forslag til budsjett 2013 - Kongsberg Kommune

INNHOLDSLISTE 

INNHOLDSLISTE 

Innholdsliste 

INNHOLDSLISTE...............................................................................................................................2 

1 INNLEDNING.................................................................................................................................4 

1.1 Rådmannens sammenfattede kommentarer...............................................................................4 

1.2 Rådmannens forslag til budsjettinnstilling ...............................................................................8 

1.3 Føringer for handlingsprogrammet 2013 – 2016.......................................................................9 

2 DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET.............................................................................10 

2.1 Politisk struktur........................................................................................................................10 

2.2 Administrativ organisering.......................................................................................................11 

2.3 Styring og rapportering............................................................................................................12 

2.4 Kommunens planstrategi.........................................................................................................15 

3 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER........................................................................................16 

3.1 Kommuneplanens satsingsområder ........................................................................................16 

3.2 Overordnet status for tjenestetilbudet i kommunen.................................................................17 

3.3 Overordnede mål og prioriterte områder for perioden.............................................................19 

3.4 Enhetsovergripende mål og indikatorer for perioden..............................................................21 

3.5 Strategiske prosjekter ..............................................................................................................22 

3.5.1 Omdømmebygging...........................................................................................................22 

3.5.2 Miljøledelsessystem.........................................................................................................22 

3.5.3 Samfunnsprosjektet Kunnskaps- og kulturpark...............................................................23 

3.5.4 Boligbygging – økt volum og mangfold..........................................................................23 

3.5.5 Større bredde i næringslivet.............................................................................................23 

3.6 Partnerskap og samarbeid .......................................................................................................25 

4 RAMMEBETINGELSER...............................................................................................................27 

4.1 Statsbudsjett 2013 – konsekvenser for Kongsberg kommune.................................................27 

4.2 Befolkning, utgiftsutjevning og innbyggertilskudd ................................................................29 

4.2.1 Utvikling i folketallet.......................................................................................................29 

4.2.2 Innbyggertilskudd............................................................................................................29 

4.2.3 Kriteriedata i inntektssystemet, utgiftsutjevning..............................................................31 

4.3 Finansplan for budsjettperioden 2013 – 2016..........................................................................34 

4.4 Inntekts-/formueskatt, eiendomsskatt og rammeoverføring fra staten....................................35 

4.4.1 Inntekts- og formuesskatt.................................................................................................35 

4.4.2 Eiendomsskatt..................................................................................................................36 

4.4.3 Rammetilskudd................................................................................................................36 

4.5 Gjeld og egenkapital................................................................................................................38 

4.5.1 Lånegjeld..........................................................................................................................38 

4.5.2 Avsetning til fond og bruk av fond...................................................................................39 

4.6 Driftsbudsjett – hovedtall / sammendrag.................................................................................40 

4.7 Investeringsbudsjett – hovedtall / sammendrag.......................................................................42 

5 FINANSIELLE FORHOLD............................................................................................................44 

5.1 Renter og avdrag......................................................................................................................44 

5.2 Tilskuddsordninger..................................................................................................................46 

6 DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT FOR RESULTATENHETENE................................47 

INNHOLDSLISTE 

Kongsberg kommune Budsjett 2013 og handlingsprogram 2013 – 2016 Rådmannens forslag side 2 av 134

INNHOLDSLISTE 

6.1 Budsjettkommentarer for resultatenheter - innledning..........................................................47 

7 OPPVEKST ....................................................................................................................................48 

8 HELSE- OG OMSORG..................................................................................................................61 

9 KULTUR OG VELFERD................................................................................................................71 

10 TEKNISK .....................................................................................................................................81 

11 TEKNISK – SELVKOST..............................................................................................................91 

12 KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER...................................................99 

13 VEDLEGG..................................................................................................................................110 

13.1 VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 2013.............................................110 

13.2 VEDLEGG 2 - FORSLAG TIL TILSKUDDSSATSER 2013............................................126 

13.3 VEDLEGG 3 – INVESTERINGSPROSJEKTER 2013 – 2016.........................................127 

..........................................................................................................................................................127 

INNHOLDSLISTE 


INNLEDNING 

1 INNLEDNING 

1.1 Rådmannens sammenfattede kommentarer 

Forslag til budsjett og handlingsprogram 2013 – 2016 bygger på budsjettvedtak i kommunestyret av 7. desember 2011. 

Kapitlene i handlingsprogrammet 

• I kapittel 2 er det gitt en redegjørelse for det kommunale styringssystemet, herunder organisasjonsstruktur og 

tilrettelegging for styring og rapportering. 

• Kapittel 3 omhandler kommunestyrets vedtatte hovedmål og prioriterte satsingsområder samt 

enhetsovergripende mål. Det er videre redegjort for strategiske prosjekter og for partnerskap og viktige 

samarbeidsavtaler. 

• Kapittel 4 omhandler de viktigste rammebetingelsene kommunen er underlagt. Dette gjelder befolkning, 

demografi og økonomi. 

• Kapittel 6 til 12 omhandler enhetsspesifikke mål med utgangspunkt i de prioriterte satsingsområdene. 

Budsjettforslag for den enkelte enhet utdypes. 

De økonomiske utfordringene for Kongsberg kommune er betydelige. Dette har blant annet sammenheng med vekst i 

antall barn i grunnskole og barnehage og vekst i tjenester for eldre og pleietrengende. Det oppleves ikke å være samsvar 

mellom innbyggernes endrede behov og forventninger og økningen i kommunens inntekter. Det er en reell nedgang i 

rammetilskuddet for 2013 sammenliknet med 2012, mens det er en svak realvekst i skatteinntektene. Samlet sett er det 

en økning i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) på 1,4 mill. kroner når man korrigerer for lønns- og prisvekst. 

Kommunen disponerer ikke reserver til å håndtere uforutsette hendelser. Dette vises blant annet ved at netto 

driftsresultat er på et lavt nivå alle årene i handlingsprogramperioden. Dette fordrer stram budsjettstyring i hele 

organisasjonen. For å skaffe rom for viderutvikling av tjenestene og et økt investeringsnivå, må arbeidet med 

effektivisering fortsette. Innføring av Lean-metodikk ventes å bidra til dette. Det legges det opp til en samlet 

effektiviseringsgevinst på 6,5 mill. kroner fra og med 2014 og ut perioden. 

E-handel ble i forrige handlingsprogram lagt inn med en effektiviseringsgevinst på 4 mill. kroner i 2012, økende til 20 

mill. kroner i 2015. En gjennomgang av hvilke typer innkjøp som vil omfattes av e-handel, viser at 

innsparingspotensialet ikke er så stort som tidligere antatt. Dette skyldes blant annet at en stor andel av kommunens 

innkjøp er bundet opp i langsiktige kontrakter og avtaler der e-handel ikke benyttes. Rådmannen foreslår å videreføre 

innsparing som følge av e-handel på nivå med 2012. Innføring av e-handel legger opp til færre bestillere og mer 

effektive innkjøp. Det blir da frigjort tid til andre oppgaver. 

Overordnede prioriteringer 

I forslaget til handlingsprogram for 2013-2016 er innbyggernes behov for gode tjenester veid mot de økonomiske 

rammebetingelsene. Kongsberg kommune driftes i dag med et høyt nivå på mange tjenester og rådmannen vektlegger å 

videreføre dette. Derfor der det i svært begrenset grad funnet rom for tiltak som innebærer nye tjenester. Det er lagt inn 

midler til tiltak som er nødvendige for å opprettholde nivået på tjenester og holde følge med utviklingen ellers. I tillegg 

legges det opp til betydelige investeringer i formålsbygg, særlig innenfor skole og barnehage. 

Samarbeid med frivillige, lag og foreninger videreføres på om lag samme nivå som i dag. Samarbeidet gir større 

muligheter for å lykkes i arbeidet med å levere gode tjenester til kommunens innbyggere. Tilskuddene fra kommunen 

bidrar til at kommunen avlastes og tjenesteproduksjonen suppleres på en effektiv måte. 

Kommunen fortsetter arbeidet med reduksjon av sykefravær. Resultatene følges tett på alle nivå i organisasjonen. 

Inneværende år har vi sett en gledelig reduksjon i sykefraværet, noe rådmannen forventer at fortsetter inn i 2013. 

Den enkelte leder har et særlig ansvar for å følge opp fravær i egen seksjon og iverksette tiltak både av reparerende og 

forebyggende art. Kommunen arbeider med reduksjon av fravær også på systemnivå. I den sammenheng er prosjektet 

"sammen om en bedre kommune" viktig. Prosjektet har i sin korte virketid allerede kommet langt i å utarbeide tiltak 

som skal bidra til ytterligere reduksjon i sykefraværet. 

Rådmannens sammenfattede kommentarer 


INNLEDNING 

I Kongsberg kommune er det betydelige utfordringer med en hensiktsmessig dokumentasjon og oppfølging av kvalitetsog 

HMS-arbeid. Det foreligger forskjellige dokumentasjonssystemer og avviksbehandlingen er med få unntak manuell. 

I samarbeid med de øvrige kommunene i Kongsbergregionen er man nå i sluttfasen med anskaffelse av et elektronisk 

kvalitetssystem med dokumentdistribusjon, dokumentasjonshåndtering og avvikshåndtering. Innfasing av dette 

kvalitetssystemet ventes å gi vesentlig bedre oversikt og systematikk i HMS- og kvalitetsarbeid. 

Investeringer 

For å opprettholde et godt nivå på tjenestene og legge til rette for at disse kan driftes så effektivt som mulig også i 

framtida, er det viktig med egnede lokaler som er energieffektive og som ivaretar krav til universell utforming. I 

handlingsprogramperioden er det lagt opp til betydelige investeringer i formålsbygg, særlig i skoler og barnehager. 

Forventet befolkningsvekst i aldersgruppa 1-5 år tilsier i snitt opprettelse av to barnehageavdelinger per år. I 

handlingsprogrammet foreslås det bygging av to barnehager med fire avdelinger hver – den første med innflytting i 

august 2014 og den andre med innflytting i august 2016. Flere av kommunens skoler er i en slik forfatning at 

opprettholdelsen av disse vil kreve betydelig og svært kostbart vedlikehold og oppgradering. Nye skoler innebærer en 

betydelig arealeffektivisering. Det blir dermed rimeligere å bygge nye skoler med større kapasitet enn å vedlikeholde og 

oppgradere de eksisterende. Skolene erstattes derfor med nybygg. Forslaget innebærer brutto barneskoleinvesteringer på 

70 mill. kroner i 2013, 340 mill. kroner i 2014 og 62 mill. kroner i 2015. Det planlegges å ta i bruk de nye skolene ved 

årsskiftet 2015-2016. I 2016 planlegges byggestart av ny ungdomsskole. 

Et stort investeringsvolum medfører store låneopptak som belaster driftsbudsjettet med renter og avdrag. For å få driften 

i balanse, legger rådmannen opp til en utsettelse av låneavdragene. I 2013 er det lagt opp til å betale om lag 5,7 mill. 

kroner mer i låneavdrag enn minstekravet som sier at avdrag skal utgjøre minimum fire pst. av langsiktig lånegjeld 

fratrukket formidlingslån. Dette medfører akseptabel rente- og avdragsbelastning i 2014, som blir et krevende år 

driftsmessig. I 2014 budsjetteres det med bruk av disposisjonsfond. Dette er nødvendig siden låneavdragene ikke kan 

reduseres ytterligere i 2014. Lavere låneavdrag enn foreslått i 2014 vil medføre at minstekravet til låneavdragets 

størrelse ikke oppfylles. Høyere låneavdrag enn foreslått i 2014, vil føre til lånefinansiering av driften, noe som er et 

brudd på kommuneloven. Økte renter og avdrag som følge av investeringene i barneskoler slår inn for fullt fra og med 

2016. Byggestart av ny ungdomsskole i 2016 tilsier også høye investeringer etter denne periodens utløp. Ytterligere 

avdragsutsettelse i 2015 og 2016 anbefales ikke av hensyn til driftsbudsjettene i årene etter 2016. 

En moderne, godt vedlikeholdt bygningsmasse sparer på lang sikt kommunen for utgifter på flere hundre mill. kroner. 

Rådmannens forslag innebærer at vedlikeholdet kommer opp på 140 kroner per kvadratmeter fra og med 2013. De 

planlagte investeringene innebærer videre at man kan stryke vedlikeholdslister med betydelige beløp som man ellers 

måtte funnet rom for på annet vis. 

Av øvrige investeringer er det avsatt midler til iverksettelse av tiltak som følge av boligplan. Prioriteringene vil 

framkomme av planen som er under arbeid. Kulturanleggsplanen videreføres på samme nivå som i 2012. Innenfor 

tekniske tjenester legges det opp til en rekke investeringer knyttet til bl.a. brannlift og oppfølging av hovedplan vei og 

overvann. For mer informasjon og detaljer, henvises det til kapittel 4.7 og til enhetskapitlene. 

Rådmannen foreslår å øke eiendomsskatten med 60 mill. kroner i 2015 og 2016 ut fra en nøktern vurdering av 

potensialet. Taksering av eiendommene gjøres i 2013 og 2014. Dette gjør det mulig å opprettholde tjenestenivået og 

betale renter og avdrag som følge av de store investeringene. 

Budsjettforslagets konsekvenser for enhetene 

I enhetenes budsjetter er det bare funnet rom for de aller mest nødvendige tiltakene. Disse er delvis finansiert med 

innsparinger. Tabellen nedenfor viser endringer i brutto enhetsrammer fra vedtatt handlingsprogram for 2012-15 samt 

nettoeffekter av rådmannens forslag for hele handlingsprogramperioden. 



INNLEDNING 

Budsjett 2013 

fra vedtak for 

2012-15 

Forslag 

2013 

Prosent 

endring 

Nettoeffekt av nye tiltak og innsparinger 

2013 2014 2015 2016 

Oppvekst 600 084 615 144 2,5 264 2 787 7 412 11 810 

Helse og omsorg 527 858 551 437 4,5 5 759 34 34 334 

Kultur og velferd 103 292 104 622 1,3 535 6 735 3 035 2 535 

Teknisk (ekskl. selvkost) 51 901 53 841 3,7 243 903 903 1 123 

Kommuneldelse, stab og støtte 101 842 105 726 3,8 8 80 374 2 298 

Endringene fra budsjettvedtaket for 2013 i handlingsprogram for 2012-15 til rådmannens forslag for 2013 skyldes i 

hovedsak helårseffekter av årets lønnsoppgjør samt nettoeffekten av nye tiltak og innsparinger. 

Nedenfor følger en oppsummerende konsekvensbeskrivelse av rådmannens forslag for 2013-16. 

Oppvekst 

Innenfor oppvekst er det knyttet store utfordringer til vekst i antall barn, både når det gjelder å opprettholde nivået på 

bemanning, og investeringer i nybygg og vedlikehold. Innenfor barnehage skal det bygges to nye barnehager innen 

2016. Barnehagene reduserer litt på driftsbudsjettene og ressurser til barn i gråsonen – såkalte styrkingstimer. 

Skolebudsjettet reduseres med et beløp som tilsvarer14 lærerårsverk. I tillegg foreslås det at tilbud som leirskole, 

toleransereiser og Villa Ro avvikles slik at mest mulig av ressursene kan benyttes til den ordinære undervisningen. 

Helsestasjonen i Hvittingfoss foreslås nedlagt. Konsekvensen er at brukerne må reise til Kongsberg for å gjennomføre 

barnas helseundersøkelser. 

I barnevernets budsjett er det lagt inn en styrking 2,5 mill kr som langt på vei imøtekommer tjenestens reelle behov. Det 

forutsettes at tjenesten klarer å dreie tjenestetilbudet slik at budsjettet går i balanse. 

Helse og omsorg 

Kommunens implementering av samhandlingsreformen fortsetter. Helsereformen skal innføres gradvis i løpet av neste 

budsjettperiode og i 2013 er det særlig demensområdet som prioriteres gjennom etablering av dagtilbud i samarbeid 

med frivillige og Åpent Verksted. Kommunen videreutvikler hjemmebaserte tjenester til hovedaktør og viderefører 

forebyggende helsetjenester innenfor rus/psykiatri i samarbeid med Kirkens bymisjon. Helse og omsorg har en stram 

budsjettramme som innebærer sparetiltak på 13 mill. kroner i 2013, økende til 20 mill. kroner i resten av perioden. Fra 

tidligere år ligger det sparekrav på 9,7 mill. kroner som det ikke er funnet varige løsninger på. Gjennomgang av 

ressursbruken i Helse og omsorg vil identifisere konkrete innsparinger i neste handlingsprogramperiode. 

Kultur og velferd 

Driftsutgifter målt som andel av kommunens totale netto driftsutgifter har vært fallende siden 2008 og lå i 2011 på 3,2 

pst. Kultur og velferd har likevel hatt vekst i barne- og ungdomsaktivieter via eksterne ressurser. Det er bl.a. tilrettelagt 

for kreative grep innen anleggsutvikling som sammen med kommunale midler har gitt en god anleggsdekning for fysisk 

aktivitet. 

Kultur og velferd står meget sentralt når det gjelder Kongsbergs attraktivitet som bosettingskommune. Når det gjelder 

målsettingen om å være en kommune med et bredt og spennende kulturliv, vil mangel på friske drifts- og 

investeringsmidler være en utfordring. Det oppfattes å være et gap mellom forventninger og tildelte ressurser, som ikke 

alene kan løses med økt innsats fra frivillige/næringsliv gjennom samarbeidsavtaler og gaver. 

Nye samhandlingsgrep mellom høyskole, fylkeskommune og næringsliv, som forpliktende samarbeid om musikkteater, 

kulturskole, bibliotek, vitensenteret devotekBank1 og idrettsanlegg kan imidlertid møte noen av utfordringene i et 

samspill om funksjoner, arealer, fag, utstyr samt felles arbeid om eksterne ressurser. 

Tekniske tjenester 

Den økonomiske situasjonen for vei og park innebærer at kapasiteten brukes på VAR og investeringsprosjekter. 

Innenfor parkdriften foreslås det en reduksjon i kapasiteten ved at driften reduseres med ett årsverk. For innbyggerne 

betyr dette lavere grad av vedlikehold på parkanlegg og grøntarealer. På vinterstid vil dette synliggjøres ved at det er 

færre islagte skøytebaner og lavere hyppighet av løypekjøring. 



INNLEDNING 

Seksjon for plan og bygg vil i 2013 fortsatt ha utfordringer med å mestre saksinngangen og restanser av byggesaker og 

reguleringsplaner. 

Seksjon for kart og geodata har en betydelig portefølje oppmålingsaktivitet på vent. Seksjonen jobber aktivt for å 

håndtere de utfordringer som følger av økt kompleksitet i matrikkellovgivningen. 

På investeringssiden innenfor selvkost domineres hovedprioriteringene av vann og avløpsinnsats. Kommunen har for 

lav utskiftningstakt av rørsystemet. Å opprettholde hensinktsmessig utskiftningstakt er en fortsatt utfordring for 

kommunen. Det er et mål at hovedplan vann- og avløp ferdigstilles i 2012. Tiltak iverksettes fra og med 2013. 

Det vil bli foretatt betydelige investeringer i brann- og beredskap, blant annet skal det kjøpes inn ny utrykningsbil og ny 

brannlift. Dette betyr at det kommunale brannvesenet kan vise til en moderne og oppdatert utstyrspark. 

2013 vil bli et planår for etablering av ny teknisk driftssentral. Denne sentralen er planlagt finansiert av kommunens 

forestående salg av tomter på Dyrmyrskogen. 

Kommuneldelse, stab og støtte 

Budsjettet/handlinsprogrammet innebærer fortsatt sterkt fokus på effektivisering av arbeidsoppgaver og kontinuerlig 

fokus på må-oppgaver. I tillegg til å utnytte nye teknologiske løsninger, vil Lean bli brukt som arbeidsmetodikk for å 

oppnå effektiviseringsgevinster i årene som kommer. Det går imidlertid en grense for hvor store reduksjoner stab- og 

støttetjenestene kan gjennomføre fordi dette vil gå sterkt ut over tjenesteleveranser til driften. Enhetene er også 

ansvarlig for å følge opp kommunens overordnede planlegging og strategiske satsinger. Det er viktig at 

handlingsprogrammet gir rom for en slik ønsket samfunnsutvikling. Rådmannen mener dette blir ivaretatt i tilstrekkelig 

grad. 

Et noe lavere investeringsnivå innenfor IT-infrastruktur enn tidligere forutsatt, kan innebære en lavere 

oppgraderingstakt av infrastrukturen i eldre bygningsmasse enn det som er optimalt. Dette må imidlertid ses i 

sammenheng med at mange brukere etter hvert vil flyttes over i nye administrasjonslokaler. 

Oppsummering 

De økonomiske rammene innebærer stram budsjettstyring i kommunen. Befolkningsutviklingen og kapasitet og tilstand 

på skolene gjør at investeringer i skole- og barnehagebygg prioriteres kommende periode. Handlingsprogrammet legger 

opp til videreføring av av et godt tjenestenivå, men for at dette skal kunne opprettholdes må arbeidet med 

effektivisering og samhandling på tvers av tjenestene fortsette. 



INNLEDNING 

1.2 Rådmannens forslag til budsjettinnstilling 

Del A: 

1. Det fremlagte forslag til årsbudsjett for 2013 og handlingsprogram 2013 - 2016 for Kongsberg kommune 

vedtas. 

