra på 

naturbruk vere med på å gje deg eit 

godt utgangspunkt på vegen vidare. 

vg1 - Naturbruk med 

fordjuping hest 

Trivst du godt i stallen og har ei 

levande interesse for hest og riding, 

vil naturbruk med fordjuping hest 

kunne vere eit godt val for deg. Undervisninga 

omfattar ulike programfag 

som er retta mot hest, prosjekt til 

fordjuping der du har mulighet for 

YRKE - juni 2008 • 7 


å velje hestefag, i tillegg til obligatoriske 

fellesfag. 

Naturbasert produksjon omfattar 

grunnleggjande arbeidsoppgåver 

og yrkesutøving innan naturbruksproduksjonar. 

I dette inngår stell av 

dyr, HMS, grunnleggjande kunnskapar 

innan teknikk og handverk, 

stalldrift og fôring av hest. Du vil òg 

få delta i stell av andre husdyr på 

skulen sitt gardsbruk, og dessutan 

produksjon av tradisjonelle landbruksprodukt. 

Naturbasert aktivitet går ut på å 

planleggje, gjennomføre og vurdere 

aktivitetar knytt til bruk av hest og 

natur, som til dømes natur- og friluftslivsaktivitetar, 

turisme, helse og omsorg, 

pedagogisk tilrettelegging, med 

meir. I dette faget inngår òg riding og 

litt køyring med hest.

8 • YRKE - juni 2008 

Lærlingplass og fagbrev 

Etter fullførd Vg1 og Vg2 hest på 

Øksnevad vidaregåande skule kan 

du velje å gå 2 år i lære. Her kan du 

velje mellom 2 retningar: 

Hestefaget 

Som lærling i hestefaget får du grundige 

kunnskapar om handtering, stell 

og røkt av hest. Du lærer om kva 

slags bygningar, innreiing og anlegg 

som er føremålstenlege for hest, 

deltek aktivt i stallteneste og må ta 

ansvar for fôring tilpassa hesten sitt 

behov. Du lærer òg å fôre og stelle 

føl og unghest, og å utføre oppgåver 

i samband med avl. Du får kunnskapar 

om korleis hesten sine prestasjonar 

kan utviklast ved trening, og du 

skal lære å køyre og ri hest på ein 

sikker og forsvarleg måte. Vurdering 

av om hesten er eigna for ulike oppgåver 

og kjennskap til ulike næringsalternativ 

med hest inngår i opplæringa. 

Som lærling må du kunne 

arbeide på ein måte som ivaretek 

både hesten og brukaren sine interesser 

og behov, som tek omsyn til 

eigen og andre sin tryggleik og helse, 

og til det indre og ytre miljø. Bestått 

fagprøve gjev yrkeskompetanse med 

fagbrev og yrkestittel hestefaglærd. 

Hovslagar 

Som lærling får du inngåande opplæring 

i å handtere hestar, i tillegg 

til bruk og vedlikehald av eigna 

verktøy. Du lærer å smi og framstille 

sko til ulike føremål. Faget gjev òg 

kunnskapar om klauvstell, korrekt 

beskjæring og korleis du set sko på 

ein hest. Lærlingen skal òg lære å 

Anne Grundvig er faglærer. Hun er utdannet ved høyskolen på Ås, men har i tillegg 

dommerutdanning fra Norges Idrettsforbund og er kvalifisert til å dømme konkurranser 

knyttet til riding og hestekjøring av alle slag både nasjonalt og internasjonalt. 

førebyggje skadar. Minst 150 timar 

av læretida vil vere saman med ein 

veterinær som behandlar hestar. Bedriftslære 

inngår òg i opplæringa. Bestått 

fagprøve gjev yrkeskompetanse 

med fagbrev og yrkestittel hovslagar. 

studere i utlandet? 

Øksnevad vidaregåande skole samarbeider 

med Writtle College i England, 

som tilbyr høgare utdanning 

innan hestefaget. Opptak føresett 

generell studiekompetanse. Statens 

lånekasse tilbyr gunstige finansieringsordningar 

for studiar ved Writtle 

College. 

Bakgrunn frå hestefaget vil vere ein 

stor fordel i forbindelse med vidare 

utdanning innan fag på høgskulenivå, 

som til dømes veterinær, 

husdyrhald, idrett og fysioterapi. 

Naturbruk generelt kan òg vere ein 

fin bakgrunn dersom du ønskjer å 

utdanne deg som førskulelærar og 

lærar. Det er du som avgjer kor langt 

du ønskjer å nå. Øksnevad vidaregåande 

skole kan medverke til å gje 

deg nokre kjekke opplevingar på 

vegen.

vg1 - Naturbruk med fordjuping 

natur og friluftsliv 

Er du interessert i friluftsliv? Då er 

naturbruk med fordjuping innan 

natur og friluftsliv eit spennande val. 

Denne retninga inneheld programfag 

og fordjupingsfag som er retta mot 

natur og friluftsliv. I tillegg kjem dei 

obligatoriske fellesfaga. 

Programfaga gjev deg ei innføring i 

naturbruksyrke med vekt på natur 

og friluftsliv. Vi fokuserer på det 

særeigne ved naturbasert produksjon 

og aktivitet, og dannar grunnlag 

for at du skal kunne arbeide i slike 

framtidsretta næringar. Her får du 

innsikt i prosessar som inngår i 

naturbasert produksjon og aktivitetar, 

samstundes som du utviklar dine 

praktiske evner. 

Naturbaserte aktivitetar lærer deg å 

planleggje, gjennomføre og vurdere 

aktivitetar knytt til bruk av naturen 

med tanke på både tradisjonelle og 

nye næringar. Eksempel kan vere 

kano- og kajakkpadling, overnattingsturar, 

laksefiske og klatring. Her 

lærer du òg å leggje til rette for ulike 

typar naturbasert turisme. Du deltek 

i pedagogisk tilrettelegging av aktivitetar, 

og dessutan utvikling av nye 

produkt og tenester som er vinkla 

mot natur og friluftsliv. 

Naturbasert produksjon tek for seg 

grunnleggjande arbeidsoppgåver 

og yrkesutøving innan naturbruksproduksjonar 

vinkla mot natur og 

friluftsliv. Du får òg delta i produksjon 

av tradisjonelle landbruksprodukt, 

og dessutan stell av husdyr 

på skulen sitt område. 

Denne studieretninga krev at du 

likar å vere ute i all slags vêr. I tillegg 

må du kunne tileigne deg teoretiske 

fag. Øksnevad vidaregåande skole 

er kjend for ”læring i samspel med 

naturen”. Det betyr rikelege mengder 

med frisk luft og ei rekkje varierte, 

praktiske utfordringar som krev god 

fysikk og positiv haldning. 

Etter fullførd Vg1 og Vg2 kan du 

velje Vg3 Landbruk og husdyrhald 

eller Vg3 studieførebuande naturbruk. 

Kva du vel, kjem an på om 

du ønskjer å gå vidare til studiar på 

høgskular og universitet i inn- og 

utland. Bakgrunn frå naturbruk vil 

vere ein stor fordel i forbindelse med 

vidare utdanning innan ”grøne fag” 

på høgskule- og universitetsnivå. 

Eksempel på dette er naturforvalting, 

husdyr- og landbruksfag, naturfag, 

idrett og friluftsliv, veterinær og 

lærarutdanning. 

tilrettelagt opplæring 

Øksnevad vidaregåande skole har 

eiga avdeling med Tilrettelagd Individuell 

Opplæring (TIO). Her er det 

plass til ca. 16 elevar fordelt på fire 

klassar. Elevane blir tekne inn på 

særskilt grunnlag, og får undervisning 

etter individuelle opplæringsplanar. 

Hovudmålet med undervisninga i 

TIO er å sørgje for at du som elev 

skal oppnå kompetanse som gjer deg 

kvalifisert og attraktiv i arbeidslivet. 

Ein viktig del av opplegget er at vi 

jobbar aktivt for at våre elevar skal få 

utplassering i arbeidspraksis ved ein 

ekstern arbeidsplass. 

Sidan Øksnevad vidaregåande skole 

er ein naturbruksskule med eit 

eige, stort gardsbruk, legg vi undervisninga 

opp rundt dette. På timeplanen 

har vi gartnarfag, husdyrfag, 

hestefag, butrening, allmennfag, 

formingsfag, kroppsøving, friluftsliv, 

traktorfag, tre- og tekniske fag. 

Arbeidstrening og utplassering i 

bedrift er både eit mål og eit viktig 

element i undervisningsopplegget 

ved skulen. Vi har gode erfaringar 

med dette, og prøver å leggje til 

rette for at elevane skal få utplassering 

i arbeidspraksis ved ein ekstern 

arbeidsplass, i første rekkje i den 

enkelte sitt nærmiljø. Dei fleste av 

TIO-elevane er utplassert ein dag i 

veka allereie frå andre skuleår. 

TIO har to års erfaring med omsyn 

til opplegg, tilrettelegging og drift av 

ein eigen ungdomsbedrift. På skulen 

sitt område har vi ein liten gardsbutikk 

der vi sel våre eigne produkt. 

TIO-klassene har felles ekskursjon 

kvar månad. Då dreg heile avdelinga 

ut på tur. Ansvaret med opplegget 

for turen går på rundgang i klassene, 

og varierer difor frå gong til gong. 

Av populære tema kan vi nemne 

fisketurar, fjellturar, strandturar, 

museumsbesøk, osb. 

Majken sevheim 

YRKE - juni 2008 • 9 


Skal overta sin egen slektsgård på 

tomatøya Finnøy. Men det er ikke 

tomater hun skal ”dyrke”. Gården har 

35-40 kyr og leverer 220 000 liter melk 

pr år. Dessuten har de 16 000 broilere. 

Broilerne får de noe timer gamle og 

forer dem opp i 32 dager. Da er de slakteklare. 

– Et flott liv, bare spise, drikke 

og sove, synes Majken. Hun går nå på 

Vkll Agronom som er den siste klassen 

som blir uteksaminert etter ”gammel 

ordning”. 

tommy Høines 

Tommy er ansatt på Øksnevad som 

fagarbeider. Han har vært ansatt i 2 

år etter at han selv tok eksamen som 

agronom. – Jobben er alt mulig som skal 

gjøres på et stort gårdsbruk, fra høyonn 

til melking, fra vedlikehold til skogsdrift. 

Jeg er en god gammeldags gårdsdreng, 

og det stortrives jeg med, sier Tommy. 

Han fant jobben gjennom å jobbe som 

avløser første året på skolen. Han bor på 

gården og har dessuten funnet kona si 

her, så for Tommy er ikke Øksnevad bare 

et arbeidssted, det er hele tilværelsen.

10 • YRKE - juni 2008 

tore Høiland 

I en haug med potetsekker som han 

lemper på skulderen og tømmer over i 

kasser treffer vi Tore Høiland. Tore skal 

bli bonde på familiegården nær Bryne. 

Han er den yngste av to brødre, men det 

blir likevel han som skal overta gården. 

Gården har kyr og høner. De siste er det 

7500 av, som er det maksimale man har 

lov til å ha på ett gårdsbruk. De legger 

ca 7200 egg pr dag. 

- Det er gildt å jobbe med dyr, synes 

Tore. At bondeyrket skulle være spesielt 

slitsomt er han ikke enig i. 

Hønene kommer til gården når de 

er 16 uker og begynner å legge egg 

når de er 20. Det holder de på med i 

tilfredsstillende tempo til de er ca 60 

uker. Så blir de gasset og destruert. 

Dette er industri. 

- Men man får et helt annet forhold til 

kyrne, sier Tore. – Vi har bare 16-18 

av dem og vi kan ha dem i opptil 10 år, 

kanskje enda lengre. 

Tores kuer står på fjøset hele sitt liv, 

men de har det godt og har tjukke 

stråmadrasser å ligge på. Kuene ender 

ofte sine dager på relativt naturlig vis og 

mange slaktes ikke før sykdom eller ren 

alderdomssvakhet gjør livet for tungt. Så 

blir de kjøttdeig. 

Læreren som supplerer med detaljopplysninger, 

heter Einar Bjørn Oltedal. Han 

er Cand Agric fra det som den gang var 

landbrukshøyskolen på Ås. Han underviser 

i Jordbruk og Forvaltning/drift. 

Oltedal trives på skolen og synes elevene 

er interesserte og hyggelige. Mange 

elever blomstrer opp på en skole som 

er så jordnær i dobbelt forstand. Her får 

de brukt både kropp og hode og det er 

svært lett for elevene å se relevansen fra 

lærestoff og skolearbeid til det de selv 

skal drive med i yrkeslivet. 

Maren og silje 

I en stor stalldøråpning har Maren 

Stapnes Sivertsen og Silje Rosland tjoret 

en hest som de steller. Maren går på 

Vg2 Hestelinja mens Silje er lærling i 

hestefaget. For Maren er hest fortsatt 

bare en hobby og hun vet ikke helt om 

hun vil jobbe i yrket. Silje er derimot 

vokst opp med hester på familiegården 

som drev med hesteoppdrett og har 

tatt yrkesvalget. Hun mener det er lett 

å få jobb innen travsport eller oppdrett. 

– Det er plenty av staller og næringen 

er i vekst, sier hun, men legger til at 

som yrkesutøver holder det ikke å være 

”interessert i hest”. Alle hesteyrkene 

krever både grundige kunnskaper, 

innsatsvilje og litt kroppslig styrke 

og hendighet. Det er ingen gutter på 

hestelinja. Maren og Silje med Willy Miljeteig

Yrkespedagogisk 

kraftsentrum 

Høgskolen i akershus er den eneste høyskolen i Norge 

som er totalfokusert rundt yrkespedagogiske emner. Høyskolen 

har i dag 3.900 studenter og 290 ansatte. Her drives 

lærerutdanning til nesten alle de yrkesfaglige studieprogrammene, 

forskning av mange slag og mastergradsstudier 

innen 2 fag. årsbudsjettet er på 220 millioner kroner. 


Høgskolen i akershus er en statlig 

utdanningsinstitusjon som tilbyr profesjonsstudier, 

forskning og utvikling 

rettet inn mot helse, omsorg og skole, 

foruten design, - og drift- og serviceledelse. 

Den ble opprettet i 1994 som 

en sammenslåing av 5 høyskoler, 

nemlig Statens Yrkespedagogiske 

Høyskole, Formingslærerskolen på 

Blaker, Statens Husstellærerskole på 

Stabekk, Sykepleierutdanninga på 

Lørenskog og Vernepleierutdanninga 

på Emma Hjorth. 

I 2003 ble alle skolens utdanninger 

samlokalisert i moderne 

lokaler på Kjeller, like ved 

Lillestrøm. Rektor er i dag Jan 

Grund. 

Skolen er faglig delt inn i 4 

avdelinger, nemlig Yrkesfaglærerutdanning,sykepleierutdanning, 

vernepleierutdanning 

og produktdesign. Av disse er 

avdeling for yrkesfaglærerutdanning 

klart størst, og utgjør 

alene ca halvparten av høyskolen. 

Leder for avdelingen er 

dekan Sidsel Øiestad Grande. 

Høyskolen har et aktivt forskningsmiljø, 

organisert i fem forskningsprogrammer, 

nemlig Læring i komplekse 

systemer, Mat, ernæring og helse, 

Helse og empowerment(!), Innovasjon 

samt Yrkespedagogisk utdannings- 

og arbeidslivsforskning. Hvert 

program ledes av en forskningssjef. 

tilbud 

Høgskolen i Akershus har i dag disse 

studietilbudene 

Bachelorutdanninger 

• Samfunnsernæring 

• Husøkonomi og serviceledelse 

• Kostøkonomi, ernæring og ledelse 

• Yrkesfaglærerutdanning i bygg og 

anleggsteknikk 

• Yrkesfaglærerutdanning i design og 

håndverksfag 

• Yrkesfaglærerutdanning i elektrofag 

• Yrkesfaglærerutdanning i helse- og 

sosialfag 

• Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- 

og matfag 

• Yrkesfaglærerutdanning i teknikk 

og industriell produksjon 

• Praktisk-pedagogisk utdanning 

Marit Stenberg, Sidsel Øiestad Grande, Jan-Erik Heimdal 

Masterutdanninger 

• Yrkespedagogikk 

• Ernæring, helse- og miljøfag 

videreutdanninger 

• Bedriftspedagogikk 

• Digital kompetanse - Anvendt 

informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

• Karriereveiledning, yrkes- og 

utdanningsveiledning 

• Mat og tradisjoner 

• Menneskets anatomi og fysiologi 

med sykdomslære 

• Norsk med yrkesfaglig profil 1 og 2 

• Norsk med yrkesfaglig profil 3 

- Norsk som andrespråk 

• Spesialpedagogikk 1 

YRKE - juni 2008 • 11 

• Spesialpedagogikk 2 

• Veiledning og coaching 

• Yrkespedagogisk utviklingsarbeid 

Forskingsbasert undervisning 

- Alle ansatte skal i gjennomsnitt 

bruke 25 % av sin stilling til FOU 

arbeid (forsknings- og utviklingsarbeid), 

sier Marit Stenberg, som 

er studieleder. All undervisning på 

høyskoler skal være forskingsbasert. 

Selv er hun utdannet filolog og underviste 

tidligere i Norsk for yrkesfaglærere. 

Nå er hun ansvarlig for 

oppdragsenheten. Høyskolen tilbyr 

mange opplegg for studier eksternt. 

Stenberg er særlig opptatt av kompetanseutvikling 

i arbeidslivet, f eks 

bedriftspedagogikk. Dette er et studium 

for personer med opplæringsog 

veiledningsfunksjoner i bedrifter 

og virksomheter. Studiet kan lede 

fram til 60 studiepoeng og foregår 

på bedriften, med noen samlinger på 

Kjeller. 

Jan-Erik Heimdal er høyskolelektor 

og underviser innen teknologiske 

fag. Han har fagbrev som bilmekaniker 

og serviceelektroniker, men har 

siden tatt informatikk, spes.ped. og 

hovedfag i yrkespedagogikk før 

han endte opp som ansatt på 

SYH. Han driver nå mye med 

utviklingsarbeid innen teknologisk 

relaterte fag. Han forteller 

at det nå går ca 300 studenter 

på den 3-årige yrkesfaglærerutdanninga 

og ca 350 på PPU 

(praktisk.pedagogisk-utdanning). 

Videre kan de to fortelle 

at det er kjempesøkning til master-utdanning 

innen yrkespedagogikk. 

Denne gir lektorstatus i 

videregående skole. Det tas opp 

50 hvert år til et deltidsstudium 

som går over 4 år, hvilket gir ca 

120 studenter totalt. 

kunnskapsløft nasjonalt og internasjonalt 

Mange av de ansatte på høyskolen 

har vært involvert i Kunnskapsløftet, 

f eks ved utvikling av læreplanene. 

Nå er mange involvert i forskning 

av forskjellig slag for å følge implementeringen 

av læreplanene og 

forberede en evaluering. 

Stenberg og Heimdal er begge med 

i det nasjonale nettverket for fag- og 

yrkesopplæring og et tilsvarende nordisk 

nettverk. De kan også fortelle 

at høyskolen er involvert i internasjonale 

prosjekter som bl a inkluderer 

yrkesfaglærerutdanning i Sudan og 

master i yrkespedagogikk i Uganda.

12 • YRKE - juni 2008 

Forbundsnytt: 

Yrkesretting 

og dannelse 

tekst RagNHiLd Lied og Hugo Rode beRNtseN 

Foto PetteR oPPeRud 

kunnskapsminister Bård Vegar 

Solhjell karakteriserer frafallet i 

videregående skole som dramatisk 

og mener at det er mye som tyder 

på at flere fag er blitt for teoretiske. 

I Adresseavisen, den 3. mai, nevner 

han engelsk på yrkesfaglig studieretning. 

Han trekker fram kompetansemål 

som krever at elevene skal 

kunne drøfte et utvalg engelskspråklige 

litterære tekster fra ulike deler av 

verden (…), fra 1500-tallet til moderne 

tid, og spør retorisk om det er den 

kunnskapen de yrkesfaglige elevene 

trenger. Høyres Ine Marie Eriksen 

Søreide støtter kunnskapsministeren 

i at de teoretiske fagene må bli mer 

praksisorienterte for dem som tar 

yrkesutdanning. 

Yrkesfaglige utdanningsprogram må 

sees som en helhet i et yrkesfaglig 

perspektiv og slik svekke opplevelsen 

av at disse utdanningsprogrammene 

er for teoretiske. Fellesfagene på 

yrkesfaglige utdanningsprogram 

må få en praktisk tilnærming og 

yrkesretting for å motivere elevene 

til å se behovet for læring. Samtidig 

må dannelsesaspektet i fellesfagene 

framheves. 

