Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

28 • YRKE - juni 2008 det er for tiden stor nasjonal og internasjonal interesse for å undersøke sterke og svake sider ved fag- og yrkesopplæringen i Norge. Kunnskapsløftet er ikke realisert ennå, i og med at de første ordinære lærlinger går ut i lære til høsten, men evalueringen av reformen er godt i gang(!) Rolf Jørn Karlsen leder et regjeringsoppnevnt utvalg som har som oppgave å identifisere sentrale utfordringer for fag- og yrkesopplæringen de neste 10-20 årene. I tillegg vies vi mye oppmerksomhet fra OECD som i disse dager gjennomfører en egen studie hva gjelder sammenhengen mellom norsk fag- og yrkesopplæring og våre arbeidsmarkedsbehov. Jeg er spent på hva alle disse miljøene har å fortelle oss. Og jeg er aller mest spent på hvor presise tilbakemeldinger vi får, og i hvilken grad de synliggjør mer enn tilslører det faktum at det er store forskjeller internt i fag- og yrkesopplæringen. La meg eksemplifisere med to utdanningsprogram som er sentrale for mange av HSHs medlemsbedrifter; service og samferdsel – og helse- og sosialfag og to lærerfag innenfor disse igjen. Mine refleksjoner knyttet til salgsfaget og helsearbeiderfaget viser særpreget mer enn det unike, og gir forhåpentligvis anslaget til en diskusjon: I mange folks (les foreldre og læreres) bevissthet kvalifiserer disse utdanningene til yrker med lav status, selv om sektoren eller næringen de vil få jobb i ikke nødvendigvis gjør det. Det er fristende å spørre om du ville rådgi dine (eventuelle) barn til å ta salgsfagbrev eller å velge helsefagarbeiderutdanning. Jeg våger den påstand at uttrykket ”Å sitte i kassa på Rimi” fremdeles er sleivbemerkning nr 1 for å symbolisere en kjedelig jobb uten karrieremuligheter og krav til kompetanse. Og mange sier det ikke høyt, men jeg er sikker på at de likevel tenker: ”Det er da ingen framtid i å gi mat og stell på sykehjemmet”, selv om de sårt trenger en god institusjonsplass for sin syke mor. Som borgere ønsker vi et trygt og godt velferdstilbud – både for oss selv og for våre gamle. Og som forbrukere stiller vi stadig større krav til spennende kjøpsopplevelser og grundig produktkunnskap. Men oppmuntrer vi den oppvoksende slekt til å velge fagutdanninger som kvalifiserer for å fylle disse jobbene? Tilpasset opplæring eller same size does NOT fit all! av seksjonssjef inger Lise blyverket, HsH Både salgsfagbrevet og helsearbeiderfaget er lærefag som har en kortere historie enn mange andre lærefag, og i alle fall langt kortere enn håndverksfagenes mester-svenn læring som har røtter tilbake til middelalderen. Lærling og læretid er fremdeles begrep som mange i disse bransjene ikke assosierer så mye med. Og kanskje like viktig: Salgsfagbrevet (tidligere butikkfagbrev) er ennå så nytt at få ansatte har selv vært lærlinger. Noen av dem kan mangle tro på egen kompetanse, og ikke alle er nødvendigvis stolte av yrket sitt heller. Stadig flere handelsbedrifter ser hvor verdifullt Inger Lise Blyverket det er med lærlinger i virksomheten, men langt fra alle er kommet dit. Det er ikke noe rart i det, – det tar tid å etablere gode tradisjoner og en felles forståelse av hva faglært arbeidskraft kan bidra med. For helsearbeiderfaget er situasjonen noe annerledes. Helseinstitusjoner er vant til å bidra i opplæring, men nesten uten unntak har det vært i form av hospitering eller praksis – enten utdanningen har vært på videregående nivå (hjelpepleieren) eller innenfor høyere utdanning. Å ta steget over i lærebedriftenes rekker er krevende for flere. Det tar tid
