Samenes Venn - Norges Samemisjon
Samenes Venn - Norges Samemisjon
Samenes Venn - Norges Samemisjon
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Andakt<br />
Ydmykhet og iver for Guds rikes skyld<br />
Ved Richard Skollevoll Ill.: Frode Kalleland<br />
Han la fram for dem en annen<br />
lignelse og sa: «Himmelriket<br />
kan sammenlignes med en mann<br />
som hadde sådd godt korn i<br />
åkeren sin. Og mens alle sov,<br />
kom fienden hans og sådde ugress<br />
blant hveten og gikk sin vei. Da<br />
kornet skjøt opp og satte aks, kom<br />
også ugresset til syne. Tjenerne<br />
gikk til jordeieren og sa: ‘Herre!<br />
Var det ikke godt korn du sådde i<br />
åkeren? Hvor kommer da ugresset<br />
fra?’ ‘Det har en fiende gjort’,<br />
svarte han. Tjenerne spurte ham:<br />
‘Vil du vi skal gå og luke det<br />
bort?’ ‘Nei’, svarte han, ‘for når<br />
dere luker bort ugresset, kunne<br />
dere samtidig komme til å rykke<br />
opp hveten. La dem begge vokse<br />
der sammen til høsten kommer.<br />
Og når det er tid for innhøsting,<br />
skal jeg si til dem som høster<br />
inn: Sank først sammen ugresset<br />
og bind det i bunter for å brenne<br />
det. Men hveten skal dere samle i<br />
låven min.’»<br />
Såkornet forbinder vi som regel<br />
med Guds ord, og derfor er<br />
såmannssøndagen ofte en søndag<br />
med fokus på Bibelen. Denne<br />
søndagen har sitt navn fra teksten<br />
om såmannen i Luk 8, og tidligere<br />
var vår tekst plassert to søndager før<br />
såmannssøndagen (gamle 1. rekke).<br />
Men i dagens tekst er såkornet ikke<br />
Guds ord, men det gode såkornet<br />
«er rikets barn», slik Jesus forklarer<br />
det for oss i Matt 13,34-43. Dagens<br />
tekst er derfor mer en «kirketekst»,<br />
en tekst om Guds menighet på jorden<br />
og hvordan vi skal forholde oss inntil<br />
den dag da Jesus kommer igjen og<br />
setter punktum for vår tidsalder.<br />
Luther har en interessant og kort<br />
utleggelse om dette i kirkepostillen,<br />
og teksten blir en utfoldelse av 1<br />
Kor 11,19: «For det må være partier<br />
blant dere, for at de ekte kan bli<br />
åpenbare blant dere.» Men hva skal<br />
vi da gjøre med alle disse falske eller<br />
lunkne kristne i våre menigheter?<br />
Og menighetens ledere svarer med<br />
toner vi kjenner fra apostlene Jakob<br />
og Johannes: «Herre, vil du at vi skal<br />
byde ild fare ned fra himmelen, og<br />
fortære dem»? Men Jesus svarer oss<br />
krast: «Dere vet ikke hva ånd dere<br />
er av.» (Luk 9,54f.) Er det iveren<br />
for Guds rike Jesus vil til livs? Nei,<br />
men vår fremgangsmåte; som vel er<br />
naturlig, men rent kjødelig og gal (jf.<br />
Rom 12,11; Apg 20,14).<br />
Skal vi da tåle vranglæren? Nei, på<br />
ingen måte. Men her gjelder åndelig<br />
visdom og kløkt, som ser det hele fra<br />
en annen vinkel enn våre kjødelige<br />
øyne. «La ikke ditt hjerte være<br />
nidkjært mot syndere, men alltid<br />
nidkjært for Herrens frykt!» (Ordsp<br />
23,17) For oss er dette et sentralt<br />
vers, og en tanke gamle biskop<br />
Heuch dveler ved i sin utleggelse. Vi<br />
må skille skarpt mellom synden og<br />
synderen, vantroen og den vantro.<br />
For kjærligheten «gleder seg ikke<br />
over urett», men den «utholder<br />
alt, tror alt, håper alt, tåler alt.» (1<br />
Kor 13,6f.) Og jeg må for egen del<br />
<strong>Samenes</strong> <strong>Venn</strong> nr 1‘13 • 5<br />
Matt. 13, 24 – 30 (Såmannssøndag)<br />
bekjenne, at det er en vanskelig<br />
kunst Jesus vil lære oss i dag. Og<br />
vi kan oppsummere det med få<br />
ord: «inderlig barmhjertighet»; som<br />
også skal være vår kledning (Kol<br />
3,12-15). Luther gjør i forlengelsen<br />
av dette også et poeng av at en<br />
først fra talerstolen kan avsløre en<br />
vranglærer, om enn vranglæren kan<br />
avsløres tidligere!<br />
Kirkens historie har vist oss hvor<br />
ødeleggende kirkens forfølgelser<br />
har vært for åkeren. Motsatt har<br />
forfølgelse av kirken gitt sunn åndelig<br />
vekst. All sann kirketukt bruker ikke<br />
kjødelige våpen eller ytre makt (se 2<br />
Kor 2, sml. 1 Kor 5). Vi mennesker<br />
elsker også gjerne offerrollen, og vil<br />
gjerne kunne si som Paulus: «Det<br />
som mangler i Kristus-lidelser, det<br />
utfyller jeg på mitt eget kjød» (Kol<br />
1,24). Men det spørs om vi ikke i<br />
mangt gjør dette av kjødelig sinn,<br />
og at vår ydmykhet heller får det<br />
stempelet: «det nok har ord på seg<br />
for å være visdom», men «selvvalgt<br />
ydmykhet (…) er ingen ære verd,<br />
og tjener bare til tilfredsstillelse for<br />
kjødet.» (Kol 2,23; se v. 16-23)<br />
Det ugresset som det her siktes til,<br />
var en type vekst som så ut som<br />
hvete i begynnelsen. Og det var først<br />
senere man kunne skille dem. Men<br />
disse to skal altså ikke adskilles her<br />
på jorden. Men de skal adskilles, og<br />
i dette ligger også et veldig alvor.<br />
Ugresset skal forkastes og kastes i<br />
ildovnen, men hveten skal «skinne<br />
som solen i sin Fars rike.» Men vår<br />
store trøst er at såmannens korn, de<br />
gode menneskene, er hans ansvar.<br />
Det han sår, skal han også høste. Og<br />
han vil fullføre den gode gjerning<br />
han begynte i oss (Fil 1,6).
Change language