Det er ingenting som tyder på at 

dette er blitt lettere etter at Kunnskapsløftet 

ble innført. Men det vi 

ser, er at de nye læreplanene tvinger 

fram en ny type tenkning rundt 

læring. Lærerne i yrkesfag og i 

fellesfag har et felles ansvar både for 

elevenes grunnleggende ferdigheter 

og dannelsesprosess. 

Dannelsesperspektivet framheves i 

formålet med fellesfagene. Formålet 

i engelsk slår fast at faget både er 

et redskapsfag og et dannelsesfag. 

Engelske tekster, film, musikk og 

andre kunstformer kan inspirere til 

egen utfoldelse og kreativitet og legge 

grunnlag for ens egen personlige vekst 

og modning. Formålet med norsk er 

at det er et sentralt fag for kulturforståelse, 

kommunikasjon, dannelse og 

identitetsutvikling. 

Dette avspeiler generell del av 

læreplanen som framhever at opplæringen 

ikke bare må rettes mot 

faginnholdet, men også mot de personlige 

egenskaper en ønsker å utvikle. 

Skolens hovedrolle er å formidle den 

dannelsen alle må være fortrolige med 

om samfunnet skal forbli demokratisk 

og samfunnsmedlemmene myndige. 

Dette var også et viktig element i 

den tradisjonelle mesterlæringen 

som ikke bare hadde yrkesfaglige 

mål, men i tillegg var en dannelsesreise. 

Lærlingene skulle modnes, 

utvikles og tilegne seg både sosial 

og personlig kompetanse. Dette er 

fortsatt viktige elementer i yrkesopplæringen. 

Vi må derfor ikke la 

TIMSS, nasjonale prøver og det 

fokuset PISA-sjokket i Norge har satt 

på grunnleggende ferdigheter, snevre 

inn samfunnsperspektivet og dannelsesperspektivet 

i utdanningen. 

Grunnleggende ferdigheter er viktig 

i et livslangt perspektiv, ikke minst 

med tanke på videreutdanning og 

kanskje omskolering, men skolen må 

stå for et bredere kunnskapssyn enn 

det rent instrumentelle. Undervisningen 

skal bidra til det generell del 

av læreplanen kaller en karakterdannelse. 

Nylig kom Britt Ulstrup Engelsens 

forskningsrapport: Kunnskapsløftet 

- Sentrale styringssignaler og lokale 

strategidokumenter. Engelsen, som 

er professor ved pedagogisk forskningsinstitutt, 

Universitetet i Oslo, 

påpeker at læreplanverket, generell 

del, læringsplakaten og fagplandelen, 

omfatter tre ulike læreplantyper 

med ulike syn på kunnskap. Med 

dette utgangspunktet mener hun at 

man kan begrunne ethvert pedagogisk 

standpunkt og nesten enhver form for 

opplæringspraksis. (s178) 

Lærerne som underviser i fellesfagene 

på yrkesfaglige utdanningsprogram 

har i alle år sett behovet for 

å yrkesrette undervisningen sin og 

gjøre den mer praksisorientert. Men 

de trenger både konkrete forslag til 

undervisningsmetoder og kunnskaper 

om hvordan kompetansemålene 

i læreplanen kan tilpasses de yrkesfaglige 

elevene. 

Engelsen poengterer at LK06 forutsetter 

at man lokalt skal være i stand til å 

tilrettelegge adekvate læringssituasjoner 

ut fra oppsettene i de ulike læreplanene 

for fag. Hennes forskningsrapport viser 

til at skoleeierne, på samme måte 

som Utdanningsdirektoratet, ikke 

har vært i stand til å gi faglige råd 

om hvordan skoleledere og lærere ut 

i fra generelle og utydelig utformede 

kompetansemål skal gå til konkrete 

valg av lærestoff og undervisningsmetoder. 

De lokale strategidokumentene 

inneholder i følge Engelsen en 

stor mengde ren etterplapring av sentrale 

styringssignaler, det kan minne 

om et papegøyespråk, med tommer 

fraser som gjentas og gjentas. (s194) 

Direktoratet må utfordres i å lage 

veiledninger og utvikle forslag til 

strategier og strukturer for i større 

grad å møte yrkesfagelevene. Og

kanskje må også noen av kompetansemålene 

endres. Men først og 

fremst må lærerne gis tid og rom og 

verktøy for å nå målene. 

Ved mange tyske skoler kreves det av 

lærerne i fellesfagene at de skal ha 

gode kunnskaper om - og helst egen 

praksis fra – det yrkesfaget elevene 

lærer. Dette hjelper lærerne i fellesfagene 

med å gjøre undervisningen 

på yrkesfaglige utdanningsprogram 

mer yrkesnær. 

En annen tilnærming er at lærere 

i yrkesfag og fellesfag jobber mer 

tverrfaglig. Det viser seg at mange 

kompetansemål i fellesfagene nærmest 

er identiske med kompetansemål 

eller deler av kompetansemål i 

yrkesfagene, og at lærerne kan dra 

nytte av det i felles oppgaver og undervisningsopplegg. 

På denne måten 

hjelpes elevene til å se helhet og 

sammenheng i opplæringen. 

For å få til et samarbeid må skolen 

tilrettelegge og organisere skoledagen 

slik at lærerne i fellesfag også 

får mulighet til å undervise elevene 

i autentiske læringssituasjoner for 

yrkesfag. De må få mulighet til å 

tilrettelegge for elevaktiviserende 

opplæring som eleven finner relevant 

for yrkesvalget sitt. Lærerne har mye 

kompetanse på metodikk og arbeidsmetoder, 

men skoleledelsen må legge 

til rette slik at lærerne gis tid og rom 

Ragnhild Lied og Hugo Rode Berntsen er leder og nestleder i 

Utdanningsforbundets seksjon videregående opplæring 

for å kunne planlegge sammen for å 

nå målene. 

Også de grunnleggende ferdighetene 

som skal integreres i alle fag, kan ha 

en praktisk yrkesrettet tilnærming. 

F eks å kunne bruke digitale verktøy 

i engelsk gir mulighet for autentisk 

bruk av språket og åpner for flere 

læringsarenaer for faget. Samtidig vil 

undervisningen styrke elevenes evne 

til å kunne lese engelsk som en del av 

den praktiske språkkompetansen som 

vil kreve forståelse (…) av stadig mer 

krevende tekster. Når elevene søker på 

nettet etter arbeidsmaler, materialer 

eller maskindeler i engelskspråklige 

land, vil motivasjonen gjerne være 

større enn i tradisjonell klasseromsundervisning. 

Men dette vil være 

pedagogisk umulig hvis skolen slår 

sammen elevgrupper fra flere yrkesfaglige 

utdanningsprogram i fellesfagene. 

Generell del av læreplanen er på 

høyde med vår tid når den framhever 

at målet med karakterdannelsen 

er omsorg for livsmiljøet - og ikke 

minst - at elevene skal hjelpes til å 

realisere seg selv på måter som kommer 

fellesskapet til gode. I et framtidig 

samfunnsperspektiv er dette en 

avgjørende kompetanse - en kompetanse 

som fellesfagene må være en 

viktig formidler av. 

YRKE - juni 2008 • 13 

Lite nytenkning 

i byggenæringen 

Hver tredje byggbedrift oppgir at 

de har sluttet å drive med forskning 

og utvikling etter 2003. 

Norske myndigheter er heller 

ikke så ivrige på å forske i for å 

skaffe landet bedre bygg. 

Antall bedrifter i byggenæringen som 

har FoU-virksomhet er redusert med 

en tredjedel siden 2003. Norges forskningsråd 

mottar knapt søknader og 

planlegger ingen egne programmer for 

byggenæringen. 

– Ja, vi har merket en klar nedgang. 

Nå sender byggenæringen nesten ikke 

søknader en gang, sier Jørn Lindstad, 

seniorrådgiver i Norges forskningsråd. 

Lindstad er den i Forskningsrådet som 

kjenner byggenæringens forhold til 

FoU best. 

Reduksjonen i forskningsinnsats er 

dokumentert i de to siste rapportene 

”Det norske forsknings- og innovasjonssystemet 

– statistikk og indikatorer” 

laget av NIFU/STEP i 2005 og 

2007. 

– Dette er tragisk, rett og slett, fastslår 

Sverre Larssen, administrerende 

direktør i Byggenæringens Landsforening. 

– Vi kan jo dokumentere at økt forskning 

innen byggenæringen vil gi samfunnsgevinster 

på 40 – 50 milliarder 

kroner. Vi hadde jo egne programmer 

for byggenæringen på 1990-tallet, og 

de ga meget god gevinst. Nå snakker 

politikerne bare om nano og bio og all 

verdens fancy begreper. Vi er rett og 

slett ikke sexy nok for dem, tordner 

Larssen. 

– På en måte skjønner jeg Sverre 

Larssens ønske om et eget forskningsprogram 

for byggenæringen, men for 

øyeblikket er ingen slike programmer 

under planlegging, sier Lindstad. 

(Fra Teknisk Ukeblad web)

14 • YRKE - juni 2008 

Media og kommunikasjon er et populært utdanningsprogram. 

På 2 av de 3 skolene vi besøkte var det 

konkurranse om å komme inn. Men hva vil elevene 

egentlig inn til? er programmet en morsom snarvei 

til generell studiekompetanse eller er det en seriøs 

yrkesopplæring? Meningene var delte. 


Wiggo sunde er fagkoordinator for 

Media og Kommunikasjon (MK) på 

Vinstra Videregående skole midt 

i Gudbrandsdalen. Sunde er selv 

fotograf og grafiker utdannet ved 

Kunstakademiet i Trondheim og har 

en fortid som utøvende kunstner. 

Han synes det er svært viktig at MKelevene 

er klar over at de går på en 

yrkesfaglig linje. 

Mange elever tror at MK er en 

morsom vei til generell studiekompetanse, 

og de to første årene er det 

nok kanskje det, men det 3. året må 

man jo ta igjen alle de timene man 

ikke hadde i fellesfagene de to første 

årene, dersom man går for generell 

studiekompetanse. Og det oppleves 

vanligvis som svært lite morsomt, 

sier han. 

Det er nok også mange elever som 

begynner på MK uten å vite helt hva 

dette er. Derfor er det en del frafall, 

men det er også noen som tenner på 

disse fagene i løpet av utdanningen. 

De fleste går da i retning av ett eller 

annet grafisk yrke, f eks film- eller 

teaterregi, fotograf, mediegrafiker. 

Hvis man velger å ta fagutdanningen 

på skole, heter siste året mediedesign, 

og det har vi dessverre ikke 

her på skolen. I stedet kan man 

velge 2 år som lærling som fotograf 

eller mediegrafiker. Vg2 Medier og 

kommunikasjon er rettet mer mot 

redaksjonelt arbeid og gir generell 

studiekompetanse. 

Regi på koppang 

Elevene vi snakket med på de 3 

skolene, skulle svært sjelden bli 

skrivende journalister. Skal man 

bli dette, velger man studiespesialiserende 

program. Yrkesvalgene til 

MK-elevene gikk derimot svært ofte 

i retning fotograf, regi, filmfotograf, 

YRkesutdaNNiNg 

videojournalist, radiotekniker. Men 

veldig mange visste ikke hva de 

skulle bli, og noen hadde bestemt 

seg for et yrkesvalg i en helt annen 

retning. Men Rolf Pettersen, lærer 

på Midt-Østerdalen vgs og tidligere 

Dagblad-journalist, synes ikke det er 

noe problem. 

Elevene starter med å lære å bruke 

verktøy som mac/pc, de vanligste data- 

Rolf Pettersen Terje Wold 

programmene (Adobe) og grunnprinsipper 

i design. Så har vi kameraer 

og lydutstyr på skolen, men 

ikke veldig mye, forteller han, og 

ber oss dra innom Gausdal vgs, der 

har de godt utstyr. 2 av PCene på 

Midt-Østerdalen vgs har utstyr til å 

redigere film/video. 

Først ville alle bli journalister, forteller 

Pettersen. – Vi hadde besøk av 

Torgeir Foss, som begeistret klassen. 

Men nå er det ingen som vil den 

veien. Jeg tror det er skrivingen som 

skremmer. De lærer å kommunisere, 

men de vil bruke andre medier enn 

det skrevne ordet. 

Klassen holder på med en oppgave 

som heter ”Menn i krig” eller ”barn i 

krig” De skal lage en plakat, evnt en 

logo. Elevene bekrefter at skriving 

som yrke ikke er førstevalget. Men 

det skyldes også at journalistutdan-

ning er noe av det aller vanskeligste 

å komme inn på. 

Alle viser stor profesjonalitet i å 

finne stoff og bilder på nettet. Og 

Photoshop turneres rutinemessig. 

VkII-klassen har Njaal Kværnes som 

lærer. Han er redaktør og eier av 

lokalavisa Østerdølen. Avisa kommer 

ut hver torsdag og har et opplag på 

ca 1200. Lærerjobben på si peker i 

retning av at avisa ikke er noen gullgruve, 

men Kværnes har ikke tenkt 

å gi opp. Alle elevene kjenner avisa 

godt og den har tydeligvis en sterk 

posisjon som lokalavis i områdene 

Trysil, Åmot, Engerdal, Rendalen og 

Stor-Elvdal. 

Her har de fleste elevene tenkt seg 

ett år på folkehøyskole før de tar det 

endelige yrkesvalget bortsett fra Ida 

som skal på Politihøyskolen. 

Elevene skal ikke først og fremst bli 

Charlotte Strandheim, Jørgen Brennstuen og Ole Gunnar Henriksen Nordli 

eLLeR sNaRvei? 

noe nå, sier en lett desillusjonert 

Pettersen. - De skal først og fremst 

komme på TV. Linsa peker mor dem 

selv, ikke mot samfunnet. Her har 

mobilkameraene hatt en stor innvirkning. 

Alle tar bilder av seg selv og 

sender til andre, ikke for å formidle, 

men for å vise seg selv i forskjellige 

situasjoner. 

På Midt-Østerdalen er det konkurranse 

om å komme inn på MK, så 

her går det elever med høyt karakternivå. 

Totalt 24 elever på 3 trinn. 

vinstra 

På Vinstra er det større forhold på 

MK, Her går det 75 elever på de 

tre trinnene og det er 7 lærere på 

studieprogrammet, alle med mediebakgrunn. 

Neste år tas det inn 29 

elever og alle som søker, kommer 

inn. Vinstra vgs er en gammel skole, 

tidligere het den Gudbrandsdalen 

Landsgymnas med trebygninger i 

dragestil. De er borte. 

Også her er det få som skal bli journalister, 

men de finnes. Men de fleste 

vil gå videre inne fotografi/film/regi/ 

scene. 

De to første årene har elevene tre 

hovedfagområder: Design og uttrykk, 

mediekommunikasjon og medieproduksjon. 

Man jobber tverrfaglig, 

men lærerne har sine hovedansvarsområder 

ut fra sin egen utdanning og 

yrkesbakgrunn. 

Charlotte Strandheim, Jørgen 

Brennstuen og Ole Gunner Henriksen 

Nordli går alle på Vg2 og er sikre 

på at de har funnet sin yrkesvei. Det 

blir film. Charlotte og Jørgen har gått 

sammen på skole siden barneskolen 

og har hatt mange morsomme 

prosjekter sammen. Nå vil de søke

16 • YRKE - juni 2008 

seg til NISS i Oslo. Ole Gunnar vil til 

regilinja på Den norske filmskole på 

Lillehammer. 

Det har vært en del frafall fra vi begynte 

her, forteller de. 7 sluttet i fjor. 

– Det er folk som ikke helt visste 

hva de begynte på. Vi visste det nok 

heller ikke helt, men det var klart at 

dette var vår retning. 

De tre synes de har lært mye om 

journalistikk og design. Lærerne er 

kameratene deres og de er faglig 

dyktige, men alle er ikke like flinke 

til å formidle kunnskaper. 

gausdal 

Gausdal vgs ligger ikke langt fra 

Bjørnsons hjemgård Aulestad. Bjørnson 

var jo ikke nettopp mediasky, og 

ville nok likt seg godt i flerkamerastudioet 

på Gausdal vgs. Johannes 

Lund er fagkoordinator, mens Terje 

Wold er lærer i fotograffaget. Han 

viser oss studio med kontrollrom. 

Her er det som å være på en virkelig 

TV-stasjon med ”Programleder-disk”, 

masse lyskilder i taket og flere kameraer 

på hjul. Kontrollrommet ved 

siden av har plass både for producer 

med lydkontakt til kameramenn, 

og teknikere med kontrollpulter for 

TV eller radioopptak. Wold forteller 

at elevene trives godt i dette 

miljøet. Skolen har 86 elever fordelt 

på 3 trinn og det er stor oversøking. 

Fra neste år skal de starte opp 

Vg3 mediedesign og gi elevene full 

yrkeskompetanse. 

Det er nok mange som søker seg 

hit fordi de vil vekk fra allmennfag, 

vekk fra skrivingen, sier Wold. Men 

han registrerer en gradvis øking i 

antallet elever som fortsetter med 

mediefag etter Vg1. 

Vi utdanner uansett alt for mange innen 

fagområdet, det finnes ikke nok 

jobber, i alle fall ikke her i distriktet. 

Men det er veldig mye allmenndannelse 

i dette studieprogrammet, sier 

han. 

I vårt samfunn er det utallige 

situasjoner der du vil få nytte av å 

kunne håndtere et videokamera eller 

en mikrofon profesjonelt. Og det å 

kunne lage trykksaker får vel de aller 

fleste bruk for. 

Antallet skikkelig dedikerte elever 

anslår han til 3-5 per kull, men 

økende. Omtrent samme antallet går 

ut i lære som mediegrafiker etter 2 år 

på skolen. Antall elever som faller ut 

av opplæringen er imidlertid svært 

lite på Gausdal vgs. 

Tre elever fra Koppang Wiggo Sunde (i midten) med to kolleger 

fra Mediefag 

Fra læreplanen... 

opplæringen i felles programfag 

i Vg1 medier og kommunikasjon 

skal bidra til forståelse av hvordan 

mediene preger menneskers samfunnsoppfatning, 

holdninger, tenkemåter 

og handlinger. Opplæringen 

skal bidra til at samfunnet får dekket 

behovet for teknologikyndige, kreative, 

skapende og reflekterende 

mennesker med 

kompetanse 

innenfor kommunikasjon, 

design og medieproduksjon. 

Opplæringen 

skal også ta 

hensyn til at 

teknologien 

videreutvikler 

tradisjonelle medier og skaper nye 

kanaler, produkter og tjenester, som i 

sin tur påvirker menneskers medievaner. 

Opplæringen i felles programfag 

skal bidra til å dekke samfunnets 

behov for endringsdyktige yrkesutøvere 

i medie- og kommunikasjonsvirksomheter. 

Opplæringen i felles programfag skal 

utvikle den enkeltes evne til å bruke 

tekst, lyd og bilde og kombinasjoner 

av disse i medieproduksjoner. Opplæringen 

skal bidra til at elevene 

utvikler ferdigheter i kommunikasjon, 

design og produksjon. Opplæringen 

skal også bidra til økt kunnskap 

om ytringsfrihet og respekt for 

egne og andres kulturer og mediebruk. 

Forståelse for medienes makt i 

samfunnet skal også være et sentralt 

element. 

Mål for opplæringen er at eleven 

skal kunne 

• gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller 

• formidle budskap tilpasset forskjellige 

målgrupper 

• gjøre rede for kjennetegn ved 

dramaturgi og ulike fortellerteknikker 

innenfor sentrale 

sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene 

eller en kombinasjon 

av dem 

• utøve enkel analyse og 

kildekritikk innen ulike 

sjangrer og formater i 

radio, bilde, avis, film, 

fjernsyn og multimedier 

• gjøre rede for hva som 

særpreger reklame, informasjon 

og journalistikk 

• bruke grunnleggende arbeidsmetoder 

innen reklame, informasjon 

og journalistikk 

• gjøre rede for medienes funksjon i 

samfunnet og deres rolle som 

maktfaktor 

• drøfte hvordan mediene kan 

påvirke menneskers oppfatning av 

individ og samfunn og forholdet 

mellom majoritetsbefolkning og 

minoritetsgrupper 

• beskrive hovedtrekkene i mediehistorien 

• følge regelverk og etiske normer 

som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet, 

i arbeid med 

egne medieprodukter 

• drøfte medienes produkter i lys 

av regelverk og etiske normer som 

regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet.

SANN? 

