Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

34 • YRKE - juni 2008 Studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving av karin Løvgren stenersen det var stor skepsis i mange utdanningsmiljøer ved innføringen av Kunnskapsløftet og ny struktur for formgivingsfagene. Det ble et tydelig skille mellom den yrkesfaglige veien, design og håndverk og de som skulle satse på en mer kunstfaglig retning med studiekompetanse. Et av argumentene for å skille fagområdet var at Tegning , form og farge i den gamle strukturen var for lite hensiktsmessig og fagrettet for håndverksområdene på VG 2, f eks for å bli frisør eller blomsterdekoratør. Et annet argument var at formgivingsfagene ønsket å bli rendyrket som et allmenndannende tilbud, med studiekompetanse og med fordypning innen kunst og design som grunnlag for utdanning på høyskolenivå Resultatet ble programområdet: Studiespesialiserende utdanningsprogram, med formgiving. Effekten kom umiddelbart etter omleggingen. Søkertallene stupte og den negative utviklingen fortsetter. Som en konsekvens av lavere søkertall, har dette gitt diverse utslag i overtallighet i fagmiljøer landet over. Dette er urovekkende og vil i tillegg kunne utarme et viktig kompetansemiljø for fremtiden. Hva er så årsaken til frafallet? Spørsmålene er mange og flere har i den senere tiden kommet med ulike argumenter og forklaringer på situasjonen. Jeg velger her å stille meg i rekken av spørsmålsstillere og reflektere over temaet, samt mulig antyde alternative valgmuligheter. Noen mener fagtilbudet er blitt for usynlig og for lite kjent ved å plassere det innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram. På tross av god markedsføring, opplæring av rådgivere og informasjon til alternative søkere, velger ikke elevene dette løpet slik som antatt forventet. Flere ønsker å løfte tilbudet tydeligere fram som et eget programområde innen studieforberedende utdanningsprogram: Utdanningsprogram for design, arkitektur og visuelle kunstfag. Det vil si på lik linje med musikk, dans og drama og idrettsfag. Dette kan være veien å gå, men vil vi få søkere av den grunn? Har vi et stort nok elevgrunnlag til å kunne ha to ulike retninger innen formgiving i vg skole - både håndverks retningen og det kunstfaglige utdanningsløpet? Det er ikke til å unngå at en legger merke til at i de områdene der fylkeskommunen velger å etablere kun det ene utdanningsprogrammet, f eks studiespesialiserende utdanningsprogram, så er det der søkningen kommer. Der det er konkurranse i forhold til andre utdanningsprogram som, design og håndverk, har tilbud blitt lagt ned og kun design og håndverk opprettholdt. Det er en utfordring at grunnskolen også gjennom mange år har utarmet formgivingsfagene ved å ha for dårlig fagkunnskap hos lærerne. I tillegg ble det ved innføringen av Kunnskapsløftet heller ikke valgt å satse på estetikk som en av de grunnleggende ferdighetene i grunnopplæringen. Er så det nye studiespesialiserende utdanningsprogrammet, med hovedtyngde på fellesfag første året, for krevende og umotiverende for en del av våre elevgrupper? Mange av elevene som tidligere søkte Tegning, form og farge ønsket et alternativ vei til studiekompetanse, og gjerne fordi det var en begrenset mengde med fellesfag. Mange av våre elever gir uttrykk for at de strever med fellesfagene og at fokuset deres er på det kunstfaglige området. Min erfaring så langt er at dette kan ha en medvirkende årsak til at flere elever også slutter det første året. Har vi gjennom Kunnskapsløftet laget en struktur som faktisk lager det mer krevende for disse elevene å utdanne seg innen visuelle kunstfag? Tidligere lå Tegning, form og farge under yrkesfaglig programområde. Det innebar at ressursgrunnlaget var gitt på bakgrunn av en elevgruppe på 15 elever. Studiespesialiserende utdanningsprogram har elevgrupper på 30. Fylkeskommunen tildeler ikke en Karin Løvgren Stenersen – Fagråd for estetiske fag i <strong>Utdanningsforbundet</strong> ressursramme som gjør deling mulig på de samme vilkår i programfagene, og dette innebærer at tilbudet blir svært ressurskrevende for de skoler som gjennomfører dette. Slike vilkår har gitt oss som jobber med disse fagområdene, og våre elevgrupper, en ekstra utfordring. Burde vi derfor ha et tilbud i visuelle kunstfag og arkitektur innen det yrkesfaglige programområdet med utgangspunkt i den gamle strukturen hvor hovedtyngden på fellesfagene var lagt til det tredje året? I tråd med strukturen innenfor media og kommunikasjon? Og vil det være tjenlig med et siste år hvor også elever fra design og håndverk vil kunne ta studiekompetanse som et avsluttende alternativ? Flere av disse elevene endrer jo planer underveis og søker seg til 3. år påbygging for å få studiekompetanse. I tillegg vil vi kunne kombinere fag fra både media og kommunikasjon og visuelle kunstfag som alternative valgmuligheter. Dette vil kunne gi større fleksibilitet og gjøre oss mindre sårbare for svingninger i samfunn og arbeidsliv i fremtiden. Det er viktig å ta vare på de gamle håndverkstradisjonene, og lage en god og aktuell yrkesutdannelse for fag som hører til dette programområdet. Samtidig er det like viktig å fokusere på utdanning innen design og arkitektur og visuelle kunstfag som grunnlag for yrker i samfunnet vårt med behov for kunnskap omkunst og kultur. Vi trenger begge alternativene, men vi er avhengig av at det skapes et attraktivt utdanningsløp for elevene og som sikrer fortsatt søkere. La oss få innspill fra de mange fagmiljøene rundt om i landet, slik at vi kan få til endringer som er gode på lang sikt.