2. Forskuddstrekk og forskuddsskatt for skattepliktige beregnes for inntektsåret 2013 med maksimalt tillatt 

sats på formue og inntekt. 

3. I medhold av lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29 og kommunestyresak 56/06 utskrives eiendomsskatt 

for 2013. 

Skatten utskrives for vanlige eiendommer, verker, bruk og hytter etter følgende sats: 7,0 o/oo 

4. Forslag til endringer i kommunale avgifter og satser/priser for 2013 vedtas i samsvar med spesifikasjonen 

i rådmannens budsjettpremisser, vedlegg 1. Priser på selvkostbaserte tjenester er beregnet i forhold 

budsjettbalanse (utgifter = inntekter) for tjenesteområdene som inngår i enhet 215 (feiing, vann, avløp, 

renovasjon, slam, kart og geodata, arealplan og byggesak). 

5. Forslag til kommunale tilskuddsatser for drift av private barnehager i 2013 vedtas i samsvar med 

spesifikasjon i rådmannens budsjettpremisser, vedlegg 2. 

6. Til delvis dekning av de investeringsprosjekter som det vedtatte budsjett forutsetter gjennomført i år 2013, 

vedtas låneopptak på kr 143.425.000-, herav kr 10.000.000,- som “startlån”. 

7. For låneopptak som Kongsberg kirkelige fellesråd skal gjøre i 2013 for å dekke investeringer i henhold til 

fellesrådets plan for rehabilitering av Kongsberg kirke, stiller Kongsberg kommune selvskyldnergaranti 

for lån på inntil 4.400.000 kroner. Garantien gjelder for lånets hovedstol maksimalt 4.400.000 kroner med 

tillegg av eventuelle renter og omkostninger. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet 

og opphører etter 20 år med tillegg av inntil to år. Garanti gjelder for lån med løpetid 20 år, hvorav fem år 

er avdragsfrie. Kongsberg kommune dekker merutgifter til finanskostnader. 

8. Driftsrammer (utgifter og inntekter) per ansvarenhet i perioden 2014-2016 er bindende for den aktivitet 

som drives i 2013. Eventuelle omdisponeringer må ikke innebære igangsetting av nye tiltak/prosjekter 

med tilhørende økonomiske konsekvenser i kommende budsjetter. 

9. Rådmannen gis fullmakt til å se merutgifter til sykevikarer etter arbeidsgiverperiodens utløp i sammenheng 

med merinntekter fra trygdeforvaltningen i form av refusjon sykevikarer m.m. Rådmannen gis videre 

fullmakt til å fordele eventuelle øremerkede merinntekter knyttet til politisk behandlede handlingsplaner 

og prinsippvedtak, herunder også statstilskudd til ressurskrevende tjenester. 

10. Endringer i kommunestyrets vedtatte rammer og premisser gitt i budsjett og handlingsprogram 2013 - 

2016 skal tas opp som egen sak og vedtas av kommunestyret selv. For investeringsprosjekter gis fagutvalgene 

fullmakt til å gjøre rokkeringer for egne prosjekter som forutsettes sluttført innen kalenderåret. 

11. Stillingsopprettelser foretas i samsvar med vedtatt tallbudsjett. 

12. Ordførerens godtgjørelse økes med 4,00 pst. og fastsettes til kr 702.000,- 

Godtgjøring til varaordfører og annen folkevalgtgodtgjøring reguleres tilsvarende. 

13. Kommunens likviditet vurderes å være rimelig tilfredsstillende for 2013. Det avsettes ikke midler til 

styrking av likviditeten. Innenfor budsjettåret 2013 gis rådmannen fullmakt til å benytte kassekreditt. 

Kongsberg, 24. oktober 2012 

Astrid Sommerstad 

rådmann 

Rådmannens forslag til budsjettinnstilling 


INNLEDNING 

1.3 Føringer for handlingsprogrammet 2013 – 2016 

I forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2011, ble det klart at Kongsberg kommune ville få betydelige 

økonomiske utfordringer de kommende årene. Kombinasjonen av ulike endringer i inntektssystemet for kommunene 

var en av årsakene til dette. En viktig faktor var endring i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Fra å være definert til å 

ha et utgiftsbehov om lag på landsgjennomsnitt, ble Kongsberg kommune definert til å ha et utgiftsbehov lavere enn 

landsgjennomsnittet. I tillegg reduserte man den kommunale skattøren. Denne har senere blitt økt litt, men er fortsatt på 

et langt lavere nivå enn før omleggingen. For en skattesterk kommune som Kongsberg har dette en negativ effekt. Disse 

endringene har kommet på toppen av at kommunen fram til 2012 hadde utgifter som vokste raskere enn inntektene. 

Økende forventninger til tjenestetilbudet, økende pensjonskostnader og usikkerhet knyttet til rentenivå og 

skatteinntekter bidro til en omfattende spareprosess i forbindelse med handlingsprogrammet 2012-2015. I 2012 har 

sparetiltakene blitt iverksatt, men mange av helårseffektene kommer først i 2013. 

Krav til utvikling av tjenestetilbudet, svikt i budsjettert skatteinngang og usikkerhet i størrelse på framtidig 

rammetilskudd har ført til fortsatt oppmerksomhet på sparing og effektivisering. I tillegg kommer økende rente- og 

avdragsutgifter som følge av store investeringsbehov. 

En viktig føring i budsjettarbeidet har derfor vært at nye tiltak i enhetene primært skulle finansieres med innsparinger. 

Alle tiltak skulle prioriteres og tiltak av absolutt må-karakter skulle ha høyest prioritet. 

Endringer i enhetenes budsjetter framgår av de enkelte enhetskapitler. Det er også egne tabeller som viser driftsinvesteringstiltak 

som rådmannen ikke har funnet plass til eller ikke ønsker å gjennomføre. 

Kommunens begrensede realvekst i de frie inntektene fra 2012 til 2013 har gjort prioritering og saldering enda mer 

krevende enn forutsatt. I utgangspunktet driver kommunen samfunnsnyttig tjenesteproduksjon i alle enheter. I 

prioriteringen har derfor drift på dagens nivå eller så nært opp til dette som mulig, blitt vektlagt. Hovedkonsekvenser for 

enhetene av budsjettforslaget er beskrevet i rådmannens innledning i kap 1.1 og i hvert enhetskapittel. 

Føringer for handlingsprogrammet 2013 – 2016 


DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET 

2 DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET 

2.1 Politisk struktur 

Kontrollutvalg 

Kontrollutvalg 

Klagenemda 

Klagenemda 

Kommunestyret 

Kommunestyret 

35 

35 

Råd for 

funksjonshemmede 

Råd for 


Eldreråd 

Eldreråd 

Ungdomsråd 

Ungdomsråd 

Kirkelig fellesråd 


Formannskap 

Formannskap 

11 

11 

Miljø og 

utvikling Miljø og 

utvikling 11 

11 

Helse og 

omsorg Helse og 

omsorg 11 

11 

Kultur og 

oppvekst Kultur og 

oppvekst 11 

11 

Administrasjonsutv. 

Administrasjonsutv. 

Kongsberg kommune har formannskapsmodell med 3 fagutvalg. Av kommunestyrets 35 representanter sitter 11 i 

formannskapet. I tillegg finnes det særskilte utvalg, som f.eks administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte 

arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i Kommunestyret, formannskap og fagutvalgene er 

åpne for publikum. 

Politisk struktur 



2.2 Administrativ organisering 

Rådmann 

Rådmann 

Stab og støtte 

Stab og støtte 

Samfunnsutvikling 

Samfunnsutvikling 

Helse & Omsorg 

Helse & Omsorg 

Oppvekst 

Oppvekst 

Teknisk 

Teknisk 

Kultur & velferd 

Kultur & velferd 

Seksjoner 

Seksjoner 

Seksjoner 

Seksjoner 

Seksjoner 

Seksjoner 

Seksjoner 

Seksjoner 

Administrativt har Kongsberg kommune en såkalt enhetsmodell der myndighet er delegert fra rådmannen til 

kommunalsjefer og seksjonsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen deres ansvarsområder. I 

Kongsberg har vi fire enheter med til sammen ca 50 seksjoner. I tillegg kommer stab- og støttetjenester med 7 seksjoner. 

Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å 

forberede saker for folkevalgte organer, og har ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. 

Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i et eget delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret. 

Rådmannens ledergruppe består av fire kommunalsjefer og en assisterende rådmann. Seksjonslederne er ansvarlig for å 

lede sine respektive seksjoner innenfor rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen gjennom et eget 

administrativt delegasjonsreglement. 

Kommunens oppgaver er fordelt mellom fire enheter som gjenspeiler fagutvalgenes og kommunalsjefenes 

ansvarsområder. Rådmannens stab- og støttefunksjoner ledes av assisterende rådmann og består av avdelingene 

Økonomi, Personal, IT-drift, Ressurssenter for oppvekstmiljø og Innbyggerkontakt inkludert politisk sekretariat, arkiv 

og sentralbord. I tillegg inngår Avdeling for samfunnutvikling samt kommuneadvokatene. 

Administrativ organisering 



2.3 Styring og rapportering 

Kommunens virksomhet styres av et omfattende planverk. For en del av planene har Stortinget vedtatt føringer for 

kommunens handlingsrom i form av økonomiske overføringer, lovverk, enkeltvedtak eller retningslinjer. Kommunens 

planer vedtas politisk, ofte etter omfattende prosesser hvor innbyggere er med i prosessene. 

Styringssystemet skal ivareta både folkevalgtes ansvar for strategisk ledelse og rådmannens ansvar for å iverksette 

politiske vedtak. Styringssystemet i Kongsberg kommune består av to hovedelementer: 

• Kommunens plansystem (styringsdokumentene) 

• Ledelsesprosesser (lederavtaler, resultatvurdering, læring osv.) 

Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre utvikling og kvalitet i 

tjenestene. Resultatene følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for 

kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Kongsberg kommunes styringssystem skal gi grunnlag for å vurdere 

om vi når de mål vi har satt oss og hvordan utviklingen er over tid. Det er lagt vekt på å gi klare styringssignaler på et 

overordnet nivå med oppfølging av Kommuneplanens satsingsområder. 

Kommunens øverste ledelse er kommunestyret. Administrasjonen forholder seg til de rammene kommunestyret til 

enhver tid gir. De årlige politiske og administrative prosessene inngår i et årshjul. Årshjulet indikerer når i året de ulike 

prosessene finner sted. 

Styring og rapportering 



Plansystemet 

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av Kongsbergsamfunnet 

og forvaltningen av arealressursene. Gjeldende plan er for perioden 2009-2020, men revideres/rulleres hvert fjerde år. 

Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en 

kommunal planstrategi. Planstrategien er et praktisk verktøy for strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunen og 

behovet for planer fremover. 

Kommuneplanen følges opp i mer detaljerte planer, og viktigst er kommunens handlingsprogram. 

Handlingsprogrammet er forankret i kommuneplan og inneholder overordnede målsettinger, årsbudsjett og 

økonomiplan. Planperspektivet for handlingsprogrammet er fire år, med en årlig rullering. Kommuneplanens tre 

satsningsområder er fulgt opp i handlingsprogrammet med utvalgte mål for perioden, prioriterte områder og enhetenes 

konkrete målsettinger og ambisjoner. Det er et mål at handlingsprogrammet skal være et egnet styringsverktøy for å 

imøtekomme krav til resultatoppnåelse og synliggjøring. 

Temaplaner er planer for bestemte tjenester, temaer eller sektorer. Kommunen står fritt til å velge hva det er 

hensiktsmessig å lage temaplan for, jf. planstrategien. Temaplaner skal bidra til utdypende analyser av 

tjenesteområdene, hvilke utfordringer kommunen står overfor og hvilke valg som bør bør tas. Temaplanene skal 

fungere som forberedende dokumenter og prosesser til arbeidet med budsjett og handlingsprogram. 

Årsplanen for hver enhet er kommunens operative styringsdokumenter utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets 

budsjettvedtak for drift og investeringsprosjekter. Årsplanenes hovedoppgave er å iverksette handlingsprogrammets 

vedtatte målsetninger. Årsplanen danner grunnlag for lederavtalen mellom rådmannen og enhetsleder. 

Administrasjonen legger fram regnskapsrapporter til formannskapet og de respektive fagutvalgene etter en nærmere 

fastsatt plan, samt tertialrapporter til kommunestyret. Hvert år legges det frem en årsmelding som er rådmannens 

avkvittering i forhold til vedtatte mål og vedtatte drifts- og investeringsbudsjett. Mer informasjon og 

styringsdokumenter : http://www.kongsberg.kommune.no/Planer-og-prosjekter/Styringssystemet-til-Kongsbergkommune/ 

Nøkkeltall 

I handlingsprogrammets tekst og tabeller henvises det til KOSTRA f.eks. ved beskrivelse av status og ved fastsetting 

av ambisjoner i måltabellene. KOSTRA er et felles system for rapportering av regnskaps- og tjenestedata fra 

kommunene til staten. Nøkkeltallene, som er bearbeidet og offentliggjort gjennom Statistisk sentralbyrå, gjør det mulig 

å se utvikling over tid og sammenligne kommuner på tvers. Rådmannen vil videreutvikle systematisk bruk av 

nøkkeltall. 

Utvalgte indikatorer skal gi grunnlag for å vurdere om vi når de mål vi har satt oss og hvordan utviklingen er over tid. 




Indikatorene er aktiviteter eller resultater som lar seg måle. De kan være fremstilt i antall, prosent eller i score på en 

skala, f.eks. fra 1-6. Videreutvikling av styringssystemet rettes inn mot å finne gode indikatorer og måltall som gir et 

riktig bilde av organisasjonen og kvaliteten på tjenestene. 

Innbygger- og brukerundersøkelser 

Kongsberg kommune har som mål å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser for en rekke av de tjenestene som 

kommunen yter. Gjennomføring av brukerundersøkelser inngår som et viktig element i styringssystemet, og flere av 

måleindikatorene er basert på data fra brukerundersøkelsene. 

Resultatene fra brukerundersøkelsene og innbyggerundersøkelsene blir fulgt opp i den ordinære styringsdialogen 

mellom seksjonslederne og rådmannen/kommunalsjefene. Seksjonslederne har et særlig ansvar for å drøfte resultatene 

for egen virksomhet med ansatte og brukere, samt analysere og følge opp resultatene for å videreutvikle og forbedre 

tjenestene. 

Verktøy for oppfølging av kommuneplanen i handlingsprogrammet 

Kommunens plan- og styringssystem skal skape god sammenheng mellom målene på de ulike plannivåene, og det skal 

være kobling mellom økonomiske bevilgninger og ambisjoner. 

Kongsberg kommune har utviklet et målhierarki med tre nivåer (tre måltabeller) hvor nivå 1: "Mål for programperioden 

2013-2016" synliggjør mål og prioriterte områder i perioden (kap. 3.3 i handlingsprogrammet). Dette var tema på 

budsjettkonferansen i april 2012. 

Ansvar for oppfølging av prioriterte områder er fordelt mellom kommunens fire enheter og stab og støtte. Enhetenes 

oppfølging av indikatorer og ambisjoner for måloppnåelse fremgår i kapitlet til den enkelte enhet, nivå 3 "Mål og 

ambisjoner per enhet". Prioriterte områder er også fulgt opp med utvalgte strategiske prosjekter for å sette kraft i 

gjennomføringen (Kap. 3.5 i handlingsprogrammet). 

Nivå 2 "Enhetsovergipende mål" er, som overskriften sier, mål og ambisjoner som er felles for alle enhetene. (Kap. 3.4 

i handlingsprogrammet). 




2.4 Kommunens planstrategi 

Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. Gjeldende 

kommunal planstrategi for Kongsberg kommune 2012 – 2015 ble vedtatt av kommunestyret i sak 0041/12. Oversikten 

viser planene kommunestyret har vedtatt skal utarbeides og revideres i valgperioden. 

2012 2013 2014 2015 

Handlingsprogram inkl arealbruksprogram Rev Rev Rev Rev 

Investeringsplan, formålsbygg, eiendom 

ROS overordna, 2011- 15 Rev Rev 

Boligplan (inkl boligpolitisk hp) 

Arealdelen – revidering 

Næringsstrategi ny 

Kulturanleggsplan (Kdpl) 

Den kulturelle skole- og barnehagesekkens «skoledel» 

Helse og omsorgsplan, temaplan 

Ruspolitisk hp, temaplan 

Skolestruktur, temaplan 

Barnehagestrukturplan 

Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen 

Kvalitetsutviklingsplan for SFO 

Kvalitetsutviklingsplan barnehage 

Overvannsplan 

Hovedplan VA 

Regional renovasjonspl 

Områdeplan Skrubbmoen 

Områdeplan Raumyr 

IKT-strategi og hp 

Arbeidsgiverstrategi 

Brukermedvirkningspolicy 

Kommunikasjonspolicy 

Ny 

Ny 

Rev 

Ny 

Rev 

Rev 

Ny 

Ny 

Ny 

Ny 

Rev 

Ny 

Ny 

Rev 

Rev 

Rev 

Ny 

Ny 

Rev 

Rev 

Rev 

Rev 

Kommunens planstrategi 


PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER 

3 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER 

3.1 Kommuneplanens satsingsområder 

Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 ble vedtatt av Kommunestyret september 2009. Kommuneplanen har tre 

satsingsområder i planperioden: 

1. Natur, miljø og bærekraftig utvikling. 

1.1 Kongsberg skal være en kommune hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner 

er sikret et helsefremmende og godt miljø. 

2. Næringsutvikling, vekst og attraktivitet. 

2.1 Kongsberg skal fremstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsrettet, preget av 

kunnskap, teknologi, kultur og opplevelser. 

3. Kommunale tjenester/ livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø. 

3.1 Kongsbergsamfunnet skal inkludere alle, fremme gode oppvekstvilkår for barn og unge og 

legge til rette for samfunnsaktive innbyggere som skaper sin egen fremtid ved å engasjere 

seg. 

Kommuneplanens satsingsområder 



3.2 Overordnet status for tjenestetilbudet i kommunen 

Kongsberg kommune henter informasjon om egne resultater fra flere kilder. Den sentrale nøkkeltallsrapporteringen 

(KOSTRA) gir grunnlag for å sammenligne egne resultater over tid, og med resultatene andre kommuner oppnår. Det 

gjennomføres også regelmessige kvalitetsundersøkelser rettet mot brukerne av de viktigste tjenestene, og 

medarbeiderundersøkelser annet hvert år. 

De siste årene er det etablert flere indekser, basert i hovedsak på tall fra KOSTRA, som rangerer kommunene etter 

oppnådde resultater. Kommunebarometeret er en slik rangering - og ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempelet 

god nok eller ei. Stikkordet her er forenkling, å vise det store bildet av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til 

resten av Kommune-Norge. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål, være utgangspunkt for videre analyse av 

enkeltområder, og lære av de beste. 

Kommunebarometerets styrke i sammenlikning av kommuner er omfanget og bredden i nøkkeltallene. Enkelttall gir 

begrenset informasjon, men sammenstilling av flere, med vekting basert på viktighet, gir et overordnet bilde av hvordan 

kommunen drifter i forhold til andre. Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over Kongsbergs status på ulike 

tjenesteområder. Bak hvert område ligger en sammenstilling av nøkkeltall som ikke vises her. 

Tabell Kommunebarometeret 2012 

Plassering Karakter Endring 

2012 2011 2012 2011-2012 

Grunnskole 34 134 5,8 ↑ 

Pleie og omsorg 165 315 4,0 ↑ 

Barnevern 192 35 3,9 ↓ 

Barnehage 316 283 2,4 ↓ 

Helse 278 295 2,5 ↑ 

Sosialhjelp 81 400 5,1 ↑ 

Kultur 192 155 3,0 ↓ 

Nærmiljø og klima 210 224 3,8 ↑ 

Vann og avløp 79 172 4,9 ↑ 

Saksbehandling 419 220 1,0 ↓ 

Brukerperspektiv 252 166 3,1 ↓ 

Økonomi 159 119 3,5 ↓ 

Enhetskostnader 231 243 4,0 ↑ 

Kilde: Kommuneforlaget 

Merknad: Plassering viser Kongsbergs plass i en rangering av alle kommuner fra 1 (best) til 429 (dårligst). Karakterskalaen går fra 1 

(de 5 pst. dårligste kommunene) til 6 (de 5 pst. beste kommunene) 

Som de aller fleste kommuner, har Kongsberg gode resultater og områder med utfordringer. På en rekke områder er 

2012-resultatene bedre enn resultatene fra 2011. På andre områder har det skjedd en forverring sammenliknet med 

øvrige kommuner. I sum kommer Kongsberg kommune godt ut av sammenlikningen, rangert som nr. 69 av landets 429 

kommuner. I 2011 var Kongsbergs plassering nr. 151. 

Grunnskole skiller seg ut med svært gode resultater. De tyngste indikatorene knyttet til dette er resultater fra nasjonale 

prøver og gjennomsnittlige grunnskolepoeng, der elever i Kongsberg scorer godt over landsgjennomsittet, særlig på 

nasjonale prøver. 

Den største endringen fra 2011 til 2012 vises innenfor området sosialhjelp, der bakenforliggende nøkkeltall viser at flere 

sosialhjelpsmottakere er hjulpet over i arbeid. Arbeidsledigheten i kommunen har gått ned. Gjennomsnittlig 

stønadslengde er redusert, særlig for de yngste stønadsmottakerne, men også for de eldre. 