På en liten skole i et lite samfunn med begrenset 

omland, er det en utfordring å kunne komme med et 

bredt opplæringstilbud. Midt-Østerdalen vgs har løst 

dette gjennom saNN-prosjektet. Partnerskap med 

lokalt næringsliv og fellesundervisning for grupper 

med felles læreplanmål fra forskjellige programområder 

er nøkkelelementer i prosjektet. 

Midt-Østerdal videregående skole 

er en ”ny” skole fra 1. august 2004. 

Midt-Østerdal videregående skole 

består av de to tidligere videregående 

skolene Koppang og Nordstumoen. 

Nordstumoen er en spesialskole med 

27 elever. På Koppang går det 150 

elever og ca 33 lærere underviser 

her. I 2004 startet Midt-Østerdal 

videregående skole opp med undervisning 

etter SANN-modellen. Denne 

modellen forutsetter et tett samarbeid 

med det lokale næringslivet, og 

det har gjort det mulig for skolen å 

utvide antallet studieretninger. I dag 

har skolen totalt 8 studieretninger: 

Allmenne fag, Helse- og sosialfag, 

Hotell- og næringsmiddelfag, Elektrofag, 

Medier og kommunikasjon, 

Mekaniske fag og Formgivingsfag. 

SANN står for Skole-Arbeidsliv- 

Nærmiljø-Nytenking. Assisterende 

rektor Hanne Didriksen er glødende 

opptatt av de mulighetene som har 

åpnet seg for skolen med SANN. 

- SANN var en slags forløper for 

Prosjekt til fordypning (PTF) forteller 

hun. I dag har skolen intensjonsavtaler 

med over 70 bedrifter, de fleste 

i Rendalen, Åmot, Stor-Elvdal og 

Elverum. Men noen elever må helt 

til Oslo for å finne relevante praksisplasser. 

Elevene på Vg1 og Vg2 har to 

praksisperioder på 3 uker a 4 dager. 

Fredager er de på skolen. 

- Hedmark fylkeskommune har gitt 

støtte. Det har vi også fått fra Inovasjon 

Norge. Dessuten har OECD 

vært her for å studere metodene. 

Men det må innrømmes at vi selv 

har fått ideen til opplegget fra Fosen 

vgs, forteller Didriksen. 

Hanne Didriksen 

Med 150 elever på 8 studieretninger 

og 3 årskull, sier det seg selv at 

gruppene blir små. Og det er her de 

sammenslåtte gruppene kommer inn. 

Ved å undervise elever med samme 

læreplanmål fra forskjellige programmer/studieretninger, 

har skolen klart 

å holde en gruppestørrelse på ca 20, 

noe som er ”bærekraftig størrelse”. 

- Denne skolen er bærebjelken i 

lokalsamfunnet her, skyter medialærer 

Rolf Pettersen inn. – Forsvinner 

denne skolen, så vil Koppang dø 

ut ganske raskt. Og SANN er en helt 

nødvendig metode for at en videregående 

skole på et sted med så lite 

elevgrunnlag skal kunne overleve. 

- Derfor har vi da også fått entydig 

støtte fra fylkestinget på å bevare 

denne skolen og utvikle tilbudet i 

samsvar med lokalsamfunnets behov, 

føyer Didriksen til. 

YRKE - juni 2008 • 17 

søkere til 

videregående 

2008-2009 

Foreløpige søkertall til videregående 

opplæring viser at det er få søkere til 

studiespesialisering med fordypning formgivningsfag, 

mens søkningen til media og 

kommunikasjon øker mest. dette skriver 

utdanningsdirektoratet på sine hjemmesider. 

I fjor var det få søkere til studiespesialisering 

med fordypning formgivningsfag på første 

og andre trinn i videregående opplæring, 

Vg1 og Vg2, og denne trenden fortsetter i år. 

Samfunnsfag og økonomi og språkfag er blitt 

slått sammen til et programområde på Vg2, 

og det er en svak økning i søkertallene. Det er 

derimot litt færre som søker seg til Vg2 realfag 

enn i fjor. 

Det er første året elever søker til Vg3 i 

Kunnskapsløftet. Det betyr at tallene ikke 

er direkte sammenlignbare med søkertallene 

til tredje året, VK2, i fjor. Søkningen til 

Vg3 totalt er imidlertid stabil sammenlignet 

med søkningen til VK2 i fjor. En tendens er 

likevel at søkningen til studiekompetanse fra 

yrkesutdanning generelt har gått noe ned, med 

unntak av studieforberedende utdanning innen 

media og kommunikasjon. 

Åtte prosent av elevene som går på Vg1 har 

søkt Vg1 på nytt, mens fire prosent av elevene 

som går på Vg2 har igjen søkt Vg2. Disse 

tallene tilsvarer fjorårets foreløpige tall, og 

vil erfaringsmessig øke utover våren når 

eksamensresultatene foreligger og endelig 

søknadsfrist går ut. 

De foreløpige søkertallene viser at antall elever 

som søker læreplass har gått ned. Innføringen 

av Kunnskapsløftet med nye utdanningsprogrammer 

og lærefag gjør det vanskelig å 

sammenligne tallene med fjorårets tall. Det 

er derfor problematisk å se på hvilke utdanningsprogram 

endringene er store og hva som 

er årsakene til nedgangen. Færre søkere til 

læreplasser kan likevel skyldes at flere elever 

får kontakt med bedrifter gjennom prosjekt til 

fordypning og selv skaffer seg læreplass. Disse 

vil da ikke komme frem i søkerstatistikken. 

De foreløpige søkertallene gir en situasjonsbeskrivelse 

av førsteønske til programområder. 

Elevene kan endre sitt førsteønske frem 

til 1. juni, og endelig søkerstatistikk publiseres 

i sommer på bakgrunn av endelige søkertall. 

2006 2007 2008 

Alle program 76912 75483 75442 

Alternativ opplæring 2116 2182 2089 

Bygg- og anleggsteknikk 5836 5630 5494 

Design og håndverksfag 3880 3690 3520 

Elektrofag 4531 5309 5531 

Helse- og sosialfag 8055 7375 7231 

Idrettsfag 4949 5005 4819 

Musikk, dans og drama 3433 3270 3082 

Medier og kommunikasjon 4637 4904 5380 

Naturbruk 1600 1552 1451 

Restaurant- og matfag 2990 2376 2388 

Service og samferdsel 3458 2845 2876 

Studiespesialisering 24490 24463 24454 

Kombinert yrke og 

studiekompetanse 381 613 608 

Teknikk og industriell 

produksjon 6556 6269 6519

18 • YRKE - juni 2008 

”De gule englene” blir noen av elevene ved Notodden 

videregående skole kalt. I fjor fikk de 180.000 kroner i støtte 

for å være de første i Norge som hadde ”Livsglede for 

eldre” som pensum på hjelpepleierlinjen. 

De gule englene 

tekst og Foto eLi boNdLid 

May kristin stephensen og Liss Marit 

Tveit har ofte opplevd å bli kalt 

”gule engler” når de er ute og gleder 

de eldre i Notodden. ”Livsglede for 

eldre. Lev livet – livet ut” står det 

på de gule T-skjortene. Notodden 

er en avdeling av organisasjonen 

Livsglede for eldre, som holder til i 

Kristiansand. Men Notodden videregående 

har skapt sin egne unike 

måte å gjøre det på. 

Pilotprosjekt 

May Kristin Stephensen og Liss 

Marit Tveit er to av elevene i prøveklassen 

som startet opp i fjor. De går 

nå VK2 hjelpelpeie og er ferdig til 

våren. Benjamin Danielsen og Parwa 

Ahmed er representanter for klassen 

på helse og sosial som startet i høst 

og har fått ”Livsglede for eldre” som 

en integrert del av pensum. 

Prosjektleder Grethe Trovi Duesund 

opplyser at elevene opererer i forhold 

til Notodden omsorgssenter, 

omsorgsboligene, åpen omsorg og 

Haugmotun sykehjem, samt Gransherad 

bygdeheim. 

Det som startet som et valgfag i 

fjor, er blitt en del av pensum i VK2 

helsearbeiderfag og VK2 hjelpepleier. 

I år er 34 elever med i prosjektet. 

Siden Telemark fylke i sitt folkehelseprogram 

for 2006 – 2009 har satt 

fokus på folkehelse, søkte skolen om 

midler i fjor. 

- Vi fikk 100.000 kroner fra fylkesmannen 

og 60.000 kroner fra 

fylkesrådmannen. Pluss støtte fra 

næringslivet hadde vi i fjor et budsjett 

på 180.000, og vi har fortsatt 

118.000 igjen, sier Grethe Trovi 

Duesund. Prosjektet er ikke avgrenset 

i tid, derfor har hun tro på at det 

har kommet for å bli. 

Lever lengre 

- Trivsel og livsglede er viktig i ar- 

beidet med eldre og syke mennesker, 

så dette er absolutt etter læreplanens 

mål. Og det er viktig å påvirke 

holdninger. Eldreomsorg er ikke bare 

mat, drikke og stell, men trivsel i 

hverdagen er viktig for å leve lengre, 

poengterer Trovi Duesund. Elevene 

er ute med de eldre hver mandag 

og fredag. De tar de eldre med ut 

eller har Bingo, leser for dem eller 

inviterer dem ut på middager eller 

bussturer. De har allerede sett smitteeffekten 

ved at de er blitt en del av 

hverdagen i institusjonene og gjør 

noe for å skape trivsel. Ofte sitter 

de eldre ferdig påkledd med kåpe og 

yttertøy og venter på å trille tur når 

elevene kommer. Selv på en skjermet 

avdeling med mange aldersdemente, 

sitter beboerne med hatt og frakk og 

venter. 

Middager og utflukter 

I fjor vår inviterte elevene de eldre 

til middag og kaffe med underholdning 

på Røde Kors-huset. Røde Kors, 

samt Notodden kommune og pensjonistforeningene, 

samt hjelpepleiere 

og sykepleiere på institusjonene var 

viktige samarbeidspartnere. 

- Og i fjor høst hadde vi treff med 

middag for 35 eldre, opplyser Trovi 

Duesund. En dag elevene neppe vil 

glemme, var 24. mai i år. Da inviterte 

de alle de eldre, og særlig de på åpen 

omsorg, med på busstur til O-lagshytta 

ved Tinnemyra. 

-Vi trodde det ble med 30, men 80 

meldte seg på. Vi dro med busser og 

hentet alle, og hadde egne hengere 

med 21 gåstativer og rullestoler. Hele 

turen var gratis, betalt med livsgledepengene, 

sier Grethe Trovi Duesund. 

Det ble trangt på hytta. Svartrussen, 

gutter fra ”mekken”, hjalp til. Det 

gjorde også 9. klassinger som man 

håper å rekruttere til linjen. Skolens 

hjelpepleierelever og pensjonister 

hjalp også til. Det ble servert lapskaus, 

kaffe og kaker. Da de eldre 

kom dit, møtte de folk de ikke hadde 

sett på lenge. Andre gråt av glede 

over naturen og fuglesangen. 

erfaring for livet 

May Kristin Stephensen og Liss 

Marit Tveit sier at de hadde liten 

erfaring med eldre da de begynte 

på Notodden videregående og ble 

”prøvekaniner” i prosjektet. 

- Det var en utfordring i starten. Nå 

går vi på andre året og ser at det går 

bra, derfor har vi utvidet og tør å ta 

ansvar for flere eldre samtidig, sier 

de. Alle fire elever konkluderer med 

at det er viktig å være glad i mennesker. 

- Når jeg ser hvor glad de eldre blir, 

får jeg bare lyst til å fortsette, sier 

Benjamin Danielsen. Han opplever 

hvordan de eldre sitter og venter når 

han kommer. De sier ”tusen takk” og 

”at det er lenge siden sist de var ute”. 

gråt av glede 

- Det er ikke nok med det fysisk. Det

Et par dager i uka tar elevene de eldre med på trilletur. Foto: Privat 

psykiske må også være med om man 

skal ha det bra, konkluderer Benjamin 

Danielsen. Den lengste turen de har 

reist på med de eldre, var til Gaustadblikk 

Høyfjellshotell den 25. 

september. De dro gjennom Tuddal, 

stanset på Råen for pause med boller 

og kaffe og ble mottatt med buffé på 

hotellet. Der var det musikk og dans. 

- En av de eldre sa at det kunne ikke 

vært en flottere tur, sier elevene. Benjamin 

Danielsen gleder seg også til å 

treffe de eldre når han tar dem med 

på trilletur eller arrangerer Bingo for 

dem, for de er så takknemlige. Parwa 

Ahmed glemmer ikke en mann i 

rullestol som begynte å gråte da han 

så naturen og hørte fuglene, for han 

var så glad for å komme ut. 

- Det var nesten så jeg begynte å 

gråte selv, sier hun. Grethe Trovi 

Duesund minnes den eldre damen 

som hadde et brennende ønske om å 

se tulipanene blomstre i Kirkeparken. 

Den ligger bare fem minutter 

unna sykehjemmet, men hun brukte 

1,5 time på å gå – hang i armene til 

to elever. 

-Å være med de eldre 

gir oss så mye tilbake, 

forsikrer May Kristin 

Stephensen. 

Med “Livsglede for eldre” YRKE på - pensum: 

juni 2008 • 19 

Livsgledeprisen 

Pilotprosjektet ved Notodden 

videregående har 

allerede begynt å skape 

ringvirkninger. 

- Juni neste år deler 

”Livsglede blant eldre” 

her ved skolen, Notodden 

kommune og 

pleie og omsorgsjefen ut 

Livsgledeprisen, som er en pengesum 

til den avdelingen som har gjort mest 

for trivsel for de eldre i hverdagen. 

Haugmotun sykehjem, Notodden omsorgsenter 

og Gransherad bygdeheim 

har notisbøker der de skriver hva 

de har gjort for å skape trivsel, sier 

Grethe Trovi Duesund. Hun har tro 

på at prosjektet ved skolen fortsetter 

selv om midlene blir brukt opp. 

- Da vil vi søke Gjensidige som har 

20 millioner til gode formål. Etter 

hvert som vi er blitt kjent gjennom 

I sine gule T-skjorter med mottoet ”Livsglede for eldre. 

Lev livet – livet ut” blir Parwa Ahmed (foran f.v), Benjamin 

Danielsen, May Kristin Stephensen og Liss Marit Tveit ofte 

kalt ”de gule englene”. Foto: Eli Bondlid 

media, har jeg tro på mer støtte fra 

næringslivet. I startfasen visste de 

lite om oss, sier prosjektlederen. 

Den 1.november skal May Kristin 

Stephensen og Liss Marit Tveit til 

Ibsenhuset i Skien og holde foredrag 

om livsglede. 

Elevene håper at den nytenkningen 

de har startet om eldreomsorg, skal 

få smittende ringvirkninger til alle 

alders- og sykehjem. Og de håper 

at andre videregående skoler med 

helse- og hjelpepleierfag får lyst til å 

ta etter.

20 • YRKE - juni 2008 

Bue David-Andersen 

forklarer 

Lager 

Bildet under: Sigurd viser en motor som 

minner mye om en flammekaster Bildet under: Tempo fra 1951

Først lager de bilene, så kjører de konkurranse mot andre skoler – og så 

blir dessverre bilene stort sett hogd opp. Elevene synes det er kjempegøy å 

lage ting som faktisk virker og kan brukes til noe. Men det er gøy å 

rehabilitere 57 år gamle Tempo-mopeder også. 

YRKE - juni 2008 • 21 

biler på skolen 


Cross Cars er litt større enn en 

go-cart. De har større hjul og kan 

brukes i litt mer røft terreng. På 

Vg1 TIP på Rud videregående skole 

lager elevene ca 5 cross-cars hvert 

skoleår. Produksjonen foregår i selve 

programfaget, ikke som prosjekt til 

fordypning. 

Vi begynte med bilproduksjonen 

for 3 år siden, forteller faglærer 

Bue David-Andersen. Det var for å 

gjøre arbeidet mer motiverende for 

elevene. Før lagde vi en fast serie 

med småting som så umiddelbart ble 

kastet. Det var veldig demotiverende. 

Nå lager vi noe som elevene virkelig 

skal bruke, til og med i konkurranse 

med andre skoler. Dessuten går produksjonen 

over lang tid, og vi lager 

flere biler. Det fører til at elevene 

faktisk selv kan se at de blir flinkere 

etter hvert. Det er stor forskjell på de 

første sveiseskjøtene og de siste. 

David-Andersen peker på grunnlaget 

av en ramme som ligger på et bord 

foran oss, og selv med ufaglærte 

øyne er det lett å se forskjell på 

sveiseferdighetene fra de første til de 

nyeste skjøtene. For øvrig er det også 

grunn til å beundre ferdighetene i 

tilskjæringen av delene. De passer så 

godt sammen at mange er umulige 

å bevege selv om de ennå ikke er 

sveisa sammen. 

Det er totalt 5 cross-cars i produksjon, 

alle i forskjellige stadier. De 

fleste delene lages for hånd. Noe av 

dette kan bli kjedelig, synes elevene. 

16 ”ører” som skal feste fjærene, må 

f eks skjæres ut og drilles hull i, før 

de kan sveises fast på rammeverket. 

Og ”ørene” må være helt like, ellers 

blir fjæringa forskjellig fra side til 

side og bilen blir ustabil. 

Det er frivillig å være med på bilproduksjonen, 

sier David-Andersen. 

De som ikke vil, får andre oppgaver. 

F eks hender det vi drar på Biltema 

og kjøper utstyr som brukes i verksteder, 

og så prøver vi å lage maken, 

evnt legger inn noen endringer, 

forbedringer osv. 

Motorene til bilene kan være gamle 

gressklippermotorer, eller motorer 

som vi finner i kasserte co-carts ved 

baneanlegg. Så reparerer vi disse 

som et tilbud i Prosjekt til fordypning: 

Motorsykkel-småmotorer. 

tre skoler, mange bedrifter 

Det er tre skoler som produserer 

cross-cars og konkurrerer mot 

hverandre, nemlig Rud, Sørumsand 

og Strømmen. I fjor vant Rud så det 

suste. Bilene er ikke sertifiserte for 

ferdsel på offentlig vei, men så lenge 

kjøringen foregår på lukket bane er 

det formelle i orden. 

Sikkerheten ivaretas med hjelm, trepunkts 

sikkerhetssele og veltebøyler, 

forteller David-Andersen. 

Det er ingen mangel på læreplasser 

for elevene som tar TIP på Rud 

videregående. De elevene vi snakker 

med, er stort sett ikke særlig sikre på 

hva de har tenkt å bli. Det er kanskje 

ikke så rart, siden valgene er svært 

mange ut fra Vg1 TIP. Theis vil bli 

noe innen finmekanikk, men om 

det blir fly, båt eller bil, det vet han 

ikke ennå. Per Jørgen vil derimot bli 

lakkerer og har vært sikker på det 

lenge. Da må han ta Vg2 Oppretter 

neste år. Han har ikke lakkert så mye 

ennå, men har alltid likt formgiving 

og tegning og kan tenke seg å 

spesialisere seg innen utsmykning av 

kjøretøy. 

I verkstedhallen er det mange motoriserte 

sykler av alle slag og størrelser. 

Den eldste er en Tempo fra 1951. De 

fleste er relativt moderne mopeder, 

scootere eller lette motorsykler med 

diverse mer eller mindre alvorlige 

mangler. 

Festene for fjærene er produsert en for en 

All rust må slipes bort 

Det er tydelig at det er motiverende 

for elevene å jobbe direkte på ting 

de er opptatt av, enten det er egne 

motorsykler, eller noe som skal bli 

en cross-car de selv skal få kjøre. Det 

er også fint å bli mekaniker på Rud, 

for skolen ligger midt i bilbyen-øst og 

det er svært lett å få praksisplass og 

læreplass.

22 • YRKE - juni 2008 

Fra Vg2 Reiseliv 

Yrke har møtt Lina og Vivian som er i ferd med å avslutte Vg2 Reiseliv på Hafstad vidaregåande 

skule i Førde. Begge to ønsker seg en internasjonal karriere og føler de har valgt et 

utdanningsprogram som gir dem et godt grunnlag samtidig som de får ta fagbrev i en norsk 

bedrift. Lina har valgt å ta fagbrev i resepsjonsfaget og skal dele opplæringstiden mellom 

Sandane i Sogn og Fjordane og Puerto del Carmen på Lanzarote. Vivian blir lærling i reiselivsfaget 

hos VIA Ferieverden og vil gjennom internasjonal hospitering og studieopphold bli 

godt kjent med både charter, cruise og spesielle temareiser. 

tekst kYRRe RoMuLd 

Foto aNdeRs bRuLaNd 

Lina stålem Henden trodde knapt 

sine egne ører da lærer Siv Sandøy 

spurte om hun kunne tenke seg å ta 

deler av læretiden i resepsjonsfaget 

på et norskledet hotell på Lanzarote. 