også for dem å venne seg til å ha det fulle ansvaret for lærlingen, innse at læretida består av både opplæring og verdiskaping, og at de dermed har krav på tilskudd men samtidig må betale ut lønn. Også lærerkompetansen er annerledes innenfor mine to eksempelfag. Lærere i programfagene har ofte ikke fagbrev selv, enten fordi fagbrev innenfor disse områdene er så nye, eller at lærerkreftene rekrutteres fra høgskolenivå. Mange har heller ikke arbeidet i det næringslivet eller arbeidslivet de skal utdanne elever til, siden de faktisk også er lærerutdannet ”i bunn” på lik linje med læreren i fellesfagene. Det kan skape større avstand til bedriftsopplæring enn for snekkeren som underviser i faget og som har drevet egen virksomhet, vært lærling selv og helt sikkert også har hatt mange lærlinger i egen bedrift. Naturligvis gir det seg utslag i holdninger til lærefag, læretid, lærlinger og yrkets status – og kjennskap til bransjene man skal utdanne til. I Norge er vi stolt av modellen med to år som elev i skole fulgt av to år som lærling i bedriften. Likevel underkommuniseres det at mange elever bevisst starter studiespesialiserende gjennom to år på yrkesfag. De skifter ikke mening eller mister lysten på læretid; – de har aldri forestilt seg det! Og de blir heller ikke oppmuntret i særlig grad (selv om jeg ser at Prosjekt til fordypning både skal, kan og bør bli en slik arena) fra skolen. Dette er ikke nødvendigvis feil: Noen kan ha fått med seg verdifull kunnskap underveis som gjør dem skikket til å velge høyskolestudier innenfor sykepleie eller handelsledelse – for å nevne naturlige utdanningsveier innenfor fagområdene denne artikkelen er mest opptatt av. Men mange strever. De klarer ikke gjennomføre, eller de hangler seg så vidt gjennom. En god del faller fra siden de jo nettopp ble veiledet bort fra studiespesialiserende i utgangspunktet og derfor naturlig nok har problemer med å håndtere et teoritungt tredje år. Samtidig vet vi at av de som faktisk velger læretid innenfor det tidligere butikkfaget består nesten samtlige fagprøven. behov for folk med rett kompetanse Hvorfor mase med dette? Jo, fordi mine eksempler handler om bransjer og sektorer som trenger folk og folk med rett kompetanse. Det er innenfor handel og service at sysselsettingen øker mest. Helsesektoren har behov for nærmere 30 % av ungdomskullene framover, også på fagarbeidernivå. Det betyr at vi trenger motiverte, egnede elever, vi trenger ditto virksomheter – og vi trenger en god kopling mellom dem. Her er noen forslag til hvordan vi kan komme nærmere en slik lykksalig situasjon: Se til Aksjon Helsefagarbeider – det er et godt eksempel på beste praksis. HSH var en av initiativtakerne til dette samarbeidet, og vi er fornøyd med det vi kan se så langt. Arbeidet er organisert som et nasjonalt prosjekt i regi av tre arbeidsgiverorganisasjorer og med støtte fra to direktorat. Satsningen er flerårig med toleddet fokus; – rekruttere elever og sikre tilgang på lærebedrifter. Ulike virkemidler er tatt i bruk, som lokale rekrutteringspatruljer med unge faglærte i jobben som rolle-modeller og informatører, arbeidsgrupper i fylkene der ulike potensielle lærebedrifter er med, markedsføring og synliggjøring gjennom å etablere helsefag som NM-gren, for å nevne noe. HSH har over år arbeidet målrettet for å engasjere handelsvirksomheter til å bli lærebedrifter og støttet opprettelse av opplæringskontorer m.v. Stadig flere innser at dette er en klok måte å sørge for rekruttering til egen bedrift, men samtidig uteblir lærlingene. I et stort fylke meldes det om kun 17 søkere til læreplass i salgsfaget i år. HSH gjennomfører fra høsten et toårig prosjekt for å sette fokus på