Pleie og omsorg har bedret sin plassering på kommunebarometeret fra 2011 til 2012. Hovedårsaken til dette er at 

Overordnet status for tjenestetilbudet i kommunen 



Kongsberg tildeler flere timer i hjemmesykepleie og også ligger høyt på timer med praktisk bistand sammenliknet med 

andre kommuner. Sykehjemsdekningen, målt i forhold til befolkningen 90 år og eldre, er redusert fra 2011 til 2012 og 

trekker resultatet ned. 

Barnehagetjenesten viser en nedgang i resultat i kommunebarometeret for 2012. Dette forklares med at bemanningen er 

redusert, målt ved antall barn per årsverk og oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager. Her ligger Kongsberg 

blant kommunene med dårligst resultater. Det samme gjelder andel assistenter med relevant utdanning. Når det gjelder 

assistenter er dette et valgt resultat, da kommunen har prioritert å ansette og beholde voksne med lang erfaring, men 

mindre formell utdanningsbakgrunn i barnehagene. Det er i denne sammenheng også relevant å vise til at 

brukerundersøkelsen som ble gjennomført i alle kommunens barnehager våren 2012, viste at foreldre/foresatte til 

barnehagebarn i Kongsberg er svært fornøyde med tilbudet de mottar. 

Dårligst plassering får Kongsberg på området saksbehandling, hvor nøkkeltallene er hentet fra behandling av bygge- og 

reguleringssaker. Kommunebarometeret kommenterer at kvaliteten på tallene er usikker og at mange kommuner ikke 

har levert data. For Kongsberg kommunes del foreligger det en beregningsfeil knyttet til vekting av plansaker knyttet til 

ny og gammel plan- og bygningslov. I kommunebarometeret er det lagt til grunn saksbehandlingstid på 

reguleringsplaner på 853 dager, det korrekte er 356 dager. Tallene er rettet opp i SSB KOSTRA-database, men 

korrigerte tall vil ikke komme til uttrykk før ved KOSTRA-publiseringen i 2013. Korrekte nøkkeltall for Kongsberg 

kommune finnes i statusomtalen i enhetskapitlet for selvkostområder, og som indikator for måloppnåelse i måltabellen. 

Omtalen av kommunebarometeret 2012 er ikke dekkende for alle tilbud og tjenester, Kommunebarometeret må også 

suppleres med annen informasjon for å gå et godt bilde av virksomheten i kommunen. Ytterligere omtale av 

kommunens virksomhet er gitt gjennom omtale av status og utfordringer, samt presentasjon av mål, indikatorer og 

ambisjonsnivå i enhetskapitlene, kapittel 7-12. 

Overordnet status for tjenestetilbudet i kommunen 



3.3 Overordnede mål og prioriterte områder for perioden 

Kommunens plan- og styringssystem skal skape god sammenheng mellom målene på de ulike plannivåene. Kongsberg 

kommune har utviklet et målhierarki med tre nivåer, hvor nivå 1 synliggjør mål og prioriterte områder for perioden. 

Dette var tema på budsjettkonferansen i april 2012. Ansvar for oppfølging av prioriterte områder er fordelt mellom 

kommunens fire enheter. Enhetenes oppfølging med ambisjoner på måloppnåelse fremgår i kapitlet til den enkelte 

enhet. 

Nivå 1. Mål for programperioden 2013-2016 

Kommuneplanens 

satsingsområder 

1. Natur, miljø og 

bærekraftig 

utvikling 

2. Næringsutvikling, 

vekst og 

attraktivitet 

3. Kommunale 

tjenester, livskvalitet 

og levevilkår 

med vekt på 

barn og unges 

oppvekstmiljø 

4. Kommunal 

styring - fellesfunksjoner 

1.1 Kongsberg kommune skal 

ha et næringsliv og innbyggere 

som er miljøbevisste i 

forhold til egen praksis og 

egne handlinger 

2.1 Kongsberg skal videreutvikle 

gode rammevilkår for 

næringslivet 

3.1 Den enkelte innbyggers 

behov for tjenester skal 

dekkes på en samordnet, 

forutsigbar og faglig forsvarlig 

måte 

3.2 Flest mulig i alle aldre skal 

mestre sin egen livssituasjon 

4.1 Være nyskapende og 

produktiv med høy kvalitet på 

tjenestene 

4.2 Bidra til et godt lokaldemokrati 

Kongsberg kommune 

skal miljøsertifisere 

egne virksomheter 

innen 2012 

Langsiktig arealforvaltning 

Reduksjon av biltrafikk 

i sentrum 

Helse 

& 

omsorg 

Kultur 

& 

velferd 

Mål for perioden 2013 - 2016 Prioriterte områder Oppvekst 

Teknisk 

Adm 

x x x x K 

Økt kollektivandel x x 

Økt bredde i næringslivet 

Videreutvikle et 

attraktivt sentrum 

Velfungerende 

transportinfrastruktur 

(ekstern) 

Boligbygging, større 

volum og mangfold 

Styrke Kongsbergs 

merkevare og omdømme 

Kapasitet og nivå på 

tjenester i forhold til 

befolkningsvekst og 

forventinger 

x 

x 

x 

x-K 

x-K 

x x x-K 

x 

x 

x 

x-K 

x x x x x-K 

x x x x 

Folkehelsearbeid x x-K x x x 

Utjevne forskjeller i 

levekår 

Effektiv og kompetent 

kommuneorganisasjon 

Utvikle nye konsepter 

i samhandling med 

eksterne aktører 

Legge til rette for 

aktiv 

x x x x 

x x x x x 

x x x x x 

x x x x x 

Overordnede mål og prioriterte områder for perioden 



Kommuneplanens 

satsingsområder 

Helse 

& 

omsorg 

Kultur 

& 

velferd 

Mål for perioden 2013 - 2016 Prioriterte områder Oppvekst 

Teknisk 

Adm 

X = enheten har ansvar for oppfølging 

K = enheten har særskilt koordineringsansvar 

innbyggerdeltakelse i 

samfunnsutviklingen 

Overordnede mål og prioriterte områder for perioden 



3.4 Enhetsovergripende mål og indikatorer for perioden 

Nivå 2 "Enhetsovergripende mål" er, som overskriften sier, mål og ambisjoner som er felles for alle enhetene. 

Ambisjoner for den enkelte enhet settes i enhetenes/seksjonenes årsplan. Det rapporteres på enhetsnivå i årsmeldingen. 

Nivå 2. Enhetsovergripende mål 2013-2016 

Prioriterte 

områder 

Effektiv og 

kompetent 


Mål for 2013- 

2016 

Videreutvikle 

godt 

arbeidsmiljø 

Beholde og 

rekruttere 

dyktige 

medarbeidere 

Lojalitet til 

kommunestyrets 

vedtatte enhetsramme 

Indikator 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rapporte 

ring 

Opplevd trivsel 4,6 5 Hvert 2.år 

Samarbeid med kollegaene 5,1 5,3 Hvert 2.år 

Gjennomført medarbeidersamtale 4,9 5,8 Hvert 2.år 

Nærmeste leder 4,8 5 Hvert 2.år 

Sykefravær i % 8,7 5,6 Månedlig 

Stolthet over egen arbeidsplass 5,0 5,2 Hvert 2.år 

Faglig og personlig utvikling 4,4 4,6 Hvert 2.år 

Netto driftsresultat for kommunen 

(mill. kroner) 

Prosent avvik mellom regnskap og 

godkjent / korrigert budsjett for 

brutto driftsutgifter 

Andel av planlagte 

investeringsprosjekter som er 

gjennomført 

a) Antall prosjekter 

b) Bruk av bevilgning 

23,962 0 0 Å 

2,28 0 0 Å 

98,8% 

95,7% 

100,0% 

100,0% 

100,0% 

100,0% 

Å 

Merknader: 

I medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) opereres det med skala 1 – 6, hvor 6 er beste resultat. Fra og med 2009 

vil MTU bli gjennomført annet hvert år. Undersøkelse gjennomført i februar år n gir resultat for år n-1. "Forrige 

resultat" er undersøkelsen våren 2012. Neste undersøkelse blir februar 2014. 

Enhetsovergripende mål og indikatorer for perioden 



3.5 Strategiske prosjekter 

I perioden for handlingsprogrammet foreslås det strategiske prosjekter knyttet til de prioriterte områdene og 

utfordringer for en kommune i vekst. Prosjektene omfatter flere tjenesteområder og initieres fra rådmannen. Alle 

tjenesteområdene bidrar aktivt i arbeidet med disse prosjektene. 

3.5.1 Omdømmebygging 

Næringsutvikling, vekst og attraktivitet er ett av tre satsningsområder i kommuneplanen. Både Kongsberg kommunes 

omdømme og Kongsbergsamfunnets omdømme er en del av dette. 

Kommunens omdømme påvirkes særlig av fire faktorer: 

• egne opplevelser i møte med kommunen 

• hva andre sier om kommunen 

• organisasjonens kommunikasjon, internt og eksternt 

• medias omtale av kommunen 

Prosjektets deloppgaver: 

Innbyggerundersøkelse 

Kongsberg kommunes policy for innbygger- og brukermedvirkning ble vedtatt i 2009. Formålet med policyen er å 

stimulere til brukermedvirkning og dialog med innbyggerne for å sikre kvalitet og utvikling av tjenester og gi retning til 

samfunnsutviklingen. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er gjennomføring av bruker- og 

innbyggerundersøkelser. Våren 2013 er første gang Kongsberg kommune gjennomfører en innbyggerundersøkelse på 

nettportalen www.bedre.kommune.no. Undersøkelsen er et verktøy som gir informasjon om innbyggernes forventninger 

og kommunens omdømme i befolkningen. Denne informasjonen kan brukes både til å utvikle kommunens dialog med 

innbyggerne og som grunnlag for kommunal styring. 

KlarSpråk 

Målene for den statlige kommunikasjonspolitikken er at innbyggerne skal få korrekt og klar informasjon om sine 

rettigheter, plikter og muligheter, ha tilgang til informasjon om statens virksomhet og inviteres til å delta i utformingen 

av politikk, ordninger og tjenester. Kommunikasjonspolitikken ble vedtatt av regjeringen i 2009 og fulgt opp i 

Kommunikasjonspolicyen til Kongsberg kommune. 

Informasjon fra Kongsberg kommune skal være forståelig for alle. Da er det spesielt viktig at språket er tilpasset 

mottakerne av informasjonen, slik at det vi skriver blir forstått. Et klarspråksprosjekt er et prosjekt der man setter 

språkforbedringsarbeidet i system. 

Økt digital kompetanse 

Kongsberg kommune er aktiv på sosiale medier. Sosiale medier er i økende grad viktige kanaler for kommunikasjon 

med innbyggerne. Utviklingen går fra papirbaserte kanaler til digitale flater. Dette av hensyn til økonomi, miljø og 

brukervennlighet: Enklere å oppdatere og tilgjengelig når innbyggerne ønsker informasjon. Kongsberg kommune har 

behov for å utvikle en bevisst strategi og målrettet bruk av disse kanalene. 

3.5.2 Miljøledelsessystem 

Kongsberg kommune skal være en foregangsvirksomhet som dokumenterer sitt arbeid innen miljøutvikling. 

Miljøledelse skal implementeres på alle nivåer i organisasjonen og kommunen og ansatte skal være miljøbevisste i 

forhold til egen praksis og egne handlinger. Kongsberg kommune har valgt Miljøfyretårnsertifisering som virkemiddel i 

egne virksomheter. Alle ledere er ansvarlig for å implementere, vedlikeholde og videreutvikle miljøarbeidet innen sitt 

ansvarsområde. Ikke alle seksjonene når målet om sertifisering innen 2012. Enhetene har innarbeidet fremdriftsplan for 

sertifisering av egne seksjoner i handlingsprogrammet. 

Viktige innsatsområder i tiden fremover er: 

• Fremdrift i sertifisering av kommunens virksomheter 

• Bygge og beholde miljøkompetanse i kommuneorganisasjonen 

• Miljøledelse integreres i kommunens styringssystem 

Strategiske prosjekter 



3.5.3 Samfunnsprosjektet Kunnskaps- og kulturpark 

Utvikling av Kunnskaps- og kulturpark i sentrum er hovedstrategien for sentrumsutvikling i perioden. Kongsberg 

kommune er prosjekteier for samfunnsprosjektet Kunnskaps- og kulturpark i sentrum, der kultur og kunnskap er 

drivkrefter for sentrumsutvikling. Fra høsten 2012 er samfunnsprosjektets hovedoppgaver å sikre strategisk samarbeide 

mellom deltakende parter, sikre best mulig samspill mellom planlegging av anlegg og videre innholdsutvikling. Anlegg 

for Vestsidadelen av KKP, utvikling ved Tiniusområdet, gangbro, Kongsbergskolen, kulturanlegg, Kongsbergskolen og 

biblioteksutvikling og lærinsgsenter er sentrale delprosjekter i KKP. 

Samfunnsprosjektets hovedoppgaver er: 

• Sikre igangsetting av delprosjekter 

• Sikre at delprosjektene blir koordinert, samordnet og at de overordnede hensiktene med KKP blir ivaretatt 

• Kommunikasjon for samfunnsprosjektet 

Prosjektets oppgaver og mandat framgår av samarbeidsavtalen mellom Kongsberg kommune, Høgskolen i Buskerud og 

Buskerud Fylkeskommune. KKP-prosjektet er organisert med prosjektstyre ledet av rådmann, koordineringsgruppe 

ledet av assisterende rådmann og et prosjektsekretariat ledet av kommuneplanleggeren. 

3.5.4 Boligbygging – økt volum og mangfold 

Kommuneplanens målsetting er 2 pst. årlig befolkningsvekst. Dette tilsvarer ca. 250 boenheter i året. Resultat i 2011 var 

at 96 nye boenheter ble tatt i bruk. Målsetting for prosjektet er å doble omfanget på boligbygging i kommunen i forhold 

til 2011. Prosjektet har fire deloppgaver: 

• Tilgjengelig informasjon om byggeområder og boligbygging primært rettet mot utbyggere og boligsøkere. 

Kongsberg.no og kommunens egne hjemmesider er sentrale kanaler. 

• Videreutvikle rutiner og saksbehandling i kommunen/tekniske tjenester. Målet er raskere saksbehandling fra 

kommuneplan til byggemodne boligområder. 

• Vurdere nye og videreutvikle etablerte virkemidler som bidrar til økt volum og mangfold i boligbyggingen. 

(Tomteselskapet, økonomiske virkemidler, forbildejobbing, utviklingsprosjekter, etc). I 2013 prioriteres arbeid 

med virkemidler for realisering av boligbygging i sentrum. 

• Utarbeide en temaplan for bolig i første halvår 2013. Boligplanen skal inneholde en generell boligpolitisk del 

og en boligsosial del. 

Med unntak av boligplan utføres arbeidet i hovedsak av Tekniske tjenester. Avdeling for samfunnsutvikling har en 

koordinerende rolle. 

3.5.5 Større bredde i næringslivet 

Rekruttering av kompetent arbeidskraft er en utfordring for Kongsberg. Økt attraktivitet for høyt utdannete personer av 

begge kjønn er en av utfordringene framover. Kongsberg er så heldig at teknologiindustrien vokser kraftig. Økt bredde i 

næringslivet er imidlertid viktig for den totale rekrutteringen av arbeidstakere og innbyggere. I forhold til økt bredde i 

næringslivet peker kommuneplanen blant annet på følgende innsatsområder: 

• Det skal arbeides for økt bredde i næringslivet. 

• Kongsbergsamfunnet skal være attraktivt for etablering av småbedrifter og gründere. 

• Flere arbeidsplasser skal utvikles i kreative næringer og i eksisterende og nye kulturarenaer og institusjoner. 

Det er gjennomført et treårig prosjekt på kulturnæring. Gjennom prosjektet er kulturnæringen i Kongsberg kartlagt, det 

er utviklet en ny veiledningsmodell fra etablerer til vekstbedrift, etablert et årlig arrangement for kulturnæringen: Bop 

Business, og det er sett på modeller for samlokalisering av kulturnæring. 

Prosjektet Exploria, et nasjonalt viten- og opplevelsessenter, er i prosess med etablering av realiseringsselskap. Exploria 

vil være et virkemiddel for å utvikle nye arbeidsplasser og nye arenaer i nye institusjoner. Exploria vil være et kraftfullt 

bidrag til aktivitet og attraksjon av bysentrum, i tillegg til vertskapsbidrag i forhold til realfagutdanning for barn og 

unge og rekruttering av arbeidskraft til teknologiindustrien. 

Den raske utviklingen av næringslivet i Kongsberg gir behov for å ha en langsiktig strategi å styre etter. I kommunens 

planstrategi har kommunestyret bestemt at det i 2013 skal utarbeides en næringsstrategi med bredt perspektiv på 




vertskap, FOU, kunnskap, tett samarbeid med utdanning og forskning, rekruttering og bredde i næringslivet. Det er 

igangsatt et arbeid organisert med ressurspersoner fra næringslivet som en faglig ressursgruppe for strategiarbeidet. 

Formannskapet som næringsutvalg er styringsgruppe for arbeidet. 

Fra 2013 det vil strategiske prosjektet Større bredde i næringslivet ha følgene fokus: 

• Etablere et kompetansemiljø for bedriftsutvikling med utgangspunkt i kulturnæring, samlokalisering i 

næringshage/kunnskapspark og se dette i sammenheng med ressurser til etablererveiledning. 

• Etablere realiseringsselskapet Exploria AS for prosjektering av innhold, program, bygg og åpning 2016. 

• Næringsstrategi for Kongsberg fram til 2024. 




3.6 Partnerskap og samarbeid 

En god utvikling av Kongsbergsamfunnet kan bare skje i et likeverdig og respektfullt samspill mellom innbyggere, 

næringsliv, organisasjoner og kommunen. Formålet med å inngå forpliktende samarbeid og partnerskap er å gi et bedret 

tjenestetilbud til kommunes innbyggere og lette det direkte presset på kommunal tjenesteyting. Kommunen har 

formaliserte avtaler med følgende samarbeidspartnere: 

Kongsbergregionen 

Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for syv samarbeidende kommuner i regionen: Rollag, Nore og 

Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hjartdal, Notodden og Tinn. Kongsbergregionen har særlig fokus på å skape arenaer og 

møteplasser, organisere ulike faglige nettverk og å gjennomføre, delta i og støtte en rekke utviklingsprosjekt. 

Mer info på www.kongsbergregionen.no 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg (PPT-OT) 

PPT-OT er kommunens og fylkeskommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler 

barn, ungdom og voksne som har særlige behov knyttet til skole, utdanning og opplæring. Det er en interkommunal PPtjeneste 

(PPT) og Oppfølgingstjeneste (OT) eid av kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg, samt 

Buskerud fylkeskommune. Mer info på http://www.ppt-ot.no/ 

Norwegian Center of Expertise (NCE) 

Tolv næringsmiljøer i Norge er tildelt status som Norwegian Centre of Expertise. Målet er å støtte næringsklynger som 

har store muligheter for vekst. NCE skal bidra til at den gode utviklingen i Kongsbergklyngen kan fortsette med økende 

verdiskaping, eksporthandel og lønnsomhet. Kongsberg kommune har inngått partnerskapsavtale med NCE-SE. Mer 

info på www.nce-se.no/ 

Kongsberg Næringsforening (KNF) 

Kongsberg Næringsforening er en interesseorganisasjon for hele næringslivet i Kongsberg. Organisasjonen består av ca 

130 medlemmer fra bla industri-, handel-, eiendom- og servicenæring. Kongsberg turistservice er nå lagt inn under KNF. 

KNF skal bidra til en positiv næringsutvikling i Kongsberg og være et talerør og servicesenter for medlemmene. Viktige 

tilbud fra foreningen er næringskonferansen Kongsberg Summit, Teknologidagene, INN Expath, 

handelskammertjenester , handelsaktiviteter og arrangementer. 

Mer info på http://www.kongsberg-chamber.no 

Buskerudbyen 

Buskerudbyen er betegnelsen på det geografiske området som strekker seg fra Lier til Kongsberg. Buskerudsamarbeidet 

er et langsiktig og avtalebasert samarbeid om areal, transport og miljø mellom 10 likeverdige partnere: Kommunene 

Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, samt fylkeskommunen, fylkesmannen, Jernbaneverket, Statens 

vegvesen og Kystverket. Samarbeidsavtalen partnerne undertegnet gjelder i første omgang for fem år fra 2010. 

Mer info på http://www.buskerudbyen.no 

Kirkens bymisjon 

Kirkens bymisjon driver lavterskeltilbud til rusavhengige i Kongsberg med avdelingene Jobb 1, Feltsykepleien, 

Mandagsklubben og Møtestedet Haspa. Det er en rekke frivillige tilknyttet virksomheten. Kirkens bymisjon har også 

etablert samarbeid med tannhelsetjenesten. Tiltakene bidrar til godt samarbeid med Kongsberg kommune og skaper 

sammenheng i tjenestetilbudet til brukergruppen. Det er inngått samarbeidsavtale mellom partene. 

Mer info om Kirkens bymisjon www.bymisjon.no 

Fontenehuset 

Fontenehusene er basert på en internasjonal modell som arbeider etter et profesjonelt selvhjelpsprogram. Programmet 

driftes av personer som selv er i rehabilitering etter psykisk sykdom, sammen med folk som er ansatt. Fontenehuset på 

Kongsberg skal være et supplement til kommunal virksomhet. Fontenehuset skal være et lavterskel rehabiliteringstilbud 

for mennesker med lettere psykiske lidelser i Kongsberg og omegn. 