Lina har fått tilbud om læreplass fra 

flere norske hotellbedrifter. Hun 

valgte til slutt Gloppen Hotell på 

Sandane der hun har hatt arbeidspraksis 

det siste skoleåret. Lina er en 

av stadig flere reiselivselever som har 

fått opplæring i spansk. 

Snart pakker Lina kofferten og drar 

på snarvisitt til sin ”vinterarbeids- 

Lina Stålem Henden 

giver”. Hotellsjef Merethe Thortveit 

leder de to leilighetshotellene Apartamentos 

Aguazul og Club Kontiki 

i Puerto del Carmen på Lanzarote. 

Hun gleder seg til å ta imot sin 

første norske lærling på spansk jord. 

Merethe har som tidligere hotellsjef 

ved Hankö Fjordhotell i Fredrikstad 

hatt ansvar for lærlinger i både resepsjon, 

servitør og kokkefaget. Hun 

håper på å kunne utvide med nok en 

norsk lærling i resepsjonsfag om ikke 

alt for lenge. 

En av de store utfordringene for 

resepsjonsfaget har vært å tilby 

læreplass på typiske sesonghoteller. 

Å prøve ut løsninger med lærlinger 

som Lina kan bidra til å gi disse 

muligheten til drive den fagopplæringen 

som mange sesonghotell har 

etterlyst. 

utenlandsopphold og konsernhospitering 

Da VIA Ferieverden i Førde nylig 

skulle ansette sin første lærling 

ønsket å de å fokusere spesielt på 

produktkunnskap og bygge videre 

på gode relasjoner til viktige samarbeidspartnere 

i inn- og utland. Valget 

falt på Vivian Tjøtta Nærøy og etter 

å ha blitt bedre kjent føler avdelingsleder 

Ole Holmestrand seg trygg på 

at han har fått en ansatt som vil takle 

utfordringene. 

Læretiden er etter Ole Holmestrands 

syn ideell for å oppleve viktige 

destinasjoner, opplevelsestilbud og 

produktgrupper. Han anslår at Vivian 

vil bruke 2-3 måneder hvert år på 

studieturer, guidekurs, arbeidsopphold 

og som vertskap for byråets 

egne gruppeturer i utlandet. Der 

vi litt eldre ansatte begynner å få 

praktiske utfordringer med småbarn 

og ansvar på ulike hold er gjerne 

ungdommene mer enn klare for 

faglig funderte avbrudd fra daglige 

arbeidsrutiner i byrået. 

En annen utfordring er å kjenne 

til ulike deler av konsernet. VIAgruppen 

er Norges ledende reisebyråkjede 

og har ulike spesialistfunksjoner 

spredd rundt i landet. Ved å 

hospitere hos noen av disse håper 

Ole Holmestrand at Vivian skal få 

både viktige interne relasjoner, et 

faglig nettverk og spesielle ferdigheter 

som kan gi henne enda mer 

ansvar på eget byrå. 

Vg3 Reiselivsfaget er et nytt fag der 

mange skoler og opplæringskontor 

sliter med å skaffe læreplasser. Dette 

skjer samtidig som reisebyrå, turoperatører, 

flyselskaper og andre har stor 

etterspørsel etter arbeidskraft. 

Økt interesse for fagopplæring med 

internasjonale praksis 

I forhold til regelverk og praktisk

Vivian Tjøtta Nærøy og avd leder Ole Holmestrand ved VIA Ferieverden 

gjennomføring av slik fagopplæring 

må det være en norsk godkjent opplæringsbedrift 

som har ansvar for 

både tilsettingsforhold, opplæringsplan 

og gjennomføring av fagprøve. 

Vertskapet Irene og Dag Moen på 

Gloppen Hotell ser kun fordeler i et 

slikt ansvar. De har selv arbeidserfaring 

fra Kanariøyene og mener deres 

lærling vil lære enda mer om både 

språk, kultur, mat og vertskapsrolle 

i et delt opplegg. Andre typiske 

sesonghotell på Vestlandet har hatt 

samme positive respons til forsøket 

med vinterhospitering i Spania og 

har meldt sin interesse for neste års 

kandidater. 

Siv Sandøy sier at det fortsatt er 

en utfordring å få motiverte elever 

til å velge fagbrev som grunnlag 

for en spennende reiselivskarriere. 

Enkelte elever føler at de må velge 

allmennfaglig påbygging for å sikre 

seg mulighetene for videre studier. 

I internasjonalt reiseliv er solid 

praktisk faglig forankring ofte en 

forutsetning og altfor mange dyktige 

og motiverte elever mister denne 

muligheten når de ikke fullfører 

fagutdanningen. Skolen arbeider med 

å tilby et lengre utenlandsopphold 

for elevene på Vg2 Reiseliv der disse 

får språktrening, arbeidspraksis og 

opplevelser på Kanariøyene. Ved å la 

disse elevene besøke lokale lærlinger 

som Lina Stålem Henden ønsker en å 

sikre rekruttering til nye spennende 

læreplasser med spansk vinterhospitering. 

samarbeid mellom skole og bedrift 

styrker fagopplæring i reiselivet 

Hilde Veum, rådgiver i NHO Reiseliv 

bekrefter at det har vært stedvis 

problematisk å skaffe læreplasser 

for elever som vil ta fagbrev innen 

reiseliv. Og der man har klart 

å skaffe læreplasser, mangler man 

gjerne elever fordi de, ofte etter press 

fra foreldre eller venner, prioriterer 

studiekompetansen fremfor fagbrev. 

Skolene, opplæringskontorene og 

bedriftene må bli flinkere til å synliggjøre 

karrieremulighetene man har 

med et fagbrev. I tillegg må bedriftene 

bli bedre til å etterspørre formalkompetanse, 

slik at fagutdanningen 

blir ansett som mer attraktiv. 

Reiselivsfaget er et helt nytt lærefag 

og åpner for læreplasser i langt 

flere bedrifter enn det gamle Reiseservicefaget 

sier Terje Tidemann, 

spesialrådgiver i kompetanse og 

rekruttering i NHO Reiseliv. Han 

har deltatt i læreplanarbeidet og 

oppfordrer skoler, næringsorganisasjoner 

og opplæringskontor til å gjøre 

fagopplæring bedre kjent i deler av 

YRKE - juni 2008 • 23 

reiselivsnæringen som tradisjonelt 

ikke har benyttet dette som rekrutteringskilde. 

Han forteller at resepsjonsfaget som 

kom med reform 94, har etablert seg 

i hotellnæringen, og at man fra NHO 

Reiseliv sin side har store forhåpninger 

til det nye reiselivsfaget. Flyselskapene 

ser ut til være på god vei, 

men i reisebyråer, ferjeredereier, turbusselskaper 

hos turoperatører m.v., 

bør en få øynene opp for at dette kan 

være en fin rekrutteringskilde, og 

ikke minst en måte å høyne kvaliteten 

i virksomheten på fortsetter en 

engasjert Terje Tidemann. 

Lokale læreplasser i både resepsjonsfaget 

og reiselivsfaget blir avgjørende 

for å opprettholde og utvikle tilbudet 

av Vg2 Reiseliv rundt i landet. Utplassering 

og opplæring av elever ute 

i reiselivsbedriftene er en fin måte å 

gjøre bedriftene kjent med aktuelle 

kandidater og med fagopplæringssystemet 

på. I NHO Reiseliv oppfordrer 

vi også bedriftene til å tegne 

medlemskap i opplæringskontor. 

Dette kan være med å sikre rekruttering 

til utdanningen, organisere 

utenlandsutplasseringer, kurser for 

lærlinger og instruktører i bedrift og 

kvalitetssikre opplæringen i bedrift 

avslutter Tidemann. 

Rektor Grethe Øren tror at nøkkelen 

til suksess ofte ligger i tett samarbeid 

mellom skole og bedrift. Hennes 

skole er en av de som bruker faget 

Prosjekt til fordypning til å gi elevene 

utprøving og opplæring i aktuelle 

lærebedrift både på Vg1 og Vg2. 

Spesielt på Vg1 kan det å finne ut 

hva du ikke vil arbeide videre med 

ofte være en like verdifull erfaring 

som å finne det lærefaget og yrket 

som du velger å satse videre på. 

For et nytt fag som reiselivsfaget er 

det ofte en fordel å starte i det små. 

En reiselivsbedrift som får positive 

erfaringer med slik elevopplæring 

gjennom Prosjekt til fordypning 

velger gjerne å søke godkjenning som 

lærebedrift for det aktuelle Vg3faget. 

- Jeg registrerer at enkelte videregående 

skoler frykter at utstrakt bruk 

av lokale bedrifter som praksisarena 

på Vg1 og Vg2 skal skape kapasitetsproblemer 

for fagopplæring på Vg3. 

Vi har ikke opplevd dette som et 

problem på utdanningsprogrammet 

Service og samferdsel, avslutter en 

fornøyd rektor.

24 • YRKE - juni 2008 

SkiSock UB var best 

skisock ub ble kåret til Norges 

Beste Ungdomsbedrift under Ungt 

Entreprenørskaps nasjonale messe 

på Gardermoen. Kommunal- og 

Regionalminister Magnhild Meltveit 

Kleppa gratulerte ungdommene med 

seieren. 

”De har vist stort mot og selvstendighet 

for å finne fram til utenlandske 

leverandører på egen hånd. I produktutviklingen 

har virksomheten klart 

å kombinere god design og funksjonalitet,” 

sa Kleppa. Hun siterte 

fra juryens begrunnelse og sa også 

at ungdomsbedriften hadde vist godt 

samspill og gode kommunikative 

evner. 

Guttene fra Nøtterøy videregående 

skole i Vestfold takket læreren sin og 

seg selv for seieren. ”Ja, dette klarte 

vi, gutta!” ropte de til en jublende 

sal. SkiSock UB skal videre til 

Her er noen av vinnerne 

beste ungdomsbedrift 

1 SkiSock, Nøtterøy videregående skole, Vestfold 

gastronomiprisen 

1 Kyllingane, Time videregående skole, Rogaland 

Mesterbrevprisen for beste håndverksbedrift 

1 Munnfull UB, Valdres videregående skole, 

Oppland 

kulturprisen 

1 Event Ytre Namdal, Ytre Namdal videregående 

skole, Nord- Trøndelag 

beste selger 

Rohin Kumar, Lapoffice UB, 

Drammen videregående skole, Buskerud 

beste innovative produkt 

1 Safepram UB, Adolf Øien videregående skole, 

Sør- Trøndelag 

beste brosjyre 

1 SkiSock UB, Nøtterøy videregående skole, 

Vestfold 

beste Nettside 

1 Tendo UB, Hadeland videregående skole avd 

Roa, Oppland 

beste Reklamefilm 

1 Fremtid: Foto og grafisk UB, Vardafjell 

Videregående Skole, Rogaland 

Logo 

1 La Tuque, Ullern videregående skole, Oslo 

skisock ub fra Nøtterøy videregående skole i vestfold ble 

Norges beste ungdomsbedrift og skal representere Norge 

under europamesterskapet i stockholm 24.-26. juli 2008 

Fra Messehallen 

Stockholm for å representere Norge i 

Europamesterskapet i Stockholm. 

NM for Ungdomsbedrifter 2008 

gikk av stabelen 24. og 25. april på 

Gardermoen, og har vært det største 

NM for Ungdomsbedrifter arrangert 

Tapaspølser av kylling i 6 

smaksvarianter, fin farge, 

høy knekkfaktor, saftige og 

kjøttfulle. Dette var formelen 

juryen falt for i Gastronomiklassen 

under NM for ungdomsbedrifter 

på Gardermoen 

25. april. 

YRke hadde i år blitt oppnevnt til 

juryen i gastronomiklassen, sannsynligvis 

pga vår gode mat- og vinspalte. 

Og en hel dag med smaksprøver sier 

man jo ikke nei til. 

”Kyllingane UB” kom fra Time videregående 

på Jæren. Standsdeltakerne 

hadde stort sette bestemt seg for å 

noensinne. Ungt Entreprenørskap 

samlet over 400 ungdommer fra hele 

landet. Kommunalministeren understreket 

i sin tale til den tettpakkete 

salen at arbeidet Ungt Entreprenørskap 

gjør, lønner seg. 

SkiSock har utkonkurrert 12 000 

ungdommer fra videregående skoler 

i hele Norge som har drevet sin egen 

bedrift i et helt skoleår. Ca 4 % av 

de beste, har gått videre til årets 

finale. De har lært samarbeid, de 

har konkurrert, de har lært å selge, 

lært å være innovative og har bygd 

en bedrift de er stolte av. Det er 

norsk næringsliv og personer utenfor 

skoleverket som velger ut hvem som 

er best i Norge på entreprenørskap. 

Nærmere 80 ungdomsbedrifter fra 

hele Norge knives om priser i 15 

forskjellige kategorier. 

Kyllingane UB falt i smak 


gå videre innen matveien, enten som 

kokker eller operatør i næringsmiddelindustrien. 

Tapaspølsene skilte 

seg, etter juryens mening, klart ut 

blant de 8 finalistene. Produktet 

holdt høy kvalitet og var profesjonelt 

produsert og tilberedt. Brosjyren 

smakte derimot litt av hjemmelaget 

kebab. 

Cateringselskapet Munnfull fra 

Valdres vgs presenterte seg med to 

wraps, en med rakfisk og en med 

killingkjøtt. De var veldig gode, men 

det var vanskelig å kjenne smaken av 

killingene inni all mais, løk, hvitløk, 

salat og chili. 

Go’kokkan fra Vefsn vgs hadde 

lagd spekepølse av hare og svin, og 

iskrem med løvetann krekling og 

akevitt. Harepølsa var nydelig, iskre-

men hadde litt rar konsistens og falt 

ikke helt juryens smak. Harepølsa 

var så god at laget fikk en 3. Plass. 

Rå smak og nyt fra Rå vgs hadde 

lags kryddersmør til fisk, helt ok, 

men juryen mente dette var for 

lite nyskapende. Bauhoinn fra Ytre 

Namdal vgs hadde lagd hermetisert 

seilaks og kongesnegler. Begge deler 

var ”spisandes”, men seilaksen var 

litt løs i konsistensen, mens kongesneglene 

var delt opp i veldig små, 

ganske seige biter der smaken fra 

oljen de lå i ble litt for dominerende. 

Større biter og litt mindre kokt/stekt, 

så kunne dette blitt en suksess. 

Suksess var derimot navnet på bedriften 

fra Vadsø vgs. De hadde produsert 

en flott kokebok med lokale 

oppskrifter fra Varanger. Det var lagt 

stort arbeid i innhenting av oppskrifter, 

fotografier og presentasjon. 

Alle rettene var dessuten prøvelaget 

og prøvesmakt. Her fikk juryen store 

problemer, for hvordan skal man 

kunne sammenlikne en bok med 

mat? Juryen hadde fått beskjed om å 

vektlegge smak, lukt og råvarer! Vi 

fant ut at vi ikke kunne bedømme 

boka i gastronomiklassen, men ville 

gjerne gi den hederlig omtale. 

To produkter gjensto, nemlig ferskost 

med tranebær fra Sotra vgs og sursylta 

laks fra Ørskog vgs. På standen 

kunne man også få vafler med 

tomatsyltetøy og løvetannsirup på 

glass. Ferskosten var ok som ferskost 

betraktet, men hadde ikke tatt opp 

i seg smak fra tranebærene den lå i 

olje sammen med. Et flertall i juryen 

likte imidlertid den sursylta laksen 

så godt at den havnet på 2. Plass. Her 

telte det også med at den var svært 

profesjonelt emballert i praktiske 

porsjonspakninger. 

YRKE - juni 2008 • 25 

Vinnerlaget demonstrerer pølsene for juryen

26 • YRKE - juni 2008 

SVEV skal skape utv 


På jåttå videregående skole rett 

utenfor Stavanger er det god plass. 

Dette står sentralt i skolens kollektive 

bevissthet, for på skolens websider 

kan man lese følgende: 

”Jåttå vgs har et av landets mest 

moderne skolebygg. Bygget har fått 

navnet Svev og er et åpent, lyst bygg 

som gir store variasjonsmuligheter. 

Det gir rom for å løfte undervisningen, 

og vil inspirere både elever og 

lærere til å tenke friere og strekke 

seg mot høyere mål. Å sveve er en 

forutsetning for utvikling. Den som 

står med begge beina solid plantet 

på bakken, kommer som kjent ikke 

av flekken. Derfor har vi også brukt 

navnet på bygget som et motto for 

skolen. 

FRIHET TIL Å VELGE DET SOM ER 

BEST FOR DEG! 

Jåttå vgs vil gi elevene frihet og mulighet 

til å velge det som er best for 

hver enkelt. Samtidig vil hver elev 

bli fulgt tett opp av skolen og gjort 

ansvarlig for sine valg. Vi endrer 

fokus fra det passive begrepet ”sitte 

på skolebenken” til det aktive ”dette 

er min arbeidsplass!” 

På Jåttå er skolegården 

naturligvis på taket! 

omvisning 

YRKE fikk et par timers omvisning 

på skolen av Utdanningsforbundets 

tillitsvalgte Gunhilde Aamodt. Bygget 

ga umiddelbart assosiasjoner til 

andre flotte, nye skoler som Byåsen 

i Trondheim, Nannestad i Akershus, 

nybygget på Karmsund i Haugesund 

og Bjørnholt i Oslo. 

Avdeling for byggfag var imponerende. 

2 store, flotte haller med 

et stort åpent undervisningslokale 

mellom med god dekning på pcer og 

flere grupperom til bruk ved behov. 

Avdelingleder Jens Georg Bøgewald 

var da også godt fornøyd både med 

lokaler og utstyr. Det samme var 

faglærer Øystein Jansen som hadde 

god plass til å la elevene sette opp 

mange forskjellige småhus ved siden 

av hverandre samtidig som det var 

plass til øvelser i murteknikk og taktekking 

i samme lokaler. Selv er han 

blikkenslager og syntes det var fint å 

kunne ha en permanent utstilling av 

forskjellige falseteknikker. Bøgewald 

er opprinnelig betongfagarbeider og 

mente skolen ga store utfoldelsesmuligheter 

også i det faget. De syntes 

det nye byggfaget var spennende, 

men selvfølgelig faglig krevende. 

tilbud 

Jåttå vgs er lokalisert i 3 bygg: Det 

store nybygget, idrettshallen ved 

siden av, samt den gamle Hinna 

vgs som ligger like ved, og som skal 

bygges om for å likne mer på hovedbygget. 

Skolen tilbyr Allmennfag 

(påbygn), Tilrettelagt opplæring, 

Service og samferdsel, Elektrofag, 

Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- 

og matfag, Helse- og sosialfag og 

Idrettsfag. 

Alle undervisningslokalene har 

siste nytt i utstyr og det vrimler av 

datamaskiner overalt, men skolen 

skiller seg ut ved å ha valgt mac som 

standardløsning, ikke pc. 

Det meste av Helse og Sosialfag er 

lagt til Hinna, men hudpleier og 

fotpleierundervisningen er lagt til 

Jåttå. Lokalene er bygd opp rundt 

en resepsjon med kassadisk, og det 

tas da også i mot eksterne kunder. 

Omsetningen er ikke enorm, men 

faglærerne mener elevene har stort 

utbytte av å trene på ”ordentlige” 

kunder.

ikling 

en liten mangel? 

Omvisningen på Jåttå ble avsluttet 

med en lunsj og en omvisning i skolegården 

som (selvfølgelig) ligger på 

taket, med direkte innsyn til naboeiendommen, 

Viking Stadion. Jåttå 

er utvilsomt en flott skole med masse 

rom og luft og det som kan tenkes 

for å gi en god opplæringsarena for 

elevene. Da blir det nesten utrolig 

at man ikke har sett seg i stand til å 

la lærerne få et eget personalrom, et 

lærerrom. Riktignok finnes det nok 

av møterom av alle størrelser, og riktignok 

har lærerne et område i kantina 

som er atskilt fra elevene med en 

kaktushekk(!), men et personalrom 

med rom for den daglige pedagogiske 

rådslagning finnes ikke. Lærere vil 

ofte ha behov for spontane rådslagninger 

om elevbehandling, faktaopplysninger, 

undervisningstips. Dette er 

ikke alltid lett å få avtalt et møte om, 

men en rask kollegial rådslagning på 

lærerværelset er ofte alt som skal til. 

DET rommet mangler, og både Gunhilde 

Aamodt og Christin Nordahl, 

som begge er ATV for Utdanningsforbundet, 

påpekte at rommet er sårt 

savnet blant lærerne. Et helt unødvendig 

drawback for en flott skole? 

