PDF-format - Norges forskningsråd

problemstillinger, terminologi, forventninger og interesser. Den bar
også preg av å åpne for en dialog som tar hensyn til både kvantitativ
medisinsk forskning og konkret erfaringskunnskap, som ga rom for et
mangfold i meninger, og som på en konkret måte inkluderte
brukererfaringer. På denne måten representerer konferansen et stort
skritt framover i riktig retning. I det følgende vil vi presentere
hovedessensen i konferansen, de enkelte innleggene, en
oppsummering av paneldebatten og de avsluttende kommentarene fra
paneldiskusjonen. 5DSSRUWHQ VRP KHOKHW YLO V\QOLJJM¡UH RJ
GHPRQVWUHUH KYRU SROLWLVN RJ YHUGLIRUDQNUHW YLGHUH YDOJ Pn EOL
Konferansen konkluderte med at det også i fremtiden ligger an til en
rekke utfordringer i organiseringen og planleggingen av fødselsomsorgen.
Ikke minst trengs mer forskning om både hva som utgjør en
optimal bemanning og størrelse på fødeenhet for ulike former for
risikogrupper, og omkring brukeres preferanser i omsorgen. Helheten i
svangerskaps- og fødselsomsorg må tillegges mer vekt. Dette er et
tema som også drøftes i en rapport om svangerskapsomsorgen som
legeforeningen nettopp har gitt ut (”Organisering av svangerskapsomsorgen
– legenes plass”, Den norske lægeforening 1999).
Utfordringene ligger både innenfor samarbeid mellom de ulike
faggruppene, især leger og jordmødre, men også et mer utstrakt
kontinuerlig samarbeid mellom primærhelsetjenesten og sykehustjenesten
for å øke kvaliteten på den helthetlige omsorgen.
Essenspunktene på neste side kan trekkes ut fra konferansens foredrag
og debatter.
10