Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

12 • YRKE - juni 2008 Forbundsnytt: Yrkesretting og dannelse tekst RagNHiLd Lied og Hugo Rode beRNtseN Foto PetteR oPPeRud kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell karakteriserer frafallet i videregående skole som dramatisk og mener at det er mye som tyder på at flere fag er blitt for teoretiske. I Adresseavisen, den 3. mai, nevner han engelsk på yrkesfaglig studieretning. Han trekker fram kompetansemål som krever at elevene skal kunne drøfte et utvalg engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (…), fra 1500-tallet til moderne tid, og spør retorisk om det er den kunnskapen de yrkesfaglige elevene trenger. Høyres Ine Marie Eriksen Søreide støtter kunnskapsministeren i at de teoretiske fagene må bli mer praksisorienterte for dem som tar yrkesutdanning. Yrkesfaglige utdanningsprogram må sees som en helhet i et yrkesfaglig perspektiv og slik svekke opplevelsen av at disse utdanningsprogrammene er for teoretiske. Fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram må få en praktisk tilnærming og yrkesretting for å motivere elevene til å se behovet for læring. Samtidig må dannelsesaspektet i fellesfagene framheves. Det er ingenting som tyder på at dette er blitt lettere etter at Kunnskapsløftet ble innført. Men det vi ser, er at de nye læreplanene tvinger fram en ny type tenkning rundt læring. Lærerne i yrkesfag og i fellesfag har et felles ansvar både for elevenes grunnleggende ferdigheter og dannelsesprosess. Dannelsesperspektivet framheves i formålet med fellesfagene. Formålet i engelsk slår fast at faget både er et redskapsfag og et dannelsesfag. Engelske tekster, film, musikk og andre kunstformer kan inspirere til egen utfoldelse og kreativitet og legge grunnlag for ens egen personlige vekst og modning. Formålet med norsk er at det er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Dette avspeiler generell del av læreplanen som framhever at opplæringen ikke bare må rettes mot faginnholdet, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle. Skolens hovedrolle er å formidle den dannelsen alle må være fortrolige med om samfunnet skal forbli demokratisk og samfunnsmedlemmene myndige. Dette var også et viktig element i den tradisjonelle mesterlæringen som ikke bare hadde yrkesfaglige mål, men i tillegg var en dannelsesreise. Lærlingene skulle modnes, utvikles og tilegne seg både sosial og personlig kompetanse. Dette er fortsatt viktige elementer i yrkesopplæringen. Vi må derfor ikke la TIMSS, nasjonale prøver og det fokuset PISA-sjokket i Norge har satt på grunnleggende ferdigheter, snevre inn samfunnsperspektivet og dannelsesperspektivet i utdanningen. Grunnleggende ferdigheter er viktig i et livslangt perspektiv, ikke minst med tanke på videreutdanning og kanskje omskolering, men skolen må stå for et bredere kunnskapssyn enn det rent instrumentelle. Undervisningen skal bidra til det generell del av læreplanen kaller en karakterdannelse. Nylig kom Britt Ulstrup Engelsens forskningsrapport: Kunnskapsløftet - Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter. Engelsen, som er professor ved pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, påpeker at læreplanverket, generell del, læringsplakaten og fagplandelen, omfatter tre ulike læreplantyper med ulike syn på kunnskap. Med dette utgangspunktet mener hun at man kan begrunne ethvert pedagogisk standpunkt og nesten enhver form for opplæringspraksis. (s178) Lærerne som underviser i fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram har i alle år sett behovet for å yrkesrette undervisningen sin og gjøre den mer praksisorientert. Men de trenger både konkrete forslag til undervisningsmetoder og kunnskaper om hvordan kompetansemålene i læreplanen kan tilpasses de yrkesfaglige elevene. Engelsen poengterer at LK06 forutsetter at man lokalt skal være i stand til å tilrettelegge adekvate læringssituasjoner ut fra oppsettene i de ulike læreplanene for fag. Hennes forskningsrapport viser til at skoleeierne, på samme måte som Utdanningsdirektoratet, ikke har vært i stand til å gi faglige råd om hvordan skoleledere og lærere ut i fra generelle og utydelig utformede kompetansemål skal gå til konkrete valg av lærestoff og undervisningsmetoder. De lokale strategidokumentene inneholder i følge Engelsen en stor mengde ren etterplapring av sentrale styringssignaler, det kan minne om et papegøyespråk, med tommer fraser som gjentas og gjentas. (s194) Direktoratet må utfordres i å lage veiledninger og utvikle forslag til strategier og strukturer for i større grad å møte yrkesfagelevene. Og
