Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

32 • YRKE - juni 2008 TIP-koordinator for fylket - Det nye TIP-faget stiller svært store krav til lærernes endringsvilje. Her er det både nye materialer, nye teknikker og nye arbeidsmetoder. Å lime sammen plastbokser er ikke helt tingen for en gammel mekaniker. Og når faget dessuten inkluderer å lage godteriet som skal være oppe i boksen, da synes nok mange at grensen er nådd. tekst og Foto PetteR oPPeRud Heine kristiansen er lærer på Glemmen Videregående skole i Fredrikstad. Han har bakgrunn som verktøymaker og dreier. I 20 % av stillingen er han frikjøpt av Østfold fylkeskommune for å lede arbeidet med TIPfagene i fylket. Stillingsbetegnelsen er fagkoordinator. - Dette er 2. året jeg har denne funksjonen, sier Kristiansen. – Stillingen er oppretta som resultat av Kunnskapsløftet. Vi hadde noen samlinger for mekaniske fag tidligere også, men aldri på samme nivå som nå. Fagkoordinatoren er kontaktperson for fylkesdirektøren for opplæring og leder arbeidet i fylkets fagseksjon for TIP. Fagkoordinatoren skal ha fagleder/hovedlærer på de aktuelle skolene som kontaktpersoner og innkaller disse til møte minst en gang per semester. Kristiansen holder også kontakt med faglederne mellom møtene via Fronter. Han skal også kvalitetssikre undervisningsopplegg. Kristiansen er selv fagleder (tidligere: Hovedlærer) på egen skole i 60 % stilling, så det blir bare 20 % igjen til egen undervisning. Han har vært med på å lage læreplanen for Vg2 TIP, så han kjenner stoffet godt. I den forbindelse var han i en 20 % stilling i Utdanningsdirektoratet ett år. 6 tiP-skoler I Østfold er det 6 skoler som tilbyr TIP, nemlig Halden (Porsnes), Askim, Heine Kristiansen Mysen, Borg, Glemmen og Malakoff. - I praksis har jeg møter med faglederne hver 6. uke, forteller Heine Kristiansen. Vi diskuterer alle delene av faget, Kjemi/prosess, kjøretøy, produksjon, industriell teknikk. Møtene kan dreie seg om tolking av nye læreplaner, kurs og kompetanseheving eller faglig oppdatering av faglærerne. Et aktuelt tema er gjennomføringen av den nye 5-timers praktisk eksamen. - CNC er kommet inn for fullt. Mange skoler har ikke kompetansen på dette området. Her må det mye kursing til for å venne folk til å tegne på PC, samt programmering. - Jeg har ikke eget budsjett, men jeg undersøker behov og muligheter og kommer med forslag til fylket. Stort sett henter vi foreleserne til skolene og holder kursene der. Foreleserne kommer svært ofte fra firmaer/leverandører. Men det hender også at vi melder lærerne på eksterne kurs. Som eksempel på teknikker og materialer som er nye for mange, nevner Kristiansen temaet ”sammenføying” som nå er kommet inn der det før het sveising/lodding. Sammenføying inkluderer blant annet liming. Og i den sammenheng er det kommet en lang rekke nye materialer som plast og aluminium som lærerne må lære seg å behandle. Fra kjemi/prosess er det selvsagt kommet masse som er helt nytt for gamle mekanikere som f eks galvanisering, eloksering. På samme måte er det selvsagt masse som er nytt for de gamle k/p lærerne. - Derfor er det stor interesse for etterutdanning blant lærerne, sier Kristiansen. Han forteller at man i mai-07 hadde en TIP-dag, da man oppsummerte erfaringer. Det kom fram at mye gikk i gamle spor. Da ble først rektorene innkalt til samling for å diskutere tiltak og så ble det nedsatt en arbeidsgruppe blant lær- 3 dyser sprøyter kjøleveske under boring erne som skulle komme med forslag til hvordan man kunne oppdatere praksisopplæringen. – Men det er en utfordring at det er mange godt voksne lærere, og totalt sett er det ikke mye penger til oppdatering per lærer, sier Kristiansen. elevene og næringslivet Da vi spør hva elevene synes om det nye faget, svarer Kristiansen at elevene aldri har opplevet noe annet fag og tar det for gitt at det er slik det skal være. Skolene i området forsøker å samarbeide om undervisningen, og det hender at elevene blir fraktet litt rundt for å utnytte spesiell kompetanse eller utstyr på enkeltskoler, f eks kjemi/prosessverksted på Borg. Næringslivet i området arbeider hardt for å få elevene til å søke på de ”riktige” programmene, for det er stor mangel på fagarbeidere og lærlinger. Særlig er det stor etterspørsel etter CNC-operatører og industrimekanikere. Båtbransjen og bilbransjen har skrikende behov for motormekanikere, så det er ikke arbeidsløshet som vil bli det største problemet for dagens TIP-elever når de er ferdige med sine to år på skolen.