Mer info om fontenehuset www.fontenehuset.no 

ASVO Kongsberg 

Partnerskap og samarbeid 



ASVO er et kommunalt eid aksjeselskap, og en samarbeidspartner for Kongsberg kommune. Selskapets formål er å gi 

gode og utviklende arbeidsplasser til personer med nedsatt arbeidsevne og tilbud om opplæring og veiledning til 

personer med bistandsbehov. Formålet skal oppnås gjennom veiledning og opplæring, gjennom produksjon av varer og 

tjenester, handel og annet tjenesteytende arbeid på det ordinære arbeidsmarked. Innsøk av personer til ASVO skjer via 

NAV. Mer info om ASVO http://asvo-kongsberg.no 

devotekBank 1 

Det tekniske læringssenteret devotekBank1driftes av Kongsberg kommune ved ungdomskontoret, og er et samarbeid 

mellom næringslivet og kommunen. Senteret er lokalisert i sentrum på Kongsberg bibliotek. devotekBank 1 tilbyr 

teknologisekken til barnehager, grunnskoler, videregående skoler og fritid i Kongsberg. Senteret er et læringssenter for 

teknikk, energi, 3D-design og animasjon, hvor teknologi står sentralt. Det blir lagt vekt på praktisk tilnærming og 

mestring i arbeidsprosessen. På denne måten får ungdom en opplevelse av hvordan teknologi bidrar i utviklingen av 

samfunnet. Undervisningstilbudene er i tråd med kompetansemålene innenfor lærerplanen fra barnehage til og med 

videregående skole. Mer info på http://www.kongsberg.kommune.no/Tjenester/Kultur/Ungdomskontor/Devo 

Helseløft 

Samhandlingsreformen trådte i kraft 01.01.2012. Kommunestyret vedtok i sak 85/10 å slutte seg til "Overordnet 

samarbeidsavtale mellom 26 kommuner i Vestre Viken helsesamarbeide og Vestre Viken HF". De 26 kommunene 

etablerte med dette en felles organisasjon rundt sine sykehus og spesialisthelsetjenester. For den mer konkrete og 

løpende samhandling er det etablert seks regioner rundt de fire lokalsykehusene. Helseløft for Kongsbergområdet er 

samhandlingsreformen i praksis i vårt område. Kommunene rustet seg til å ta i mot utskrivningsklare pasienter slik at de 

ble best i Vestre Viken om denne del av samhandlingen. Kommunikasjonen mellom lokale helse- og omsorgstjenester 

og vårt lokalsykehus er forbedret både på ledernivå og blant helsefagarbeiderne. Legevaktsamarbeid og felles strategi 

for kommunale observasjonssenger er prioriterte tiltak i 2012 og 2013. I samarbeid med Kongsbergregionen skal det 

utvikles systemer for kommunikasjon (IT) som gir enda bedre trygghet og kontinuitet i pasientoppfølgingen. Gjensidig 

kompetanseutvikling, evaluering og forskning er sentrale tiltak for at Kongsbergområdet skal bli best på samhandling. 

Mer info på: Samarbeidsavtaler mellom kommune og sykehus 

Partnerskap og samarbeid 


RAMMEBETINGELSER 

4 RAMMEBETINGELSER 

4.1 Statsbudsjett 2013 – konsekvenser for Kongsberg kommune 

Det økonomiske opplegget for kommunene i 2013 

I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i de frie inntektene for kommunene på 4,2 mrd. kroner. Den 

kommunale skattøren holdes uendret på 11,6 pst. Kommunal deflator settes til 3,3 pst. i 2013. Lønnsvekst inngår i 

denne med 4 pst. 

Veksten i de frie inntektene for kommunene på 4,2 mrd. kroner skal dekke: 

• Kostnader knyttet til demografisk utvikling (2,4 mrd. kroner) 

• Økte pensjonskostnader (1,1 mrd. kroner) 

I 2013 innlemmes hoveddelen av øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid (333 mill. kroner) i rammetilskuddet og 

fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. 

Rammetilskuddet øker som følge av nye oppgaver. Dette kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene. Dette gjelder: 

• Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager (336 mill. kroner). Dette innebærer en maksimalpris på 

2 330 kroner per måned for heltidsplass. 

• Omlegging av kontantstøtteordningen (309 mill. kroner) 

• Opptrapping av tilskuddet til private barnehager (99 mill. kroner) 

• Valgfag på 8. og 9. trinn (159 mill. kroner) 

• Kulturskoletilbud i skole- og SFO-tid (72 mill. kroner) 

For mer informasjon om statsbudsjettet, se lenkene nedenfor. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 for kommunene i Buskerud: 

http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2013/Fylkesoversikt/Buskerud/ 

Kommunal og regionaldepartementets side om statsbudsjettet for 2013: 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/bud/statsbudsjettet-2013.html?id=700994 

Finansdepartementets hovedside om statsbudsjettet for 2013: 

http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2013/ 

Statsbudsjettets konsekvenser for Kongsberg kommune 

Innbyggertilskuddet er beregnet til å øke fra 528,282 mill. kroner i 2012 til 559,429 mill. kroner i 2013. Tilskuddet 

fordeles med et flatt beløp per innbygger og korrigeres deretter for utgiftsbehov, inntektsgarantitilskudd, skjønnsmidler 

og inntektsutjevning. 

2012 2013 

Innbyggertilskudd 528,282 559,429 31,147 5,90 13,714 2,60 

Utgiftsutjevning -36,097 -49,680 -13,583 37,63 -12,392 34,33 

Inntektsgarantitilskudd og skjønnsmidler 

29,203 24,233 -4,970 -17,02 -5,934 -20,32 

Rammetilskudd før inntektsutjevning 521,388 533,982 12,594 2,42 -4,612 -0,88 

Inntektsutjevning -46,226 -51,444 -5,218 11,29 -3,693 7,99 

Rammetilskudd 475,162 482,538 7,376 1,55 -8,304 -1,75 

* Realendring er endringer korrigert for lønns- og prisvekst (deflator) 

Endring i 

1000 kr. 

Prosent 

endring 

Realendring 

1000 kr.* 

Realendring 

i prosent* 

Tabellen ovenfor viser de reelle endringene fra 2012 i de elementene som utgjør kommunens rammetilskudd. Siden 

Kongsberg kommune gjennom kostnadsnøkkelen defineres til å ha et utgiftsnivå under landsgjennomsnittet, trekkes 

Statsbudsjett 2013 – konsekvenser for Kongsberg kommune 



49,680 mill. kroner fra på innbyggertilskuddet. Det utgiftsutjevnende trekket er høyere enn i 2012. Utmåling av 

inntektsgarantitilskudd og skjønnsmidler er i utgangspunktet på et lavere nivå enn i 2012. Når man trekker fra deflator, 

er nedgangen på 5,934 mill. kroner. 

Inntektsutjevnende trekk tar utgangspunkt i at Kongsberg kommune har skatteinntekter per innbygger som ligger på 111 

prosent av landsgjennomsnittet. Trekket for 2013 er beregnet til 51,444 mill. kroner. Reelt sett er trekket 3,693 mill. 

kroner høyere enn i 2012. Samlet effekt er en reell nedgang i rammetilskuddet på 8,304 mill. kroner. 

Kommunalt skattøre på 11,6 pst og danner utgangspunkt for beregning av skatteinntekter for 2013. Rådmannen har 

beregnet skatteinntektene i 2013 til 708 mill. kroner. Fratrukket deflator utgjør dette en realvekst på 9,7 mill. kroner. 

Samlet effekt av statsbudsjettet for Kongsberg kommune, er en realvekst i de frie inntektene på 1,4 mill. kroner. 

Statsbudsjett 2013 – konsekvenser for Kongsberg kommune 



4.2 Befolkning, utgiftsutjevning og innbyggertilskudd 

4.2.1 Utvikling i folketallet 

Kongsberg 1.1.10 1.1.11 1.1.12 Endring 2011-2012 Prognose 

Kilde: SSB befolkningsframskriving MMMM-alternativet 

antall pst. 1.1.13 1.1.14 1.1.15 1.1.16 

0-1 år 613 629 604 -25 -4,0 % 600 614 625 635 

2-5 år 1 214 1 260 1 325 65 5,2 % 1 346 1 323 1 326 1 319 

6-15 år 2 980 2 985 2 980 -5 -0,2 % 3 003 3 067 3 133 3 204 

16-22 år 2 118 2 119 2 167 48 2,3 % 2 178 2 181 2 176 2 195 

23-66 år 14 530 14 748 14 925 177 1,2 % 15 156 15 329 15 502 15 685 

67-79 år 2 145 2 240 2 338 98 4,4 % 2 450 2 605 2 754 2 890 

80-89 år 913 894 911 17 1,9 % 902 911 890 886 

over 90 år 201 215 229 14 6,5 % 231 231 236 229 

SUM 24 714 25 090 25 479 389 1,55% 25 866 26 261 26 642 27 043 

Endring 376 389 387 395 381 401 

Endring i pst. 1,52% 1,55% 1,52% 1,53% 1,45% 1,51% 

I vedtatt kommuneplan for 2009-2020 er Kongsberg med 40 000 innbyggere en ambisjon som skal være førende for 

samfunnsutvikling og ressursbruk. Det er videre stadfestet at Kongsberg kommune skal legge til rette for en utvikling 

basert på en årlig befolkningsvekst på 1,5 pst. og dimensjonere for inntil 2,0 pst. vekst. Befolkningsveksten i Kongsberg 

var på 389 personer eller 1,55 pst. fra 2011 til 2012. På landsbasis var veksten 1,33 pst. 

Målt i antall personer var det aldersgruppen 23-66 år som økte mest. Dette er positivt, da det er i denne gruppen hovedtyngden 

av skatteyterne befinner seg. Samtidig skaper dette noen nye utfordringer i nedgangstider, da inntektssvikt i 

denne gruppen også vil kunne føre til betydelig svikt i skatteinngang. Relativt sett var det imidlertid aldersgruppene 2-5 

år, 67-79 år og 90 år og eldre som viste størst økning i fra 2011 til 2012. I et økonomisk perspektiv er det i 

ytterpunktene av aldersskalaen at vi finner kostnadsdriverne i kommuneregnskapet. 

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger for perioden 2013-2016 prognostiserer en fortsatt vekst på omlag 1,5 

pst. i Kongsberg. Den største veksten er knyttet til aldersgruppen 67-79, år som i følge prognosen vil vokse 5-6 pst. 

årlig fram mot 2016. Nest størst vekst er prognostisert for aldersgruppen 6-15 år, dvs. elever i grunnskolealder. Denne 

gruppen antas å vokse med i overkant av 2 pst. årlig fra 2014-2016. På landsnivå forventes en årlig befolkningsvekst på 

omlag 1,3 pst. i perioden 2013-2016. 

4.2.2 Innbyggertilskudd 

Rammetilskuddet fra staten til kommunene fordeles gjennom inntektssystemet. Rammetilskuddet til kommunene består 

av et innbyggertilskudd og særtilskudd. Særtilskudd er knyttet til regionalpolitiske problemstillinger samt at kommuner 

med særskilt befolkningsvekst og storbyer gis egne tilskudd. Når samlet rammetilskudd til kommunene er bestemt, 

fastsettes innbyggertilskuddet ved at øvrige tilskudd i rammetilskuddet trekkes fra samlet rammetilskudd. Innbyggertilskuddet 

er dermed differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i rammetilskuddet. 

Innbyggertilskuddet blir i all hovedsak fordelt som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. 

Tabellen nedenfor viser hvordan innbyggertilskuddet er beregnet for 2013. Innbyggertilskuddet utgjør 21 786 kroner per 

innbygger i 2013, og samlet innbyggertilskudd til Kongsberg utgjør 559,429 mill. kroner før utgifts- og inntektsutjevning. 

Det vises til omtale av rammetilskuddet i kap. 4.4.3. 

Befolkning, utgiftsutjevning og innbyggertilskudd 



Beregning av innbyggertilskudd 2013 

Landet totalt Kongsberg 

1000 kr 1000 kr 

Rammetilskudd 2012 

110 548 328 

RNB2012 

122 000 

Justert skjønn 

145 000 

Nytt nivå fra 2012 

110 815 328 567 240 

Oppgaveendringer mm, tiltakene som påvirker rammen for 2013: 

Kommunalt rusarbeid 322 362 1 650 

Driftstilskudd barnehager 10 003 

51 

Videreføring nominelt foreldrebetaling barnehager 2012 60 600 

310 

Videreføring nominelt foreldrebetaling barnehager 2013 

264 337 1 353 

Omlegging av kontaktstøtten 

298 952 1 530 

Opptrapping likebehandling private barnehager, helårsvirk 2012 40 000 

205 

Opptrapping likebehandling private barnehager, 2013-virkning 56 147 

287 

Innføring valgfag 8.trinn 89 709 

459 

Innføring valgfag 9.trinn 64 032 

328 

Innføring av kulturskoletilbud 69 753 

357 

Vergemål -37 270 -191 

Uttrekk av midler øyeblikkelig hjelp -80 348 -411 

Økning av skjønnsrammen knyttet RNB2012, naturskade -145 000 -742 

Omdisp av midler -4 840 

-25 

Nye skoleplasser i stalige og private skoler -22 542 -115 

Avrunding -3 0 

Ny ramme 2012-priser 

111 801 219 572 287 

Lønns- og prisvekst i 2013 – 3,3 pst 

Korreksjon mot skatteandel 40 pst 

Sum ny ramme i 2013-priser 

Dekker: 

Distriktstilskudd Sør-Norge 

Vekstilskudd 

3 689 440 

-426 090 

115 064 569 

373 080 

60 233 

18 885 

-2 181 

588 991 

1 910 

308 

Småkommunetilskudd 

Skjønn 

N-Norgetilskudd/Namdal 

929 742 

2 175 000 

1 446 422 

4 759 

11 133 

7 404 

Storbytilskudd 

Inndelingstilskudd 

401 506 

93 593 

2 055 

479 

Utenfor overgangsordningen 

Rest til innbyggertilskuddet 2013 

Innbyggertall per 1.7.2012 ved oppdaterting: 

295 715 

109 289 278 

5 016 423 

1 514 

559 429 

25 678 

Innbyggertilskudd 2013, kroner 

21 786,30 




4.2.3 Kriteriedata i inntektssystemet, utgiftsutjevning 

Rammetilskuddet fra staten til kommunene fordeles gjennom inntektssystemet. I utgangspunktet får alle kommuner et 

likt beløp per innbygger (innbyggertilskudd). Innbyggertilskuddet blir så omfordelt mellom kommunene for å utjevne 

kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Etterspørsel etter tjenester og 

kostnadene ved tjenesteytingen varierer. De lettdrevne kommunenes rammetilskudd reduseres og de relativt sett 

tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet kalles utgiftsutjevning og 

gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunenes 

utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen synliggjøres som tillegg eller trekk i innbyggertilskuddet, avhenging av om 

kommunens utgiftsbehov totalt sett er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. 

I inntektssystemet betyr befolkningsvekst økt innbyggertilskudd. Dersom befolkningsveksten i tillegg er relativt høyere 

enn landsgjennomsnittet innenfor de forskjellige aldersgruppene i kostnadsnøkkelen, har dette positiv effekt for 

beregning av kommunens utgiftsbehov. 

Folketallsøkning i 2010, 2011 og 2012 – vist i tabellen ovenfor – påvirker størrelsen på rammetilskuddet i positiv 

retning. Fra budsjettåret 2009 er det innbyggertall per 1. juli året før som legges til grunn ved beregning av 

kommunenes utgiftsbehov i inntektssystemet. Prognostisert innbygger tall per 1. januar i budsjettåret legges til grunn 

ved beregning av inntektsutjevningen. 

Kongsberg kommune har til og med 2010 hatt et utgiftsbehov omlag på nivå med landsgjennomsnittet. Fra 2011 ble 

kostnadsnøklene i inntektssystemet endret, noe som innebar at Kongsberg ble definert til å ha et utgiftsbehov under 

landsgjennomsnittet. I 2012 var indeks for beregnet utgiftsbehov 96,996 pst. (landsgjennomsnittet er lik 100 pst.). 

Indeks for beregnet utgiftsbehov i i 2013 er 96,093 pst., en nedgang på omlag ett prosentpoeng i forhold til 2012. 

I tillegg til folketall inngår en rekke andre demografiske kriteriedata i kostnadsnøkkelen. Tabellen nedenfor viser 

kriteriene i inntektssystemet og hvordan disse slår ut for Kongsberg ved beregning av samlet rammetilskudd for 2013. 




Beregnet utgiftsbehov (utgiftsutjevnende tilskudd) - tillegg/trekk i kroner per 01.01.2013 

Hele landet 

Kongsberg 

Utgiftsbehovsindeks 

Vekt Antall Antall Pst. utslag 

kr per innb 1000 kr 

0-1 år 0,0054 120 901 586 0,9469 -0,03% -13 -335 

2-5 år 0,1245 250 697 1 337 1,0419 0,52% 237 6 085 

6-15 år 0,2836 615 497 2 990 0,9490 -1,45% -657 -16 872 

16-22 år 0,0205 462 397 2 156 0,9109 -0,18% -83 -2 132 

23-66 år 0,0926 2 901 505 15 060 1,0140 0,13% 59 1 512 

0-17 år 0,0021 1 117 166 5 536 0,9681 -0,01% -3 -78 

18-49 år 0,0055 2 201 189 11 055 0,9811 -0,01% -5 -121 

50-66 år 0,0068 1 032 642 5 538 1,0477 0,03% 15 379 

67-79 år 0,0496 443 161 2 403 1,0593 0,29% 134 3 434 

80-89 år 0,0706 181 343 918 0,9890 -0,08% -35 -910 

over 90 år 0,0453 40 922 228 1,0885 0,40% 182 4 677 

Basistillegg 0,0224 428 1 0,4564 -1,22% -553 

Sone 0,0128 19 799 571 74 912 0,7391 -0,33% -152 -3 897 

Nabo 0,0128 8 929 516 34 923 0,7641 -0,30% -137 -3 525 

Landbrukskriterium 

0,0029 1 0 0,7192 -0,08% -37 -950 

Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0082 35 750 201 1,0984 0,08% 37 942 

Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0009 36 385 78 0,4188 -0,05% -24 -610 

Flytninger uten integreringstilskudd 0,0046 121 341 546 0,8791 -0,06% -25 -649 

Dødlighet 0,0438 31 799 151 0,9277 -0,32% -144 -3 697 

Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,011 136 424 678 0,9709 -0,03% -15 -374 

Lavinntekt 0,0059 194 156 802 0,8070 -0,11% -52 -1 329 

Uføre 18-49 år 0,0045 72 910 333 0,8923 -0,05% -22 -566 

Opphopningsindeks 0,0135 168 0 0,3893 -0,82% -375 -9 622 

Urbanitetskriterium 0,0172 42 569 743 193 829 0,8895 -0,19% -86 -2 218 

PU over 16 år 0,0439 17 372 85 0,9559 -0,19% -88 -2 261 

Ikke-gifte 67 år og over 0,0416 308 333 1 537 0,9738 -0,11% -49 -1 270 

Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,0291 41 602 206 0,9650 -0,10% -46 -1 188 

Innbyggere med høyere utdanning 0,0184 1 122 336 6 867 1,1953 0,36% 163 4 194 

Kostnadsindeks 1,0000 0,9609 -3,91% 

Bruk av folketall 

1.7.12 

Tillegg/ fradrag i 

utgiftsutj 

Kolonnen til venstre i tabellen ovenfor viser de ulike kriteriene som er lagt til grunn ved beregning av utgiftsbehov og 

utgiftsutjevning i 2013. Deretter følger kolonner som viser veking av kriteriene i kostnadsnøkkelen, kriteriedata for 

landet og Kongsberg, samt indeks for beregnet utgiftsbehov i Kongsberg. De to kolonnene lengst til høyre viser 

kriterienes utslag på Kongsbergs innbyggertilskudd i 2013. Den første kolonnen viser tillegg/fradrag i utgiftsutjevning 

per innbygger, den andre viser totalt tillegg/fradrag per kriterium samt total utgiftsutjevning for Kongsberg. 

I 2013 blir Kongsberg trukket 45,595 mill. kroner i utgiftsutjevning, basert på kriteriene i kostnadsnøkkelen. Av 

enkeltkriterier kan det f.eks. nevnes at aldersgruppen 6-15 år utgjør en lavere andel av befolkningen i Kongsberg enn i 

gjennomsnittet for landet. Dette innebærer et relativt sett lavere utgiftsbehov knyttet til grunnskoleopplæring i 

Kongsberg og dermed et utgiftsutjevnende trekk på 16,872 mill. kroner. Årsaken til at Kongsberg får et 

utgiftsutjevnende trekk knyttet til en befolkningsgruppe som er i vekst, er at innbyggergruppen 6-15 år utgjør en lavere 

andel av befolkningen i Kongsberg enn den gjør i gjennomsnitt for landet. I følge befolkningsprognosen vil denne 

innbyggergruppen øke mer i Kongsberg enn i gjennomsnittet for landet i årene som kommer, Kongsberg vil dermed 

-14 210 

-1 776 -45 595 




nærme seg landsgjennomsnittet og dette utgiftsutjevnende trekket vil reduseres i handlingsprogramperioden. 

