Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

16 • YRKE - juni 2008 seg til NISS i Oslo. Ole Gunnar vil til regilinja på Den norske filmskole på Lillehammer. Det har vært en del frafall fra vi begynte her, forteller de. 7 sluttet i fjor. – Det er folk som ikke helt visste hva de begynte på. Vi visste det nok heller ikke helt, men det var klart at dette var vår retning. De tre synes de har lært mye om journalistikk og design. Lærerne er kameratene deres og de er faglig dyktige, men alle er ikke like flinke til å formidle kunnskaper. gausdal Gausdal vgs ligger ikke langt fra Bjørnsons hjemgård Aulestad. Bjørnson var jo ikke nettopp mediasky, og ville nok likt seg godt i flerkamerastudioet på Gausdal vgs. Johannes Lund er fagkoordinator, mens Terje Wold er lærer i fotograffaget. Han viser oss studio med kontrollrom. Her er det som å være på en virkelig TV-stasjon med ”Programleder-disk”, masse lyskilder i taket og flere kameraer på hjul. Kontrollrommet ved siden av har plass både for producer med lydkontakt til kameramenn, og teknikere med kontrollpulter for TV eller radioopptak. Wold forteller at elevene trives godt i dette miljøet. Skolen har 86 elever fordelt på 3 trinn og det er stor oversøking. Fra neste år skal de starte opp Vg3 mediedesign og gi elevene full yrkeskompetanse. Det er nok mange som søker seg hit fordi de vil vekk fra allmennfag, vekk fra skrivingen, sier Wold. Men han registrerer en gradvis øking i antallet elever som fortsetter med mediefag etter Vg1. Vi utdanner uansett alt for mange innen fagområdet, det finnes ikke nok jobber, i alle fall ikke her i distriktet. Men det er veldig mye allmenndannelse i dette studieprogrammet, sier han. I vårt samfunn er det utallige situasjoner der du vil få nytte av å kunne håndtere et videokamera eller en mikrofon profesjonelt. Og det å kunne lage trykksaker får vel de aller fleste bruk for. Antallet skikkelig dedikerte elever anslår han til 3-5 per kull, men økende. Omtrent samme antallet går ut i lære som mediegrafiker etter 2 år på skolen. Antall elever som faller ut av opplæringen er imidlertid svært lite på Gausdal vgs. Tre elever fra Koppang Wiggo Sunde (i midten) med to kolleger fra Mediefag Fra læreplanen... opplæringen i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon skal bidra til forståelse av hvordan mediene preger menneskers samfunnsoppfatning, holdninger, tenkemåter og handlinger. Opplæringen skal bidra til at samfunnet får dekket behovet for teknologikyndige, kreative, skapende og reflekterende mennesker med kompetanse innenfor kommunikasjon, design og medieproduksjon. Opplæringen skal også ta hensyn til at teknologien videreutvikler tradisjonelle medier og skaper nye kanaler, produkter og tjenester, som i sin tur påvirker menneskers medievaner. Opplæringen i felles programfag skal bidra til å dekke samfunnets behov for endringsdyktige yrkesutøvere i medie- og kommunikasjonsvirksomheter. Opplæringen i felles programfag skal utvikle den enkeltes evne til å bruke tekst, lyd og bilde og kombinasjoner av disse i medieproduksjoner. Opplæringen skal bidra til at elevene utvikler ferdigheter i kommunikasjon, design og produksjon. Opplæringen skal også bidra til økt kunnskap om ytringsfrihet og respekt for egne og andres kulturer og mediebruk. Forståelse for medienes makt i samfunnet skal også være et sentralt element. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for enkle kommunikasjonsmodeller • formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper • gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem • utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier • gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk • bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon og journalistikk • gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor • drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper • beskrive hovedtrekkene i mediehistorien • følge regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet, i arbeid med egne medieprodukter • drøfte medienes produkter i lys av regelverk og etiske normer som regulerer medie- og kommunikasjonsvirksomhet.
SANN? På en liten skole i et lite samfunn med begrenset omland, er det en utfordring å kunne komme med et bredt opplæringstilbud. Midt-Østerdalen vgs har løst dette gjennom saNN-prosjektet. Partnerskap med lokalt næringsliv og fellesundervisning for grupper med felles læreplanmål fra forskjellige programområder er nøkkelelementer i prosjektet. Midt-Østerdal videregående skole er en ”ny” skole fra 1. august 2004. Midt-Østerdal videregående skole består av de to tidligere videregående skolene Koppang og Nordstumoen. Nordstumoen er en spesialskole med 27 elever. På Koppang går det 150 elever og ca 33 lærere underviser her. I 2004 startet Midt-Østerdal videregående skole opp med undervisning etter SANN-modellen. Denne modellen forutsetter et tett samarbeid med det lokale næringslivet, og det har gjort det mulig for skolen å utvide antallet studieretninger. I dag har skolen totalt 8 studieretninger: Allmenne fag, Helse- og sosialfag, Hotell- og næringsmiddelfag, Elektrofag, Medier og kommunikasjon, Mekaniske fag og Formgivingsfag. SANN står for Skole-Arbeidsliv- Nærmiljø-Nytenking. Assisterende rektor Hanne Didriksen er glødende opptatt av de mulighetene som har