Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet
Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet
Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
12 • YRKE - juni 2008<br />
Forbundsnytt:<br />
Yrkesretting<br />
og dannelse<br />
tekst RagNHiLd Lied og Hugo Rode beRNtseN<br />
Foto PetteR oPPeRud<br />
kunnskapsminister Bård Vegar<br />
Solhjell karakteriserer frafallet i<br />
videregående skole som dramatisk<br />
og mener at det er mye som tyder<br />
på at flere fag er blitt for teoretiske.<br />
I Adresseavisen, den 3. mai, nevner<br />
han engelsk på yrkesfaglig studieretning.<br />
Han trekker fram kompetansemål<br />
som krever at elevene skal<br />
kunne drøfte et utvalg engelskspråklige<br />
litterære tekster fra ulike deler av<br />
verden (…), fra 1500-tallet til moderne<br />
tid, og spør retorisk om det er den<br />
kunnskapen de yrkesfaglige elevene<br />
trenger. Høyres Ine Marie Eriksen<br />
Søreide støtter kunnskapsministeren<br />
i at de teoretiske fagene må bli mer<br />
praksisorienterte for dem som tar<br />
yrkesutdanning.<br />
Yrkesfaglige utdanningsprogram må<br />
sees som en helhet i et yrkesfaglig<br />
perspektiv og slik svekke opplevelsen<br />
av at disse utdanningsprogrammene<br />
er for teoretiske. Fellesfagene på<br />
yrkesfaglige utdanningsprogram<br />
må få en praktisk tilnærming og<br />
yrkesretting for å motivere elevene<br />
til å se behovet for læring. Samtidig<br />
må dannelsesaspektet i fellesfagene<br />
framheves.<br />
Det er ingenting som tyder på at<br />
dette er blitt lettere etter at Kunnskapsløftet<br />
ble innført. Men det vi<br />
ser, er at de nye læreplanene tvinger<br />
fram en ny type tenkning rundt<br />
læring. Lærerne i yrkesfag og i<br />
fellesfag har et felles ansvar både for<br />
elevenes grunnleggende ferdigheter<br />
og dannelsesprosess.<br />
Dannelsesperspektivet framheves i<br />
formålet med fellesfagene. Formålet<br />
i engelsk slår fast at faget både er<br />
et redskapsfag og et dannelsesfag.<br />
Engelske tekster, film, musikk og<br />
andre kunstformer kan inspirere til<br />
egen utfoldelse og kreativitet og legge<br />
grunnlag for ens egen personlige vekst<br />
og modning. Formålet med norsk er<br />
at det er et sentralt fag for kulturforståelse,<br />
kommunikasjon, dannelse og<br />
identitetsutvikling.<br />
Dette avspeiler generell del av<br />
læreplanen som framhever at opplæringen<br />
ikke bare må rettes mot<br />
faginnholdet, men også mot de personlige<br />
egenskaper en ønsker å utvikle.<br />
Skolens hovedrolle er å formidle den<br />
dannelsen alle må være fortrolige med<br />
om samfunnet skal forbli demokratisk<br />
og samfunnsmedlemmene myndige.<br />
Dette var også et viktig element i<br />
den tradisjonelle mesterlæringen<br />
som ikke bare hadde yrkesfaglige<br />
mål, men i tillegg var en dannelsesreise.<br />
Lærlingene skulle modnes,<br />
utvikles og tilegne seg både sosial<br />
og personlig kompetanse. Dette er<br />
fortsatt viktige elementer i yrkesopplæringen.<br />
Vi må derfor ikke la<br />
TIMSS, nasjonale prøver og det<br />
fokuset PISA-sjokket i Norge har satt<br />
på grunnleggende ferdigheter, snevre<br />
inn samfunnsperspektivet og dannelsesperspektivet<br />
i utdanningen.<br />
Grunnleggende ferdigheter er viktig<br />
i et livslangt perspektiv, ikke minst<br />
med tanke på videreutdanning og<br />
kanskje omskolering, men skolen må<br />
stå for et bredere kunnskapssyn enn<br />
det rent instrumentelle. Undervisningen<br />
skal bidra til det generell del<br />
av læreplanen kaller en karakterdannelse.<br />
Nylig kom Britt Ulstrup Engelsens<br />
forskningsrapport: Kunnskapsløftet<br />
- Sentrale styringssignaler og lokale<br />
strategidokumenter. Engelsen, som<br />
er professor ved pedagogisk forskningsinstitutt,<br />
Universitetet i Oslo,<br />
påpeker at læreplanverket, generell<br />
del, læringsplakaten og fagplandelen,<br />
omfatter tre ulike læreplantyper<br />
med ulike syn på kunnskap. Med<br />
dette utgangspunktet mener hun at<br />
man kan begrunne ethvert pedagogisk<br />
standpunkt og nesten enhver form for<br />
opplæringspraksis. (s178)<br />
Lærerne som underviser i fellesfagene<br />
på yrkesfaglige utdanningsprogram<br />
har i alle år sett behovet for<br />
å yrkesrette undervisningen sin og<br />
gjøre den mer praksisorientert. Men<br />
de trenger både konkrete forslag til<br />
undervisningsmetoder og kunnskaper<br />
om hvordan kompetansemålene<br />
i læreplanen kan tilpasses de yrkesfaglige<br />
elevene.<br />
Engelsen poengterer at LK06 forutsetter<br />
at man lokalt skal være i stand til å<br />
tilrettelegge adekvate læringssituasjoner<br />
ut fra oppsettene i de ulike læreplanene<br />
for fag. Hennes forskningsrapport viser<br />
til at skoleeierne, på samme måte<br />
som Utdanningsdirektoratet, ikke<br />
har vært i stand til å gi faglige råd<br />
om hvordan skoleledere og lærere ut<br />
i fra generelle og utydelig utformede<br />
kompetansemål skal gå til konkrete<br />
valg av lærestoff og undervisningsmetoder.<br />
De lokale strategidokumentene<br />
inneholder i følge Engelsen en<br />
stor mengde ren etterplapring av sentrale<br />
styringssignaler, det kan minne<br />
om et papegøyespråk, med tommer<br />
fraser som gjentas og gjentas. (s194)<br />
Direktoratet må utfordres i å lage<br />
veiledninger og utvikle forslag til<br />
strategier og strukturer for i større<br />
grad å møte yrkesfagelevene. Og