Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

38 • YRKE - juni 2008 Yrkesopplæringsnemnda og representasjon av lærere av sylvi berg isaksen Per aahlin tok for seg saken om Yrkesopplæringsnemnda i forrige nr av Yrke, nr. 1/08. I kommentaren redegjorde han om bakgrunn for lovendringen i Opplæringsloven, og hvorfor lærerorganisasjonene ikke har fått lovfestet rett til representasjon i nemndene. I januar var jeg så heldig å få representere <strong>Utdanningsforbundet</strong> på et seminar for yrkesopplæringsnemndene i Stjørdal. Seminaret var et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og KS. Fire begreper var gjennomgående i de ulike presentasjonene; kvalitet, regionalt utviklingsarbeid, dimensjonering og yrkes- og karriereveiledning som sentrale områderyrkesopplæringsnemndene skal arbeide med. De relativt store endringene i ”makt og myndighet” sett i forhold til fylkeskommunen skapte tydeligvis uro blant medlemmene som har sittet i de tidligere nemndene, og KS ble under seminaret bedt om å gi klare tilbakemeldinger til fylkeskommunen om den fortsatte viktige posisjon disse må ha. Yrkesopplæringsnemndene er nå bare rådgivende i forhold til fylkeskommunen, mot tidligere bestemmende vedtak. Av 19 fylkeskommuner var det pr januar bare 5 som hadde invitert representanter fra lærerorganisasjonene som fullverdige medlemmer. 4 hadde lærerorganisasjonene representert med møte-, forslags- og talerett, 7 fylkeskommuner hadde avvist lærerrepresentasjon og 2-3 hadde ikke bestemt seg. Dette ble utgangspunktet for meg når jeg deltok som <strong>Utdanningsforbundet</strong> sin representant i paneldebatten. Her var også representanter fra NHO, LO, KS Utdanning, Spekter, HSH, YS og Elevorganisasjonen. Sylvi Berg Isaksen Jeg har problemer med å forstå hvorfor yrkesfaglæreren skal nektes å representere sin organisasjon i viktige saker som omhandler hele fag- og yrkesopplæringen. Her ønsker man å ha fokus på yrkesopplæring i skole og bedrift, og da er det jo greit å spørre seg om hvem som har innsikt og kunnskap om fagopplæringen i skole. Det er ut fra dette naturlig og nødvendig at lærerne er deltagende i debatten. Det er viktig å anerkjenne verdien av ulik kompetanse, og de 5 fylkeskommunene som har representasjon fra lærerorganisasjonene har forstått at det er viktig å være opptatt av bredden i kompetansen ved sammensetning av yrkesopplæringsnemndene. Jeg vil på det sterkeste oppfordre yrkesfaglærere til å engasjere seg i debatten omkring fag- og yrkesopplæringen i den enkelte fylkeskommune, og gjerne by frem sin kunnskap og kompetanse til y-nemndene. Eva Lian fra KS Utdanning avsluttet paneldebatten på seminaret med å oppfordre den enkelte fylkeskommune til å invitere lærere til møter i y-nemndene, uavhengig av om man oppnevnte lærerrepresentanter eller ikke. Uansett er det viktig at vi kommer på banen i denne viktige debatten!