Motsatt ser man at innbyggergruppene 67-79 år og 90 år og eldre utgjør en større andel av befolkningen i Kongsberg 

enn i gjennomsnittet for landet, noe som isolert sett innebærer et større utgiftsbehov knyttet til eldreomsorg og dermed 

et utgiftsutjevnende tillegg på henholdsvis 3,434 og 4,677 mill. kroner i 2013. 

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving prognostiserer høyere befolkningsvekst i Kongsberg enn i landet 

forøvrig i handlingsprogramperioden. Dette vil gi utslag i høyere innbyggertilskudd i årene framover. Siden veksten er 

større enn landsgjennomsnittet i de fleste aldersgruppene i befolkningen, vil dette isolert sett bidra til å øke kommunens 

utgiftsbehov og dermed redusere det utgiftsutjevnende trekket. Effekten av befolkningsveksten kan imidlertid både bli 

utjevnet og forsterket av endringer i øvrige kriteriedata. 

I tillegg til det utgiftsutjevnende trekket på 45,595 mill. kroner vist i tabellen ovenfor, reduseres også Kongsbergs 

innbyggertilskudd med omlag 4 mill. kroner knyttet til elever i statlige og private skoler. Samlet gir dette et 

utgiftsutjevnende trekk på 49,68 mill. kroner for Kongsberg i 2013. Det vises til omtale av rammetilskuddet i kap 4.4.3. 



4.3 Finansplan for budsjettperioden 2013 – 2016 


SAMLET FINANSPLAN (tall i 1000 kr) 

Budsjett 

Økonomiplanperioden 

2012 2013 2014 2015 2016 

A Drift 

A 1 Skatter 

2 Eiendomsskatt 

2a Økt eiendomsskatt fra 2015 

3 Rammetilskudd 

4 M.v.a.-refusjon – investeringsposter 

-676 000 

-67 042 

-475 162 

-19 648 

-708 000 

-67 981 

-482 538 

-23 931 

-722 000 

-68 898 

-482 974 

-86 018 

-730 000 

-69 834 

-60 000 

-474 357 

0 

-741 000 

-70 788 

-60 000 

-472 128 

0 1) 

5 Amortiseringstilskudd - totalt 

6 Inntekter fra driften 

7 Politiske prioriteringer 

-9 552 

-324 830 

-1 861 

-9 844 

-348 029 

0 

-10 093 

-351 330 

0 

-10 273 

-360 055 

0 

-10 383 

-360 805 

0 

8 SUM DRIFTSINNTEKTER 

-1 574 095 -1 640 324 -1 721 313 -1 704 519 -1 715 105 

B 1 Fritak eiendomsskatt 

6 200 6 200 6 200 6 200 6 200 

2 Utgifter knyttet til driften 

1 459 929 1 561 717 1 636 300 1 574 929 1 585 856 

3 Politiske prioriteringer 21 079 

0 0 0 0 

4 SUM DRIFTSUTGIFTER 

5 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 

6 BRT. DR.RESULTAT EKSKL. AMORTISERINGSTILSK. 

1 487 208 1 567 917 1 642 500 1 581 129 1 592 056 

-86 887 -72 406 -78 813 -123 390 -123 048 

-77 335 -62 562 -68 720 -113 117 -112 665 

C1 SUM renteutgifter 

2 SUM renteinntekter 

3 SUM netto avdragsutg. inkl kapitalkostnader i husleie 

4 SUM utbytte og eieruttak 

5 NETTO RENTER OG AVDRAG OG UTBYTTE 

39 395 

-20 741 

60 624 

-4 000 

75 278 

44 049 

-64 387 

96 513 

-4 000 

72 176 

52 398 

-72 845 

105 111 

-6 500 

78 165 

61 074 

-80 586 

141 409 

-6 500 

115 397 

67 402 

-81 926 

133 677 

-6 500 

112 653 

Finansmål I 5,04% 4,64% 4,92% 7,15% 6,95% 

D Netto driftsresultat -11 609 -231 -648 -7 993 -10 396 

Finansmål II -0,48% -0,23% -0,34% 0,09% 0,23% 

E 

F 

Investeringer 

1 Brutto investeringsutgifter 

2 Formidling av "Startlån" 

3 Bruk av refundert mva, overført fra driftsbudsjettet 

159 218 

10 000 

-19 648 

182 584 

10 000 

-23 931 

468 706 

10 000 

-86 018 

150 691 

10 000 

0 

170 605 

10 000 

0 

4 Økning i AK (avsetning) 0 0 0 0 0 

5 Inntekt i forbindelse med invest. -23 559 -20 571 -31 583 -39 238 -43 026 2) 

6 Netto avdrag i investeringsbudsjettet 608 882 1 510 1 874 2 292 

7 NETTO INVESTERINGER 

123 227 148 963 362 615 123 327 139 871 

Finansiering 

Bruk av fremmedkapital: 

1 Låneopptak inkl. "Startlån" 

Bruk av udisponerte lånemidler fra tidligere år 

Egenkapital i driften: 

2 Netto driftsresultat 

-110 386 

-11 609 

-141 111 

-231 

-349 350 

-648 

-111 734 

-7 993 

-126 967 

-10 396 

3 Bruk av arbeidskapital (AK) 

4 Overføring av mva til investering 

5 Økning i AK (avsetning) 

-4 766 

143 

-7 694 

73 

-12 662 

45 

-3 999 

399 

-3 006 

497 

6 SUM FINANSIERING 

-123 227 -148 963 -362 615 -123 327 -139 871 

G 

Hvor stor del av netto driftsresultat brukes til å finansiere netto investeringsutgift? 

2012 2013 2014 2015 2016 

Netto investeringskostnad 

Låneopptak og bruk av ubrukte lånemidler 

1 Bidrag fra driften 

Andel i % av netto driftsresultat 

126 619 

-110 386 

16 233 

139,83% 

148 963 

-141 111 

7 852 

3401,56% 

362 615 

-349 350 

13 265 

2046,67% 

123 327 

-111 734 

11 593 

145,04% 

139 871 

-126 967 

12 905 

124,14% 

2 Budsjettert egenkapitalinnskudd i KLP 2 850 2 997 3 197 3 397 3 597 3) 

3 Til egenkapital i investeringer 

Merknader: 

1) Brukes fullt ut som egenkapital i investeringsbudsjettet. 

13 383 4 855 10 068 8 196 9 308 

2) Fra 2015 endres regnskapsforskriften slik at all refundert mva inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. 

3) Egenkaptialinnskudd i KLP kan ikke finansieres ved bruk av lånemidler. 

Finansplan for budsjettperioden 2013 – 2016 



4.4 Inntekts-/formueskatt, eiendomsskatt og rammeoverføring fra staten 

4.4.1 Inntekts- og formuesskatt 

I Regjeringens forslag til statsbudsjett er den kommunale skattøren for personlige skatteytere for 2013 satt til 11,60 pst. 

Dette er på samme nivå som i 2012. 

Avgjørende for hvordan man beregner eget skatteanslag er også deflator – dvs. antatt pris- og lønnsvekst fra 2012 til 

2013. Regjeringen kompenserer kommunene med en deflator på 3,3 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammer for 2013. 

Lønnsveksten utgjør ca to tredeler og anslås til 4 pst. 

I Revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble skatteinntektene oppjustert med 2,3 mrd. kroner. I forslag til statsbudsjett 2013 

opplyses det at korrigert anslag for kommunesektorens skattevekst i 2012 vil være 2,170 mrd. kroner høyere enn RNB. 

Budsjett for 2012 forutsetter en skatteinngang på 676 mill. kroner, eller ca 5 pst. økning i forhold til regnskap 2011. Per 

september ligger årets skatteinntekter ca. 4,271 mill. kroner under periodisert budsjett. Dersom skatt for de tre siste 

måneder i 2012 blir tilsvarende periodisert budsjett, vil resultatet i år bli 671,730 mill. kroner, 4,270 mill. kroner lavere 

enn budsjettert. Skatteregnskap for 2010 viste at man fikk en ganske betydelig skattesvikt i det siste kvartalet. I 2011 

viste imidlertid siste kvartal en betydelig økning i forhold til periodisert budsjett. Rådmannen velger derfor å bruke 

budsjettert skatteanslag for 2012 på 676 mill. kroner som sitt beregningsgrunnlag. I rådmannens budsjettforslag brukes 

følgende skatteanslag for handlingsprogramperioden: 

Rådmannen foreslår at man legger inn en lokal realvekst i skatteanslaget på 1,5 pst. i 2013, 2015 og 2016. I 2014 legges 

inn en økning på 2 pst. Hovedbegrunnelsen for en lokal realvekst er budsjettert befolkningsvekst som ligger noe høyere 

enn SSB's landsprognose (MMMM), samt lokal lønnsvekst og høy sysselsettingsgrad. Dette er det samme som i 

fjorårets budsjettframlegg. Årsaken til den høyere lokale realveksten i 2014 på 0,5 prosentpoeng skyldes at Kongsberg 

synes å være noe i forkant av konjunkturene ellers. Det ventes at dette vil utliknes noe i 2015. Anslaget for realveksten i 

skatt for årene 2014-2016 anser rådmannen for øvrig som usikker. 

Skatteinntekt per innbygger er budsjettert til 111 pst. av landsgjennomsnitt som er samme nivå som i 2012. I 2012 ble 

skatteinntekt per innbygger oppjustert med ett prosentpoeng i forhold til 2009 og 2010. I 2011 endte skatteinntekt per 

innbygger på 112,7 pst. av landsgjennomsnittet. I 2012 har skatteinntekten per innbygger variert og ligget rundt 111 pst. 

av landsgjennomsnittet. Rådmannen velger derfor en skatteinntekt per innbygger på samme nivå som for 2012. 

Gjennomsnittsinntekten har direkte virkning for den såkalte inntektsutjevningen i overføring av rammetilskudd fra 

staten. Det vises til etterfølgende avsnitt. 

4.4.2 Eiendomsskatt 

Lov om eiendomsskatt ble endret i Odelstinget den 13. juni 2006. Dette innebar at kommunestyret 14.09.06 vedtok å 

Inntekts-/formueskatt, eiendomsskatt og rammeoverføring fra staten 



innføre eiendomsskatt i hele kommunen f.o.m. 2007. I budsjettvedtak i desember 2006 ble det vedtatt at eiendomsskatt 

skulle utskrives med 7 ‰ av takstgrunnlaget i 2007 gjeldende for hele kommunen. Rådmannen viderefører samme eiendomsskattesats 

for 2013 og 2014. 

Loven gir anledning til å omtaksere hvert tiende år. Dette arbeidet vil bli gjennomført i 2013 og 2014, men virkningen 

vil først gjøres gjeldende fra 2015. Verdigrunnlaget skal avspeile verdistigningen i samme periode. Hvilke prinsipper 

som skal legges til grunn vil bli utredet og lagt fram for politisk behandling i løpet av første halvår 2013. Vurdering 

tilsier minimum netto 60 mill. kroner i økt inntekt, hvor det da er tatt hensyn til at økt takst også gir et høyere beløp for 

fritak. På denne bakgrunn fremmer rådmannen følgende budsjettforslag: 

Beregningen er basert på følgende tilleggsfaktorer: 

• Netto volumøkning i næringseiendommer fra et år til neste: 2,50 % 

• Netto volumøkning i boliger fra et år til neste: 1,00 %. 

• Kraftverk og bruk: Ingen tilvekst 

Fritak for eiendomsskatt innvilges ut fra eget regelverk. Det er ingen fritak for verker og bruk, mens beregnet fritaksbeløp 

for boliger og næringseiendommer fordeler seg med hhv. 15 og 85 pst. 

4.4.3 Rammetilskudd 

Rammeoverføringer er beskrevet i eget rundskriv som følger Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) sitt forslag 

til statsbudsjett. Rådmannen benytter i tillegg en prognosemodell som administreres av Kommunenes Sentralforbund 

(KS) til å gjøre en mer nøyaktig beregning av netto rammetilskudd. Rådmannen baserer prognosen på følgende lokale 

faktorer: 

• En årlig befolkningsvekst på landsnivå, basert på SSBs (MMMM) framskrivingstall, ligger fra 1,32 pst. i 2013 

til 1,29 pst. i 2016. 

• Lokal befolkningsvekst er beregnet til 1,52 pst. i 2013 til 1,51 pst. i 2016. Det vises til premisskapittel 4.1. 

• Skatteinntekt per innbygger vil være 111 pst. i forhold til landsgjennomsnittet. Inntekts- og formuesskatt er 

som vist i tabellen i eget avsnitt ovenfor. 

• Kongsberg kommune mottar skjønnstilskudd for årene 2012 t.o.m. 2016. 

• Kongsberg kommune mottar inntektsgarantitilskudd (INGAR) t.o.m. 2016. 




Tabellen nedenfor viser prognose for netto rammetilskudd i handlingsprogramperioden: 

I 2005 ble inntektsutjevningen for kommunene lagt om til en symmetrisk utjevning. Regjeringen la i kommuneproposisjonen 

2009 opp til en opptrapping av utjevningsgraden i inntektsutjevningen. Denne er fulgt opp i forslag til statsbudsjett 

for 2013. Utjevningsgraden vil holdes på dette nivået i årene framover. I 2013 får derfor kommuner med skatteinntekter 

over landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, 

mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen 

skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. For å skjerme kommuner med lave 

skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 

pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. 

I kapittel 4.1 om statsbudsjett 2013 er det gitt en beskrivelse av viktige endringer fra 2012 til 2013. I 2013 innlemmes 

hoveddelen av øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene og fordeles etter 

delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Fra og med 2013 justeres også delkostnadsnøkkelen for barnehage for å ta hensyn 

til endringer i kontantstøtteordningen fra august 2012. Endringer foretatt i inntektssystemets kriteriedata kommer fram i 

linjen "utgiftsutjevning". De største endringene skjedde fra 2010 til 2011. I perioden 2011-2014 gis en egen 

kompensasjon til kommune som taper over kr. 100,- per innbygger ifm. omleggingen av inntektssystemet i 2011. I 2013 

er denne beregnet til 20,433 mill. kroner. Ordningen med inntektsgarantitilskudd (INGAR) gir kompensasjon for en 

utvikling i rammetilskuddet med mer enn kr. 300,- per innbygger under landsgjennomsnittet fra et år til det neste. I 

tillegg gis en kompensasjon på 2,8 mill. kroner hvert av årene ifm. omleggingen i 2011. 

Med utgangspunkt i et anslag på at gjennomsnittlig skatt per innbygger vil ligge på 111 pst. av landsgjennomsnittet, 

foretas det et inntektsutjevnende trekk på 51,444 mill kroner i 2013. 

Netto rammetilskudd i 2013 er for Kongsberg kommune beregnet til 482,538 mill kroner. 




4.5 Gjeld og egenkapital 

Høyt lånevolum og et rentenivå som forventes å øke sammenlignet med et historisk lavt nivå i 2009-2012, gir økte 

kostnader for renter og avdrag. Med henvisning til Finansplanen i kap. 4.3 øker netto finanskostnader fra 2011 til 2012 

med 11,9 mill. kroner. Etter at kommunestyret vedtok nytt finansreglement høsten 2011, har rådmannen gjennomgått 

låneporteføljen og redusert antall låneposter. Renterisikoen er dermed redusert og det er skapt en mer langsiktig 

forutsigbarhet i rentekostnaden. Dette er særlig viktig når låneopptakene øker, jf. kap. 4.7. Samtidig er løpetid for 

lånene endret slik at man både har tatt hensyn til utsatte låneavdrag, vektet gjenstående levetid på låneobjektene og det 

minimumskravet som gjenspeiles i finansmål III. 

Rådmannen har i budsjettforslaget regnet med at flytende rente vil ligge på 3,00 pst i 2013 (samme nivå som budsjettert 

rente i 2012). I 2014 og videre i handlingsprogramperioden er det lagt inn en stigende rente på 3,5 pst. 2014, 4 pst. i 

2015 og 4,50 pst. i 2016. Fastrente budsjetteres 0,75 pst. høyere alle år. Avdragskostnader økes fram mot 2016. 

4.5.1 Lånegjeld 

Kongsberg kommunes samlede langsiktige lånegjeld, inkl. startlån, var ved utgangen av 2011 956,3 mill. kroner. I 

rådmannens forslag til budsjett 2013 og handlingsprogram 2013-2016 legges det opp til et brutto investeringsnivå på 

182,6 mill. kroner i 2013, økende til 468,7 mill. kroner i 2014. Deretter ca. 150,7 og 170,6 mill. kroner de to siste årene. 

I Kommunestyrets vedtak om budsjett og handlingsprogram 2012-2015 ble det besluttet å utsette avdragsbetaling av 

lånegjeld. Avdragsutsettelsen ble satt til sammenlagt 96,325 mill kroner for perioden 2012-2015. I det budsjettforslaget 

som rådmannen her legger fram, er sum avdragsutsettelse 61,150 mill. kroner. 

Kongsberg kommune har målsetting om at lånegjelden ikke skal øke i løpet av en planperiode. Betalte avdrag skal 

minimum tilsvare nye låneopptak (Finansmål V). Utsettelse av avdrag påvirker denne måloppnåelsen. Kongsberg 

kommunes lånegjeld vil øke i planperioden, og budsjettert lånegjeld vil ved utgangen av 2015 være ca. 1,542 mill. 

kroner. 

Veksten i netto lånegjeld forklares først og fremst med at Kongsberg kommune i perioden 2005-2009 har vært ROBEKkommune. 

Dermed har man måttet prioritere inndekning av akkumulert underskudd framfor å bruke netto driftsresultat 

til å bl.a. egenfinansiere en større andel av investeringsprosjektene. Et annet grep som også er blitt benyttet har vært at 

man har utsatt låneavdrag. I hele denne perioden har vi også hatt et høyt investeringsvolum. 

Gjeld og egenkapital 



I perioden 2013-2016 er det foreslått et samlet brutto investeringsprogram på 972,586 mill. kroner. Av dette vil 

refundert merverdiavgift via driftsbudsjettet finansiere 109,950 mill. kroner. Øvrig bidrag fra driften finansierer vel 

45,614 mill. kroner. Inntekter direkte i investeringsbudsjettet, inkl. 100 pst. mva. kompensasjon fra 2015, utgjør 

134,418 mill. Avdrag på startlån utgjør 6,558 mill kroner. Resten – som utgjør til 689,161 mill. kroner – må finansieres 

med nye låneopptak. 

4.5.2 Avsetning til fond og bruk av fond 

Tabellen viser at alle år i handlingsprogramperioden har høyere bruk enn avsetning. Fondsdisposisjoner gjøres bare i 

driftsbudsjettet, og i all hovedsak innenfor selvkostområdene med unntak av i 2014 da rådmannen benytter 

disposisjonsfond i driften. Avsetninger og bruk av fond i selvkostregnskapene ligger til grunn for foreslåtte 

betalingssatser i 2013. 

Gjeld og egenkapital 



4.6 Driftsbudsjett – hovedtall / sammendrag 

Nedenfor vises et sammendrag av foreslåtte driftsutgifter og -inntekter for enhetene, driftsrelaterte overføringsutgifter 

(kjøp av tjenester og samarbeidsavtaler) og kommunens felleskapittel for drift. 

ENHETENES DRIFTSRAMMER (Tall i 1000 kroner) 

Budsjett 

2012 

Utgifter i handlingsprogram 

Budsjett 

Inntekter i handlingsprogram 

2012 

2013 2014 2015 2016 2013 2014 2015 2016 

1 494 502 1 561 717 1 636 300 1 574 929 1 585 856 -329 701 -348 029 -351 330 -360 055 -360 805 

210 OPPVEKST 

Herav konsekvensjustert basisbudsjett fra 2012-16 

Herav tiltak utenfor rammen 

602 227 

602 227 

0 

615 144 

614 341 

9 911 

622 872 

617 992 

18 901 

632 549 

622 365 

25 932 

637 824 

621 514 

36 401 

-84 407 

-84 407 

0 

-90 221 

-89 154 

-1 067 

-91 630 

-89 537 

-2 093 

-92 352 

-89 580 

-2 772 

-93 229 

-88 729 

-4 500 

Herav sparetiltak 0 -9 108 -14 021 -15 745 -17 661 

0 0 0 0 0 

Herav endringer som følge av samordningslagets investeringsforslag 0 0 0 -3 -2 430 

0 0 0 0 0 

212 HELSE OG OMSORG 



529 543 

529 543 

0 

551 437 

544 678 

20 489 

551 100 

550 066 

21 684 

550 742 

549 708 

21 684 

550 742 

549 708 

21 684 

-108 372 

-108 372 

0 

-117 933 

-116 933 

-1 000 

-118 047 

-117 047 

-1 000 

-118 047 

-117 047 

-1 000 

-117 747 

-117 047 

-700 


0 0 0 0 0 

Herav endringer fsom følge av samordningslagets investeringsforslag 

0 0 80 80 80 0 0 0 0 0 

213 KULTUR OG VELFERD, inklusiv Kirkelig fellesråd 



117 335 

117 335 

0 

116 402 

116 211 

2 176 

122 658 

116 201 

2 242 

118 948 

116 191 

2 242 

118 458 

116 201 

2 242 

-18 105 

-18 105 

0 

-24 841 

-25 251 

410 

-25 051 

-25 461 

410 

-25 261 

-25 671 

410 

-25 471 

-25 881 

410 


0 0 0 0 0 

Herav endringer fsom følge av samordningslagets investeringsforslag 0 0 6 200 2 500 2 000 

0 0 0 0 0 

214 TEKNISKE TJENESTER 



51 876 

51 876 

0 

53 841 

53 205 

1 295 

54 501 

53 205 

1 955 

54 501 

53 205 

1 955 

54 721 

53 205 

2 175 

-12 647 

-12 647 

0 

-13 204 

-12 811 

-260 

-13 204 

-12 811 

-260 

-13 204 

-12 811 

-260 

-13 204 

-12 811 

-260 

Herav sparetiltak 0 -659 -659 -659 -659 0 -133 -133 -133 -133 

215 TEKNISKE TJENESTER – SELVKOST 

74 970 80 874 81 426 85 764 85 566 -82 909 -83 751 -85 116 -93 839 -94 920 

220 KOMMUNELEDELSE, STAB OG STØTTE 



103 639 

103 639 

0 

105 726 

105 484 

1 901 

101 845 

101 515 

2 251 

102 602 

101 978 

1 601 

102 922 

100 924 

926 

-6 135 

-6 135 

0 

-6 731 

-6 481 

-250 

-6 570 

-6 320 

-250 

-6 706 

-6 456 

-250 

-5 818 

-6 118 

300 


0 0 0 0 0 

Herav endringer fsom følge av samordningslagets investeringsforslag 0 80 160 1 104 3 153 

0 0 0 0 0 

290 FELLESKAPITTEL DRIFT 

14 912 38 294 101 898 29 823 35 623 -17 126 -11 348 -11 712 -10 646 -10 416 

Merknad: Enhet 215: Utgifter og inntekter skal balansere. I denne tabellen er det trukket ut kalkulerte renter og avdrag på utgiftssiden som er en del 

av kommunens samlede finanskostnader. 

