Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

Først lager de bilene, så kjører de konkurranse mot andre skoler – og så
blir dessverre bilene stort sett hogd opp. Elevene synes det er kjempegøy å
lage ting som faktisk virker og kan brukes til noe. Men det er gøy å
rehabilitere 57 år gamle Tempo-mopeder også.
YRKE - juni 2008 • 21
biler på skolen
tekst og Foto PetteR oPPeRud
Cross Cars er litt større enn en
go-cart. De har større hjul og kan
brukes i litt mer røft terreng. På
Vg1 TIP på Rud videregående skole
lager elevene ca 5 cross-cars hvert
skoleår. Produksjonen foregår i selve
programfaget, ikke som prosjekt til
fordypning.
Vi begynte med bilproduksjonen
for 3 år siden, forteller faglærer
Bue David-Andersen. Det var for å
gjøre arbeidet mer motiverende for
elevene. Før lagde vi en fast serie
med småting som så umiddelbart ble
kastet. Det var veldig demotiverende.
Nå lager vi noe som elevene virkelig
skal bruke, til og med i konkurranse
med andre skoler. Dessuten går produksjonen
over lang tid, og vi lager
flere biler. Det fører til at elevene
faktisk selv kan se at de blir flinkere
etter hvert. Det er stor forskjell på de
første sveiseskjøtene og de siste.
David-Andersen peker på grunnlaget
av en ramme som ligger på et bord
foran oss, og selv med ufaglærte
øyne er det lett å se forskjell på
sveiseferdighetene fra de første til de
nyeste skjøtene. For øvrig er det også
grunn til å beundre ferdighetene i
tilskjæringen av delene. De passer så
godt sammen at mange er umulige
å bevege selv om de ennå ikke er
sveisa sammen.
Det er totalt 5 cross-cars i produksjon,
alle i forskjellige stadier. De
fleste delene lages for hånd. Noe av
dette kan bli kjedelig, synes elevene.
16 ”ører” som skal feste fjærene, må
f eks skjæres ut og drilles hull i, før
de kan sveises fast på rammeverket.
Og ”ørene” må være helt like, ellers
blir fjæringa forskjellig fra side til
side og bilen blir ustabil.
Det er frivillig å være med på bilproduksjonen,
sier David-Andersen.
De som ikke vil, får andre oppgaver.
F eks hender det vi drar på Biltema
og kjøper utstyr som brukes i verksteder,
og så prøver vi å lage maken,
evnt legger inn noen endringer,
forbedringer osv.
Motorene til bilene kan være gamle
gressklippermotorer, eller motorer
som vi finner i kasserte co-carts ved
baneanlegg. Så reparerer vi disse
som et tilbud i Prosjekt til fordypning:
Motorsykkel-småmotorer.
tre skoler, mange bedrifter
Det er tre skoler som produserer
cross-cars og konkurrerer mot
hverandre, nemlig Rud, Sørumsand
og Strømmen. I fjor vant Rud så det
suste. Bilene er ikke sertifiserte for
ferdsel på offentlig vei, men så lenge
kjøringen foregår på lukket bane er
det formelle i orden.
Sikkerheten ivaretas med hjelm, trepunkts
sikkerhetssele og veltebøyler,
forteller David-Andersen.
Det er ingen mangel på læreplasser
for elevene som tar TIP på Rud
videregående. De elevene vi snakker
med, er stort sett ikke særlig sikre på
hva de har tenkt å bli. Det er kanskje
ikke så rart, siden valgene er svært
mange ut fra Vg1 TIP. Theis vil bli
noe innen finmekanikk, men om
det blir fly, båt eller bil, det vet han
ikke ennå. Per Jørgen vil derimot bli
lakkerer og har vært sikker på det
lenge. Da må han ta Vg2 Oppretter
neste år. Han har ikke lakkert så mye
ennå, men har alltid likt formgiving
og tegning og kan tenke seg å
spesialisere seg innen utsmykning av
kjøretøy.
I verkstedhallen er det mange motoriserte
sykler av alle slag og størrelser.
Den eldste er en Tempo fra 1951. De
fleste er relativt moderne mopeder,
scootere eller lette motorsykler med
diverse mer eller mindre alvorlige
mangler.
Festene for fjærene er produsert en for en
All rust må slipes bort
Det er tydelig at det er motiverende
for elevene å jobbe direkte på ting
de er opptatt av, enten det er egne
motorsykler, eller noe som skal bli
en cross-car de selv skal få kjøre. Det
er også fint å bli mekaniker på Rud,
for skolen ligger midt i bilbyen-øst og
det er svært lett å få praksisplass og
læreplass.