Samenes Venn - Norges Samemisjon

samemisjonen.no

Samenes Venn - Norges Samemisjon

I dette nr kan du

LESE OM:

Julemøter i Máze og

Lappoluobbal 2

Suppekjøkkenet

i Revda 6-7

Julesalg i Trondheim 7

Enoks CV (andakt) 8-9

Samebarnas Venn

85 år 10-11

Nytt fra Lovozero 11

Julefeiring i

Murmansk 12-13

Min Jesus (dikt) 13

Nytt frå Sapmi 14

Julemesse på Senja 15

Julefrokost i

Sørlandet krets 16

Forsidefoto:

er tatt av Leif Petter Grønmo

På lederplass

Videre på Kola!

I år er det 20 år siden Landsmøtet i

Norges Samemisjon gjorde det første

vedtaket om å prøve å opprette

en virksomhet blant samene på Kolahalvøya.

Utfordringen kom som et

sørsamisk initiativ, sterkt målbåret av

sørsamen Lars Einar Jillker fra svensk

side av grensen. Sammen med Samemisjonens

sørsamiske medarbeider

Anton Vesterfjell og noen andre hadde

han allerede besøkt Kola. Behovet de

hadde møtt for å høre evangeliet, og

den menneskelige nøden i 90-tallets

Russland gjorde sterkt inntrykk. Det

ledet til at Landsmøtet vedtok å «Forsøke

å etablere et bredere og mer stasjonært

arbeid blant samene på Kola».

I de 20 årene som er gått, har Samemisjonen

hele tiden tilpasset virksomheten

til muligheter og utfordringer på

Kola. Både russisk lovgivning og lokale

forhold har gjort dette nødvendig

og riktig. Når vi nå gjør nye endringer,

har det sin grunn i flere forhold.

Et iøynefallende trekk er pris- og

kostnadsutviklingen. Pengene fra norske

givere rakk mye lenger for fem

år siden enn de gjør i dag, for ikke å

snakke om for ti år siden. Det er realistisk

å regne med at prisstigningen

har vært på omtrent 20 prosent hvert

år. Sammen med prisene har også lønningene

steget, om ikke riktig så mye

som prisene. Likevel betyr dette at

Samemisjonen på nytt må tenke gjennom

hvordan de midlene som våre givere

sender til arbeidet kan bli til mest

mulig hjelp og støtte for dem som

trenger det.

Et annet trekk er at mens Samemisjonens

ansatte tidligere bidro mer

direkte i oppbyggingen av menighetsarbeidet,

er vårt bidrag nå ønsket på

andre måter. Det får følger for behovet

for egen stab på russisk side. Vi

må også respektere at det etter russisk

lovgivning ikke er tillatt for Samemisjonen

å drive eget menighetsbyggende

arbeid eller arbeid som gir noen

form for behandling.

Samenes Venn nr 1‘13 • 3

Etter at Justisdepartementet i Moskva

tidligere avslo registreringssøknaden

vår, har det vært noe usikkert

hvordan vi skulle gripe an det arbeidet

vi fortsatt ønsker å gjøre for den

samiske befolkningen i Russland.

Landsstyret har kommet til at vi vil

gjøre vår innsats gjennom russiske

samarbeidsorganisasjoner. I første

rekke vil det være «det veldedige fondet»

Ny Begynnelse og Revda/Lovozero

og Murmansk lutherske menigheter.

Det siste samarbeidet hviler på

vår avtale med Den ingermanlandske

evangelisk-lutherske kirke i Russland.

Vi venter at det både skal bli fruktbart

og kostnadseffektivt å innrette virksomheten

vår på denne måten.

Inntil vi kan anta at en ny søknad

om registrering av Samemisjonen som

organisasjon i Russland blir innvilget,

vil norsktalende Svetlana Sedneva

ivareta forbindelsene med våre samarbeidspartnere

på russisk side på engasjementsbasis.

Vi har allerede hatt god

nytte av hennes dyktighet i arbeidet

med endringene.

Samemisjonen er bestemt på å fortsette

sin innsats i samme spor som

tidligere, selv om vi endrer vår administrasjon.

Sammen med giverne våre

vil vi fortsatt gi barn som trenger det

mat på suppekjøkken, og alvorlig syke

støtte til god faglig helsehjelp. Vi vil

gi menigheter mulighet til å lønne

dem som trofast forkynner evangeliet

for barn og voksne, og legge til rette

for utveksling av predikanter mellom

våre to land, slik at de og vi kan få del

i Ordets skatter i rikt monn.

Oppgavene er mangfoldige, og Samemisjonen

vil møte dem med friske

øyne og fruktbare grep. Bli med oss

videre på Kola!

Thor Henrik With

Konst. generalsekretær