Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

36 • YRKE - juni 2008 Voksenopplæring – et virkemiddel i kompetansepolitikken utdanningsforbundets sentralstyre har nettopp behandlet en sak om voksenopplæringsfeltet. i vedtaket sies det at utdanningsforbundet vil at myndighetene tar et større ansvar for at voksne får det opplæringstilbudet de har krav på i grunnskolen og videregående opplæring. utdanningsforbundet vil være en pådriver for dette arbeidet. av Marianne Løkholm Lewin voksenopplæring er ikke et entydig begrep. Voksenopplæring kan være uformell og brukes om læring i arbeidslivet eller studieforbund, eller gi formell kompetanse i regi av det offentlige utdanningssystemet. Voksenopplæringen skal imøtekomme: • individuelle opplærings- og utviklingsbehov • samfunnets – og næringslivets kompetansebehov • regionale utviklingsbehov Voksenopplæringen har gått fra å være et mangfoldig tilbud til den enkelte voksne til å bli et virkemiddel for statens kompetansepolitikk. Samfunnets kompetansekrav øker behovet for statlig styring av voksenopplæringen, for utvikling av nasjonale og internasjonale godkjenningsordninger. Fylkeskommunene er forpliktet til å tilby voksne realkompetansevurdering og tilpasset, avkortet opplæring. Det er store forskjeller i hvordan voksenopplæringstilbudet er organisert og praktisert. samarbeid om voksne Voksenopplæringen i kommuner og fylkeskommuner forutsetter samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner på forskjellige nivåer, andre aktører som partene i arbeidslivet, bedrifter og offentlige instanser som NAV. God kjennskap til fagopplæring, godkjenning av utenlandske utdanninger og realkompetansevurderinger er en forutsetning for alle som jobber med voksenopplæring i grunnopplæringen. Kjennskap til rolle- og ansvars- fordeling i utdanning og arbeidsliv er av avgjørende betydning for å yte voksne relevant rådgiving, veiledning og opplæring. Voksne fra andre land utgjør en stadig voksende del av elevmassen i voksenopplæringen. Arbeidsinnvandringen medfører at alle deler av befolkningen må kunne tilegne seg kunnskaper og dokumentere formell kompetanse. Utviklingen setter nye krav til de ansattes arbeidsmåter, rammebetingelser og arbeidsvilkår endres. At voksenopplæringen er et virkemiddel i kompetansepolitikken får konsekvenser for den formelle voksenopplæringen, men kan også påvirke nasjonal utdanningspolitikk. Større mobilitet i arbeidsliv og utdanningssystem øker behovet for godkjenningsordninger når kompetansen skal dokumenteres i eget land og over landegrenser. Godkjenningsordninger bør vurderes og sees i sammenheng med nasjonale læreplaner og styringsdokumenter, fordi sentrale begreper og systemer må tilpasses nasjonale forhold. Vi har i dag en rekke dokumentasjonsordninger som realkompetansevurdering, praksiskandidatordningen, det europeiske kvalifikasjonsrammeverket. Kunnskapsdepartementet vil vurdere behovet for et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kan for eksempel programmet for grunnleggende ferdigheter erstatte undervisningen i fag? Det vil alltid være et visst spennings- Seniorkonsulent i Utdanningsforbundet Marianne Løkholm Lewin forhold mellom næringslivsinteresser og det samfunnsmandatet som grunnopplæringen har. Det formelle utdanningssystemets rolle omfatter mer enn å kvalifisere til arbeidslivet. Formell utdanning skal kvalifisere for arbeid, men også gi grunnlag for videre læring og aktiv deltakelse i samfunnet. Så lenge realkompetansen vurderes opp mot læreplanenes kompetansemål, er det det formelle utdanningssystemet