kanskje må også noen av kompetansemålene endres. Men først og fremst må lærerne gis tid og rom og verktøy for å nå målene. Ved mange tyske skoler kreves det av lærerne i fellesfagene at de skal ha gode kunnskaper om - og helst egen praksis fra – det yrkesfaget elevene lærer. Dette hjelper lærerne i fellesfagene med å gjøre undervisningen på yrkesfaglige utdanningsprogram mer yrkesnær. En annen tilnærming er at lærere i yrkesfag og fellesfag jobber mer tverrfaglig. Det viser seg at mange kompetansemål i fellesfagene nærmest er identiske med kompetansemål eller deler av kompetansemål i yrkesfagene, og at lærerne kan dra nytte av det i felles oppgaver og undervisningsopplegg. På denne måten hjelpes elevene til å se helhet og sammenheng i opplæringen. For å få til et samarbeid må skolen tilrettelegge og organisere skoledagen slik at lærerne i fellesfag også får mulighet til å undervise elevene i autentiske læringssituasjoner for yrkesfag. De må få mulighet til å tilrettelegge for elevaktiviserende opplæring som eleven finner relevant for yrkesvalget sitt. Lærerne har mye kompetanse på metodikk og arbeidsmetoder, men skoleledelsen må legge til rette slik at lærerne gis tid og rom Ragnhild Lied og Hugo Rode Berntsen er leder og nestleder i <strong>Utdanningsforbundet</strong>s seksjon videregående opplæring for å kunne planlegge sammen for å nå målene. Også de grunnleggende ferdighetene som skal integreres i alle fag, kan ha en praktisk yrkesrettet tilnærming. F eks å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Samtidig vil undervisningen styrke elevenes evne til å kunne lese engelsk som en del av den praktiske språkkompetansen som vil kreve forståelse (…) av stadig mer krevende tekster. Når elevene søker på nettet etter arbeidsmaler, materialer eller maskindeler i engelskspråklige land, vil motivasjonen gjerne være større enn i tradisjonell klasseromsundervisning. Men dette vil være pedagogisk umulig hvis skolen slår sammen elevgrupper fra flere yrkesfaglige utdanningsprogram i fellesfagene. Generell del av læreplanen er på høyde med vår tid når den framhever at målet med karakterdannelsen er omsorg for livsmiljøet - og ikke minst - at elevene skal hjelpes til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode. I et framtidig samfunnsperspektiv er dette en avgjørende kompetanse - en kompetanse som fellesfagene må være en viktig formidler av. YRKE - juni 2008 • 13 Lite nytenkning i byggenæringen Hver tredje byggbedrift oppgir at de har sluttet å drive med forskning og utvikling etter 2003. Norske myndigheter er heller ikke så ivrige på å forske i for å skaffe landet bedre bygg. Antall bedrifter i byggenæringen som har FoU-virksomhet er redusert med en tredjedel siden 2003. Norges forskningsråd mottar knapt søknader og planlegger ingen egne programmer for byggenæringen. – Ja, vi har merket en klar nedgang. Nå sender byggenæringen nesten ikke søknader en gang, sier Jørn Lindstad, seniorrådgiver i Norges forskningsråd. Lindstad er den i Forskningsrådet som kjenner byggenæringens forhold til FoU best. Reduksjonen i forskningsinnsats er dokumentert i de to siste rapportene ”Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer” laget av NIFU/STEP i 2005 og 2007. – Dette er tragisk, rett og slett, fastslår Sverre Larssen, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening. – Vi kan jo dokumentere at økt forskning innen byggenæringen vil gi samfunnsgevinster på 40 – 50 milliarder kroner. Vi hadde jo egne programmer for byggenæringen på 1990-tallet, og de ga meget god gevinst. Nå snakker politikerne bare om nano og bio og all verdens fancy begreper. Vi er rett og slett ikke sexy nok for dem, tordner Larssen. – På en måte skjønner jeg Sverre Larssens ønske om et eget forskningsprogram for byggenæringen, men for øyeblikket er ingen slike programmer under planlegging, sier Lindstad. (Fra Teknisk Ukeblad web)
Page 1 and 2: NR. 2 - juNi 2008 - åRgaNg 52 Fagb
Page 3 and 4: Redaktørens spalte YRKE blir grati
Page 5 and 6: tema: Naturbruk Når en elev blir f
Page 7 and 8: tilbud og friluftslivsaktivitetar,
Page 9 and 10: vg1 - Naturbruk med fordjuping natu
Page 11: Yrkespedagogisk kraftsentrum Høgsk
Page 15 and 16: ning er noe av det aller vanskeligs
Page 17 and 18: SANN? På en liten skole i et lite
Page 19 and 20: Et par dager i uka tar elevene de e
Page 21 and 22: Først lager de bilene, så kjører
Page 23 and 24: Vivian Tjøtta Nærøy og avd leder
Page 25 and 26: men hadde litt rar konsistens og fa
Page 27 and 28: ikling en liten mangel? Omvisningen
Page 29 and 30: også for dem å venne seg til å h
Page 31 and 32: elever. Prosjektet er et samarbeid
Page 33 and 34: ”Hockeypulver” ammoniakk er noe
Page 35 and 36: Ros av norsk fag- og yrkesopplærin
Page 37 and 38: fagene som har benyttet seg av ordn
Page 39 and 40: systematisk yrkesopplæring i Kina
Page 41 and 42: Sæbø mener hører hjemme godt opp
Page 43 and 44: hånd om regnskap og oppfølging av
Page 45 and 46: jordbær med fløte Hvilken dessert
Page 47 and 48: Faglige råd utdanningsforbundets f

Fordjuping i hestefag s. 4 - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?