Fra korrigert budsjett i 2012 til budsjettforslag 2013 øker driftsutgiftene med 67,215 mill. kroner, tilsvarende 4,49 pst. 

Inntektene økes med 18,328 mill. kroner, tilsvarende 5,56 pst. fra nivået i 2012. Budsjettall for 2012 for enhetene er 

korrigerte budsjettall gjennom året, dvs at disponering av overskudd fra 2011 på 7,688 mill kroner er iberegnet. 

Resterende del av overskuddet fra 2011, 5,377 mill. kroner, ble avsatt til disposisjonsfond. Største delen av 

disponeringen ble brukt til manglende dekning av lønnsoppgjør i 2012, leie av paviljonger på Vestsiden og Raumyr 

skole og vedlikehold av kommunale veier, gang- og sykkelveier. Alle tiltak, med unntak av vedlikehold av kommunale 

veier, gang- og sykkelveier og julegatebelysning er videreført til 2013 og videre i handlingsprogramperioden og er 

dermed ikke med i utgiftgrunnlaget da dette kun gjaldt 2012. På inntektssiden er bruk av overskudd trukket ut av totale 

inntekter da dette er bruk av fond som kun gjelder 2012. 

På inntektssiden er refusjon fra staten for ressurskrevende tjenester økt med 9,0 mill kroner per år i handlingsprogramperioden 

i budsjettet til helse og omsorg. 

I handlingsprogramperioden er det utfordringer knyttet til å opprettholde tjenestetilbudet sett i forhold til frie inntekter 

fra staten. I budsjettet er det foreslått lagt inn "må-tiltak" som bl.a. er konsekvensjustering av avtaler, økt tilskudd til 

private barnehager, økte driftsutgifter til skole ifm. elevtallsvekst, hjemmesykepleie, medfinansiering 

samhandlingsreformen, mm. Driftsbudsjettene er foreslått økt med hhv netto 33,605/43,840/49,542 og 58,678 mill. 

kroner. Sparetiltak som ble vedtatt i B!12 er videreført og i tillegg foreslås det nye sparetiltak for alle enheter inklusiv 

kommuneledelse, stab og støtte. Tiltakene er beskrevet i enhetenes egne premisskapitler. I budsjettforslaget er det 

innarbeidet nye spareforslag for til sammen 27,354 mill kroner netto i 2013. Spareforslagene foreslås økt til hhv 39,609 

mill. 41,333 mill. og 43,249 mill kroner netto videre i handlingsprogramperioden. 

I 2013 øker overføringen til Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE KF) med 0,483 mill. kroner. KKE KF fakturerer 

husleie og øvrige tjenester til de seksjoner og avdelinger som disponerer formålsbygg som inngår i husleieberegningen. 

Ordningen ble igangsatt i 2008. Husleie m.m. for nevnte formålsbygg er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag per 

Driftsbudsjett – hovedtall / sammendrag 



enhet for hele handlingsprogramperioden med samme beløp som i 2012. I tillegg vil enhetene bli belastet med 

kapitalkostnader fra og med 2013. På felleskapitlet (290) avsettes det midler som skal kompensere for økte driftsutgifter 

med deflator. KKE KF har i sitt budsjettforslag innarbeidet en økning av vedlikeholdsutgifter på til sammen 3,014 mill. 

kroner årlig som betyr en økning av vedlikeholdskomponenten til 140,- kroner per kvm. KKE’s egne besparelser samt 

økning av overføringen fra rådmannen gjør at dette er innarbeidet i budsjettforslaget. KKE ønsker ytterligere å øke 

vedlikeholdskomponenten til 160 kroner per kvm. Rådmannen ser ingen mulighet til å etterkomme dette i 

budsjettforslaget. Vedlikeholdsetterslepet på formålsbygg er akkumulert 53,960 mill. kroner i 

handlingsprogramperioden, 13,490 mill. kroner årlig. Dette reduseres med hhv 10,210 mill. kroner i 2013 ved å 

gjennomføre foreslåtte investeringsprogram. Netto vedlikeholdsetterslep er 3,280 mill. kroner årlig. Det har ikke vært 

mulig for rådmannen å bevilge ekstra midler til økte vedlikeholdsoppgaver i handlingsprogrammet. 

KF Kongsberg kino får overført driftsmidler tilsvarende det beløp som faktureres som husleie og øvrige tjenester fra 

KKE KF. Dette beløpet går til fradrag i fakturagrunnlaget som kommer fra KKE KF. 

Interkommunale samarbeidsavtaler omfatter følgende overføringer/tilskudd i 2013 (inngår i enhet 220): 

• PPT OT (grunnskole og videregående skole) 5,737 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden 

• Buskerud 110-sentral IKS 0,652 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden 

• Kongsbergregionen 3,500 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden 

• Buskerud kommunerevisjon IKS 1,740 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden 

• Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal 4,490 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden 

• Interkommunal arkivtjeneste 0,806 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden 

• Kongsberg krisesenter 1,756 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden 

• Buskerudbyen 0,300 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden 

Felleskapitlet dekker bl.a. korrigeringer for premieavvik i pensjonsordningen. Fra 2012 til 2013 reduseres inntektsføringen 

med 20,137 mill. kroner som følge av beregnet premieavvik. Med bakgrunn i budsjett fra KLP har rådmannen 

kunnet redusere kommunens andel av pensjonspremien fra 20,7 til 18 pst. i budsjettet. Dette utgjør 15,160 mill kroner 

inkl. arbeidsgiveravgift i 2013. Videre budsjetteres det med avsetning på sentral lønnsjusteringspott for å dekke 

virkningen av lokale lønnsforhandlinger mai 2013 og helårsvirkning av dette fra og med 2014. Helårsvirkningen er 

41,871 mill. kroner tilsvarende 4 pst., som lønnsdelen av deflator i Statsbudsjettet i 2013. På felleskapitlet foreslås det 

en innsparing til fordeling på enhetene på 6,5 mill. kroner fra 2014 og videre i handlingsprogramperioden. Rådmannen 

forventer at bl.a. Leanprosjektet vil kunne gi effektiviseringsgevinster. 

Driftsbudsjett – hovedtall / sammendrag 



4.7 Investeringsbudsjett – hovedtall / sammendrag 

Sum investeringsutgifter i rådmannens forslag utgjør tilsammen 972,586 mill. kroner i handlingsprogramperioden 2013- 

2016. Dette finansieres på følgende måte: 

• Låneopptak for investeringsprosjekter 689,161 mill. kroner 

• Salg av eiendom 40,000 mill. kroner 

• Fra driften 45,614 mill. kroner 

• Mva-refusjon, overført fra drift til og med 2014 109,950 mill. kroner 

• Andre inntekter i investering (bl.a. tilskudd og mva i 2015 og 2016) 94,418 mill. kroner 

• Avdrag på startlån i investeringsregnskapet - 6,558 mill. kroner 

Investeringsbudsjett – hovedtall / sammendrag 



En fullstendig oversikt over rådmannens forslag til investeringsprosjekter er tatt med i trykket vedlegg nr 3 til dette 

budsjettdokumentet. De største investeringsprosjektene i denne handlingsprogramperioden er: 

• Barneskolepakke 472,000 mill. kroner i 2013-2015 

• Ungdomskolepakke 80,000 mill. kroner i 2016 

• Nye barnehage 92,000 mill. kroner i 2013-2016 

• Omsorgsboliger, Hvittingfoss 10,500 mill. kroner i 2013 

• Omsorgsplan, boligsosial handlingsplan 40,000 mill. kroner i 2013-2016 

• Kulturanleggsplanen 19,096 mill. kroner (netto) i 2013-2016 

• Bibliotek i KKP 10,000 mill. kroner i 2015 

• Hovedplan vei og hovedplan overvann 6,500 mill. kroner i 2012-2015 

• Ny driftssentral vei og park (finansieres ved salg) 27,000 mill. kroner i 2013 

• Ny brannlift 5,300 mill. kroner i 2013. 

• Investeringer VAR-området 67,250 mill. kroner i 2013-2016 

• Til IT-relaterte prosjekter (kommuneledelse, stab og støtte) 23,600 mill. kroner i 2013-2016 

• Nytt krisesenter 10,875 mill. kroner i 2013-2016 

• Til Kongsberg kommunale eiendom KF 103,732 mill. kroner i 2012-2015 

Rådmannen vil i tillegg spesielt kommentere følgende: 

• Samordningslaget er en arbeidsgruppe med representanter fra Kongsberg kommune og fra KKE. Samordningslaget 

ble opprettet våren 2010. Samordningslaget skal ta i mot og komme med forslag til hvordan ulike arealbehov 

kan løses slik at både eiendomsfaglige og økonomiske hensyn kan ivaretas i et helhetlig perspektiv. 

Samordningslaget gir innspill både til budsjettprosessen og til kommuneplanens arealdel. 

• Samordningslaget foreslår at det bygges ny Raumyr og Kongsgårdmoen skole. Rådmannen avventer høstens 

og vinterens arbeid med kommuneplanens arealdel som vil avdekke hvor veksten vil komme og dermed hvilke 

skoler som skal bygges ut. Rådmannen foreslår derfor bevilgning i investering til en samlet "skolepakke". I 

foreslått bevilgning er kostnadene knyttet til ny Raumyr og Kongsgårdmoen skole lagt til grunn. 

• Hovedprosjekt ungdomsskole var bevilget midler i 2015. Rådmannen foreslår å utsette prosjektet til 2016 med 

ferdigstillelse i 2017. 

• Bygging av omsorgsboliger i Hvittingfoss (8 stk) ferdigstilles i 2013. Byggingen vil utløse et statstilskudd per 

boenhet på 0,687 mill. kroner som utbetales etter ferdigstillelse. 

• Ny driftssentral til vei og park foreslås og utsettes fra 2013 til 2014. 

• KKE KF har foreslått et investeringsprogram på i alt 236,460 mill. kroner for hele handlingsprogramperioden. 

Til sammen er det foreslått å bevilge KKE KF 103,272 mill. kroner i investeringsmidler i handlingsprogramperioden. 

Dette er i samsvar med vedtatt handlingsprogram 2012-2015. 

• Under kommuneledelse, stab og støtte er det lagt inn bruk av ubrukte lånemidler i 2013 på 48,000 mill. kroner. 

Summering viser derfor negativt investeringsbeløp i 2013. I tillegg er byggelånsrenter beregnet i alle 

byggeprosjekter. Total byggelånsrente for alle enheter er trukket ut under stab og støtte med hhv. 

1,006/8,969/0,109 og 1,625 i handlingsprogramperioden. 

• I forholdet mellom KKE KF og kommunen for øvrig, følges vedtak i sak 69/12 i kommunestyret 13. juni 2012 

opp. Dette innebærer et tydeligere skille mellom KKE som utleier og kommunen som leietaker. En 

forholdsmessig andel av kommunens gjeld som gjelder formålsbygg overføres KKE. KKE skal betale renter og 

avdrag på denne gjelda til kommunen. KKE krever inn en husleie som inkluderer kapitalkostnader, dvs. hva 

det koster å eie et bygg. Leietakerne vil dermed bli belastet en husleie som gjenspeiler de reelle kostnadene. 

Dermed vil leietakerne få et nærere forhold til hva endringer i arealbruk faktisk koster. Omleggingen innebærer 

også at KKE forplikter seg til å skaffe til veie egnede lokaler på et gitt tidspunkt til en på forhånd avtalt 

husleie. 

Investeringsbudsjett – hovedtall / sammendrag 


FINANSIELLE FORHOLD 

5 FINANSIELLE FORHOLD 

5.1 Renter og avdrag 

Nytt finansreglement for Kongsberg kommune ble vedtatt av kommunestyret i april 2011. Reglementets kap. 6.5 har 

følgende bestemmelse om rentebinding: 

Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til 

oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om 

forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen legges opp i henhold til følgende: 

a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. 

b) Gjennomsnittlig vektet gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid 

være mellom 1 og 5 år. 

c) Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 20 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og 

over). 

I handlingsprogram for 2013-2016 er det simulert på 20 pst. fastrente og 80 pst. flytende rente ved opptak av nye lån. 

Rådmannen har brukt følgende gjennomsnittlige rentesatser (fast / flytende) i den nye fireårsperioden. 

Norges Bank har for tiden en styringsrente på 1,5 pst. Denne har vært uendret siden rentemøtet i Norges bank 14. mars 

2012. Norges banks signaler fra siste rentemøte 29. august indikerer uendret styringsrente ut 2012. Statistisk sentralbyrå 

(SSB) anslår i siste konjunkturrapport av 6. september at styringsrenta til å bli værende på dagens nivå fram til 

sommeren 2013. Samtidig anslår SSB at pengemarkedsrenta vil komme opp i 4,3 pst. mot slutten av 2015. Dette 

samsvarer relativt godt med Norges banks rentebane for styringsrenta og tilsier en styringsrente på om lag 3,5 pst. mot 

slutten av 2015. Dette tilsier en differanse mellom styringsrenta og pengemarkedsrenta på 0,8 prosentpoeng. Historisk 

har pengemarkedsrenta ligget om lag 0,7 prosentpoeng over styringsrenta, men har det siste året ligget til dels betydelig 

over. Differansen har minket den siste tiden og er nå lavere enn ett prosentpoeng. Rådmannen regner med en fortsatt 

nedgang i denne differansen slik at den i gjennomsnitt for handlingsprogramperioden vil være på om lag 0,8 

prosentpoeng. Kommunens lån med flytende rente ligger normalt noe over pengemarkedsrenta med et påslag på rundt 

0,1 prosentpoeng. Det er for øvrig ingen indikasjoner på at antatt konjunkturoppgang ikke fortsetter etter 2015. 

Rådmannen budsjetterer derfor med opptrapping av rentenivået i hele perioden. 

Låneopptak gjøres normalt med 20 års løpetid og like årlige avdrag (serielån). For lån knyttet opp til statlige 

handlingsplaner hvor vi mottar investeringstilskudd, er det tillatt å bruke 30 års løpetid. For anlegg innen VAR-området 

kan det brukes 40 års løpetid, fordi dette brukes i beregning av selvkost for disse tjenestene. Handlingsprogrammet for 

2013-2016 er simulert med samlet avdrag for nye låneopptak ut fra en slik profil. Normalt vil man gjøre ett låneopptak i 

året for Startlån (formidlingslån) og ett opptak for øvrige lån. Rådmannen må da forholde seg til bestemmelsen i 

Kommunelovens § 50, pkt. 7a, hvor det står: 

Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter pkt. 7 nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige 

avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den 

veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. 

Renter og avdrag 



Fylkesmannen har tillatt en enklere beregningsmåte, og dette er fastsatt som finansmål III, hvor det står at årlig 

låneavdrag minimum skal være 4 pst. av brutto langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån. Rådmannens 

budsjettforslag oppfyller dette vilkåret - også etter at avdragsutsettelse er innarbeidet i finansplanen. Det vises også til 

kap. 4.5.1 ovenfor. 

Renter og avdrag 



5.2 Tilskuddsordninger 

Den største tilskuddsordningen til kommunesektoren er rammetilskuddet. Se kap. 4.3.3 ovenfor. 

Øremerkede tilskudd til bestemte formål inntektsføres som hovedregel på de enheter som har hovedansvar for 

tjenestetilbudet. Øremerkede tilskudd er knyttet opp til statlig initierte handlingsplaner eller til ordninger som i ulik grad 

benyttes av kommunene og som derfor ikke passer inn i rammetilskuddsordningen. 

De største tilskuddspostene fra staten til Kongsberg kommune er i dette budsjettet: 

• Tilskudd til ressurskrevende tjenester (helse og omsorg). 

• Kommuneleger og kommunale fysio- og ergoterapitjenester (helse og omsorg). 

I budsjettets felleskapittel for utgifter og inntekter (avd.gruppe 290) er følgende tilskuddsordninger tatt med: 

• Amortiseringstilskudd for å dekke kommunes renter og avdrag i forbindelse med skoleutbygging (Reform 97), 

sykehjemsplasser og omsorgsboliger. For skoleutbyggingen er tilskuddet beregnet ut fra lån med 20 års løpetid 

(5 års avdragsfrihet). For de andre prosjektene ut fra lån med 30 års løpetid. Rentesats reguleres årlig, men det 

er ikke opplyst i statsbudsjettdokumentene hvilken sats som brukes for 2012. Rådmannen baserer seg på 

budsjettert sats for flytende rente. I 2013 er det budsjettert med ca. 9,844 mill. kroner. 

• Integreringstilskudd for mottak av flyktninger gis kommunen for en 5 års periode regnet per person. Det er 

differensierte satser for voksne og barn. Tilskuddet er ikke øremerket. Vel 71,6 pst. av tilskuddet videreføres til 

driftsenhetenes budsjetter for å drifte særskilte integreringstiltak. Tjenesteområder som omfattes av ordningen 

er oppvekst, helse og omsorg og kultur og velferd. 

For 2013 er det budsjettert med ca. 20,890 mill. kroner, hvorav vel 14,970 mill. kroner fordeles til de nevnte 

enhetene. 

Tilskuddsordninger 


DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT FOR RESULTATENHETENE 

6 DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT FOR RESULTATENHETENE 

6.1 Budsjettkommentarer for resultatenheter - innledning 

Forslag til budsjett og handlingsprogram 2013-2016 bygger på utgifter og inntekter per enhet i kommunestyrets budsjettvedtak 

fra desember 2011. For investeringsbudsjettet har man tatt utgangspunkt i vedtatte prosjekter, i tillegg til at 

rådmannen foreslår en rekke endringer og tillegg. 

Den administrative budsjettprosessen har foregått i flere runder, med første leveringsfrist 15.06.2012. Disse forutsetningene 

er lagt til grunn ved utarbeiding av enhetsbudsjettene: 

• Lønnsbudsjettering på enhetsnivå er gjort med utgangspunkt i lønnsregulativ per 01.05.2012. 

• Arbeidsgiverandel til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er 18 pst. i dette budsjettforslaget, en reduksjon 

på 2,7 prosentpoeng fra basisbudsjett. For Statens pensjonskasse brukes 13,24 pst., en økning på 0,78 

prosentpoeng fra basisbudsjett. 

• Betalingssatser er som hovedregel økt med 3,3 pst. (deflator) for de tjenester som ikke er regulert gjennom 

selvkostkalkyler, andre forskrifter eller gjennom foreslåtte sparetiltak. Det vises til premissvedlegg nr. 1, som 

også inngår som pkt. 4 i rådmannens forslag til budsjettinnstilling. 

• I forslag til statsbudsjett 2013 er antatt pris- og lønnsvekst fra 2012 til 2013 (deflator) satt til 3,3 pst. Lønnsvekstkomponenten 

er 4 pst. 

• I rådmannens budsjettforslag er det på felleskapitlet for inntekter og utgifter – sentral post for lønnsjustering – 

avsatt 4 pst. av korrigert lønnsmasse for å dekke lønnsoppgjør per 01.05.2013 og helårseffekten av dette i 2014 

og etterfølgende år. 

• Profilen for handlingsprogramperioden er at kommunen i størst mulig grad skal drifte dagens tjenester på et 

forsvarlig nivå før nye tiltak iverksettes. Sparetiltak som ble vedtatt i B!-12 er effektuert ut i tjenestene. Etter å 

ha gjennomgått vedtatt handlingsprogram og foretatt risikoanalyser på ulike områder ser rådmannen det 

nødvendig at enhetene også i år legger frem forslag til sparing i handlingsprogramperioden 2013-2016. 