Utdanningsforbundets tillitsvalgte Christin Nordahl og Gunhilde Aamodt 

Fra byggehallen 

Avdelingsleder Jens Georg Bøgewald underviser

28 • YRKE - juni 2008 

det er for tiden stor nasjonal og 

internasjonal interesse for å undersøke 

sterke og svake sider ved 

fag- og yrkesopplæringen i Norge. 

Kunnskapsløftet er ikke realisert 

ennå, i og med at de første ordinære 

lærlinger går ut i lære til høsten, 

men evalueringen av reformen er 

godt i gang(!) Rolf Jørn Karlsen leder 

et regjeringsoppnevnt utvalg som har 

som oppgave å identifisere sentrale 

utfordringer for fag- og yrkesopplæringen 

de neste 10-20 årene. I 

tillegg vies vi mye oppmerksomhet 

fra OECD som i disse dager gjennomfører 

en egen studie hva gjelder 

sammenhengen mellom norsk fag- og 

yrkesopplæring og våre arbeidsmarkedsbehov. 

Jeg er spent på hva alle disse miljøene 

har å fortelle oss. Og jeg er aller 

mest spent på hvor presise tilbakemeldinger 

vi får, og i hvilken grad de 

synliggjør mer enn tilslører det faktum 

at det er store forskjeller internt 

i fag- og yrkesopplæringen. 

La meg eksemplifisere med to utdanningsprogram 

som er sentrale for 

mange av HSHs medlemsbedrifter; 

service og samferdsel – og helse- og 

sosialfag og to lærerfag innenfor 

disse igjen. Mine refleksjoner knyttet 

til salgsfaget og helsearbeiderfaget 

viser særpreget mer enn det unike, 

og gir forhåpentligvis anslaget til en 

diskusjon: 

I mange folks (les foreldre og læreres) 

bevissthet kvalifiserer disse utdanningene 

til yrker med lav status, 

selv om sektoren eller næringen de 

vil få jobb i ikke nødvendigvis gjør 

det. Det er fristende å spørre om du 

ville rådgi dine (eventuelle) barn til 

å ta salgsfagbrev eller å velge helsefagarbeiderutdanning. 

Jeg våger den 

påstand at uttrykket ”Å sitte i kassa 

på Rimi” fremdeles er sleivbemerkning 

nr 1 for å symbolisere en kjedelig 

jobb uten karrieremuligheter og 

krav til kompetanse. Og mange sier 

det ikke høyt, men jeg er sikker på 

at de likevel tenker: ”Det er da ingen 

framtid i å gi mat og stell på sykehjemmet”, 

selv om de sårt trenger 

en god institusjonsplass for sin syke 

mor. Som borgere ønsker vi et trygt 

og godt velferdstilbud – både for oss 

selv og for våre gamle. Og som forbrukere 

stiller vi stadig større krav 

til spennende kjøpsopplevelser og 

grundig produktkunnskap. Men oppmuntrer 

vi den oppvoksende slekt til 

å velge fagutdanninger som kvalifiserer 

for å fylle disse jobbene? 

Tilpasset opplæring 

eller same size does NOT fit all! 

av seksjonssjef inger Lise blyverket, HsH 

Både salgsfagbrevet og helsearbeiderfaget 

er lærefag som har en kortere 

historie enn mange andre lærefag, og 

i alle fall langt kortere enn håndverksfagenes 

mester-svenn læring som har 

røtter tilbake til middelalderen. Lærling 

og læretid er fremdeles begrep 

som mange i disse bransjene ikke 

assosierer så mye med. Og kanskje 

like viktig: Salgsfagbrevet (tidligere 

butikkfagbrev) er ennå så nytt at få 

ansatte har selv vært lærlinger. Noen 

av dem kan mangle tro på egen kompetanse, 

og ikke alle er nødvendigvis 

stolte av yrket sitt heller. Stadig flere 

handelsbedrifter ser hvor verdifullt 

Inger Lise Blyverket 

det er med lærlinger i virksomheten, 

men langt fra alle er kommet dit. Det 

er ikke noe rart i det, – det tar tid å 

etablere gode tradisjoner og en felles 

forståelse av hva faglært arbeidskraft 

kan bidra med. 

For helsearbeiderfaget er situasjonen 

noe annerledes. Helseinstitusjoner 

er vant til å bidra i opplæring, men 

nesten uten unntak har det vært i 

form av hospitering eller praksis 

– enten utdanningen har vært på 

videregående nivå (hjelpepleieren) 

eller innenfor høyere utdanning. Å ta 

steget over i lærebedriftenes rekker 

er krevende for flere. Det tar tid

også for dem å venne seg til å ha det 

fulle ansvaret for lærlingen, innse at 

læretida består av både opplæring og 

verdiskaping, og at de dermed har 

krav på tilskudd men samtidig må 

betale ut lønn. 

Også lærerkompetansen er annerledes 

innenfor mine to eksempelfag. 

Lærere i programfagene har ofte 

ikke fagbrev selv, enten fordi fagbrev 

innenfor disse områdene er så nye, 

eller at lærerkreftene rekrutteres 

fra høgskolenivå. Mange har heller 

ikke arbeidet i det næringslivet eller 

arbeidslivet de skal utdanne elever 

til, siden de faktisk også er lærerutdannet 

”i bunn” på lik linje med 

læreren i fellesfagene. Det kan skape 

større avstand til bedriftsopplæring 

enn for snekkeren som underviser i 

faget og som har drevet egen virksomhet, 

vært lærling selv og helt 

sikkert også har hatt mange lærlinger 

i egen bedrift. Naturligvis gir det 

seg utslag i holdninger til lærefag, 

læretid, lærlinger og yrkets status 

– og kjennskap til bransjene man 

skal utdanne til. 

I Norge er vi stolt av modellen med 

to år som elev i skole fulgt av to 

år som lærling i bedriften. Likevel 

underkommuniseres det at mange 

elever bevisst starter studiespesialiserende 

gjennom to år på yrkesfag. 

De skifter ikke mening eller mister 

lysten på læretid; – de har aldri 

forestilt seg det! Og de blir heller 

ikke oppmuntret i særlig grad (selv 

om jeg ser at Prosjekt til fordypning 

både skal, kan og bør bli en 

slik arena) fra skolen. Dette er ikke 

nødvendigvis feil: Noen kan ha fått 

med seg verdifull kunnskap underveis 

som gjør dem skikket til å velge 

høyskolestudier innenfor sykepleie 

eller handelsledelse – for å nevne 

naturlige utdanningsveier innenfor 

fagområdene denne artikkelen er 

mest opptatt av. Men mange strever. 

De klarer ikke gjennomføre, eller 

de hangler seg så vidt gjennom. En 

god del faller fra siden de jo nettopp 

ble veiledet bort fra studiespesialiserende 

i utgangspunktet og derfor 

naturlig nok har problemer med 

å håndtere et teoritungt tredje år. 

Samtidig vet vi at av de som faktisk 

velger læretid innenfor det tidligere 

butikkfaget består nesten samtlige 

fagprøven. 

behov for folk med rett kompetanse 

Hvorfor mase med dette? Jo, fordi 

mine eksempler handler om bransjer 

og sektorer som trenger folk og folk 

med rett kompetanse. Det er innenfor 

handel og service at sysselsettingen 

øker mest. Helsesektoren har 

behov for nærmere 30 % av ungdomskullene 

framover, også på fagarbeidernivå. 

Det betyr at vi trenger 

motiverte, egnede elever, vi trenger 

ditto virksomheter – og vi trenger 

en god kopling mellom dem. Her 

er noen forslag til hvordan vi kan 

komme nærmere en slik lykksalig 

situasjon: 

Se til Aksjon Helsefagarbeider – det 

er et godt eksempel på beste praksis. 

HSH var en av initiativtakerne til 

dette samarbeidet, og vi er fornøyd 

med det vi kan se så langt. Arbeidet 

er organisert som et nasjonalt 

prosjekt i regi av tre arbeidsgiverorganisasjorer 

og med støtte fra to 

direktorat. Satsningen er flerårig med 

toleddet fokus; – rekruttere elever og 

sikre tilgang på lærebedrifter. Ulike 

virkemidler er tatt i bruk, som lokale 

rekrutteringspatruljer med unge 

faglærte i jobben som rolle-modeller 

og informatører, arbeidsgrupper 

i fylkene der ulike potensielle 

lærebedrifter er med, markedsføring 

og synliggjøring gjennom å etablere 

helsefag som NM-gren, for å nevne 

noe. 

HSH har over år arbeidet målrettet 

for å engasjere handelsvirksomheter 

til å bli lærebedrifter og støttet opprettelse 

av opplæringskontorer m.v. 

Stadig flere innser at dette er en 

klok måte å sørge for rekruttering til 

egen bedrift, men samtidig uteblir 

lærlingene. I et stort fylke meldes 

det om kun 17 søkere til læreplass 

i salgsfaget i år. HSH gjennomfører 

fra høsten et toårig prosjekt for å 

sette fokus på læreplasser i våre 

medlemsbedrifter og bidra til at de 

deltar aktivt i samarbeidsprosjekter 

med skoleverket. Men vi trenger 

drahjelp fra myndigheter, både nasjonalt 

og regionalt, også i de fylkene 

der HSH ikke har fått representasjon 

i yrkesopplæringsnemnda. La oss 

eksempelvis prøve et eget hospiteringsprosjekt 

– for å få flere lærere 

ut i varehandelsbedrifter, vise dem 

kompleksiteten og mangfoldet innenfor 

bransjen. Myndigheter og 

sentrale aktører innen handel bør 

satse sammen for å styrke omdømmet 

til bransjen og endre holdninger 

i skolen. Er det noen som tar opp 

hansken? 

YRKE - juni 2008 • 29 

utdanningspris 

til 

“Y-veien” 

Høgskolen i telemark har fått 

utdanningskvalitetsprisen 2008 for 

deres arbeid med prosjekt Y-veien, 

som er en yrkesfaglig vei til å bli 

ingeniør. dette melder NHo på sine 

nettsider. 

Prisen ble delt ut av statssekretær Jens 

Revold i Kunnskapsdepartementet under 

den nasjonale NOKUT-konferansen 

på Hamar denne uken. 

Prisen, som ble delt ut for åttende gang, 

går til høyere utdanningsinstitusjoner 

som har arbeidet med å utvikle kvaliteten 

på egen utdanning. Førsteprisen, 

som høgskolen fikk, er et pengebeløp på 

500.000 kr. 

Statssekretæren fremhevet at prisen 

ble utdelt til HiT for deres gode samarbeid 

med bransjeorganisasjonene og 

næringslivet i sin alminnelighet med 

å utvikle et tilbud først for elektrofaget, 

men nå også for kjemi-, bygg- og 

maskinfag. Det har vært en stadig 

økende interesse for å ta denne utdanningsveien 

etter fagprøven. 

Dekan Ole Ringdal og professor Svein 

Thore Hagen, drivkraften bak tilbudet, 

mottok prisen på vegne av høgskolen. 

De viste til at sist var det 200 søkere til 

75 studieplasser, noe som de oppfatter 

som en gledelig økning i interessen for 

denne utdanningsveien. De oppfatter 

prisen som en anerkjennelse av Y-veien 

som tilbud til søkere med yrkesfaglig 

bakgrunn. 

I første rekke Norsk Teknologi og 

NELFO har sammen med høgskolen i 

mange år arbeidet aktivt for å etablere 

denne utdanningsveien. Etter hvert har 

andre bransjer sluttet seg til. Uten et 

målbevisst samarbeid mellom HiT og 

bransjene ville et slikt prosjekt ha hatt 

en langt trangere fødsel. Fra Telemark 

har tilbudet nå spredd seg til flere andre 

høgskoler, som etter hvert vil komme 

med det samme, gjeldende for flere fag. 

NHO oppfatter prisen også som en viktig 

milepæl på veien mot å akseptere yrkesfaglig 

utdanning som et godt utgangspunkt 

for høyere utdanning.

30 • YRKE - juni 2008 

Mer yrkesfag 

Jessheim videregående skole, avdeling Ullersmo satser 

bevisst på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Men sikkerhetstiltakene 

i fengselet gjør ofte praksisdelen vanskelig. 

tekst og Foto jaCob WesteRsuNd 

stortingsmelding nr. 27 2004-2005 

som handlet om fengselsundervisning, 

hadde en klar konklusjon: 

Yrkesfagene må styrkes, og det må 

tilrettelegges bedre for minoritetsspråklige 

elever. 

- Tidligere hadde vi mye allmennfag/ 

studiespesialisering. Ja, vi hadde 

faktisk prosentvis en større andel 

elevplasser på studiespesialisering 

enn gjennomsnittet for videregående 

skole. Og med vårt elevgrunnlag, der 

mange av elevene både er teorisvake 

og ofte har lese- og skriveproblemer, 

blir jo det temmelig feil. Forskningsmaterialet 

som Stortingsmeldingen 

bygger på, viser at de innsatte først 

og fremst er interessert i yrkesfaglig 

utdanning. Så derfor har vi bevisst 

økt antallet yrkesfaglige studieplasser 

de siste fire årene, sier studieinspektør 

ved skolen på Ullersmo Asbjørn 

Støverud. 

sikkerhetstiltak hemmer 

En av de store utfordringene for 

yrkesfagene på Ullersmo er praksisdelen 

av utdanningen. Utplassering 

i bedrift er av gode grunner ikke aktuelt 

for elever som soner en straff i 

et lukket fengsel. Men også innenfor 

studietilbudet ved ullersmo fengsel: 

Yrkesfag: 

Vg1 – Teknikk og industriell 

produksjon 

Vg1 – Bygg- og anleggsteknikk 

Vg2 – Overflateteknikk 

Vg2 – Klima, energi og miljø 

Vg2 – Kjøretøy 

andre utdanningsprogrammer 

• Studiespesialisering 

• Innføringklasse for elever som ikke 

har fullført grunnskole 

• Fremmedspråksklasse, for elever 

med lite norskkunnskaper 

murene kunne ha ting ha gått bedre 

hvis skolemyndighetene og justismyndighetene 

hadde dratt litt mer i 

samme retning. 

- Skolen har fått en betydelig økning 

av midler de siste årene, altså penger 

over Kunnskapsdepartementets budsjett. 

Men fengselet, som får midler 

over Justisdepartementets budsjett, 

kan ikke tilby lokaler som er egnet 

for yrkesfagspraksis og samtidig 

ivaretar kravene til sikkerhet. Og i en 

slik situasjon går alltid sikkerheten 

foran. 

Så det er ikke tvil om at skolen 

kunne ha utdannet flere hvis bevilgningene 

hadde vært bedre samkjørt, 

fastslår studieinspektøren. 

oljefyr i klasserommet 

Morten Garborg Kirkemo underviser 

på flere av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene 

på Ullersmo. På vg1 

bygg- og anleggsteknikk er mangelen 

på relevante praksismuligheter svært 

merkbar. 

- Vi skulle gjerne latt elevene prøve 

seg på reelle byggoppdrag, men det 

lar seg ikke gjøre inne i skolebygningen 

vår, og utendørs byggeaktivitet 

blokkeres av kravene til sikkerhet. 

Fordi alt må foregå innefor murene, blir 

det ofte vanskelig å få til relevant praksis 

i yrkesfagutdanningen, fastslår studieinspektør 

Asbjørn Støverud ved Ullersmo 

fengsel. 

Manglende praksismuligheter føles 

også som et enda større problem etter 

innføringen av Kunnskapsløftet. 

De nye fagplanene inneholder i 

større grad enn tidligere praktiske 

kompetansemål på vg1 og vg2, og det 

sliter vi med å tilrettelegge for. Ofte 

må vi gjennomgå tingene teoretisk i 

stedet for å gjøre dem i praksis, sier 

Kirkemo 

- Men praksisproblematikken er ikke 

like akutt på alle utdanningsprogrammer. 

På vg2-KEM (Klima, energi 

og miljø – som kan føre fram mot 

rørlegger, taktekker og blikkenslager) 

har vi montert både sentralvarmeanlegg, 

sisterne, servant og toalett 

i klasserommet. Så der går det mye 

greiere i forhold til de praktiske kompetansemålene, 

sier Kirkemo. 

Kirkemo deltar også i det såkalte 

”Min-pro” som er arbeidstittelen på 

et prosjekt der det jobbes for bedre 

tilrettelegging for minoritetsspråklige

elever. Prosjektet er et samarbeid 

mellom to fengselsskoler og Nasjonalt 

senter for flerkulturell opplæring, 

og Kirkemo holder på å utarbeide 

en begrepsdatabase for minoritetsspråklige 

til bruk i yrkesfagene. 

Én ukedag på verksted 

Vg2-kjøretøy får benytte fengslets 

bilverksted én dag i uka. I snaueste 

laget, mener Svein ViKtor Haugen, 

faglærer i kjøretøyfag. 

- Vi klarer oss noenlunde, men vi 

skulle gjerne hatt verksted flere 

dager. Problemet er det samme som 

for byggfag; vi må ut av skolebygning 

og det er sikkerhetsmessig problematisk 

sett med fengselsledelsens øyne. 

Hadde vi hatt bilverksted i skolens 

eget lokale, kunne vi økt kapasiteten 

betraktelig, sier Haugen som også 

underviser på vg1-Teknikk og industriell 

produksjon. 

Bilverkstedet er for øvrig ganske godt 

En dag i uka får faglærer Svein Viktor Haugen(øverst) og elevene hans bruke fengselets bilverksted 

utstyrt, blant annet med datadiagnosemaskin, 

så vg2-kjøretøy var 

derfor et naturlig valg når skolen 

skulle øke antallet studieplasser på 

yrkesfag. 

tilbake til samfunnet 

Studieinspektør Asbjørn Støverud 

skulle ønske at skolen på Ullersmo 

kunne utnytte kapasiteten og den 

relativt romslige økonomien på en 

bedre måte. 

- Jeg tror vi kunne oppnå mye ved 

en bedre samkjøring mellom skolen, 

Kriminalomsorgen og NAV. 

Sistnevnte instans er svært viktig i 

de tilfellene hvor innsatte slipper ut 

av fengselet før de er ferdig med en 

utdanning. 

Støverud har lagt merke til at utdanning 

i fengsel er noe mange ser på 

med ikke helt blide øyne. 

- Noen tenker nok at vi ikke bør 

bruke ressurser på utdanning av 

mennesker som kanskje allerede har 

kostet samfunnet ”nok.” Men det 

tror jeg blir temmelig korttenkt både 

økonomisk og menneskelig. For vi 

vet at alle som soner ordinære fengselsstraffer 

skal tilbake til det vanlige 

samfunnet før eller senere. Vi vet 

også at tilbakefallsprosenten til ny 

kriminalitet er temmelig høy. Og det 

er nettopp i denne sammenhengen 

utdanning er så viktig: De som har 

fått utdanning i fengselet klarer seg 

nemlig langt bedre når de slipper 

ut. Vi vet at utdanning, er med på å 

hindre tilbakefall til ny kriminalitet 

og det må jo både være god samfunnsøkonomi 

og til beste for den enkelte 

som greier å komme tilbake til 

et lovlydig og normalt liv etter endt 

soning, avslutter studieinspektør 

Asbjørn Støverud ved Jessheim videregående 

skole, avdeling Ullersmo.

32 • YRKE - juni 2008 

TIP-koordinator for fylket 

- Det nye TIP-faget stiller svært store krav til lærernes endringsvilje. 

Her er det både nye materialer, nye teknikker og nye arbeidsmetoder. 

Å lime sammen plastbokser er ikke helt tingen for en gammel mekaniker. 

Og når faget dessuten inkluderer å lage godteriet som skal være oppe i 

boksen, da synes nok mange at grensen er nådd. 


Heine kristiansen er lærer på Glemmen 

Videregående skole i Fredrikstad. 

Han har bakgrunn som verktøymaker 

og dreier. I 20 % av stillingen 

er han frikjøpt av Østfold fylkeskommune 

for å lede arbeidet med TIPfagene 

i fylket. Stillingsbetegnelsen 

er fagkoordinator. 

- Dette er 2. året jeg har denne funksjonen, 

sier Kristiansen. – Stillingen 

er oppretta som resultat av Kunnskapsløftet. 

Vi hadde noen samlinger 

for mekaniske fag tidligere også, men 

aldri på samme nivå som nå. 

Fagkoordinatoren er kontaktperson 

for fylkesdirektøren for opplæring 

og leder arbeidet i fylkets fagseksjon 

for TIP. Fagkoordinatoren skal ha 

fagleder/hovedlærer på de aktuelle 

skolene som kontaktpersoner og 

innkaller disse til møte minst en 

gang per semester. Kristiansen holder 

også kontakt med faglederne mellom 

møtene via Fronter. Han skal også 

kvalitetssikre undervisningsopplegg. 