som har sertifiseringsretten og ansvaret for kvalitet og tillit til systemet. Rettighetene til realkompetansevurdering kombinert med avkortet tilpasset opplæring er sikret i lovverket. Det er myndighetenes ansvar å styre videreutviklingen og koordineringen av voksenopplæringstilbudet i fylkeskommunene. Ferske tall og rapporter Nasjonalt senter for voksnes læring i arbeidslivet har nettopp gitt ut en rapport om status for voksenopplæringsfeltet. Rapporten presentere ferske tall for omfaget av opplæring på de forskjellige områdene. For eksempel søkte 13 523 voksne om opplæring i videregående skole i rapporteringsåret 2006. 6033 av disse er realkompetansevurdert. I 2006 var det registrert 36 832 voksne i videregående opplæring. Tallet vitner om at vi har et system som er bruk og er nyttig for den enkelte voksne, men det er store forskjeller i antall deltakere fylkene i mellom. Det er flest kvinner innen helse-
fagene som har benyttet seg av ordningen med å få godkjent arbeidserfaringer, og få et avkortet opplæringsløp før fagbrevet tas. Når færre ungdommer søker helefaglige utdanninger, er voksenopplæringa viktig for kommunene og for den enkelte voksne. Kommunene får lettere tilgang på faglært arbeidskraft og som faglært har kvinnene større muligheter til å styre arbeidsdagen. oeCd har vurdert det nasjonale systemet for vurdering av real kompetanse og mulighetene for opplæring Rapporten fra OECD ble utgitt i april 08. Norge har kommet langt i arbeidet med å tilby dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. OECDs eksperter mener at Norge har et solid grunnlag for videre utvikling på feltet, fordi de nasjonale ordningene er godt forankret i opplæringsloven og lov om høyere utdanning. Det er likevel ikke et entydig positivt bilde som tegnes av situasjonen i Norge. OECD mener voksenopplæringen burde styres sterkere for å sikre at voksne får et mer likeverdig tilbud i fylkene, og ikke minst for å opprettholde legitimiteten i arbeidsliv og utdanningssystem. Det er i dag store forskjeller mellom fylkene i hvordan tilbudet til voksne ivaretas. Det er store variasjoner i den økonomiske satsingen på voksenopplæringstilbudet.Kunnskapsdepartementet, Vox og Utdanningsdirektoratet har et delt ansvar for styring, utvikling og koordinering av voksenopplæringsfeltet. OECD har blant andre disse anbefalingene: • målretting av innsats overfor brukergrupper, sektorer og bransjer • utvikling av et bedre kunnskapsgrunnlag • utvikling av mer enhetlig praksis og mer konsistente prosedyrer både på grunnopplæringens område og innenfor høyere utdanning • forbedring av prosesser for kunnskapsdeling og informasjonsflyt på alle nivåer • vurdering av hvorfor yrkesprøving i liten grad benyttes overfor innvandrere, og hvordan bruken av ordningen kan økes • vurdering av behov for evaluering av kompetanseutvikling i arbeidslivet YRKE - juni 2008 • 37 Bli mer kravstore! utdanningsforbundets nestleder Per aahlin er skuffet over myndighetenes innsats for yrkesfagene i skolen. en ny rapport viser at yrkesfaglærerne kommer dårlig ut av kompetansehevinga som fulgte med kunnskapsløftet. Han mener yrkesfaglærerne må heve røsten! -Yrkesfaglærerne står nå midt oppe i en reform der mange av studieprogrammene er blitt bredere. De skal undervise i fag eller emner der de mangler kompetanse innenfor noen eller mange av kompetansemålene etter at tidligere studieretninger og fag er blitt slått sammen. Lærernes egen utdanning og yrkeserfaring dekker ikke lenger hele fagfeltet. - Mye tyder på at den store kompetansehevingen som lærerne ble lovet, har