Det er foreslått sparetiltak for alle enheter inklusiv kommuneledelse, stab og støtte. De økonomiske 

utfordringene gjorde at alle foreslåtte sparetiltak er innarbeidet i budsjettforslaget. I budsjettforslaget er det 

innarbeidet spareforslag for til sammen 27,221 mill kroner netto i 2013. Spareforslagene foreslås økt til hhv. 

39,476 mill., 41,200 mill. og 43,116 mill. kroner netto i handlingsprogramperioden. 

I budsjettdokumentet er det innledningsvis i kap. 3.4 satt opp nye, enhetsovergripende mål med resultatindikatorer. 

Videre er det for hver enhet utarbeidet nye resultatindikatorer med tilhørende ambisjonsnivå. Disse måltallene fremgår 

av de respektive enhetenes kapitler. 

I hver enhets budsjettkapittel viser tabell 3 korrigeringer av inntekter og utgifter som rådmannen har lagt inn for å ha et 

oppdatert budsjettgrunnlag sammenlignet med kommunestyrets vedtak i desember 2011. Slike korrigeringer kan 

eksempelvis være en balansert justering av utgifts- og inntektssiden for økte øremerkede tilskudd, refundert sykelønn, 

tjenesteoppdrag med refusjonsordning m.m. Enhetene har også fått sine lønnsbudsjett oppjustert i forhold til lønnsglidning 

og stillingsendringer som det ikke var tatt hensyn til i basisbudsjettet. Øvrige endringer som beskrives i tabell 3 

er rådmannens forslag til endringer eller nye tjenestetiltak. 

Tabell 4 i enhetskapitlene viser rådmannens forslag til utgift og inntekt og netto utgift for hvert av årene i budsjett- og 

handlingsprogramperioden. Denne er korrigert for endringer i forhold til tabell 3 og spareforslag som er foreslått for 

enhetene. 

Budsjettkommentarer for resultatenheter - innledning 


OPPVEKST 

7 OPPVEKST 

ORGANISASJON 

Oppveksttjenesten dekker områdene barnehage, grunnskole, helsestasjon for barn og unge og barnevern. 

Barnehage 

Kongsberg kommune har tre funksjonsområder innenfor barnehage: Barnehagemyndighet, barnehageutvikler og barnehageeier. 

Innenfor myndighetsområdet har kommunen ansvar for samtlige barnehager uavhengig av eierskap, 

til sammen 32 barnehager (20 ulike barnehageeiere, inkl. kommunen). Feltet barnehageutvikling omfatter både private 

og kommunale barnehager. Som eier drifter kommunen 8 barnehager. 

Grunnskole 

Det er ni barneskoler, en kombinert barne- og ungdomsskole, tre ungdomsskoler og et voksenopplæringssenter. 

Skolefritidsordninger er organisert ved alle barneskolene. 

Helsestasjon for barn og unge 

Det er en helsestasjon for barn 0-5 år. Alle grunnskoler har helsesøstertjeneste. For ungdom 13-20 år er det tilbud om 

skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. 

Barnevern 

Kongsberg kommune har to funksjonsområder innen seksjon barnevern; Barneverntjenesten og Løvåsen (bosetting av 

enslige mindreårige flyktninger). 

STATUS 

Barnehage 

Med vedtatt utbyggingsplan for barnehager klarer kommunen å tilby barnehageplass til barn med lovfestet rett. 

I Kongsberg gikk en relativt høy andel av alle barn i aldersgruppen 1-5 år i barnehage i perioden fra 2006 til 2011. 

Sammenliknet med øvrige kommuner og kommunegruppe 13, har andelen barnehagebarn vært stabilt høyt i hele 

perioden. Det har vært en vekst fra 88 pst. i 2006 til 96,2 pst. i 2011. Gjennomsnittet for kommunegruppe 13 lå på 90,6 

pst. samme år. Den høye andelen barnehagebarn i Kongsberg har blant annet sammenheng med høyt utdanningsnivå og 

høy sysselsetting generelt i befolkningen i kommunen. 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

Figuren ovenfor viser hvor stor andel av alle barnehagebarn som har fått ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn. 

Tallene omfatter både vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter sakkyndig vurdering av PPT-OT, generelle 

styrkingstiltak og styrkingstiltak knyttet til minoritetsspråklige barn. I Kongsberg fikk 16,2 pst. av alle barnehagebarn et 

styrket tilbud i 2011. I kommunale barnehager er tallet litt høyere; 20,8 pst. Kongsberg lå lavere enn gjennomsnittet av 

kommunene det sammenlignes med, også lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Økt fokus på disse 

gruppene de senere årene har bidratt til at kommunen nærmer seg gjennomsnittet. 

Grunnskole 

Grunnskolen i Kongsberg kan vise til gode resultater. I kommuneforlagets sammenstilling av data bl.a. fra KOSTRA og 

Utdanningsdirektoratet fra 2011, Kommunebarometeret 2012, scorer grunnskolen i Kongsberg svært godt og 

kommunens grunnskoleopplæring rangeres som nummer 34 av 429 kommuner. De vesentligste indikatorene knyttet til 

dette er resultater fra nasjonale prøver og gjennomsnittlige grunnskolepoeng, der elever i Kongsberg scorer godt over 

landsgjennomsittet, særlig på nasjonale prøver. 

Kongsberg bruker mest penger på grunnskole per elev i dette kommuneutvalget, målt ved korrigerte brutto driftsutgifter. 

Kongsberg ligger også over gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Samtidig er grunnskolesektorens andel av 

kommunens netto driftsutgifter fallende og nest lavest i utvalget. Kun Ringerike bruker en lavere andel av netto 

driftsutgifter til grunnskolesektoren. 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

Satsingen på lærertetthet de siste årene kommer til syne på gjennomsnittlig gruppestørrelse. I Kongsberg er 

gjennomsnittlig gruppestørrelse i grunnskolen (1.-10. trinn) på 12,9 elever. Dette er lavest i utvalget. Særlig på 

ungdomstrinnet er det en markant forskjell (vises ikke i figuren). Andelen elever som mottar spesialundervisning ligger 

litt høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13, men betydelig lavere enn de andre kommunene som vises her. 


Helsestasjon for barn 0-5 år driftes i dag i tråd med forskrift og veileder. Andel barn som har gjennomført 6-ukers 

kontrollen på helsestasjonen, er 100 pst. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i november 2011 som viste en 

gjennomsnittlig brukertilfredshet over landsgjennomsnittet. 

Helsestasjonen har over tid prioritert hjemmebesøk hos nyfødte og andelen som får hjemmebesøk innen to uker etter 

hjemkomst har økt fra 46 pst. i 2010 til 72 pst. i 2011. 

I samsvar med forskrift skal alle ha tilbud om svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Helsestasjonen dekker 

imidlertid ikke behovet for svangerskapsomsorg i 2012. Kongsberg har lavere bemanning enn landsgjennomsnittet. 

Alle skolene har helsesøstertjeneste. Helsestasjon for ungdom er åpen fire dager per uke. Oppgaver på feltet oppfølging 

av overvekt/fedme og psykisk helse dekkes ikke i tråd med forskrift /veileder. På skolene er det minimal tid med "åpen 

dør" for barn og unge som ønsker å snakke med helsesøster. 

Miljørettet helsevern og helsetjeneste ved Hero asylmottak er organisert i seksjonen. 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

Barnevern 

Figuren ovenfor viser netto driftsutgifter i 2011 til barnevern i aldersgruppen 0-17 år, regnet per innbygger. Kongsberg 

brukte relativt lite midler på barneverntjenesten, minst av kommunene og kommunegruppen det sammenliknes med. 

Figuren viser videre hvordan netto driftsutgifter til barnevern var fordelt på saksbehandling, tiltak til barn som bodde i 

sin opprinnelige familie og tiltak til barn som bodde utenfor sin opprinnelige familie i 2011. Kongsberg hadde den 

laveste andelen netto driftsutgifter til tiltak til barn som bodde i opprinnelig familie. Videre hadde Kongsberg den 

høyeste andelen netto driftsutgifter til tiltak til barn utenfor opprinnelig familie. Det arbeides aktivt for å få til en 

dreining i arbeidet mot tiltak i hjemmet. 

UTFORDRINGER 

Barnehage 

Ved innføring av lovfestet rett til barnehageplass, er kommunen pålagt å bygge ut tilstrekkelig med plasser. 

Andel av barnehagestyrere og pedagogiske ledere som har godkjent førskolelærerutdanning er lav sammenlignet med 

vår gruppe. Trenden har vært nedadgående, men viser nå en liten stigning fra i fjor. 

Midler til spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder (Opplæringsloven § 5-7) har økt mye de siste årene. Fra ca. 

5,3 mill. kroner i 2010 til ca. 11 mill. kroner i 2012 (prognose). Vedtak om spesialpedagogisk hjelp fattes etter 

sakkyndig vurdering fra PPT-OT og er en rettighet som gis til det enkelte barn. Midler til styrkingstiltak må sees i 

sammenheng med midler til spesialpedagogisk hjelp. Nivået på styrkingstiltak har vært stabilt de siste årene og er i 

2012 på ca. 7,7 mill. kroner. Sammen med spesialpedagogiske tiltak utgjør styrkingstiltak ekstrabemanningen i 

barnehagene. Styrkingstiltak bevilges til den enkelte barnehage i henhold til utfordringer i egen barnegruppe. 

Utfordringen er å få stabilisert nivået på bruk av ekstra midler til barn 0-5 år med særlig behov uten at dette skal gå ut 

over kvaliteten på tilbudet. 

I rådmannens budsjettforslag er det lagt opp til å bygge to barnehager med til sammen åtte avdelinger innen 2016 for å 

holde tritt med veksten i antall barnehagebarn. Samtidig skal tilskuddet til private barnehager trappes opp fra 92 pst. til 

94 pst. 

Det legges opp til en reduksjon i driftsbudsjettene for de kommunale barnehagene, og dette vil få direkte innvirkning på 

tilskuddet til de private. Det reduseres på såkalte styrkingtiltak som ikke er en lovpålagt oppgave. Dette kan gi 

konsekvenser for barn med nedsatt funksjonsevne og "gråsonebarn", og dette kan på sikt utløse behov for 

spesialpedagogisk hjelp. Gjennom året er det gitt tilbakemelding i Utvalg for kultur og oppvekst om at prognosene 

tilsier at budsjettet knyttet til spesialpedagogisk hjelp ikke vil holde. Det er igangsatt tiltak for å dempe veksten, men det 

er en risikofaktor i budsjettet at det ikke er lagt inn en økning i denne budsjettposten. Behovet ligger på 2,5 til 3 mill. 

kroner. Rådmannen foreslår å avvikle sommerbarnehagen med den begrunnelse at det er kostbart å opprettholde tilbudet 

til noen få barn. 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

Grunnskole 

De siste årene har grunnskolen fått nasjonale føringer om økt timetall, fysisk aktivitet, gratis leksehjelp og tidlig innsats. 

Fra høsten 2012 innføres inntil åtte nye valgfag på ungdomstrinnet. Dette er ressurskrevende i forhold til kompetanse og 

tilgjengelige lærerressurser. I tillegg skal det nasjonale prosjektet "Ny Giv" for ungdomsskoleelever videreføres 

innenfor eksisterende rammer. Dette gjelder de svakest presterende elevene på 10. trinn, som får ekstra oppfølging inn 

mot videregående opplæring. 

Nye nasjonale krav, økt fokus på resultater og økende behov for en mer praktisk tilnærming til skolefagene gir sektoren 

store utfordringer fremover. De største utfordringene i forhold til undervisningen vil være: 

• å redusere andelen elever med spesialundervisning 

• å ivareta elever som sliter og gi tilbud om tilpasset opplæring 

• å ivareta elever som ønsker å forsere fag 

• å få flere elever som presterer over kritisk nivå på nasjonale prøver 

• å opprettholde de gode resultatene på nasjonale prøver og eksamensresultater 

• å videreutvikle digitale ferdigheter hos elevene 

• å tilrettelegge for et godt og utviklende psykososialt læringsmiljø for alle elever 

• å innfri Opplæringslovens krav om særlig høy lærertetthet på 1.-4. trinn for å ivareta tidlig innsats. 

Dette er utfordringer som krever at skolene har en rimelig god ressurstilgang som gir muligheter for fleksible 

organiseringsformer som ivaretar alle elever. Opptrappingsplanen for lærertettheten som er gjennomført de senere årene 

har lagt et godt grunnlag for å kunne arbeide videre med disse tiltakene. Det er viktig å ha forutsigbare rammer ledsaget 

av systematisk kompetanseutvikling for å lykkes i dette langsiktige arbeidet. 

Kjente fødselstall og prognosert boligbygging tilsier at det i nær fremtid vil bli en stor elevtallsøkning i Kongsberg. 

Figuren ovenfor viser prognose for antall grunnskoleelever i Kongsberg i handlingsprogramperioden. Elevtallet 

forventes å øke med omlag 200 elever, fra 3 003 grunnskoleelever i 2013 til 3 204 grunnskoleelever i 2014. Veksten 

skjer primært i aldersgruppen 6-9 år. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på i underkant av 2 pst fra 2013 til 

2016. Det vil bli en stor utfordring å opprettholde dagens lærertetthet og bygningsmessige kapasitet med de 

budsjettmessige utfordringer det medfører. Opprettholdelse av lærertettheten i handlingsprogramperioden innebærer en 

kostnadsøkning på i overkant av 20 mill. kroner fra 2012 til 2016. Dette er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. 

Ressurssituasjonen for skolene tilsier at det er marginalt med ressurser til rådighet for å yte tilbud utover det som er 

lovpålagt . Skolelederne er opptatt av at den ordinære undervisningen skjermes så langt som råd. I rådmannens 

budsjettforslag er det derfor lagt inn forslag om å avvikle f.eks. leirskole, toleransereiser og Villa Ro. 

Det er lagt opp til en reduksjon på ca. 14 lærerårsverk. Dette betyr at nær hele opptrappingen i forhold til lærertetthet 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

som er gjennomført de siste årene, er blitt innhentet. Det vil da bli aktuelt å vurdere tilbud knyttet til innføringsklassene, 

inn på tunet og Naturskolen. Årsakene til at det legges opp til såpass store reduksjoner skyldes behovene knyttet til 

investeringer i skolebygg og kommunens generelle økonomiske situasjon. I budsjettet er det kompensert for 

elevtallsvekst og innføring av valgfag på 9. trinn. Det betyr at reduksjonen på 14 årsverk er sett i forhold til at dagens 

lærertetthet opprettholdes. 

Det er et stort vedlikeholdsetterslep på skolebyggene, og mange av skolene er lite tidsmessige og arealeffektive. I 

skolestruktursaken ble elevtallsprognoser, fremtidig boligbygging i henhold til vedtatt kommuneplan og konsekvenser 

for skolebyggene lagt frem. Allerede i dag ser bildet noe annerledes ut med tanke på hvor boligene kommer, og når de 

kommer. Rådmannen vil derfor bruke mer tid på å planlegge i detalj hvordan dette skal tilrettelegges fremover. En 

sentrumsnær ungdomsskole må komme. Da er et samarbeid med fylket og videregående skole en mulighet, men 

beslutningene ligger litt lengre frem i tid. Det endelige valget om hvilke skoler som skal opprustes må tilpasses 

kommunestyrets vedtak sommeren 2013 om utbyggingsretning/utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel. Siden 

det knytter seg såpass stor usikkerhet i forhold til hvor behovene kommer, så er det utarbeidet skolepakker som tar opp i 

seg den totale veksten. Størrelsen på investeringene er i så måte reelle. 


Helsestasjonens utfordringer er knyttet til kapasitet i skolehelsetjenesten og svangerskapsomsorgen. Bemanningen 

ligger lavere enn Helsedirektoratets veiledende bemanningsnorm. Helsestasjon for barn og unge har samme bemanning 

i 2012 som i 2007, tross sterk vekst av antall barn (2 pst.) disse 5 årene. I tillegg har tjenesten blitt pålagt nye oppgaver 

som HPV-vaksinasjon, veiing og måling av barn for å forebygge og redusere overvekt, samt forebygging av 

kjønnslemlestelse. 

Tjenesten dekker ikke de mål og oppgaver som er fastsatt i veiledende forskrift fra Helsedirektoratet med dagens 

bemanning. Oppfølging av barn med overvektutvikling, barn med psykiske plager, og "Åpen dør" til helsesøster for 

barn og unge gjennomføres i liten grad. Tiden til samhandling og forebygging er en stor daglig utfordring. 

I 2012 har Helsestasjonen fått styrkingsmidler fra Helsedirektoratet og Fylkesmannen (1,5 stilling) for å øke kapasiteten 

i skolehelsetjenesten for ungdom på området rus, psykisk helse, tverrfaglig innsats og økte åpningstider. Fra 2013 er de 

statlige midlene innlemmet i kommunens rammetilskudd og i rådmannens budsjettforslag er det lagt inn midler til å 

videreføre en stilling innen forebyggende rusarbeid ved helsestasjonen. 

I rådmannens budsjettforslag foreslås det å legge ned helsestasjonen i Hvittingfoss. Konsekvensen er at brukerne må 

reise til Kongsberg for å gjennomføre barnas helseundersøkelser. Et nyfødt barn er opptil 10 ganger på helsestasjonen i 

første leveår. Fra 1-5 år er det minimum 5 undersøkelser. Noen barn som har spesielle behov, eller helseutfordringer 

som trenger flere konsultasjoner, møter oftere. 

Barnevern 

Tjenesten ønsker større fokus på tiltak i hjemmet. Dette er en langsiktig satsning. Det arbeides kontinuerlig for å utvikle 

tiltak i hjemmet for å motvirke flere plasseringer utenfor hjemmet. Lovpålagte oppgaver som for eksempel beslutninger 

i Fylkesnemd og Tingrett, gir en uforutsigbarhet i forhold til økonomi. 

I forhold til barnevernet er det i rådmannens budsjettforslag lagt inn en styrking på 2,5 mill kroner som langt på vei 

imøtekommer tjenestens reelle behov. Det forutsettes at tjenesten klarer å dreie tjenestetilbudet slik at budsjettet går i 

balanse. 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

MÅL 

Tabell 1: 

Prioriterte 

områder 

Kongsberg skal 

miljøsertifisere 


innen 2012 

Styrke 

Kongsbergs 


Mål for enhet 

2013-2016 

Miljøfyrtårn, 

miljøsertifisere alle 

kommunale enheter 

Styrke 

Oppveksttjenestens 

omdømme 

Indikator 

Antall miljøsertifiserte 

• Kommunale barnehager 

• Grunnskoler 

• Helsestasjon for barn og unge 

• Barnevernstjenesten 

MTU - Stolthet over egen arbeidsplass 

Barnehage 

• Grunnskole 


• Barnevern 

Antall positive/nøytrale oppslag i media 

Forrige 

resultat 

7 av 8 

5 av 13 

5,2 

4,7 

5,7 

4,7 

26 

Ambisjon 


7 av 8 

13av13 

1 av 1 

1 av 1 

50 

Ambisjon 

2016 

Nybygg 

sertifise 

res 

straks 

5,2 

4,7 

5,5 

4,7 

Rappor 

tering 

Å 

2.år, 

neste 

2014 

Å 

Brukerundersøkelser: 

• Kommunale barnehager 

• Private barnehager 


5,0 

5,0 

4,9 

5,0 

5,0 

4,9 

2.år 

" 

4.år 

Kapasitet og nivå 

på tjenester ift. 

befolkningsvekst 

og forventninger 

Kompetente 

medarbeidere 

Stabilisere nivået på 

tjenester til barn 0-5 

år med særlig behov 

Andel styrere og pedagogisk ledere i 

barnehage med godkjent utdanning. 

Antall timer/uke med spesialpedagogisk 

hjelp, barn under opplæringspliktig 

alder (Pedagoger + assistenter) per des. 

87 90 Å 

547 550 550 Å 

Kongsbergskolen 

skal være anerkjent 

for høy kvalitet på 

undervisningen 

Nasjonale prøver. (b) 

Nasjonale prøver lesing 5. trinn 

Nasjonale prøver regning 5. trinn 

Nasjonale prøver engelsk 5. trinn* 

80,2 

77 

Ingen 

81 

80 

81 

82 

81 

82 

Å 

Eksamensresultater. (c) 

Eksamensresultater norsk 10. trinn 

Eksamensresultater matte 10. trinn 

Eksamensresultater engelsk 10. trinn 

3,6 

3,6 

3,9 

3,7 

3,7 

4,0 

3,8 

3,8 

4,1 

Antall elever fra 10. trinn som tar fag på 

videregående skole 

(Forseringsprosjektet) 

15 20 20 Å 

Opplæringen skal 

være tilpasset den 

enkelte elev 

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 

1.-10. trinn (voksentetthet) 

Andel elever med enkeltvedtak. % 

(spesialundervisning) 

12,9 

8,8 

12,9 

8,0 

12,9 

7,8 

Å 

Kongsbergskolen 

skal ha et trygt og 

utfordrende 

læringsmiljø 

Brukerundersøkelse: Trivsel 7.kl. 

Brukerundersøkelse: Mobbing 7.kl. 

Brukerundersøkelse: Trivsel 10.kl. 

Brukerundersøkelse: Mobbing 10.kl. 