Kristiansen er selv fagleder (tidligere: 

Hovedlærer) på egen skole i 60 % 

stilling, så det blir bare 20 % igjen 

til egen undervisning. Han har vært 

med på å lage læreplanen for Vg2 

TIP, så han kjenner stoffet godt. I 

den forbindelse var han i en 20 % 

stilling i Utdanningsdirektoratet ett 

år. 

6 tiP-skoler 

I Østfold er det 6 skoler som tilbyr 

TIP, nemlig Halden (Porsnes), Askim, 

Heine Kristiansen 

Mysen, Borg, Glemmen og Malakoff. 

- I praksis har jeg møter med faglederne 

hver 6. uke, forteller Heine 

Kristiansen. Vi diskuterer alle delene 

av faget, Kjemi/prosess, kjøretøy, 

produksjon, industriell teknikk. 

Møtene kan dreie seg om tolking 

av nye læreplaner, kurs og kompetanseheving 

eller faglig oppdatering 

av faglærerne. Et aktuelt tema er 

gjennomføringen av den nye 5-timers 

praktisk eksamen. 

- CNC er kommet inn for fullt. 

Mange skoler har ikke kompetansen 

på dette området. Her må det mye 

kursing til for å venne folk til å tegne 

på PC, samt programmering. 

- Jeg har ikke eget budsjett, men jeg 

undersøker behov og muligheter og 

kommer med forslag til fylket. Stort 

sett henter vi foreleserne til skolene 

og holder kursene der. Foreleserne 

kommer svært ofte fra firmaer/leverandører. 

Men det hender også at vi 

melder lærerne på eksterne kurs. 

Som eksempel på teknikker og materialer 

som er nye for mange, nevner 

Kristiansen temaet ”sammenføying” 

som nå er kommet inn der det før 

het sveising/lodding. Sammenføying 

inkluderer blant annet liming. Og i 

den sammenheng er det kommet en 

lang rekke nye materialer som plast 

og aluminium som lærerne må lære 

seg å behandle. Fra kjemi/prosess er 

det selvsagt kommet masse som er 

helt nytt for gamle mekanikere som 

f eks galvanisering, eloksering. På 

samme måte er det selvsagt masse 

som er nytt for de gamle k/p lærerne. 

- Derfor er det stor interesse for 

etterutdanning blant lærerne, sier 

Kristiansen. Han forteller at man i 

mai-07 hadde en TIP-dag, da man 

oppsummerte erfaringer. Det kom 

fram at mye gikk i gamle spor. Da 

ble først rektorene innkalt til samling 

for å diskutere tiltak og så ble det 

nedsatt en arbeidsgruppe blant lær- 

3 dyser sprøyter kjøleveske under boring 

erne som skulle komme med forslag 

til hvordan man kunne oppdatere 

praksisopplæringen. – Men det er en 

utfordring at det er mange godt voksne 

lærere, og totalt sett er det ikke 

mye penger til oppdatering per lærer, 

sier Kristiansen. 

elevene og næringslivet 

Da vi spør hva elevene synes om 

det nye faget, svarer Kristiansen at 

elevene aldri har opplevet noe annet 

fag og tar det for gitt at det er slik det 

skal være. Skolene i området forsøker 

å samarbeide om undervisningen, 

og det hender at elevene blir fraktet 

litt rundt for å utnytte spesiell kompetanse 

eller utstyr på enkeltskoler, 

f eks kjemi/prosessverksted på Borg. 

Næringslivet i området arbeider 

hardt for å få elevene til å søke på 

de ”riktige” programmene, for det er 

stor mangel på fagarbeidere og lærlinger. 

Særlig er det stor etterspørsel 

etter CNC-operatører og industrimekanikere. 

Båtbransjen og bilbransjen 

har skrikende behov for motormekanikere, 

så det er ikke arbeidsløshet 

som vil bli det største problemet for 

dagens TIP-elever når de er ferdige 

med sine to år på skolen.

”Hockeypulver” 

ammoniakk er noe man oftest forbinder med sterke 

vaskemidler og godt brukte joggesko. saltsyre har 

jeg kun brukt til å fjerne sementrester fra naturstein. 

så viser det seg altså at man i tiP-faget lærer å lage 

godterier ved å blande disse to ekle ingrediensene med 

sukker! er det noe rart at gamle mekanikerlærere ikke 

synes faget er helt det samme lengre? 

Målet med oppgaven: 

• Eleven skal kunne lage hockeypulver. 

• Eleven ivareta HMS 

• Eleven skal ha en grunnleggende forståelse for en syrebase 

reaksjon. 

• Eleven skal kunne dokumentere arbeidet sitt. 

• Eleven skal kjenne til begrepet nøytral løsning. 

oppgaven: 

Ved å blande ammoniakk (NH 3 ) og saltsyre (HCl) dannes saltet 

ammonmiumklorid (NH 4 Cl). Dette saltet er basisen for hockeypulver. 

Videre tilsettes sukker (melis) og sukker-kulør for å få 

den rette smaken. 

gjennomføring: 

Kjemikalier: 

1M HCl, 1M NH 3 

Utstyr: 

3 stk. begerglass 

1 stk. 100mL målesylinder 

1 stk. porselensskål 

1 stk. morter 

1 stk. trefot. 

1 stk. trådnett 

Fremgangsåte: 

1. Fyll et begerglass med ca. 60 mL 1M saltsyre og et 

begerglass meg ca. 60 mL 1M NH 3 . 

2. Mål ut 50ML saltsyre og ammoniakk med målesylinder og 

bland dette i det siste begerglasset. Rør litt i blandingen. 

3. Blandingen helles over til en porselenskål. 

4. Sett porselenskålen på en trefot med trådnett. 

5. Kok inn løsningen så du sitter igjen med saltet. 

6. La saltet få avkjøle seg. 

7. Overfør saltet til en morter 

8. Mal saltet fint i morteren. 

9. Smak til sukker/melis så du får en fin smak. 

10. Tilsett litt sukkerkulør så du får den riktige fargen. 

dokumentasjon: 

• En laboratorierapport etter gjeldende standard. 

• Et bilde av produktet og en beskrivelse av smaksopplevelsen. 

YRKE - juni 2008 • 33 

Gourmetkantine 

på Glemmen 

glemmen vgs i Fredrikstad hadde tidligere en relativt 

nedslitt kantine. Nå er lokalene totalombygd og er blitt til 

et flott elevsenter med møtefasisliteter og matservering i 

gourmetklassen. I tillegg til flott lunsjtilbud, kan elevene 

også få frokost her, og faglærer Ketil Johansen forteller 

at hele 150 elever benytter dette tilbudet hver dag. Hvis 

dette er 150 elever som ellers ikke ville spist frokost, er 

det sikkert skapt et godt grunnlag for bedre læring på 

skolen. 

YRKEs utsendte spiste lunsj på elevsenteret en rå dag 

i mars måned og det føltes som om våren umiddelbart 

foldet seg ut. Retten het Pasta med bacon, sopp og ostesaus, 

og i tillegg var det spedd på med litt kjøttsaus. Det 

var helt fantastisk. Soppen og baconen var nøyaktig riktig 

stekt og ostesausen var perfekt. Og så var ikke porsjonene 

direkte små heller. Jeg var mett i 2 dager. Pris: Kr 25!!! 

Min bordkamerat Heine Kristiansen bestilte bakt potet og 

om den retten er det bare å si at den riktignok inneholdt 

en bakt potet, men i tillegg var garnityret så overveldende 

at retten så ut som et lite festmåltid. 

Bilen gjorde at drikkevarene ble begrenset til vann. Alternativer 

kunne sikkert ha hevet totalopplevelsen ytterligere, 

så hvis du skal til Glemmen, så kom i arbeidstida, 

vær sulten og kjør for all del ikke bil. 

Bakt potet a la Glemmen 

Ketil Johansen

34 • YRKE - juni 2008 

Studiespesialiserende 

utdanningsprogram 

med formgiving 

av karin Løvgren stenersen 

det var stor skepsis i mange utdanningsmiljøer 

ved innføringen av 

Kunnskapsløftet og ny struktur for 

formgivingsfagene. Det ble et tydelig 

skille mellom den yrkesfaglige veien, 

design og håndverk og de som skulle 

satse på en mer kunstfaglig retning 

med studiekompetanse. 

Et av argumentene for å skille fagområdet 

var at Tegning , form og farge 

i den gamle strukturen var for lite 

hensiktsmessig og fagrettet for håndverksområdene 

på VG 2, f eks for å 

bli frisør eller blomsterdekoratør. 

Et annet argument var at formgivingsfagene 

ønsket å bli rendyrket 

som et allmenndannende 

tilbud, med 

studiekompetanse og 

med fordypning innen 

kunst og design som 

grunnlag for utdanning på høyskolenivå 

Resultatet ble programområdet: 

Studiespesialiserende utdanningsprogram, 

med formgiving. Effekten 

kom umiddelbart etter omleggingen. 

Søkertallene stupte og den negative 

utviklingen fortsetter. Som en 

konsekvens av lavere søkertall, har 

dette gitt diverse utslag i overtallighet 

i fagmiljøer landet over. Dette 

er urovekkende og vil i tillegg kunne 

utarme et viktig kompetansemiljø for 

fremtiden. 

Hva er så årsaken til frafallet? 

Spørsmålene er mange og flere har 

i den senere tiden kommet med 

ulike argumenter og forklaringer på 

situasjonen. Jeg velger her å stille 

meg i rekken av spørsmålsstillere og 

reflektere over temaet, samt mulig 

antyde alternative valgmuligheter. 

Noen mener fagtilbudet er blitt for 

usynlig og for lite kjent ved å plassere 

det innenfor studiespesialiserende 

utdanningsprogram. På tross 

av god markedsføring, opplæring av 

rådgivere og informasjon til alternative 

søkere, velger ikke elevene dette 

løpet slik som antatt forventet. 

Flere ønsker å løfte tilbudet tydeligere 

fram som et eget programområde 

innen studieforberedende utdanningsprogram: 

Utdanningsprogram 

for design, arkitektur og visuelle 

kunstfag. Det vil si på lik linje med 

musikk, dans og drama og idrettsfag. 

Dette kan være veien å gå, men vil 

vi få søkere av den grunn? Har vi et 

stort nok elevgrunnlag til å kunne ha 

to ulike retninger innen formgiving i 

vg skole - både håndverks retningen 

og det kunstfaglige utdanningsløpet? 

Det er ikke til å unngå at en legger 

merke til at i de områdene der 

fylkeskommunen velger å etablere 

kun det ene utdanningsprogrammet, 

f eks studiespesialiserende utdanningsprogram, 

så er det der søkningen 

kommer. Der det er konkurranse 

i forhold til andre utdanningsprogram 

som, design og håndverk, har 

tilbud blitt lagt ned 

og kun design og 

håndverk opprettholdt. 

Det er en utfordring 

at grunnskolen også gjennom 

mange år har utarmet formgivingsfagene 

ved å ha for dårlig 

fagkunnskap hos lærerne. I tillegg 

ble det ved innføringen av Kunnskapsløftet 

heller ikke valgt å satse på 

estetikk som en av de grunnleggende 

ferdighetene i grunnopplæringen. 

Er så det nye studiespesialiserende 

utdanningsprogrammet, med 

hovedtyngde på fellesfag første året, 

for krevende og umotiverende for en 

del av våre elevgrupper? Mange av 

elevene som tidligere søkte Tegning, 

form og farge ønsket et alternativ 

vei til studiekompetanse, og gjerne 

fordi det var en begrenset mengde 

med fellesfag. Mange av våre elever 

gir uttrykk for at de strever med 

fellesfagene og at fokuset deres er 

på det kunstfaglige området. Min 

erfaring så langt er at dette kan ha en 

medvirkende årsak til at flere elever 

også slutter det første året. Har vi 

gjennom Kunnskapsløftet laget en 

struktur som faktisk lager det mer 

krevende for disse elevene å utdanne 

seg innen visuelle kunstfag? 

Tidligere lå Tegning, form og farge 

under yrkesfaglig programområde. 

Det innebar at ressursgrunnlaget var 

gitt på bakgrunn av en elevgruppe på 

15 elever. Studiespesialiserende utdanningsprogram 

har elevgrupper på 

30. Fylkeskommunen tildeler ikke en 

Karin Løvgren Stenersen – Fagråd for 

estetiske fag i Utdanningsforbundet 

ressursramme som gjør deling mulig 

på de samme vilkår i programfagene, 

og dette innebærer at tilbudet blir 

svært ressurskrevende for de skoler 

som gjennomfører dette. Slike vilkår 

har gitt oss som jobber med disse 

fagområdene, og våre elevgrupper, en 

ekstra utfordring. 

Burde vi derfor ha et tilbud i visuelle 

kunstfag og arkitektur innen det 

yrkesfaglige programområdet med 

utgangspunkt i den gamle strukturen 

hvor hovedtyngden på fellesfagene 

var lagt til det tredje året? I tråd med 

strukturen innenfor media og kommunikasjon? 

Og vil det være tjenlig 

med et siste år hvor også elever fra 

design og håndverk vil kunne ta 

studiekompetanse som et avsluttende 

alternativ? Flere av disse elevene endrer 

jo planer underveis og søker seg 

til 3. år påbygging for å få studiekompetanse. 

I tillegg vil vi kunne kombinere 

fag fra både media og kommunikasjon 

og visuelle kunstfag som 

alternative valgmuligheter. Dette vil 

kunne gi større fleksibilitet og gjøre 

oss mindre sårbare for svingninger i 

samfunn og arbeidsliv i fremtiden. 

Det er viktig å ta vare på de gamle 

håndverkstradisjonene, og lage en 

god og aktuell yrkesutdannelse for 

fag som hører til dette programområdet. 

Samtidig er det like viktig å 

fokusere på utdanning innen design 

og arkitektur og visuelle kunstfag 

som grunnlag for yrker i samfunnet 

vårt med behov for kunnskap 

omkunst og kultur. Vi trenger begge 

alternativene, men vi er avhengig 

av at det skapes et attraktivt utdanningsløp 

for elevene og som sikrer 

fortsatt søkere. 

La oss få innspill fra de mange fagmiljøene 

rundt om i landet, slik at vi 

kan få til endringer som er gode på 

lang sikt.

Ros av norsk fag- og yrkesopplæring, 

eksempler på gode modeller 

og entusiasme i forhold til å forbedre 

et allerede bra utviklet system preget 

Yrkesfagkonferansen som ble holdt i 

Folkets Hus i Oslo. 

Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet, 

pekte på noen av de utfordringene 

dagens fag- og yrkesopplæring 

står ovenfor:integrere stadig 

ny teknologi, balansere mellom 

behovet for bredde og spesialisering, 

tilpasse seg internasjonale trender og 

motivere for å få elever til å fullføre 

opplæringa. 

- Frafallet fra fag- og yrkesopplæringen 

er et problem. Vi har stor tro 

på at dersom opplæringen i skole og 

bedrift blir bedre integrert, vil frafallet 

kunne reduseres fordi overgangene 

ikke blir så kritiske, sa Aahlin i 

åpningstalen. 

Felles internasjonal agenda 

Tormod Skjerve kom fra CEDEFOPs 

hovedkontor i Hellas kom for å 

fortelle om internasjonale trender i 

fag- og yrkesopplæringen. Skjerve 

benyttet også anledningen til å skryte 

av norsk skole på dette området. 

- Norge har kommet langt sammenlignet 

med andre europeiske land. 

Arbeidsliv, myndigheter og utdanningsinstitusjoner 

snakker godt sammen, 

sa Skjerve. 

Han mener at den internasjonale 

trenden er at alle land i større og 

større grad har samme agenda, men 

at de finner ulike måter å løse opplæringen 

på. 

- EU er opptatt av nasjonale helhetlige 

opplæringsmodeller, men 

foreløpig er det bare åtte land som 

har dette. Norge er en av dem. Det 

er viktig at yrkesopplæringens bidrag 

og fordeler blir gjort godt synlig i 

disse modellene, sa Skjerve. 

balanse mellom teori og praksis 

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, 

Lisbeth Rugtvedt, skrøt også 

av fag- og yrkesopplæringen som hun 

mener får ufortjent liten oppmerksomhet. 

- Men det bekymringsfullt at mange 

av elevene på fag- og yrkesopplæringen 

ikke fullfører videregående 

skole. Noe av frafallet kan forklares 

med økt teoretisering, og vi er åpne 

for innspill når det gjelder å finne en 

god balanse mellom teori og prakis, 

understreket Rugtvedt. 

kunnskapsløftet 

Hovedtema for Yrkesfagkonferanse 

var hvordan Kunnskapsløftet påvirker 

fag- og yrkesopplæringen. 

Anna Hagen fra Fafo orienterte om 

det forsknings- og analysearbeidet 

YRKE - juni 2008 • 35 

Ros til fag- og yrkesopplæringen 

- Strukturen ligger nydelig 

på plass i Norge, sa Tormod 

Skjerve fra det europeiske 

senteret for utvikling av 

yrkesopplæringen da han 

besøkte Yrkesfagkonferansen 

2008. 

tekst MaRit kLePPe egge 

Foto PetteR oPPeRud 

Tormod Skjerve er Nasjonal ekspert i CEDEFOP 

som pågår når det gjelder å vurdere 

prosjekt til fordypning, som er 

en av nyhetene i Kunnskapsløftet. 

Uviklingsleder ved Bjørnholt skole, 

Elisabeth Edding, viste hvilke 

muligheter som ligger i den nye 

ordningen. Bjørnholt-elevene har et 

svært åpent og tett samarbeid med 

næringslivet, og de får internasjonal 

skolering ved å gjennomføre deler av 

praksisen i utlandet. 

Helge Bjørneby fra Borregaard har 

tro på at prosjekt til fordypning vil 

være et viktig fag for å lette overgangen 

fra vg2 til bedrift. Han ønsker at 

skoleeiere i større grad signaliserer 

behovene sine til politikerne, og at 

politikerne sørger for at strategiske 

behov overstyrer de økonomiske. 

De om lag 250 konferansedeltakerne 

deltok også i parallelle sesjoner der 

de diskuterte læreplaner, vurdering 

og dokumentasjon og kravene til 

morgendagens yrkesfaglærer.

36 • YRKE - juni 2008 

Voksenopplæring 

– et virkemiddel i 

kompetansepolitikken 

utdanningsforbundets sentralstyre har nettopp behandlet 

en sak om voksenopplæringsfeltet. i vedtaket sies det at 

utdanningsforbundet vil at myndighetene tar et større 

ansvar for at voksne får det opplæringstilbudet de har krav 

på i grunnskolen og videregående opplæring. utdanningsforbundet 

vil være en pådriver for dette arbeidet. 

av Marianne Løkholm Lewin 

voksenopplæring er ikke et entydig 

begrep. Voksenopplæring kan være 

uformell og brukes om læring i 

arbeidslivet eller studieforbund, eller 

gi formell kompetanse i regi av det 

offentlige utdanningssystemet. Voksenopplæringen 

skal imøtekomme: 

• individuelle opplærings- og utviklingsbehov 

• samfunnets – og næringslivets 

kompetansebehov 

• regionale utviklingsbehov 

Voksenopplæringen har gått fra å 

være et mangfoldig tilbud til den 

enkelte voksne til å bli et virkemiddel 

for statens kompetansepolitikk. 

Samfunnets kompetansekrav øker 

behovet for statlig styring av voksenopplæringen, 

for utvikling av nasjonale 

og internasjonale godkjenningsordninger. 

Fylkeskommunene er forpliktet 

til å tilby voksne realkompetansevurdering 

og tilpasset, avkortet 

opplæring. Det er store forskjeller i 

hvordan voksenopplæringstilbudet er 

organisert og praktisert. 

samarbeid om voksne 

Voksenopplæringen i kommuner og 

fylkeskommuner forutsetter samarbeid 

mellom utdanningsinstitusjoner 

på forskjellige nivåer, andre aktører 

som partene i arbeidslivet, bedrifter 

og offentlige instanser som NAV. God 

kjennskap til fagopplæring, godkjenning 

av utenlandske utdanninger og 

realkompetansevurderinger er en 

forutsetning for alle som jobber med 

voksenopplæring i grunnopplæringen. 

Kjennskap til rolle- og ansvars- 

fordeling i utdanning og arbeidsliv 

er av avgjørende betydning for å yte 

voksne relevant rådgiving, veiledning 

og opplæring. 

Voksne fra andre land utgjør en 

stadig voksende del av elevmassen i 

voksenopplæringen. Arbeidsinnvandringen 

medfører at alle deler av 

befolkningen må kunne tilegne seg 

kunnskaper og dokumentere formell 

kompetanse. 

