Samlerapport for kvalitetsrevisjonene 2012 - Helseetaten

4.2 Brukermedvirkning
Området brukermedvirkning fikk totalt 4 avvik og 5 merknader under revisjonen. Revisjonen fikk
inntrykk av at det var gjennomgående gode holdninger og mye fokus på brukermedvirkning, både
blant ledelsen og de ansatte ved sykehjemmene.
Krav og forventninger
Brukermedvirkning inkluderes i store deler av lovverket på helse- og sosialfeltet. Pasient- og
brukerrettighetslovens kapittel 3 omhandler brukeres rett til medvirkning og informasjon.
Kvalitetsforskriften § 3, punkt tre, tar for seg medvirkning til utforming eller endring av tjenesten.
”Brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende, verge eller hjelpeverge,
medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse
i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene”.
Brukermedvirkning er naturlig nok sentralt ved tilpasning av tjenesten til den enkeltes behov. Det
stilles krav i Oslo kommunes Bystyresak 204/99, under punkt 2.1 (krav til innhold i
sykehjem/boform for heldøgns pleie og omsorg) om at ”gjennom medbestemmelse i utformingen
av tjenestetilbudet skal det sikres at de grunnleggende behov ivaretas (…)”. For å sikre dette, skal
tilbudet i institusjonen tilpasses den enkelte i tråd med en kvalitetsplan eller noe tilsvarende som
innhenter brukerens og eventuelt pårørendes ønsker. (…) Medbestemmelsen skal sikres ved at den
enkelte skal være delaktig i utformingen av egen kvalitetsplan”.
Funn/observasjoner
Avvikene/merknadene som ble gitt på området brukermedvirkning ble i hovedsak gitt på
bakgrunn av manglende rutiner for medvirkning fra beboere og/eller pårørende, samt mangler
knyttet til implementering og etterlevelse av rutinene.. De øvrige avvikene og merknadene på dette
området gikk på manglende involvering av pårørende, og manglende systematikk for hvordan
brukermedvirkning skal dokumenteres.
Rutiner, implementering og utøvelse
Enkelte sykehjem hadde ikke utarbeidet skriftlige retningslinjer på området brukermedvirkning.
Andre sykehjem hadde slike retningslinjer, men de ble imidlertid ikke alltid fulgt, eller var ikke
implementert blant de ansatte. Dette medførte store variasjoner i hva som ble definert som
brukermedvirkning blant de ansatte, og det kan videre resultere i ulik utøvelse av
brukermedvirkning.
Revisjonen observerte også at det ikke alle steder var nedfelt rutiner for primærkontaktens/
tjenesteansvarliges ansvar og oppgaver, eller at systemer med primærkontakt/tjenesteansvarlig
ikke fungerte tilfredsstillende.
Dokumentasjon av brukermedvirkning
Ved enkelte sykehjem var brukermedvirkning mangelfullt og, i varierende grad, dokumentert.
Dette gjaldt blant annet manglende dokumentasjon av hvem som var beboerens primærkontakt og
tjenesteansvarlig, samt manglende dokumentasjon av kontakt med pårørende og/eller beboers
ønsker. Stikkprøvene viste at dokumentasjon av innkomstsamtalen i flere tilfeller manglet, eller
var dokumentert i den løpende journalføringen, noe som gjorde denne informasjonen vanskelig å
finne. Videre fremgikk det ikke alltid av rutinene hvordan brukermedvirkning skulle
dokumenteres, og det var dermed ingen enhetlig praksis på dette.
12