”Hockeypulver” ammoniakk er noe man oftest forbinder med sterke vaskemidler og godt brukte joggesko. saltsyre har jeg kun brukt til å fjerne sementrester fra naturstein. så viser det seg altså at man i tiP-faget lærer å lage godterier ved å blande disse to ekle ingrediensene med sukker! er det noe rart at gamle mekanikerlærere ikke synes faget er helt det samme lengre? Målet med oppgaven: • Eleven skal kunne lage hockeypulver. • Eleven ivareta HMS • Eleven skal ha en grunnleggende forståelse for en syrebase reaksjon. • Eleven skal kunne dokumentere arbeidet sitt. • Eleven skal kjenne til begrepet nøytral løsning. oppgaven: Ved å blande ammoniakk (NH 3 ) og saltsyre (HCl) dannes saltet ammonmiumklorid (NH 4 Cl). Dette saltet er basisen for hockeypulver. Videre tilsettes sukker (melis) og sukker-kulør for å få den rette smaken. gjennomføring: Kjemikalier: 1M HCl, 1M NH 3 Utstyr: 3 stk. begerglass 1 stk. 100mL målesylinder 1 stk. porselensskål 1 stk. morter 1 stk. trefot. 1 stk. trådnett Fremgangsåte: 1. Fyll et begerglass med ca. 60 mL 1M saltsyre og et begerglass meg ca. 60 mL 1M NH 3 . 2. Mål ut 50ML saltsyre og ammoniakk med målesylinder og bland dette i det siste begerglasset. Rør litt i blandingen. 3. Blandingen helles over til en porselenskål. 4. Sett porselenskålen på en trefot med trådnett. 5. Kok inn løsningen så du sitter igjen med saltet. 6. La saltet få avkjøle seg. 7. Overfør saltet til en morter 8. Mal saltet fint i morteren. 9. Smak til sukker/melis så du får en fin smak. 10. Tilsett litt sukkerkulør så du får den riktige fargen. dokumentasjon: • En laboratorierapport etter gjeldende standard. • Et bilde av produktet og en beskrivelse av smaksopplevelsen. YRKE - juni 2008 • 33 Gourmetkantine på Glemmen glemmen vgs i Fredrikstad hadde tidligere en relativt nedslitt kantine. Nå er lokalene totalombygd og er blitt til et flott elevsenter med møtefasisliteter og matservering i gourmetklassen. I tillegg til flott lunsjtilbud, kan elevene også få frokost her, og faglærer Ketil Johansen forteller at hele 150 elever benytter dette tilbudet hver dag. Hvis dette er 150 elever som ellers ikke ville spist frokost, er det sikkert skapt et godt grunnlag for bedre læring på skolen. YRKEs utsendte spiste lunsj på elevsenteret en rå dag i mars måned og det føltes som om våren umiddelbart foldet seg ut. Retten het Pasta med bacon, sopp og ostesaus, og i tillegg var det spedd på med litt kjøttsaus. Det var helt fantastisk. Soppen og baconen var nøyaktig riktig stekt og ostesausen var perfekt. Og så var ikke porsjonene direkte små heller. Jeg var mett i 2 dager. Pris: Kr 25!!! Min bordkamerat Heine Kristiansen bestilte bakt potet og om den retten er det bare å si at den riktignok inneholdt en bakt potet, men i tillegg var garnityret så overveldende at retten så ut som et lite festmåltid. Bilen gjorde at drikkevarene ble begrenset til vann. Alternativer kunne sikkert ha hevet totalopplevelsen ytterligere, så hvis du skal til Glemmen, så kom i arbeidstida, vær sulten og kjør for all del ikke bil. Bakt potet a la Glemmen Ketil Johansen
Page 1 and 2: NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52 Fagb
Page 3 and 4: Redaktørens spalte YRKE blir grati
Page 5 and 6: tema: Naturbruk Når en elev blir f
Page 7 and 8: tilbud og friluftslivsaktivitetar,
Page 9 and 10: vg1 - Naturbruk med fordjuping natu
Page 11 and 12: Yrkespedagogisk kraftsentrum Høgsk
Page 13 and 14: kanskje må også noen av kompetans
Page 15 and 16: ning er noe av det aller vanskeligs
Page 17 and 18: SANN? På en liten skole i et lite
Page 19 and 20: Et par dager i uka tar elevene de e
Page 21 and 22: Først lager de bilene, så kjører
Page 23 and 24: Vivian Tjøtta Nærøy og avd leder
Page 25 and 26: men hadde litt rar konsistens og fa
Page 27 and 28: ikling en liten mangel? Omvisningen
Page 29 and 30: også for dem å venne seg til å h
Page 31: elever. Prosjektet er et samarbeid
Page 35 and 36: Ros av norsk fag- og yrkesopplærin
Page 37 and 38: fagene som har benyttet seg av ordn
Page 39 and 40: systematisk yrkesopplæring i Kina
Page 41 and 42: Sæbø mener hører hjemme godt opp
Page 43 and 44: hånd om regnskap og oppfølging av
Page 45 and 46: jordbær med fløte Hvilken dessert
Page 47 and 48: Faglige råd utdanningsforbundets f

Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?