Utviklingen setter nye krav til de 

ansattes arbeidsmåter, rammebetingelser 

og arbeidsvilkår endres. At 

voksenopplæringen er et virkemiddel 

i kompetansepolitikken får konsekvenser 

for den formelle voksenopplæringen, 

men kan også påvirke 

nasjonal utdanningspolitikk. Større 

mobilitet i arbeidsliv og utdanningssystem 

øker behovet for godkjenningsordninger 

når kompetansen 

skal dokumenteres i eget land og 

over landegrenser. Godkjenningsordninger 

bør vurderes og sees i sammenheng 

med nasjonale læreplaner 

og styringsdokumenter, fordi sentrale 

begreper og systemer må tilpasses 

nasjonale forhold. Vi har i dag en 

rekke dokumentasjonsordninger som 

realkompetansevurdering, praksiskandidatordningen, 

det europeiske 

kvalifikasjonsrammeverket. Kunnskapsdepartementet 

vil vurdere 

behovet for et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 

Kan for eksempel 

programmet for grunnleggende 

ferdigheter erstatte undervisningen 

i fag? 

Det vil alltid være et visst spennings- 

Seniorkonsulent i Utdanningsforbundet 

Marianne Løkholm Lewin 

forhold mellom næringslivsinteresser 

og det samfunnsmandatet som 

grunnopplæringen har. Det formelle 

utdanningssystemets rolle omfatter 

mer enn å kvalifisere til arbeidslivet. 

Formell utdanning skal kvalifisere 

for arbeid, men også gi grunnlag for 

videre læring og aktiv deltakelse i 

samfunnet. 

Så lenge realkompetansen vurderes 

opp mot læreplanenes kompetansemål, 

er det det formelle utdanningssystemet 

som har sertifiseringsretten 

og ansvaret for kvalitet og tillit til 

systemet. Rettighetene til realkompetansevurdering 

kombinert med 

avkortet tilpasset opplæring er sikret 

i lovverket. Det er myndighetenes 

ansvar å styre videreutviklingen og 

koordineringen av voksenopplæringstilbudet 

i fylkeskommunene. 

Ferske tall og rapporter 

Nasjonalt senter for voksnes læring 

i arbeidslivet har nettopp gitt ut en 

rapport om status for voksenopplæringsfeltet. 

Rapporten presentere 

ferske tall for omfaget av opplæring 

på de forskjellige områdene. For 

eksempel søkte 13 523 voksne om 

opplæring i videregående skole i 

rapporteringsåret 2006. 6033 av disse 

er realkompetansevurdert. I 2006 

var det registrert 36 832 voksne i 

videregående opplæring. Tallet vitner 

om at vi har et system som er bruk 

og er nyttig for den enkelte voksne, 

men det er store forskjeller i antall 

deltakere fylkene i mellom. 

Det er flest kvinner innen helse-

fagene som har benyttet seg av ordningen 

med å få godkjent arbeidserfaringer, 

og få et avkortet opplæringsløp 

før fagbrevet tas. Når færre ungdommer 

søker helefaglige utdanninger, 

er voksenopplæringa viktig for 

kommunene og for den enkelte voksne. 

Kommunene får lettere tilgang 

på faglært arbeidskraft og som faglært 

har kvinnene større muligheter til å 

styre arbeidsdagen. 

oeCd har vurdert det nasjonale 

systemet for vurdering av real 

kompetanse og mulighetene for 

opplæring 

Rapporten fra OECD ble utgitt i april 

08. Norge har kommet langt i arbeidet 

med å tilby dokumentasjon og verdsetting 

av realkompetanse. OECDs 

eksperter mener at Norge har et solid 

grunnlag for videre utvikling på feltet, 

fordi de nasjonale ordningene er godt 

forankret i opplæringsloven og lov om 

høyere utdanning. Det er likevel ikke 

et entydig positivt bilde som tegnes av 

situasjonen i Norge. 

OECD mener voksenopplæringen 

burde styres sterkere for å sikre at 

voksne får et mer likeverdig tilbud i 

fylkene, og ikke minst for å opprettholde 

legitimiteten i arbeidsliv og 

utdanningssystem. 

Det er i dag store forskjeller mellom 

fylkene i hvordan tilbudet til voksne 

ivaretas. Det er store variasjoner i den 

økonomiske satsingen på voksenopplæringstilbudet.Kunnskapsdepartementet, 

Vox og Utdanningsdirektoratet 

har et delt ansvar for styring, 

utvikling og koordinering av voksenopplæringsfeltet. 

OECD har blant andre disse 

anbefalingene: 

• målretting av innsats overfor brukergrupper, 

sektorer og bransjer 

• utvikling av et bedre kunnskapsgrunnlag 

• utvikling av mer enhetlig praksis 

og mer konsistente prosedyrer både 

på grunnopplæringens område og 

innenfor høyere utdanning 

• forbedring av prosesser for 

kunnskapsdeling og informasjonsflyt 

på alle nivåer 

• vurdering av hvorfor yrkesprøving 

i liten grad benyttes overfor innvandrere, 

og hvordan bruken av 

ordningen kan økes 

• vurdering av behov for evaluering 

av kompetanseutvikling i arbeidslivet 

YRKE - juni 2008 • 37 

Bli mer kravstore! 

utdanningsforbundets nestleder Per aahlin er skuffet over 

myndighetenes innsats for yrkesfagene i skolen. en ny 

rapport viser at yrkesfaglærerne kommer dårlig ut av 

kompetansehevinga som fulgte med kunnskapsløftet. 

Han mener yrkesfaglærerne må heve røsten! 

-Yrkesfaglærerne står nå midt oppe 

i en reform der mange av studieprogrammene 

er blitt bredere. De skal 

undervise i fag eller emner der de 

mangler kompetanse innenfor noen 

eller mange av kompetansemålene 

etter at tidligere studieretninger og 

fag er blitt slått sammen. Lærernes 

egen utdanning og yrkeserfaring 

dekker ikke lenger hele fagfeltet. 

- Mye tyder på at den store kompetansehevingen 

som lærerne ble lovet, 

har vært svært lite målretta mot 

yrkesfaglærerne, enda det kanskje 

er her endringene har vært størst 

og behovene for kompetanseheving 

dermed sterkest. 

- Vi må få en helt annen styring på 

bruken av disse midlene, sier Aahlin. 

–De må styres dit behovene er sterkest 

og ikke følge tilfeldig forgodtbefinnende 

ute i fylkeskommunene. 

- Samtidig ser vi at lærebøker og 

andre læremidler ofte mangler. 

Riktignok er noen av yrkesfagene 

små, men læremidlene er likevel like 

viktige her som i andre fag. Verken 

sentrale eller lokale myndigheter tar 

ansvar på disse områdene. Mange 

vil ha ned frafallsprosenten, men 

innsatsviljen strekker seg ikke til å 

ville tilby den faglige oppdateringa 

lærerne etterlyser. Aahlin mener at 

Utdanningsforbundet advarte mot 

dette, men at poenget nå ikke er å 

være etterpåklok, men å få gjennomført 

tiltak. 

- Som en tredje faktor kommer at det 

nå skal foretas en ny gjennomgang av 

lærerutdanningene, men heller ikke 

denne gangen ser det ut til at yrkesfaglærerutdanninga 

er sentral. 

Aahlin er heller ikke fornøyd med 

næringslivets innsats. – De er nok 

interessert i fag- og yrkesopplæring, 

men står lite på for fagenes og lærernes 

vilkår i skolen, sier han. 

bli mer kravstore! 

- Utdanningsforbundet tar opp disse 

Per Aahlin 

spørsmålene både med Utdanningsdirektoratet 

og Samarbeidsutvalget 

for yrkesopplæringa, samt i det 

regjeringsoppnevnte utvalget, men 

det er viktig at yrkesfaglærerne selv 

hever røsten, mener Per Aahlin 

- Kanskje disse lærerne er for 

beskjedne. De må engasjere seg 

både innad i forbundet og mot 

myndighetene, gjerne i media, for å 

få satt søkelyset på de vilkårene de 

tilbys. Mange videregående skoler 

er nå i en kritisk situasjon, fordi 

lønnsnivået i en del bransjer er vesentlig 

høyere enn i skolen. Da kan 

det være fristende å gå tilbake til sitt 

gamle yrke, dersom man føler at man 

ikke blir satt pris på i skoleverket. 

Per Aahlin vil gjerne avslutte med 

å peke på et eksempel på at det 

nytter å stå på. – Se på Blakstad 

videregående i Aust Agder, sier han. 

– Deres kamp for å bevare landslinja 

innen tunge kjøretøy/anleggsmaskiner 

har en stor del av æren for at 

dette tilbudet fortsatt finnes. Her tok 

lærerne og de tillitsvalgte kontakt 

med både stortingspolitikere, fylkespolitikere, 

Utdanningsforbundet og 

media gjennom flere år. Og de vant 

fram. Slik må flere gjøre, mener nestleder 

Per Aahlin.

38 • YRKE - juni 2008 

Yrkesopplæringsnemnda 

og representasjon av lærere 

av sylvi berg isaksen 

Per aahlin tok for seg saken om 

Yrkesopplæringsnemnda i forrige 

nr av Yrke, nr. 1/08. I kommentaren 

redegjorde han om bakgrunn 

for lovendringen i Opplæringsloven, 

og hvorfor lærerorganisasjonene 

ikke har fått 

lovfestet rett til representasjon 

i nemndene. 

I januar var jeg så heldig 

å få representere Utdanningsforbundet 

på et seminar 

for yrkesopplæringsnemndene 

i Stjørdal. 

Seminaret var et samarbeid 

mellom Utdanningsdirektoratet, 

samarbeidsrådet 

for yrkesopplæring (SRY) 

og KS. Fire begreper var 

gjennomgående i de ulike 

presentasjonene; kvalitet, 

regionalt utviklingsarbeid, 

dimensjonering og 

yrkes- og karriereveiledning 

som sentrale områderyrkesopplæringsnemndene 

skal arbeide 

med. 

De relativt store endringene 

i ”makt og 

myndighet” sett i forhold til 

fylkeskommunen skapte tydeligvis 

uro blant medlemmene som har 

sittet i de tidligere nemndene, 

og KS ble under seminaret bedt 

om å gi klare tilbakemeldinger til 

fylkeskommunen om den fortsatte 

viktige posisjon disse må 

ha. Yrkesopplæringsnemndene er 

nå bare rådgivende i forhold til 

fylkeskommunen, mot tidligere 

bestemmende vedtak. 

Av 19 fylkeskommuner var det pr 

januar bare 5 som hadde invitert 

representanter fra lærerorganisasjonene 

som fullverdige medlemmer. 

4 hadde lærerorganisasjonene 

representert med møte-, forslags- 

og talerett, 7 fylkeskommuner 

hadde avvist lærerrepresentasjon 

og 2-3 hadde ikke bestemt seg. 

Dette ble utgangspunktet for 

meg når jeg deltok som Utdanningsforbundet 

sin representant 

i paneldebatten. Her var også 

representanter fra NHO, LO, KS 

Utdanning, Spekter, HSH, YS og 

Elevorganisasjonen. 

Sylvi Berg Isaksen 

Jeg har problemer med å forstå 

hvorfor yrkesfaglæreren skal 

nektes å representere sin organisasjon 

i viktige saker som omhandler 

hele fag- og yrkesopplæringen. 

Her ønsker man å ha 

fokus på yrkesopplæring 

i skole og bedrift, og da 

er det jo greit å spørre 

seg om hvem som har 

innsikt og kunnskap 

om fagopplæringen i 

skole. Det er ut fra dette 

naturlig og nødvendig at 

lærerne er deltagende i 

debatten. Det er viktig 

å anerkjenne verdien av 

ulik kompetanse, og de 5 

fylkeskommunene som 

har representasjon fra 

lærerorganisasjonene har 

forstått at det er viktig å 

være opptatt av bredden i 

kompetansen ved sammensetning 

av yrkesopplæringsnemndene. 

Jeg vil på det sterkeste 

oppfordre yrkesfaglærere 

til å engasjere seg i debatten 

omkring fag- og 

yrkesopplæringen i den 

enkelte fylkeskommune, og gjerne 

by frem sin kunnskap og kompetanse 

til y-nemndene. 

Eva Lian fra KS Utdanning avsluttet 

paneldebatten på seminaret 

med å oppfordre den enkelte 

fylkeskommune til å invitere 

lærere til møter i y-nemndene, 

uavhengig av om man oppnevnte 

lærerrepresentanter eller ikke. 

Uansett er det viktig at vi kommer 

på banen i denne viktige debatten!

systematisk yrkesopplæring i Kina 

kan spores tilbake til den industrielle 

revolusjon rundt 1860. Da dreide 

mye seg om å studere vestlig teknologi 

og innøving av praktiske ferdigheter 

for enkelt manuelt arbeid. 

Det kom reformer i 1902 og 1917, 

men fram til 1949 ble yrkesopplæringen 

ikke tatt alvorlig nok og var en 

bremse for utviklingen. I 1949 var 

det 561 videregående yrkesskoler og 

3 skoler som utdannet ferdige fagarbeidere. 

Etter revolusjonen i 1949 skjøt 

utviklingen fart. I 1980 ble dagens 

system innført og har senere videreutviklet 

seg til dagens 17700 videregående 

yrkesskoler med 11.642.300 

elever og en rekruttering på nesten 

4 mill hvert år. 

I Kina består det yrkesfaglige opplæringssystemet 

av yrkesskoler og 

trening i yrkeslivet. Det finnes ikke 

noe egentlig lærlingsystem ennå. 

Yrkesopplæringen kan starte på det 

vi i Norge kaller ungdomstrinnet 

(Kina har 9-årig grunnskole), fortset- 

ter med 3-4 år på videregående, og 

kan eventuelt videreføres i høyskolesystemet. 

Det finnes også en ”høyere” yrkesopplæring 

på videregående trinn. 

Denne forutsetter ett år på allmennfag 

først og leder etter 2 år fram til 

kvalifikasjoner for teknisk avansert 

industri. 

Yrkesopplæring på ungdomstrinnet 

er særlig utbredt i de store landbruksområdene 

der store byer og industri 

er sjeldenheter. 

Høyere utdanning og rekruttering 

Yrkesutdanning på høyere nivå tar 

fra 2 til 5 år og foregår på 4 forskjellige 

typer institusjoner. Deler av 

denne utdanningen karakteriseres 

som voksenopplæring. Utdanningen 

kan foregå på spesialiserte videregående 

skoler, på egne høyskoler 

eller i tilknytning til industrianlegg 

for avansert teknologi. 

Videreutdanning på jobb er også 

stort I Kina. I 2001 ble 100 millioner 

dagsverk brukt til slik opplæring. 

YRKE - juni 2008 • 39 

Yrkesopplæring i Kina 

det kinesiske systemet for yrkesopplæring likner en del på vårt, men 

dimensjonene er fra en annen verden. Fra 1980 til 2001 ble det uteksaminert 

50 millioner elever med en eller annen form for yrkeskvalifikasjon. kina har ikke 

en entydig definisjon av fagarbeider, så tallet inkluderer alle som har tatt 

avsluttende prøve med godkjent vitnemål fra en yrkesfaglig opplæringsinstitusjon 

tekst PetteR oPPeRud 

I løpet av årene fra 1980 til 2001 

har andelen som tar en yrkesfaglig 

videregående opplæring økt fra 19 % 

til 45,3 % Samtidig har andelen 

elever på allmennfag minsket fra 

81 % til 54,7 %. Kinesiske myndigheter 

karakteriserer dette som et 

stort og viktig framskritt. 

Yrkesfaglærerne kommer oftest fra 

høyskolesektoren, der man nå er i 

ferd med å bygge opp spesialiserte 

yrkesfaglærerinstitusjoner. 

I de seinere åra har også kinesiske 

myndigheter vurdert andre lands 

systemer for fag- og yrkesopplæring 

og den tyske modellen skal prøves 

ut sammen med bl a den australske. 

Dermed vil man altså forsøke å innføre 

et lærlingsystem. 

Samtidig har det grodd opp egne 

forskningsprogrammer som har 

egnet seg til yrkesopplæring. Med 

de enorme ressursene Kina kan sette 

bak sine tiltak, kan vi nok snart 

vente oss interessante resultater 

herfra.

40 • YRKE - juni 2008 

Elektronikk for 

dedikerte 

-du velger ikke elektro hvis du ikke 

er glad i å skru. Og det er det få 

jenter som er. Derfor er det få jenter 

her, faktisk ingen, sier faglærer Jahn 

Irgens. Selv er han ingeniør i dataelektronikk, 

spesialist innen telekom 

og med en del tilleggsutdanninger. 

Men han legger skyndsomt til at 

de få jentene han har sett i elektrofaget, 

har gjort det svært godt og 

nesten uten unntak gått videre til 

ingeniørstudier. Og når man kommer 

til ingeniørstudentnivået, da stiger 

andelen jenter brått. 

Det er sterk konkurranse om å 

komme inn på elektrofag og videre 

på data og elektronikk og det gjør at 

lærelysten er stor hos de som kommer 

inn. De vet hvorfor de er her. 

I en slik 

boks kommer 

fiberoptikken 

inn på kundenes 

kontor 

Fra vg1 elektro kan du søke deg til vg2 data og elektronikk. 

derfra kan du ta vg3 Romteknologi eller dataelektronikerfaget 

og får en ferdig utdannelse. Men du kan også gå i 2 år 

i lære som Produksjonselektroniker eller 3 år i lære som 

telekommunikasjonsmontør. et alternativ til det siste er å ta 

vg3 telekommunikasjon og deretter 1, 5 år i lære i faget. 

De vet også at de uten problemer vil 

få læreplass og godt betalte jobber. 

Sånt kan fort virke stimulerende på 

innsatsviljen. 

Blant guttene i Vg2 Data og elektronikk 

på Elvebakken videregående 

skole var framtidsplanene svært 

ulike. Rett ved siden av hverandre 

sitter Bendik S. Søvegjarto og 

Even Opheim. I utplasseringstida 

i skoleåret har de laget hvert sitt 

produkt som vekker stor beundring 

hos lærer Torfinn Sæbø. 

bilelektroniker og fysiker 

Even har laget en forsterker som 

f eks kan forsterke lyden av musikk 

fra en mobiltelefon til et vanlig 

stereoanlegg. Selve forsterkeren 

vil bli svært varm, og er derfor 

skrudd opp mot et ”kjøleanlegg” 

som er eksempel på 

bruk av elektromekanikk. 

Uten dette ville hele 

anlegget gå i stykker. 

Even kan tenke seg å 

bli bilelektroniker 

og ser for seg 2 

fagbrev, nemlig 

dataelektroniker 

og bilmekaniker 

Bendik har planer om å bli 

fysiker eller sivilingeniør, men valgte 

å gå elektrofag i stedet for studiespesialiserende 

for å få praksis. Han 

var utplassert på Fysisk institutt på 

Universitetet på Blindern og laget 

der et programmerbart kretskort som

Sæbø mener hører 

hjemme godt oppe i 

ingeniørstudiet. Han har designet det 

ved hjelp av programmet Cad-star og 

programmerte gjennom c-programmering. 

Han tar nå R1 (matematikk) i 

Prosjekt til fordyp-ning og 

må skjøte på med R2 før 

han kan komme inn 

på ingeniørstudiet. 

Dette må han ta 

som privatist, 

fordi Elvebakken 

ikke lenger 

tilbyr allmenn 

påbygning. 

Bendik sier han 

tente på elektronikk 

Torfinn Sæbø, Bendik S. Søvegjarto og Even Opheim 

allerede i 7. klasse. Han synes det 

er gøy å skru og koble sammen ting 

som gjør noe. F eks lagde han tidlig 

et alarmsystem på gutte-rommet. 

Faget 

Jahn Irgens underviser klassen i 

elektronisk infrastruktur, nettverksstruktur 

når vi er på besøk. Emnene 

inkluderer overføringsmedia, f eks 

fiberoptikk som kan velges i PTF, 

transmisjon, datanettverk, alarrmer/ 

sikkerhet/overvåking. Neste år håper 

han på å kunne få bruke utsytyr til å 

undervise i satelittkommunikasjon, 

digitalt bakkenett og navigasjon. 

Han er i sitt første år som lærer, men 

trives veldig godt med jobben.

42 • YRKE - juni 2008 

Fiberoptikk 

Fiberoptikk er basert på høyteknologi. 

Grunnlaget er signaler av lys som 

sendes gjennom fibertråder av rent 

glass. Dette glasset er så rent at du 

ville kunne se gjennom en blokk som 

er 40 km tykk! Fibrenes tykkelse 

måles vanligvis i enheten ”my” som 

er 1/1000 med mer. Men oppgitt i 

mm er de vanligste fibertykkelsene 

fra 0,009mm til 0,062mm. 