vært svært lite målretta mot yrkesfaglærerne, enda det kanskje er her endringene har vært størst og behovene for kompetanseheving dermed sterkest. - Vi må få en helt annen styring på bruken av disse midlene, sier Aahlin. –De må styres dit behovene er sterkest og ikke følge tilfeldig forgodtbefinnende ute i fylkeskommunene. - Samtidig ser vi at lærebøker og andre læremidler ofte mangler. Riktignok er noen av yrkesfagene små, men læremidlene er likevel like viktige her som i andre fag. Verken sentrale eller lokale myndigheter tar ansvar på disse områdene. Mange vil ha ned frafallsprosenten, men innsatsviljen strekker seg ikke til å ville tilby den faglige oppdateringa lærerne etterlyser. Aahlin mener at Utdanningsforbundet advarte mot dette, men at poenget nå ikke er å være etterpåklok, men å få gjennomført tiltak. - Som en tredje faktor kommer at det nå skal foretas en ny gjennomgang av lærerutdanningene, men heller ikke denne gangen ser det ut til at yrkesfaglærerutdanninga er sentral. Aahlin er heller ikke fornøyd med næringslivets innsats. – De er nok interessert i fag- og yrkesopplæring, men står lite på for fagenes og lærernes vilkår i skolen, sier han. bli mer kravstore! - Utdanningsforbundet tar opp disse Per Aahlin spørsmålene både med Utdanningsdirektoratet og Samarbeidsutvalget for yrkesopplæringa, samt i det regjeringsoppnevnte utvalget, men det er viktig at yrkesfaglærerne selv hever røsten, mener Per Aahlin - Kanskje disse lærerne er for beskjedne. De må engasjere seg både innad i forbundet og mot myndighetene, gjerne i media, for å få satt søkelyset på de vilkårene de tilbys. Mange videregående skoler er nå i en kritisk situasjon, fordi lønnsnivået i en del bransjer er vesentlig høyere enn i skolen. Da kan det være fristende å gå tilbake til sitt gamle yrke, dersom man føler at man ikke blir satt pris på i skoleverket. Per Aahlin vil gjerne avslutte med å peke på et eksempel på at det nytter å stå på. – Se på Blakstad videregående i Aust Agder, sier han. – Deres kamp for å bevare landslinja innen tunge kjøretøy/anleggsmaskiner har en stor del av æren for at dette tilbudet fortsatt finnes. Her tok lærerne og de tillitsvalgte kontakt med både stortingspolitikere, fylkespolitikere, Utdanningsforbundet og media gjennom flere år. Og de vant fram. Slik må flere gjøre, mener nestleder Per Aahlin.
Page 1 and 2: NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52 Fagb
Page 3 and 4: Redaktørens spalte YRKE blir grati
Page 5 and 6: tema: Naturbruk Når en elev blir f
Page 7 and 8: tilbud og friluftslivsaktivitetar,
Page 9 and 10: vg1 - Naturbruk med fordjuping natu
Page 11 and 12: Yrkespedagogisk kraftsentrum Høgsk
Page 13 and 14: kanskje må også noen av kompetans
Page 15 and 16: ning er noe av det aller vanskeligs
Page 17 and 18: SANN? På en liten skole i et lite
Page 19 and 20: Et par dager i uka tar elevene de e
Page 21 and 22: Først lager de bilene, så kjører
Page 23 and 24: Vivian Tjøtta Nærøy og avd leder
Page 25 and 26: men hadde litt rar konsistens og fa
Page 27 and 28: ikling en liten mangel? Omvisningen
Page 29 and 30: også for dem å venne seg til å h
Page 31 and 32: elever. Prosjektet er et samarbeid
Page 33 and 34: ”Hockeypulver” ammoniakk er noe
Page 35: Ros av norsk fag- og yrkesopplærin
Page 39 and 40: systematisk yrkesopplæring i Kina
Page 41 and 42: Sæbø mener hører hjemme godt opp
Page 43 and 44: hånd om regnskap og oppfølging av
Page 45 and 46: jordbær med fløte Hvilken dessert
Page 47 and 48: Faglige råd utdanningsforbundets f

Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?