Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

40 • YRKE - juni 2008 Elektronikk for dedikerte -du velger ikke elektro hvis du ikke er glad i å skru. Og det er det få jenter som er. Derfor er det få jenter her, faktisk ingen, sier faglærer Jahn Irgens. Selv er han ingeniør i dataelektronikk, spesialist innen telekom og med en del tilleggsutdanninger. Men han legger skyndsomt til at de få jentene han har sett i elektrofaget, har gjort det svært godt og nesten uten unntak gått videre til ingeniørstudier. Og når man kommer til ingeniørstudentnivået, da stiger andelen jenter brått. Det er sterk konkurranse om å komme inn på elektrofag og videre på data og elektronikk og det gjør at lærelysten er stor hos de som kommer inn. De vet hvorfor de er her. I en slik boks kommer fiberoptikken inn på kundenes kontor Fra vg1 elektro kan du søke deg til vg2 data og elektronikk. derfra kan du ta vg3 Romteknologi eller dataelektronikerfaget og får en ferdig utdannelse. Men du kan også gå i 2 år i lære som Produksjonselektroniker eller 3 år i lære som telekommunikasjonsmontør. et alternativ til det siste er å ta vg3 telekommunikasjon og deretter 1, 5 år i lære i faget. De vet også at de uten problemer vil få læreplass og godt betalte jobber. Sånt kan fort virke stimulerende på innsatsviljen. Blant guttene i Vg2 Data og elektronikk på Elvebakken videregående skole var framtidsplanene svært ulike. Rett ved siden av hverandre sitter Bendik S. Søvegjarto og Even Opheim. I utplasseringstida i skoleåret har de laget hvert sitt produkt som vekker stor beundring hos lærer Torfinn Sæbø. bilelektroniker og fysiker Even har laget en forsterker som f eks kan forsterke lyden av musikk fra en mobiltelefon til et vanlig stereoanlegg. Selve forsterkeren vil bli svært varm, og er derfor skrudd opp mot et ”kjøleanlegg” som er eksempel på bruk av elektromekanikk. Uten dette ville hele anlegget gå i stykker. Even kan tenke seg å bli bilelektroniker og ser for seg 2 fagbrev, nemlig dataelektroniker og bilmekaniker Bendik har planer om å bli fysiker eller sivilingeniør, men valgte å gå elektrofag i stedet for studiespesialiserende for å få praksis. Han var utplassert på Fysisk institutt på Universitetet på Blindern og laget der et programmerbart kretskort som
Sæbø mener hører hjemme godt oppe i ingeniørstudiet. Han har designet det ved hjelp av programmet Cad-star og programmerte gjennom c-programmering. Han tar nå R1 (matematikk) i Prosjekt til fordyp-ning og må skjøte på med R2 før han kan komme inn på ingeniørstudiet. Dette må han ta som privatist, fordi Elvebakken ikke lenger tilbyr allmenn påbygning. Bendik sier han tente på elektronikk Torfinn Sæbø, Bendik S. Søvegjarto og Even Opheim allerede i 7. klasse. Han synes det er gøy å skru og koble sammen ting som gjør noe. F eks lagde han tidlig et alarmsystem på gutte-rommet. Faget Jahn Irgens underviser klassen i elektronisk infrastruktur, nettverksstruktur når vi er på besøk. Emnene inkluderer overføringsmedia, f eks fiberoptikk som kan velges i PTF, transmisjon, datanettverk, alarrmer/ sikkerhet/overvåking. Neste år håper han på å kunne få bruke utsytyr til å undervise i satelittkommunikasjon, digitalt bakkenett og navigasjon. Han er i sitt første år som lærer, men trives veldig godt med jobben.
Page 1 and 2: NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52 Fagb
Page 3 and 4: Redaktørens spalte YRKE blir grati
Page 5 and 6: tema: Naturbruk Når en elev blir f
Page 7 and 8: tilbud og friluftslivsaktivitetar,
Page 9 and 10: vg1 - Naturbruk med fordjuping natu
Page 11 and 12: Yrkespedagogisk kraftsentrum Høgsk
Page 13 and 14: kanskje må også noen av kompetans
Page 15 and 16: ning er noe av det aller vanskeligs
Page 17 and 18: SANN? På en liten skole i et lite
Page 19 and 20: Et par dager i uka tar elevene de e
Page 21 and 22: Først lager de bilene, så kjører
Page 23 and 24: Vivian Tjøtta Nærøy og avd leder
Page 25 and 26: men hadde litt rar konsistens og fa
Page 27 and 28: ikling en liten mangel? Omvisningen
Page 29 and 30: også for dem å venne seg til å h
Page 31 and 32: elever. Prosjektet er et samarbeid
Page 33 and 34: ”Hockeypulver” ammoniakk er noe
Page 35 and 36: Ros av norsk fag- og yrkesopplærin
Page 37 and 38: fagene som har benyttet seg av ordn
Page 39: systematisk yrkesopplæring i Kina
Page 43 and 44: hånd om regnskap og oppfølging av
Page 45 and 46: jordbær med fløte Hvilken dessert
Page 47 and 48: Faglige råd utdanningsforbundets f

Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?