Lyssignalene kommer enten fra en 

LED-kilde eller en laser. Det benyttes 

vanligvis infrarødt lys, fordi dette lettere 

passerer gjennom fibrene. Lyset 

fra en LED-kilde går i sikk-sakk 

gjennom fiberen og reflekteres hele 

veien fra veggene. Laserlyset går rett 

fram, og ledes uproblematisk rundt 

svinger og hjørner. Siden glasset er så 

rent, kan signaler i teorien sendes på 

avstander som Oslo-Trondheim uten 

å ødelegges. I praksis legges det inn 

forsterkere underveis. 

Opplæringskontoret for 

Tele og data har mye av 

aktiviteten knyttet til Elvebakken 

videregående skole 

i Oslo. Dataelektronikk og 

telekommunikasjon er 

hovedarbeidsområdene. Og 

aktiviteten knyttet til utbygging 

av bredbåndssamband 

har ført til sterk etterspørsel 

etter fagarbeidere. 

terje enersen har vært leder for 

opplæringskontoret siden starten i 

1999. Han forteller at Televerkets 

telemontører var de opprinnelige 

fagarbeiderne i faget. De satte opp 

Signalene sendes i tre forskjellige 

bølgelengder og det kan gå store 

datamengder gjennom fibrene. F eks 

kan det sendes massevis av telefonsamtaler 

samtidig gjennom en enkelt 

fiber. 

Signalene går med lysets hastighet. 

Fordelene med fiberoptikk i forhold 

til elektriske signaler er mange: 

Fiberoptikk kan vanskelig avlyttes 

eller tappes, råvarene er lett 

tilgjengelig i store mengder, ekstremt 

stor båndbreddekapasitet, det er 

ingen farlig elektrisk strøm, fibrene 

er lette og bøyelige når de er inne i 

silikon og plastikkapper. Det eneste 

farlige med en tilsluttet fiber er at du 

ikke må rette den mot øyet, for selv 

om det infrarøde lyset er usynlig, 

kan det svært raskt bli brannskader 

i øyet. 

Tele og data 

stolper, la inn 

telefoner og jobba 

på sentraler. I 

private elektrikerfirmaer 

fantes det 

fagarbeidere som 

hadde tittel svakstrømsmontør. 

Så kom 

Reform 94 og de to 

fagene ble slått sammen til Telekommunikasjonsmontør. 

Viktige arbeidsområder for en telekommunikasjonsmontør 

er telefoni, 

Kabel-TV, Strukturert kabling, alarmsikkerhet-overvåkning, 

fiberoptikk, 

lydanlegg, sykehusanlegg, transmisjon/fjernsamband. 

Man starter faget 

med å ta Vg1 Elektro, så Vg2 Data 

og elektronikk og Vg3 Telekommunikasjon. 

Så er det 1,5 år som lærling. 

Man kan også droppe Vg3 og ta 2,5 

års læretid, men de fleste bedriftene 

ønsker folk som har valgt 3 år på 

skole. 

Opplæringskontoret har lokaler i et 

kontorfellesskap med en del andre 

opplæringskontorer på Kløfta ca 

2,5 mil nord for Oslo, men Enersen 

underviser også på Elvebakken for 

de som har valgt dataelektronikk 

som Prosjekt til fordypning. På 

Opplæringskontoret har han med 

seg Anne-Britt Myrvold. Hun har

hånd om regnskap og oppfølging av 

lærlingene i bedrift. Dessuten er hun 

prøvesensor. 

Opplæringskontoret har i øyeblikket 

ca 80 løpende lærekontrakter i Oslo, 

Akershus, Østfold og Vestfold. I de 

to første fylkene er det inngått 20 

nye lærekontrakter nå. Det er sterk 

konkurranse om læreplassene og alle 

med fagbrev får jobb. 

voksenopplæring 

Fiberoptikk er såpass nytt at mange 

som jobber i bransjen ikke har fått 

opplæring i temaet. Derfor har 

opplæringskontoret startet ”Fiberskolen”. 

Her arrangeres kurs av 

forskjellig varighet, de fleste varer 

fra 3-5 dager. Alle bedrifter må ha 

en autorisert installatør for å kunne 

utføre installasjoner. Opplæringskontoret 

gir slik autorisasjon i samarbeid 

YRKE - juni 2008 • 43 

Her har fotoet fanget en lyspuls på vei ut av en optisk fiber Anne-Britt Myrvold og Terje Enersen 

med Post- og Teletilsynet. Denne 

videreutdanningen er både faglig og 

administrativ med mye vekt på lover 

og regelverk. 

Opplæringskontoret har også etter- 

og videreutdanning for folk 

som har jobbet lenge i faget uten 

fagbrev. Disse kan gå opp til fagprøven 

som såkalte § 3.5-kandidater. 

Disse kursene har samlinger etter 

arbeidstid.

44 • YRKE - juni 2008 

Mat & Vinspalten 

Sommermat 

Hva er egentlig sommermat for ola Nordmann? 

For mange er det antagelig grillmat 

man først forbinder med sommer, for andre 

er det makrell eller kanskje spekemat? 

Når jeg tenker på sommermat er det først 

og fremst laks og jordbær som er favorittene. 

Laks på grillen er heller ikke å forakte. 

tekst og Foto jaNNe HvitsaNd soLstad 

Norsk laks er verdensberømt og oppdrettlaks er en av 

våre største eksportartikler. Når man titter tilbake i 

tiden så var laks forbeholdt de «velkondisjonerte» og en 

selvfølgelig rett på supeèr i de kongelige rekker. Allmuen 

derimot måtte nøye seg med sild og makrell. Friske jordbær 

fant man også hos de rike. I dag har vi alle tilgang på 

disse godsakene, takket være oppdrett av laks og utbredt 

dyrking av jordbær. 

Et måltid med kald villaks, frisk agurksalat, rømme og 

kokte poteter med friske røde jordbær med fløte til dessert 

bør man unne seg i løpet av sesongen. 

Laks og jordbær hører litt sammen i så måte, sesongen er 

sammenfallende. Jordbæra begynner bli moden i begynnelsen 

av juni, avhengig av hvor i landet du befinner deg 

og omtrent samtidig åpnes sesongen for fiske av vill laks i 

sjø og elver. Enkelte vassdrag har restriksjoner og avkortet 

sesong for å bevare fiskestammen. 

Verdens beste jordbær kommer kanskje fra Lensvik i Sør 

Trøndelag og laksen fra elva Namsen i Nord Trøndelag 

er i verdensklasse. Når sant skal sies så blir bær bedre 

dess lenger nord i landet du kommer, der modnes de noe 

senere men har mer tilgang på lys og dette er med på å 

gi saftige og meget smakfulle bær. Helt ærlig så glemmer 

jeg aldri jordbærene jeg spiste på Hamarøy i Nordland, og 

villaksen i Sagfjorden, fisket av Helge Nilsen, er noe helt 

for seg selv. Sommerdrømmer og lengsel til det himmelske 

matkammer i nord... 

Riktig god sommer! 

janne Hvitsand solstad 

Faglærer 

Restaurant og matfag 

Vestby videregående skole. 

www.vestby.vgs.no 

oppskrifter 

kokt laks 

Ingredienser (4 pers) 

1 laks 1–1,5 kg 

1½ ss salt pr. l vann 

1 bit purreløk 

noen persillestilker 

½ sitron 

Framgangsmåte 

1. Vask laksen og fjern fiskeskjellene ved å skrape med en skarp 

kniv 

(Dette må gjerne gjøres under vann da det vil sprute en del.) 

2. Ta bort hodet og klipp av alle finnene 

3. Skjær laksen i fingertykke skiver 

4. La skivene ligge i kaldt rennende vann til fisken skal kokes 

5. Kok opp vann, salt, persillestilker, purre og sitron 

6. Legg lakseskivene i og la alt trekke på ca. 90 °C ca. 10 minutter 

eller til fiskekjøttet slipper beina 

7. Avkjøl laksen i laken og sett i kjøleskap til neste dag. 

agurksalat 

Ingredienser 

1 agurk, skrelt og delt i to på langs 

2 ss kokende vann 

2 ss eddik, 7 % 

2 ss sukker 

salt og pepper 

Framgangsmåte 

Skrap ut frøene av agurken og skjær den i tynne skiver 

Bland ingrediensene til dressingen 

Smak til med salt og pepper 

Hell dressingen over agurkskivene i en skål og sett det kaldt et 

par timer 

Serveres med rømme og kokte poteter. 

Vintips: J.L. Wolf Wachenheimer Riesling Kabinett 2006

jordbær med fløte 

Hvilken dessert er mer sommerlig enn jordbær med fløte? 

Noen foretrekker å blande fløten med melk – men skal det være, 

så skal det være, og da bruker vi ordentlig på fløte på denne 

nydelige sommerdesserten. 

Et godt vintips er: Recioto di Soave fra Veneto 

Laks på grillen 

Det er også en av sommerens høydepunkter i matveien. Da pleier 

jeg å gjøre det ganske enkelt, så enkelt at selv far kan få det til 

(for da er han grillmester). 

Ingredienser, pr porsjon: 

1 porsjonsstykke av laksefilet (og gjerne et stykke av hvit fisk som 

steinbit) 

Ca 2 dl skiva grønnsaker, her kan du bruke hva du liker. Jeg 

foretrekker squash, vårløk, smakspaprika, cherrytomater (selv 

om tomater og fisk egentlig ikke hører sammen) og sjampinjong. 

Til variasjon kan jeg bruke broccolli, blomkål og gulrot, disse 

forvelles før bruk. 

Bland en saus av rømme/creme fraiche og matfløte tilsatt friske 

urter, pepper og salt. 

Framgangsmåte: 

1. Smør inn et stykke aluminiumsfolie med fett, gjerne olivenolje 

2. Legg grønnsakene midt på folien 

3. Legg fiskestykket oppå grønnsakene 

4. Pakk godt inn og pass på at skjøtene blir oppå «pakken», ellers 

renner sausen i grillen. 

5. Hvor lenge fisken skal ligge på grillen vil være avhengig av type 

grill og hvor varm den er. 

6. Sjekk etter 12 -15 minutter, da deler du laksen på midten for å 

se om den er gjennomstekt. 

7. Legg pakken på en tallerken 

8. Åpne, hell på saus og nyt.... 

9. Server med en aromatisk kald hvitvin og sommerfølelsen er 

komplett. 

Til et jubileum 

av PetteR oPPeRud 

YRKE - juni 2008 • 45 

En gang i blant dumper man over en vin som blir en 

opplevelse. Jeg skal droppe den lange forklaringen på 

hvorfor jeg en gang hadde en flaske Portet Shiraz 2005 

hjemme på arbeidsrommet. Til gjengjeld skal jeg forsøke 

å skildre opplevelsen. 

Flasken med Portet Shiraz hadde stått noen dager i 

bokhylla og var godt temperert. Jeg var klar over at dette 

var en relativt dyr vin, kr 234 for en flaske, så jeg hadde 

noen forventninger, men til gjengjeld har jeg hatt to gedigne 

skuffelser med like dyre viner, så jeg hadde også en 

viss skepsis. 

Da jeg fikk trukket opp korken, skjønte jeg med en gang 

at dette gikk i retning en god opplevelse. Arbeidsrommet 

ble fylt av en aldeles herlig, intens, bærduft. Vinmonopolet 

skriver om aromaen at den er preget av mørke bær, 

eik og kaffe, innslag av lakris, pepper og eukalyptus. 

Den første slurken er jo alltid den beste, og denne var 

fantastisk. Svært fyldig, men likevel meget frisk. Fruktig 

som en neve med fullmodne blåbær. 

Når man smaker en slik vin, så lurer man virkelig på 

hvorfor man kaster bort pengene og livet på billigere 

varer. Men så er altså virkeligheten slik for meg, som 

for de fleste, at dette blir for dyrt til hverdags. Da bør 

man altså, i stedet for å kjøpe billig vin til dyre priser på 

restauranter, unne seg denne hjemme til et eller annet 

jubileum. Og jubileer kan man jo alltid finne på, at det er 

11,5 år siden man sist malte huset f eks... 

vinmonopolets fakta: 

Portet Shiraz 2005 

varenummer: 10281 

varetype: Rødvin 

utvalg: BESTILLINGSUTVALG 

karakteristikk: Fylde: Garvestoffer: Fruktighet: 

Passer til: 

Land/distrikt: AUSTRALIA, VICTORIA 

Råstoff: 97,5% SHIRAZ, 2,5% VIOGNIER 

Lagring: 14 MD. FATLAGRING, 6 MD. FLASKEMODNING 

FØR SALG 

innhold: Alkohol 14,50% Sukker: 2,00 g/l Syre: 6,20 g/l 

Lagringsgrad:KONSUMFERDIG, MEN KAN FORTSATT 

OPPBEVARES 

Produsent: Dominique Portet 

grossist: Trans Nordic Selections AS 

distributør: Vsd Logistics As

Utdanningsforbundets kurs og konferanser høsten 2008 

Hvordan forebygge og redusere problematferd 

Tid og sted: 25.–26. august, Oslo, Hausmanns gate 17 

Foredragsholdere: Terje Overland og May Brith Drugli 

Målgruppe: Medlemmer av spesialiseringsutdanningen i pedagogisk-psykologisk rådgivning 

Arrangør: Utdanningsakademiet 

uRo-konferansen 2008 – Fra feilfinning til mestring 

Tid og sted: 5.–16. september, Kristiansand 

Foredragsholdere: Paul Chaffey, Torbjørn Urfjell, Birte Simonsen, Ida Hydle, Kristine Hasund, Espen M. Foss, 

Anne Brita Thorød, Aslak Brekke, Eystein Ellingsen, Agnes Rabbe, Svein Lie, Svein Sjøberg, 

Finn Skårderud 

Målgruppe: Lærere på ungdomsskolen og i videregående skole, sosiallærere, rådgivere, tillitsvalgte, 

studenter og ansatte i PP-tjenesten 

Arrangør: URO-konferansen 2008 er et samarbeid mellom Utdanningsakademiet, Vest-Agder fylkeskommune, 

Kristiansand Katedralskole Gimle, Sørlandet Sykehus, Universitetet i Agder, Fønix Kino og Stiftelsen 

Arkivet 

skolelederkonferansen 2008 

Tid og sted: 20.–21. oktober, Bergen 

Foredragsholdere: Bård Vegar Solhjell, Helga Hjetland, Tove Marie Børresen, Jorunn Møller, Kjell Arne Røvik, 

Stein Aabø, Ivar Skjelten, Ingunn Alver, Kjellbjørg Lunde, Inger Berit E. Mjølund, Bente Kraugerud, 

Frank Aarebrot, Jens E. Kjeldsen 

Målgruppe: Skoleledere, tillitsvalgte, skolepolitikere 

Arrangør: Utdanningsforbundet 

den utfordrende samtalen 

Tid og sted: 14. november, Oslo Kongressenter 

Foredragsholdere: Helga Hjetland, Loveleen Rihel Brenna, Anne Storrusten, Magne Raundalen, Thomas Nordahl, 

Hanne Pedersen, Aina Skjefstad Andersen 

Målgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, foreldre 

Arrangør: Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) 

glød, inspirasjon og arbeidsglede 

Tid og sted: 4.–5. desember 

Foredragsholdere: Kari Lossius, Morten Jostad, Frank Aarebrot, Terje Overland, Kjell Skogen, Halvor Bjørnsrud, 

Erik Hillestad, Trond Berg Eriksen 

Målgruppe: Lærere, skoleledere, førskolelærere, styrere, tillitsvalgte, ansatte i helse- og sosialsektoren, 

Arrangør: Utdanningsakademiet og KLM Lahnstein 

Polarår 

Tid og sted: 25.–26. september 

Foredragsholder: Karl Torstein Hetland (kontaktperson) 

Målgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, studenter 

Arrangør: Utdanningsakademiet og Naturfagsenteret 

tilpasset opplæring og skoleutvikling 

Tid og sted: 27. oktober, Oslo 

Foredragsholdere: Finn Daniel Raaen, Knut Roar Engh, Eli Kari Høihilder, Erling Lars Dale, Sven Nilsen, Kjell Skogen, 

Jorunn Buli-Holmberg, Halvor Bjørnsrud 

Målgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, studenter 

Arrangører: Utdanningsakademiet og Gyldendal Akademisk 

vurdering i videregående opplæring 

Tid og sted: 17. november 

Foredragsholdere: Therese Hopfenbeck, Unn Leirvåg 

Målgruppe: Lærere og skoleledere i videregående opplæring, tillitsvalgte, studenter 

Arrangør: Utdanningsakademiet og Naturfagsenteret 

Profesjonelle dialoger – coaching og relasjonstenkning i skolen 

Foredragsholder: Pål Riis 

Målgruppe: Skoleledere, tillitsvalgte, studenter 

Arrangør: Utdanningsakademiet

Faglige råd 

utdanningsforbundets forslag på medlemmer til utdanningsdirektoratets faglige råd 

Faglig råd Medlem adresse/e-post 

elektrofag 

service og samferdsel 

design og håndverk 

tiP 

Naturbruk 

Restaurant og matfag 

bygg og anlegg 

Medier og 

kommunikasjon 

Helse og sosialfag 

arild skjølsvold 

Meldal videregående skole 

Helge strømme 

Skogmo videregående skole 

ellinor tande 

Stangnes videregående skole 

Nils Petter johnsrud 

Malakof videregående skole 

Marianne Monsrud 

Skedsmo videregående skole 

Roar aune 

Årstad videregående skole 

jon ingar Holtet 

Sørumstrand videregående skole 

terje Haukedal 

Hjalmar Johansen videregående 

skole 

trine Merethe Paulsen 

Ytre Namdal videregående skole 

kim unstad 

Vest-Lofoten videregående skole, 

avdeling Gravdal 

eldbjørg M. schön 

Sørumsand videregående skole/ 

Høgskolen i Akershus 

geir-Rune Larsen 

Ladejarlen videregående skole 

Leif johan Mandelid 

Voss videregående skole 

Leif Ødegård 

Ole Vig videregående skole 

sylvi berg isaksen 

Sjøvegan videregående skole 

torun augland 

Kvadraturen skolesenter, 

Kristiansand 

Løkken Verk 

7332 Løkken 

arild.skjolsvold@stfk.no 

Gimsøy plass 3 

3730 Skien 

helge.stromme@t-fk.no 

Gullhaugen alle 17 B 

9406 Harstad 

ellinor.tande@stangnes.vgs.no 

Øredalen 1 

1521 Moss 

niljoh@malakoff.vgs.no 

Monsrudveien 114, 

1925 Blaker 

marianne.monsrud@skedsmo.vgs.no 

Bjørndalen 19 

5009 Bergen 

roar.aune@boadpark.no 

Holtervegen 5 

1920 Sørumsand 

jon.ingar.holtet@sorumsand.vgs.no 

Zoarbakken 32 

1350 Brevik 

terje.haukedal@telemark-f.kommune.no 

Hauglandsvegen 9 

7900 Rørvik 

trine-merethe.paulsen@ntfk.no 

Langhaugen 33 

8370 Leknes 

kim.unstad@Nfk.no 

Bakke Søndre 24 

2040 Kløfta 

lektor@online.no 

John Bjørgums veg 23 

7092 Tiller 

geir-rune.larsen@stfk.no 

Gullfjordungsvegen 35 

5700 Voss 

leiman@hfk.no 

Skiferåsen 2 

7500 Stjørdal 

leifodegaard@hotmail.com 

Lensmannsjordet 15 

9350 Sjøvegan 

sylvi.berg.isaksen@utdanningsforbundet.no 

Kuholmsveien 27, 

4631 Kristiansand S 

toso2@isyd.no

YRke blir gratis! 

er du yrkesfaglærer og medlem av utdanningsforbundet 

har du noe å glede deg til: snart får du YRke gratis 

– fordi du som et interessert og engasjert fagmenneske 

fortjener det! Her er ingen påmelding, du får det rett i 

postkassen når tiden er inne! 

b-bLad Returadresse: 

Utdanningsforbundet 

Postboks 9191 Grønland 

NO-0134 Oslo 

ordningen iverksettes fra nr 1/09, men alle som ikke 

abonnerer i dag, får nr 4/08 som prøvenummer. 

siden vi er klar over at mange yrkesfaglærere også 

leser spesialpedagogikk, har vi gjort utdanningsforbundets 

tilbud til deg enda bedre: 

For kr. 150 kan du abonnere på spesialpedagogikk i tillegg! 

send din bestilling til post@spesialpedagogikk.no 

Få 10 utgaver i året hjem til deg fra nr. 1/2009!

Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?