åpnet seg for skolen med SANN. - SANN var en slags forløper for Prosjekt til fordypning (PTF) forteller hun. I dag har skolen intensjonsavtaler med over 70 bedrifter, de fleste i Rendalen, Åmot, Stor-Elvdal og Elverum. Men noen elever må helt til Oslo for å finne relevante praksisplasser. Elevene på Vg1 og Vg2 har to praksisperioder på 3 uker a 4 dager. Fredager er de på skolen. - Hedmark fylkeskommune har gitt støtte. Det har vi også fått fra Inovasjon Norge. Dessuten har OECD vært her for å studere metodene. Men det må innrømmes at vi selv har fått ideen til opplegget fra Fosen vgs, forteller Didriksen. Hanne Didriksen Med 150 elever på 8 studieretninger og 3 årskull, sier det seg selv at gruppene blir små. Og det er her de sammenslåtte gruppene kommer inn. Ved å undervise elever med samme læreplanmål fra forskjellige programmer/studieretninger, har skolen klart å holde en gruppestørrelse på ca 20, noe som er ”bærekraftig størrelse”. - Denne skolen er bærebjelken i lokalsamfunnet her, skyter medialærer Rolf Pettersen inn. – Forsvinner denne skolen, så vil Koppang dø ut ganske raskt. Og SANN er en helt nødvendig metode for at en videregående skole på et sted med så lite elevgrunnlag skal kunne overleve. - Derfor har vi da også fått entydig støtte fra fylkestinget på å bevare denne skolen og utvikle tilbudet i samsvar med lokalsamfunnets behov, føyer Didriksen til. YRKE - juni 2008 • 17 søkere til videregående 2008-2009 Foreløpige søkertall til videregående opplæring viser at det er få søkere til studiespesialisering med fordypning formgivningsfag, mens søkningen til media og kommunikasjon øker mest. dette skriver utdanningsdirektoratet på sine hjemmesider. I fjor var det få søkere til studiespesialisering med fordypning formgivningsfag på første og andre trinn i videregående opplæring, Vg1 og Vg2, og denne trenden fortsetter i år. Samfunnsfag og økonomi og språkfag er blitt slått sammen til et programområde på Vg2, og det er en svak økning i søkertallene. Det er derimot litt færre som søker seg til Vg2 realfag enn i fjor. Det er første året elever søker til Vg3 i Kunnskapsløftet. Det betyr at tallene ikke er direkte sammenlignbare med søkertallene til tredje året, VK2, i fjor. Søkningen til Vg3 totalt er imidlertid stabil sammenlignet med søkningen til VK2 i fjor. En tendens er likevel at søkningen til studiekompetanse fra yrkesutdanning generelt har gått noe ned, med unntak av studieforberedende utdanning innen media og kommunikasjon. Åtte prosent av elevene som går på Vg1 har søkt Vg1 på nytt, mens fire prosent av elevene som går på Vg2 har igjen søkt Vg2. Disse tallene tilsvarer fjorårets foreløpige tall, og vil erfaringsmessig øke utover våren når eksamensresultatene foreligger og endelig søknadsfrist går ut. De foreløpige søkertallene viser at antall elever som søker læreplass har gått ned. Innføringen av Kunnskapsløftet med nye utdanningsprogrammer og lærefag gjør det vanskelig å sammenligne tallene med fjorårets tall. Det er derfor problematisk å se på hvilke utdanningsprogram endringene er store og hva som er årsakene til nedgangen. Færre søkere til læreplasser kan likevel skyldes at flere elever får kontakt med bedrifter gjennom prosjekt til fordypning og selv skaffer seg læreplass. Disse vil da ikke komme frem i søkerstatistikken. De foreløpige søkertallene gir en situasjonsbeskrivelse av førsteønske til programområder. Elevene kan endre sitt førsteønske frem til 1. juni, og endelig søkerstatistikk publiseres i sommer på bakgrunn av endelige søkertall. 2006 2007 2008 Alle program 76912 75483 75442 Alternativ opplæring 2116 2182 2089 Bygg- og anleggsteknikk 5836 5630 5494 Design og håndverksfag 3880 3690 3520 Elektrofag 4531 5309 5531 Helse- og sosialfag 8055 7375 7231 Idrettsfag 4949 5005 4819 Musikk, dans og drama 3433 3270 3082 Medier og kommunikasjon 4637 4904 5380 Naturbruk 1600 1552 1451 Restaurant- og matfag 2990 2376 2388 Service og samferdsel 3458 2845 2876 Studiespesialisering 24490 24463 24454 Kombinert yrke og studiekompetanse 381 613 608 Teknikk og industriell produksjon 6556 6269 6519
Page 1 and 2: NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52 Fagb
Page 3 and 4: Redaktørens spalte YRKE blir grati
Page 5 and 6: tema: Naturbruk Når en elev blir f
Page 7 and 8: tilbud og friluftslivsaktivitetar,
Page 9 and 10: vg1 - Naturbruk med fordjuping natu
Page 11 and 12: Yrkespedagogisk kraftsentrum Høgsk
Page 13 and 14: kanskje må også noen av kompetans
Page 15: ning er noe av det aller vanskeligs
Page 19 and 20: Et par dager i uka tar elevene de e
Page 21 and 22: Først lager de bilene, så kjører
Page 23 and 24: Vivian Tjøtta Nærøy og avd leder
Page 25 and 26: men hadde litt rar konsistens og fa
Page 27 and 28: ikling en liten mangel? Omvisningen
Page 29 and 30: også for dem å venne seg til å h
Page 31 and 32: elever. Prosjektet er et samarbeid
Page 33 and 34: ”Hockeypulver” ammoniakk er noe
Page 35 and 36: Ros av norsk fag- og yrkesopplærin
Page 37 and 38: fagene som har benyttet seg av ordn
Page 39 and 40: systematisk yrkesopplæring i Kina
Page 41 and 42: Sæbø mener hører hjemme godt opp
Page 43 and 44: hånd om regnskap og oppfølging av
Page 45 and 46: jordbær med fløte Hvilken dessert
Page 47 and 48: Faglige råd utdanningsforbundets f

Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?