Ros av norsk fag- og yrkesopplæring, eksempler på gode modeller og entusiasme i forhold til å forbedre et allerede bra utviklet system preget Yrkesfagkonferansen som ble holdt i Folkets Hus i Oslo. Per Aahlin, nestleder i <strong>Utdanningsforbundet</strong>, pekte på noen av de utfordringene dagens fag- og yrkesopplæring står ovenfor:integrere stadig ny teknologi, balansere mellom behovet for bredde og spesialisering, tilpasse seg internasjonale trender og motivere for å få elever til å fullføre opplæringa. - Frafallet fra fag- og yrkesopplæringen er et problem. Vi har stor tro på at dersom opplæringen i skole og bedrift blir bedre integrert, vil frafallet kunne reduseres fordi overgangene ikke blir så kritiske, sa Aahlin i åpningstalen. Felles internasjonal agenda Tormod Skjerve kom fra CEDEFOPs hovedkontor i Hellas kom for å fortelle om internasjonale trender i fag- og yrkesopplæringen. Skjerve benyttet også anledningen til å skryte av norsk skole på dette området. - Norge har kommet langt sammenlignet med andre europeiske land. Arbeidsliv, myndigheter og utdanningsinstitusjoner snakker godt sammen, sa Skjerve. Han mener at den internasjonale trenden er at alle land i større og større grad har samme agenda, men at de finner ulike måter å løse opplæringen på. - EU er opptatt av nasjonale helhetlige opplæringsmodeller, men foreløpig er det bare åtte land som har dette. Norge er en av dem. Det er viktig at yrkesopplæringens bidrag og fordeler blir gjort godt synlig i disse modellene, sa Skjerve. balanse mellom teori og praksis Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtvedt, skrøt også av fag- og yrkesopplæringen som hun mener får ufortjent liten oppmerksomhet. - Men det bekymringsfullt at mange av elevene på fag- og yrkesopplæringen ikke fullfører videregående skole. Noe av frafallet kan forklares med økt teoretisering, og vi er åpne for innspill når det gjelder å finne en god balanse mellom teori og prakis, understreket Rugtvedt. kunnskapsløftet Hovedtema for Yrkesfagkonferanse var hvordan Kunnskapsløftet påvirker fag- og yrkesopplæringen. Anna Hagen fra Fafo orienterte om det forsknings- og analysearbeidet YRKE - juni 2008 • 35 Ros til fag- og yrkesopplæringen - Strukturen ligger nydelig på plass i Norge, sa Tormod Skjerve fra det europeiske senteret for utvikling av yrkesopplæringen da han besøkte Yrkesfagkonferansen 2008. tekst MaRit kLePPe egge Foto PetteR oPPeRud Tormod Skjerve er Nasjonal ekspert i CEDEFOP som pågår når det gjelder å vurdere prosjekt til fordypning, som er en av nyhetene i Kunnskapsløftet. Uviklingsleder ved Bjørnholt skole, Elisabeth Edding, viste hvilke muligheter som ligger i den nye ordningen. Bjørnholt-elevene har et svært åpent og tett samarbeid med næringslivet, og de får internasjonal skolering ved å gjennomføre deler av praksisen i utlandet. Helge Bjørneby fra Borregaard har tro på at prosjekt til fordypning vil være et viktig fag for å lette overgangen fra vg2 til bedrift. Han ønsker at skoleeiere i større grad signaliserer behovene sine til politikerne, og at politikerne sørger for at strategiske behov overstyrer de økonomiske. De om lag 250 konferansedeltakerne deltok også i parallelle sesjoner der de diskuterte læreplaner, vurdering og dokumentasjon og kravene til morgendagens yrkesfaglærer.
Page 1 and 2: NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52 Fagb
Page 3 and 4: Redaktørens spalte YRKE blir grati
Page 5 and 6: tema: Naturbruk Når en elev blir f
Page 7 and 8: tilbud og friluftslivsaktivitetar,
Page 9 and 10: vg1 - Naturbruk med fordjuping natu
Page 11 and 12: Yrkespedagogisk kraftsentrum Høgsk
Page 13 and 14: kanskje må også noen av kompetans
Page 15 and 16: ning er noe av det aller vanskeligs
Page 17 and 18: SANN? På en liten skole i et lite
Page 19 and 20: Et par dager i uka tar elevene de e
Page 21 and 22: Først lager de bilene, så kjører
Page 23 and 24: Vivian Tjøtta Nærøy og avd leder
Page 25 and 26: men hadde litt rar konsistens og fa
Page 27 and 28: ikling en liten mangel? Omvisningen
Page 29 and 30: også for dem å venne seg til å h
Page 31 and 32: elever. Prosjektet er et samarbeid
Page 33: ”Hockeypulver” ammoniakk er noe
Page 37 and 38: fagene som har benyttet seg av ordn
Page 39 and 40: systematisk yrkesopplæring i Kina
Page 41 and 42: Sæbø mener hører hjemme godt opp
Page 43 and 44: hånd om regnskap og oppfølging av
Page 45 and 46: jordbær med fløte Hvilken dessert
Page 47 and 48: Faglige råd utdanningsforbundets f

Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?