systematisk yrkesopplæring i Kina kan spores tilbake til den industrielle revolusjon rundt 1860. Da dreide mye seg om å studere vestlig teknologi og innøving av praktiske ferdigheter for enkelt manuelt arbeid. Det kom reformer i 1902 og 1917, men fram til 1949 ble yrkesopplæringen ikke tatt alvorlig nok og var en bremse for utviklingen. I 1949 var det 561 videregående yrkesskoler og 3 skoler som utdannet ferdige fagarbeidere. Etter revolusjonen i 1949 skjøt utviklingen fart. I 1980 ble dagens system innført og har senere videreutviklet seg til dagens 17700 videregående yrkesskoler med 11.642.300 elever og en rekruttering på nesten 4 mill hvert år. I Kina består det yrkesfaglige opplæringssystemet av yrkesskoler og trening i yrkeslivet. Det finnes ikke noe egentlig lærlingsystem ennå. Yrkesopplæringen kan starte på det vi i Norge kaller ungdomstrinnet (Kina har 9-årig grunnskole), fortset- ter med 3-4 år på videregående, og kan eventuelt videreføres i høyskolesystemet. Det finnes også en ”høyere” yrkesopplæring på videregående trinn. Denne forutsetter ett år på allmennfag først og leder etter 2 år fram til kvalifikasjoner for teknisk avansert industri. Yrkesopplæring på ungdomstrinnet er særlig utbredt i de store landbruksområdene der store byer og industri er sjeldenheter. Høyere utdanning og rekruttering Yrkesutdanning på høyere nivå tar fra 2 til 5 år og foregår på 4 forskjellige typer institusjoner. Deler av denne utdanningen karakteriseres som voksenopplæring. Utdanningen kan foregå på spesialiserte videregående skoler, på egne høyskoler eller i tilknytning til industrianlegg for avansert teknologi. Videreutdanning på jobb er også stort I Kina. I 2001 ble 100 millioner dagsverk brukt til slik opplæring. YRKE - juni 2008 • 39 Yrkesopplæring i Kina det kinesiske systemet for yrkesopplæring likner en del på vårt, men dimensjonene er fra en annen verden. Fra 1980 til 2001 ble det uteksaminert 50 millioner elever med en eller annen form for yrkeskvalifikasjon. kina har ikke en entydig definisjon av fagarbeider, så tallet inkluderer alle som har tatt avsluttende prøve med godkjent vitnemål fra en yrkesfaglig opplæringsinstitusjon tekst PetteR oPPeRud I løpet av årene fra 1980 til 2001 har andelen som tar en yrkesfaglig videregående opplæring økt fra 19 % til 45,3 % Samtidig har andelen elever på allmennfag minsket fra 81 % til 54,7 %. Kinesiske myndigheter karakteriserer dette som et stort og viktig framskritt. Yrkesfaglærerne kommer oftest fra høyskolesektoren, der man nå er i ferd med å bygge opp spesialiserte yrkesfaglærerinstitusjoner. I de seinere åra har også kinesiske myndigheter vurdert andre lands systemer for fag- og yrkesopplæring og den tyske modellen skal prøves ut sammen med bl a den australske. Dermed vil man altså forsøke å innføre et lærlingsystem. Samtidig har det grodd opp egne forskningsprogrammer som har egnet seg til yrkesopplæring. Med de enorme ressursene Kina kan sette bak sine tiltak, kan vi nok snart vente oss interessante resultater herfra.
Page 1 and 2: NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52 Fagb
Page 3 and 4: Redaktørens spalte YRKE blir grati
Page 5 and 6: tema: Naturbruk Når en elev blir f
Page 7 and 8: tilbud og friluftslivsaktivitetar,
Page 9 and 10: vg1 - Naturbruk med fordjuping natu
Page 11 and 12: Yrkespedagogisk kraftsentrum Høgsk
Page 13 and 14: kanskje må også noen av kompetans
Page 15 and 16: ning er noe av det aller vanskeligs
Page 17 and 18: SANN? På en liten skole i et lite
Page 19 and 20: Et par dager i uka tar elevene de e
Page 21 and 22: Først lager de bilene, så kjører
Page 23 and 24: Vivian Tjøtta Nærøy og avd leder
Page 25 and 26: men hadde litt rar konsistens og fa
Page 27 and 28: ikling en liten mangel? Omvisningen
Page 29 and 30: også for dem å venne seg til å h
Page 31 and 32: elever. Prosjektet er et samarbeid
Page 33 and 34: ”Hockeypulver” ammoniakk er noe
Page 35 and 36: Ros av norsk fag- og yrkesopplærin
Page 37: fagene som har benyttet seg av ordn
Page 41 and 42: Sæbø mener hører hjemme godt opp
Page 43 and 44: hånd om regnskap og oppfølging av
Page 45 and 46: jordbær med fløte Hvilken dessert
Page 47 and 48: Faglige råd utdanningsforbundets f

Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?