You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
verdier trukket inn på føderommene, og valgmulighetene for den<br />
enkelte har blitt større.<br />
Helsepolitikken i Norge er også i endring. Fødselsomsorgen har, som<br />
så mange andre helsetjenester i landet, måttet gjennomgå debatter som<br />
dreier seg om generelle problemstillinger omkring sentralisering eller<br />
desentralisering av omsorgen, og en sentralisering til større sykehusavdelinger<br />
har skjedd. Helsetilsynet nedsatte - på oppdrag fra Sosialog<br />
helsedepartementet - en utredningsgruppe som anbefalte èn måte å<br />
organisere fødselsomsorgen på ut fra allment aksepterte faglige<br />
normer og for å sikre kvaliteten i fødeinstitusjonene. Det er imidlertid<br />
fylkeskommunene som har ansvar for drift av fødeinstitusjoner og det<br />
står dem fritt å organisere tjenestene på andre måter så lenge lovens<br />
krav om faglig forsvarlig drift er oppfylt. (Faglige krav til fødeinstitusjoner<br />
1997). I tillegg diskuteres forsvarlig teknologibruk, fødsel som<br />
naturlig prosess, hensyn til brukermedvirkning og faglige standarder.<br />
Det er mange faggrupper og interesseorganisasjoner som mener noe<br />
om hva slags fødselsomsorg vi bør ha, og til tider har meningsulikhetene<br />
vært skarpe. God fødselshjelp er avhengig av innsats fra<br />
allmenleger, jordmødre, fødselsleger, barneleger, anestesileger og<br />
barsel- og spedbarnpleiere. Denne innsatsen krever kommunikasjon,<br />
balanse og samarbeid. Fødekvinnenes prioriteringer er også viktig.<br />
Dette kom tydelig fram av den rapporten som kom ut etter en<br />
legkvinnekonferanse om fødsels- og barselomsorgen som fant sted i<br />
forkant av konferansen i Bodø. Likevel kan vi i debatten omkring<br />
fødselshjelpen spore uenigheter som noen ganger følger ulike<br />
faggrupper, men også uenigheter som går på tvers av disse.<br />
Diskusjonen ruller mellom dem som mener at fødsler i hovedsak bør<br />
skje på spesialiserte og sentraliserte enheter som har tilgang på all<br />
mulig ekspertise til en hver tid, og de som mener at det er like bra å<br />
føde på små desentraliserte enheter nærmere lokalsamfunnene dersom<br />
man forventer normal fødsel. Slik <strong>Norges</strong> geografi er, består den<br />
gjeldende fødselsomsorg av en kombinasjon av disse ulike formene<br />
for fødeenheter, og man forsøker å gi folk flest råd om hvor det er<br />
trygt nok å føde for den enkelte. Som bakgrunn for å gi slike råd<br />
forsøker man å basere seg på forskningsbasert kunnskap om hvordan<br />
det faktisk går med ulike kvinner som ut fra et gitt tilbud eller ut fra<br />
seleksjon føder på den ene eller den andre typen enhet, og en lydhørhet<br />
overfor hvilke preferanser den enkelte kvinne selv har. Slike råd<br />
8
Change language