20 • YRKE - juni 2008 Bue David-Andersen forklarer Lager Bildet under: Sigurd viser en motor som minner mye om en flammekaster Bildet under: Tempo fra 1951
Først lager de bilene, så kjører de konkurranse mot andre skoler – og så blir dessverre bilene stort sett hogd opp. Elevene synes det er kjempegøy å lage ting som faktisk virker og kan brukes til noe. Men det er gøy å rehabilitere 57 år gamle Tempo-mopeder også. YRKE - juni 2008 • 21 biler på skolen tekst og Foto PetteR oPPeRud Cross Cars er litt større enn en go-cart. De har større hjul og kan brukes i litt mer røft terreng. På Vg1 TIP på Rud videregående skole lager elevene ca 5 cross-cars hvert skoleår. Produksjonen foregår i selve programfaget, ikke som prosjekt til fordypning. Vi begynte med bilproduksjonen for 3 år siden, forteller faglærer Bue David-Andersen. Det var for å gjøre arbeidet mer motiverende for elevene. Før lagde vi en fast serie med småting som så umiddelbart ble kastet. Det var veldig demotiverende. Nå lager vi noe som elevene virkelig skal bruke, til og med i konkurranse med andre skoler. Dessuten går produksjonen over lang tid, og vi lager flere biler. Det fører til at elevene faktisk selv kan se at de blir flinkere etter hvert. Det er stor forskjell på de første sveiseskjøtene og de siste. David-Andersen peker på grunnlaget av en ramme som ligger på et bord foran oss, og selv med ufaglærte øyne er det lett å se forskjell på sveiseferdighetene fra de første til de nyeste skjøtene. For øvrig er det også grunn til å beundre ferdighetene i tilskjæringen av delene. De passer så godt sammen at mange er umulige å bevege selv om de ennå ikke er sveisa sammen. Det er totalt 5 cross-cars i produksjon, alle i forskjellige stadier. De fleste delene lages for hånd. Noe av dette kan bli kjedelig, synes elevene. 16 ”ører” som skal feste fjærene, må f eks skjæres ut og drilles hull i, før de kan sveises fast på rammeverket. Og ”ørene” må være helt like, ellers blir fjæringa forskjellig fra side til side og bilen blir ustabil. Det er frivillig å være med på bilproduksjonen, sier David-Andersen. De som ikke vil, får andre oppgaver. F eks hender det vi drar på Biltema og kjøper utstyr som brukes i verksteder, og så prøver vi å lage maken, evnt legger inn noen endringer, forbedringer osv. Motorene til bilene kan være gamle gressklippermotorer, eller motorer som vi finner i kasserte co-carts ved baneanlegg. Så reparerer vi disse som et tilbud i Prosjekt til fordypning: Motorsykkel-småmotorer. tre skoler, mange bedrifter Det er tre skoler som produserer cross-cars og konkurrerer mot hverandre, nemlig Rud, Sørumsand og Strømmen. I fjor vant Rud så det suste. Bilene er ikke sertifiserte for ferdsel på offentlig vei, men så lenge kjøringen foregår på lukket bane er det formelle i orden. Sikkerheten ivaretas med hjelm, trepunkts sikkerhetssele og veltebøyler, forteller David-Andersen. Det er ingen mangel på læreplasser for elevene som tar TIP på Rud videregående. De elevene vi snakker med, er stort sett ikke særlig sikre på hva de har tenkt å bli. Det er kanskje ikke så rart, siden valgene er svært mange ut fra Vg1 TIP. Theis vil bli noe innen finmekanikk, men om det blir fly, båt eller bil, det vet han ikke ennå. Per Jørgen vil derimot bli lakkerer og har vært sikker på det lenge. Da må han ta Vg2 Oppretter neste år. Han har ikke lakkert så mye ennå, men har alltid likt formgiving og tegning og kan tenke seg å spesialisere seg innen utsmykning av kjøretøy. I verkstedhallen er det mange motoriserte sykler av alle slag og størrelser. Den eldste er en Tempo fra 1951. De fleste er relativt moderne mopeder, scootere eller lette motorsykler med diverse mer eller mindre alvorlige mangler. Festene for fjærene er produsert en for en All rust må slipes bort Det er tydelig at det er motiverende for elevene å jobbe direkte på ting de er opptatt av, enten det er egne motorsykler, eller noe som skal bli en cross-car de selv skal få kjøre. Det er også fint å bli mekaniker på Rud, for skolen ligger midt i bilbyen-øst og det er svært lett å få praksisplass og læreplass.