læreplasser i våre medlemsbedrifter og bidra til at de deltar aktivt i samarbeidsprosjekter med skoleverket. Men vi trenger drahjelp fra myndigheter, både nasjonalt og regionalt, også i de fylkene der HSH ikke har fått representasjon i yrkesopplæringsnemnda. La oss eksempelvis prøve et eget hospiteringsprosjekt – for å få flere lærere ut i varehandelsbedrifter, vise dem kompleksiteten og mangfoldet innenfor bransjen. Myndigheter og sentrale aktører innen handel bør satse sammen for å styrke omdømmet til bransjen og endre holdninger i skolen. Er det noen som tar opp hansken? YRKE - juni 2008 • 29 utdanningspris til “Y-veien” Høgskolen i telemark har fått utdanningskvalitetsprisen 2008 for deres arbeid med prosjekt Y-veien, som er en yrkesfaglig vei til å bli ingeniør. dette melder NHo på sine nettsider. Prisen ble delt ut av statssekretær Jens Revold i Kunnskapsdepartementet under den nasjonale NOKUT-konferansen på Hamar denne uken. Prisen, som ble delt ut for åttende gang, går til høyere utdanningsinstitusjoner som har arbeidet med å utvikle kvaliteten på egen utdanning. Førsteprisen, som høgskolen fikk, er et pengebeløp på 500.000 kr. Statssekretæren fremhevet at prisen ble utdelt til HiT for deres gode samarbeid med bransjeorganisasjonene og næringslivet i sin alminnelighet med å utvikle et tilbud først for elektrofaget, men nå også for kjemi-, bygg- og maskinfag. Det har vært en stadig økende interesse for å ta denne utdanningsveien etter fagprøven. Dekan Ole Ringdal og professor Svein Thore Hagen, drivkraften bak tilbudet, mottok prisen på vegne av høgskolen. De viste til at sist var det 200 søkere til 75 studieplasser, noe som de oppfatter som en gledelig økning i interessen for denne utdanningsveien. De oppfatter prisen som en anerkjennelse av Y-veien som tilbud til søkere med yrkesfaglig bakgrunn. I første rekke Norsk Teknologi og NELFO har sammen med høgskolen i mange år arbeidet aktivt for å etablere denne utdanningsveien. Etter hvert har andre bransjer sluttet seg til. Uten et målbevisst samarbeid mellom HiT og bransjene ville et slikt prosjekt ha hatt en langt trangere fødsel. Fra Telemark har tilbudet nå spredd seg til flere andre høgskoler, som etter hvert vil komme med det samme, gjeldende for flere fag. NHO oppfatter prisen også som en viktig milepæl på veien mot å akseptere yrkesfaglig utdanning som et godt utgangspunkt for høyere utdanning.
Page 1 and 2: NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52 Fagb
Page 3 and 4: Redaktørens spalte YRKE blir grati
Page 5 and 6: tema: Naturbruk Når en elev blir f
Page 7 and 8: tilbud og friluftslivsaktivitetar,
Page 9 and 10: vg1 - Naturbruk med fordjuping natu
Page 11 and 12: Yrkespedagogisk kraftsentrum Høgsk
Page 13 and 14: kanskje må også noen av kompetans
Page 15 and 16: ning er noe av det aller vanskeligs
Page 17 and 18: SANN? På en liten skole i et lite
Page 19 and 20: Et par dager i uka tar elevene de e
Page 21 and 22: Først lager de bilene, så kjører
Page 23 and 24: Vivian Tjøtta Nærøy og avd leder
Page 25 and 26: men hadde litt rar konsistens og fa
Page 27: ikling en liten mangel? Omvisningen
Page 31 and 32: elever. Prosjektet er et samarbeid
Page 33 and 34: ”Hockeypulver” ammoniakk er noe
Page 35 and 36: Ros av norsk fag- og yrkesopplærin
Page 37 and 38: fagene som har benyttet seg av ordn
Page 39 and 40: systematisk yrkesopplæring i Kina
Page 41 and 42: Sæbø mener hører hjemme godt opp
Page 43 and 44: hånd om regnskap og oppfølging av
Page 45 and 46: jordbær med fløte Hvilken dessert
Page 47 and 48: Faglige råd utdanningsforbundets f

Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?