Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

34 • YRKE - juni 2008
Studiespesialiserende
utdanningsprogram
med formgiving
av karin Løvgren stenersen
det var stor skepsis i mange utdanningsmiljøer
ved innføringen av
Kunnskapsløftet og ny struktur for
formgivingsfagene. Det ble et tydelig
skille mellom den yrkesfaglige veien,
design og håndverk og de som skulle
satse på en mer kunstfaglig retning
med studiekompetanse.
Et av argumentene for å skille fagområdet
var at Tegning , form og farge
i den gamle strukturen var for lite
hensiktsmessig og fagrettet for håndverksområdene
på VG 2, f eks for å
bli frisør eller blomsterdekoratør.
Et annet argument var at formgivingsfagene
ønsket å bli rendyrket
som et allmenndannende
tilbud, med
studiekompetanse og
med fordypning innen
kunst og design som
grunnlag for utdanning på høyskolenivå
Resultatet ble programområdet:
Studiespesialiserende utdanningsprogram,
med formgiving. Effekten
kom umiddelbart etter omleggingen.
Søkertallene stupte og den negative
utviklingen fortsetter. Som en
konsekvens av lavere søkertall, har
dette gitt diverse utslag i overtallighet
i fagmiljøer landet over. Dette
er urovekkende og vil i tillegg kunne
utarme et viktig kompetansemiljø for
fremtiden.
Hva er så årsaken til frafallet?
Spørsmålene er mange og flere har
i den senere tiden kommet med
ulike argumenter og forklaringer på
situasjonen. Jeg velger her å stille
meg i rekken av spørsmålsstillere og
reflektere over temaet, samt mulig
antyde alternative valgmuligheter.
Noen mener fagtilbudet er blitt for
usynlig og for lite kjent ved å plassere
det innenfor studiespesialiserende
utdanningsprogram. På tross
av god markedsføring, opplæring av
rådgivere og informasjon til alternative
søkere, velger ikke elevene dette
løpet slik som antatt forventet.
Flere ønsker å løfte tilbudet tydeligere
fram som et eget programområde
innen studieforberedende utdanningsprogram:
Utdanningsprogram
for design, arkitektur og visuelle
kunstfag. Det vil si på lik linje med
musikk, dans og drama og idrettsfag.
Dette kan være veien å gå, men vil
vi få søkere av den grunn? Har vi et
stort nok elevgrunnlag til å kunne ha
to ulike retninger innen formgiving i
vg skole - både håndverks retningen
og det kunstfaglige utdanningsløpet?
Det er ikke til å unngå at en legger
merke til at i de områdene der
fylkeskommunen velger å etablere
kun det ene utdanningsprogrammet,
f eks studiespesialiserende utdanningsprogram,
så er det der søkningen
kommer. Der det er konkurranse
i forhold til andre utdanningsprogram
som, design og håndverk, har
tilbud blitt lagt ned
og kun design og
håndverk opprettholdt.
Det er en utfordring
at grunnskolen også gjennom
mange år har utarmet formgivingsfagene
ved å ha for dårlig
fagkunnskap hos lærerne. I tillegg
ble det ved innføringen av Kunnskapsløftet
heller ikke valgt å satse på
estetikk som en av de grunnleggende
ferdighetene i grunnopplæringen.
Er så det nye studiespesialiserende
utdanningsprogrammet, med
hovedtyngde på fellesfag første året,
for krevende og umotiverende for en
del av våre elevgrupper? Mange av
elevene som tidligere søkte Tegning,
form og farge ønsket et alternativ
vei til studiekompetanse, og gjerne
fordi det var en begrenset mengde
med fellesfag. Mange av våre elever
gir uttrykk for at de strever med
fellesfagene og at fokuset deres er
på det kunstfaglige området. Min
erfaring så langt er at dette kan ha en
medvirkende årsak til at flere elever
også slutter det første året. Har vi
gjennom Kunnskapsløftet laget en
struktur som faktisk lager det mer
krevende for disse elevene å utdanne
seg innen visuelle kunstfag?
Tidligere lå Tegning, form og farge
under yrkesfaglig programområde.
Det innebar at ressursgrunnlaget var
gitt på bakgrunn av en elevgruppe på
15 elever. Studiespesialiserende utdanningsprogram
har elevgrupper på
30. Fylkeskommunen tildeler ikke en
Karin Løvgren Stenersen – Fagråd for
estetiske fag i Utdanningsforbundet
ressursramme som gjør deling mulig
på de samme vilkår i programfagene,
og dette innebærer at tilbudet blir
svært ressurskrevende for de skoler
som gjennomfører dette. Slike vilkår
har gitt oss som jobber med disse
fagområdene, og våre elevgrupper, en
ekstra utfordring.
Burde vi derfor ha et tilbud i visuelle
kunstfag og arkitektur innen det
yrkesfaglige programområdet med
utgangspunkt i den gamle strukturen
hvor hovedtyngden på fellesfagene
var lagt til det tredje året? I tråd med
strukturen innenfor media og kommunikasjon?
Og vil det være tjenlig
med et siste år hvor også elever fra
design og håndverk vil kunne ta
studiekompetanse som et avsluttende
alternativ? Flere av disse elevene endrer
jo planer underveis og søker seg
til 3. år påbygging for å få studiekompetanse.
I tillegg vil vi kunne kombinere
fag fra både media og kommunikasjon
og visuelle kunstfag som
alternative valgmuligheter. Dette vil
kunne gi større fleksibilitet og gjøre
oss mindre sårbare for svingninger i
samfunn og arbeidsliv i fremtiden.
Det er viktig å ta vare på de gamle
håndverkstradisjonene, og lage en
god og aktuell yrkesutdannelse for
fag som hører til dette programområdet.
Samtidig er det like viktig å
fokusere på utdanning innen design
og arkitektur og visuelle kunstfag
som grunnlag for yrker i samfunnet
vårt med behov for kunnskap
omkunst og kultur. Vi trenger begge
alternativene, men vi er avhengig
av at det skapes et attraktivt utdanningsløp
for elevene og som sikrer
fortsatt søkere.
La oss få innspill fra de mange fagmiljøene
rundt om i landet, slik at vi
kan få til endringer som er gode på
lang sikt.