4,4 

1,3 

4,5 

1,4 

4,5 

1,0 

4,6 

1,0 

4,5 

1,0 

4,6 

1,0 

Å 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

Prioriterte 

områder 

Utjevne 

forskjeller i 

levekår 



Helsestasjon for barn 

skal øke andel 

hjemmebesøk innen 2 

uker etter nyfødtes 

hjemkomst 

Barnevern skal ha økt 

fokus på tiltak i 

hjemmet - jobbe 

forebyggende 

Etablere tiltak som 

bidrar til et mer 

praktisk 

ungdomstrinn 

Implementere NY 

GIV-metodikk i alle 

ungdomsskoler 

Indikator 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Brukerunders.: Medbestemmelse 10.kl. 2,6 3,0 3,5 

Andel nyfødte med hjemmebesøk 

innen 2 uker etter hjemkomst 

Andel netto driftsutgifter til barn som 

bor hjemme. 

Andel netto driftsutgifter til barn som 

bor utenfor sin opprinnelige familie. 

Antall nye valgfag som gir praktisk 

erfaring 

10 pst. av elevene i ungdomsskolen skal 

få tilbud om å delta i Ny Giv 

Rappor 

tering 

72 80 80 Å 

8,4 

63,6 

13,6 

51,8 

13,6 

51,8 

4 6 8 Å 

10% 10% 10% Å 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

INNSATSMIDLER / RESSURSBRUK 

Personell: 

Tabell 2: 

Seksjon 2012 2013 2014 2015 2016 

1110 Fellesutgifter, spes.ped.tiltak i bh. (2115) 10,20 10,20 10,20 10,20 10,20 

1110 Felles (hovedtillitsvalgt m.m., 2021) 2,0 2,0 2,0 1,2 1,2 

1110 Data (2021) 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 

1111 Vestsiden skole 38,69 40,82 40,82 40,82 40,82 

1112 Raumyr skole 56,41 57,12 57,12 57,12 57,12 

1113 Wennersborg skole 32,16 33,55 33,55 33,55 33,55 

1114 Tislegård skole 39,90 40,78 40,78 40,78 40,78 

1115 Skrim skole 27,33 25,22 25,22 25,22 25,22 

1116 Kongsgårdmoen skole 28,52 31,39 31,39 31,39 31,39 

1117 Efteløt skole 16,71 14,01 14,01 14,01 14,01 

1118 Jondalen skole 8,97 8,82 8,82 8,82 8,82 

1119 Hvittingfoss skole 32,68 28,96 28,96 28,96 28,96 

1121 Skavanger skole 25,32 27,51 27,51 27,51 27,51 

1122 Gamlegrendåsen skole 54,26 55,46 55,46 55,46 55,46 

1123 Madsebakken skole 33,20 32,78 32,78 32,78 32,78 

1124 Berg skole 8,65 9,47 9,47 9,47 9,47 

1150 Voksenopplæring 15,48 20,75 20,75 20,75 20,75 

1200 Fellesutgifter, lærlinger (2111) 5,00 5,00 5,00 5,00 5,00 

1200 Fellesutgifter, styrkingstiltak (2111) 5,70 5,70 5,70 5,70 5,70 

1200 Fellesutgifter, flyktninger (2113) 0,60 0,60 0,60 0,60 0,60 

1211 Skavanger barnehage 14,80 14,80 14,80 14,80 14,80 

1212 Rekrutten barnehage 7,00 7,00 7,00 7,00 7,00 

1213 Venåsløkka barnehage 10,00 10,00 10,00 10,00 10,00 

1214 Tislegård barnehage 15,92 20,00 20,00 20,00 20,00 

1215 Kragsgate barnehage 7,00 7,00 7,00 7,00 7,00 

1216 Hvittingfoss barnehage 7,00 7,00 7,00 7,00 7,00 

1217 Gamlegrendåsen barnehage 14,00 14,00 14,00 14,00 14,00 

1218 Vibehaugen barnehage 13,50 17,00 17,00 17,00 17,00 

1310 Helsestasjon for barn og unge 17,89 17,89 17,89 17,89 17,89 

1550 Barnevernstjenester 20,00 34,09 34,09 34,09 34,09 

SUM godkjente årsverk 569,39 599,42 599,42 598,62 598,62 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

Endringstiltak – og driftskonsekvenser som er innarbeidet i budsjettforslaget 

Tabell 3: 

Tiltak eller endringer 2013 2014 2015 2016 

Nr Tekst Utg. Innt. (-) Utg. Innt. (-) Utg. Innt. (-) Utg. Innt. (-) 

1 Korrigerte 

utgifter/inntekter, 

basisbudsjett 

3 438 -3 438 3 417 -3 417 3 053 -3 053 2 202 -2 202 

1 Lønnsjustering 18 546 18 546 18 546 18 546 

2 Reduksjon pensjon (20,7 

til 18 pst.) 

3 Redusert tilskudd til 

private bhg som følge av 

reduksjon pensjon. 

4 B!12 vedtak om 

innsparing ifm e-handel, 

videreføring. 

5 Økt foreldrebetaling 

SFO, 3,3 pst. (inkl økt 

antall barn). 

6 Integreringstilskudd, 

økte satser 

7 LMS-koordinator 

overført til ROM 

8 Kommunalt tilskudd til 

private bhg, økning fra 

92-94 pst. 

9 Økte driftsutgifter bhg, 

tilsvarende 2 avd per år. 

10 Økte drifsutgifter skole, 

økt elevstallsvekst. 

11 Innføring av valgfag, 9. 

trinn. 

12 Styrking driftsbudsjett 

barnevern. 

13 Helsesøster, stilling ifm 

rus (innlemmet i 

rammetilskuddet). 

14 Avvikle sommerbarnehage 

(rest 1 uke) 

15 Nedleggelse av 

helsestasjon i 

Hvittingfoss 

16 Endret It-satsing 

(overgang til tynne 

klienter i skolene) 

-3 543 -3 543 -3 543 -3 543 

-3 804 -3 804 -3 804 -3 804 

-1 649 -1 649 -1 649 -1 649 

1 269 -1 972 1 269 -1 972 1 269 -1 972 1 269 -1 972 

-387 -417 -417 -417 

-230 -230 -230 -230 

1 650 3 650 5 150 5 150 

1 800 -400 2 927 -581 2 712 -622 6 795 -1 505 

2 574 -667 8 437 -1 512 14 183 -2 150 20 569 -2 995 

1 000 1 000 1 000 1 000 

2 500 2 500 2 500 2 500 

617 617 617 617 

-240 -240 -240 -240 

-180 -180 -180 -180 

-250 -250 -250 -250 

OPPVEKST 


OPPVEKST 



17 Reduksjon driftsbudsjett 

barnehage 

18 Avvikle toleransereiser, 

skole 

19 Leirskole – avvikle 

tilbud 

-400 -400 -400 -400 

-450 -450 -450 -450 

-856 211 -856 211 -856 211 -856 211 

20 Villa ro – avvikle tilbud -1 885 60 -1 885 60 -1 885 60 -1 885 60 

21 Redusere antall 

lærerstillinger 

22 Redusert styrkingstiltak 

barnehage 

23 FDVK kostnader til 

KKE KF, nye barnehager 

(beregnet for høye 

kostnader i B!12). 

24 FDVK kostnader til 

KKE KF, skole 

-4 118 -8 031 -9 755 -11 671 

-1 000 -2 000 -2 000 -2 000 

-407 -377 

404 -2 053 

SUM til tabell 3 (1000 kr) 14 789 -6 593 18 845 -7 628 23 785 -7 943 29 060 -8 820 

Kommentar: 

Pkt 1-7 gjelder korrigeringer gjort i basis. 

Pkt 8-13 gjelder innarbeidede "må-tiltak". 

Pkt 14-22 gjelder innarbeidede spareforslag. 

Pkt 23-24 gjelder endringer ifm. samordningslagets investeringsforslag. 

Økonomi: 

Driftsutgifter, -inntekter og netto med endringer i forhold til vedtatt i 2012: 

Tabell 4: 

Drift 

(1000 kr) 

Tidligere årsregnskap 

Budsjett 

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

Utgift 475 958 501 994 505 680 600 084 603 756 608 493 608 493 

Korrigeringer fra tabell 3 14 789 18 845 23 785 29 060 

Korrigert utgift 614 873 622 601 632 278 637 553 

Inntekt (-) -204 880 -58 649 -64 774 -83 357 -83 731 -84 138 -84 138 

Korrigeringer fra tabell 3 -6 593 -7 628 -7 943 -8 820 

Korrigert inntekt -89 950 -91 359 -92 081 -92 958 

Netto 271 078 443 345 440 906 524 923 531 242 540 197 544 595 

Merknad: 

Korrigeringer er sum utgift og inntekt hentet fra tabell 3 ovenfor. 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

VEDLEGG TIL BUDSJETTFORSLAGET 

Brukerbetaling/satser som legges til grunn for inntektsberegning i budsjettforslaget samt tilskuddssatser 

Se vedlegg 1 og vedlegg 2. 

HANDLINGSPLANER 

Sammendrag handlingsplan for HMS 

Det vises til KKE KF's tiltaksplan for enhetens formålsbygg. Videre vises til interne tiltak, jf. MTU's handlingsplan og 

vernerundenes handlingsplaner. 

Sammendrag handlingsplan for kompetanseutvikling 

Undervisning: 

Kompetanseheving innenfor SOL (systematisk observasjon av lesing) og elevvurdering videreføres. Våren 2013 vil 

Kongsberg kommune i samarbeid med Kongsbergregionen delta i den nasjonale satsingen "Vurdering for læring". 

Statlige tilskudd vil gjøre det mulig å ha alle skolene med i satsingen. Høsten 2012 avsluttet vi en to-årig 

skolelederutdannelse der alle skolelederne i tillegg til pedagoger som var interessert i skoleledelse, deltok. Det 

planlegges en videreføring høsten 2013, men skolelederutdanning og klasseledelse. Alle skoleledere og pedagoger 

deltar i ei kursrekke som følges opp med veiledning ut på skolene. Kursrekka avsluttes våren 2014. Disse tiltakene er 

prioriterte tiltak innenfor kvalitetsutviklingsplanen. 

Barnehage: 

Innenfor barnehage er det igangsatt tiltak i henhold til strategiplanen basert på tjenestens kvalitetsutviklingsplan: 

• Øke bevisstheten om sammenhengen mellom læring, fysisk aktivitet og kosthold 

• Antall, rom og form / matematikk 

• Barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, Alternativ til vold 

• Veiledning av nyutdannede førskolelærere 

• Kompetansetiltak for konkretisering av rammeplanen - aktiviteter som tydeliggjør læring 

• Erfaringsutveksling for pedagogiske ledere 

Faglig utviklingsprogram for pedagogiske ledere og styrere 

• PULS - opplæring og vedlikehold 

• Oppad - opplæring og vedlikehold (dataprogram) 

Helsestasjon for barn og unge: 

I 2013 er det prioritert videreutdanning for to helsesøstre, en i Psykososial helse barn og unge, og en i familieterapi. 

Kompetanseheving forøvrig: kartleggings- og arbeidsmetoder innenfor psykisk helse, rus, seksuell helse,vold i nære 

relasjoner, amming, skolefravær. 

Barnevernet: 

Flere ansatte i barnevernet står i dag i utdanningsløp rettet mot de områder tjenesten har fokus på. Det gjennomføres 

studiebesøk, internopplæring og kurs innenfor områder som f.eks. tiltak i hjemmet, familieråd og voldsproblematikk. 

OPPVEKST 


OPPVEKST 

UTENFOR BUDSJETTRAMMEN / TILLEGGSFORSLAG 

Driftstiltak i prioritert rekkefølge: 

Tabell 6: 

Tiltak 

Nettoutgift (1000 kroner) 

Nr. Type Tekst 2013 2014 2015 2016 

1 D Styrking av driftsbudsjett barnevern 1 400 1 400 1 400 1 400 

2 D Valgfag 800 800 800 800 

3 D Spesialpedagogiske tiltak til barn i 

førskolealder 2 497 2 497 2 497 2 497 

4 D Forseringsprosjektet i Kongsberg 85 55 

Netto driftseffekt 4 782 4 752 4 697 4 697 

Type tiltak: D = driftstiltak og DI = driftskonsekvenser av investeringer 

K = kompetansetiltak og HMS = HMS relaterte tiltak 

Merknad: 

1. Vekst i antall saker i barnevernet over flere år har ført til en betydelig underbudsjettering av tjenesten. I 

rådmannens budsjettforslag er det tilført 2,5 mill. til tjenesten. Det er behov for ytterligere 1,4 mill. kroner. 

2. I dag har skolene innført fra 2-4 valgfag. Kostnadene er knyttet til både timetallsøkning og behov for deling av 

klasser. En skole med fire paralleller vil stort sett kunne håndtere fire valgfag uten særlige behov for ytterligere 

deling enn det som ligger inne som grunnressurs. Dersom en skole skal kunne tilby valgfag utover det antall 

klasser de har, så må klassene deles. Tilbud om ett ekstra valgfag i skolene betyr en kostnadsøkning på 0,800 

mill. kroner per år. 

3. Tiltaket er økning i rammen som tilsvarer dagens nivå på spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Tiltaket 

inneholder omdisponering av styrkingsmidler (barn med nedsatt funksjonsevne) og en avdeling på Vibehaugen 

barnehage. 

4. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Kongsberg videregående skole og ungdomsskolene i kommunen. 

Prosjektet skal legge til rette for at faglig sterke elever skal få muligheter til å ta matematikk eller engelsk på 

videregående skoles nivå mens de er elever i ungdomsskolen, og forsere videre i faget når de er elever på 

videregående skole. 

Investeringstiltak i prioritert rekkefølge: 

Alle investeringstiltakene til oppvekst er tatt til følge i rådmannens budsjettforslag. 

OPPVEKST 


HELSE- OG OMSORG 

8 HELSE- OG OMSORG 

ORGANISASJON 

Helse og omsorg er et av de største virksomhetsområdene i Kongsberg kommune, med en drift som utgjorde 35,4 pst. 

av kommunens netto driftsbudsjett i 2011. Helse- og omsorgstjenesten ledes av kommunalsjef for helse og omsorg. 

Tjenesten er organisert med et skille mellom forvaltning og drift. Forvaltningsavdelingen behandler søknader og fatter 

vedtak om tjenester til den enkelte bruker. Vedtakene, dvs. det faktiske tjenestetilbudet som gis, gis av ni driftsseksjoner. 

Disse seksjonene er organisert etter geografi og type tjeneste som ytes: 

• Hvittingfoss 

• Solstad/Tislegård 

• Hjemmebasert Nymoen/Glitre/Skavangertun 

• Skavangertun 

• Skinnarberga helsehus 

• Kjøkken/vaskeri 

• Bo, aktivitet og avlastning 

• Legevakt 

• Mestring og ReHabilitering 

I tillegg er kommuneoverlegen og Bedre-dag koordinator organisatorisk plassert i Helse og omsorg. 

Kommuneoverlegen har ansvar for bl.a. sykehjemsleger, turnuskandidater, fastlegeordning og lege ved helsestasjonen. 

Bedre-dag koordinator bidrar til planlegging, etablering og drift av av forebyggende helsetjenester i tråd med 

samhandlingsreformen og er tjenestens bindeledd mot frivillige lag og foreninger. 

STATUS 

Helse og omsorgstjenester skal gis til alle innbyggere som har behov for det. Dette gjelder ca. 1 600 innbyggere i alle 

aldre i Kongsberg kommune. Tjenestetilbudene som gis tar utgangspunkt i den enkeltes egne ressurser, og helse og 

omsorg har utviklet kompetanse til å ivareta innbyggere med sammensatte sykdomsbilder og kompliserte 

sykdomsforløp. Rekruttering av fagkompetanse i tjenesten har vært og er et fokusområde. Figuren nedenfor viser nå at 

andel årsverk med fagutdanning i brukerrettet tjeneste ligger over to av de tre kommunene vi sammenlikner oss med og 

på linje med gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Riktig fagkompetanse er en forutsetning for å lykkes med 

samhandlingsreformen og tjenestens målsetting om gode omsorgstjenester. 




Samhandlingsreformen ble innført fra 1. januar 2012 og kommunen kan allerede nå se positive effekter av økt 

samhandling. Målet med reformen er et mer helhetlig helsetilbud hvor kommunene skal ivareta mer av den behandling 

som skjer før og etter sykehusopphold og hvor forebyggende virksomhet blir viktigere. 

Kommunens nye ansvar er bl.a. å gi pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus et kommunalt tilbud fra første dag. 

Tall fra Vestre Viken HF/Kongsberg sykehus, viser at Kongsberg kommune ivaretar denne oppgaven. Økte 

korttidsplasser på Skinnarberga helsehus, styrket samarbeid mellom kommune og sykehus samt innsats fra de 

hjemmebaserte tjenestene er viktige årsaker til dette. Helse og omsorg arbeider for å øke antall korttidsplasser og dreie 

ressurser fra sykehjem til hjemmebaserte tjenester. 

Kongsberg har tidligere hatt mange sykehjemsplasser sett i forhold til innbyggertallet og lite satsing på alternative 

tjenester på et lavere nivå. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på sykehjem er redusert de siste årene. 

Kongsberg ligger fremdeles over snittet i Buskerud, noe over snittet i kommunegruppe 13, men under 

landsgjennomsnittet. Endringen fra 2010 til 2011 følger av at Bjørkebo er lagt ned (20 plasser), mens det ble gjenåpnet 

en avdeling på Solstad (6 plasser) og etablert 2 nye plasser på Tislegård. Dette tilsvarer en netto reduksjon på 12 

plasser. Økning i antall korttidsplasser ved Skinnarberga helsehus vil vise seg i tall for 2012. 

Den nye folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som 

fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven stiller krav om at kommunen skal ha oversikt 

over helsetilstanden i befolkningen og iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. 

Som en konsekvens av folkehelseloven må folkehelsearbeidet i Kongsberg kommune være tverrfaglig og 

enhetsovergripende og omfatte alle kommunens virksomheter og tjenesteområder. Det skal utarbeides oversikt over 

innbyggernes helsetilstand i kommunen og hvilke faktorer som kan påvirkes. På bakgrunn av denne kunnskapen skal 

det gjøres strategiske valg av innsatsområder som igjen følges opp i temaplaner og konkrete tiltak innen de ulike 

tjenesteområdene. 

UTFORDRINGER 

Helse og omsorg står overfor et tredelt utfordringsbilde: 

• Tilpasse tjenesten vedtatt budsjettramme 

• Rekruttering og økt kompetanse 

• Bruk av ny teknologi (omsorgsteknologi) 

Helse og omsorg er i vekst og det er vedtatt en ny nasjonal helsereform, samhandlingsreformen, som tillegger 

kommunene mer ansvar og flere oppgave enn før. Effektiv drift og riktig nivå på tjenestene er alltid et nødvendig 

utgangspunkt. Tiltak for å søke optimal effektiv drift fortsetter som en naturlig del av lederskapet. Et godt eksempel er å 

ikke benytte vikarbyrå i tjenesten, men ruste opp seksjonene med tilstrekkelig fagkompetanse. Et annet eksempel er 

organisering av bemanning i bofellesskap/omsorgsboliger slik at ansatte i større grad knyttes til basene og ikke bare 




bemannes stedlig, som tidligere. Tiltak for å redusere sykefravær får kontinuerlig oppmerksomhet. Utfordringene 

tjenesten står overfor er en økning i antall brukere og antall vedtatte tjenestetimer som stiger for hvert år. Dreining av 

tilbudet slik at kommunen kan hjelpe flere, samtidig som tiltakene er mer forebyggende og mindre kostbare, er derfor 

en sentral strategi i tiden fremover. Målsetting, tiltak og strategier er beskrevet i vedtatt Helse- og omsorgsplan 2012- 

2015. Kommunens økonomiske situasjon stiller krav om betydelige innsparinger, samtidig som nye tjenester skal 

etableres. For å utsette behovet for bygging av nye sykehjem, skal de hjemmebaserte tjenestene utvikles til hovedaktør. 

Etablering av forebyggende team for eldre, frisklivstiltak og utvikling av dagtilbud til personer med demens er 

nødvendige grep for å bidra til å nå dette målet. Økt satsing på forebyggende tjenester er i tråd med 

samhandlingsreformens intensjoner. 

Nye oppgaver og ansvar i forbindelse med samhandlingsreformen innebærer behov for kompetanseutvikling blant våre 

medarbeidere i tillegg til behov for å rekruttere nye medarbeidere. Et viktig moment er å øke attraktiviteten til 

Kongsberg kommune som arbeidsgiver, slik at vi både beholder og tiltrekker oss relevant arbeidskraft. 

Bruk av ny teknologi (omsorgsteknologi) vil være et viktig supplement for å sikre en god fremtidig omsorgstjeneste slik 

at helsepersonell kan bruke mer tid på omsorgsoppgaver og mindre tid på administrasjon. Omsorgsteknologi er et 

samlebegrep for en rekke ulike teknologiske løsninger som har et brukerperspektiv. Eksempel på dette kan være 

kroppssensorer, smarthusteknologi, roboter, sporingsteknologi, administrativ teknologi og telemedisin. Riktig 

planlegging og bruk av moderne omsorgsteknologi vil bidra til at eldre kan bo lenger hjemme gjennom økt trygghet, en 

enklere hverdag og et bedre sosialt liv. Et viktig suksessmoment vil være å klare å formidle ny teknologi som en 

mulighet og et viktig supplement i en fremtidig omsorgstjeneste, både overfor egne ansatte og overfor brukere av 

omsorgsteknologi. 

Rådmannens budsjettforslag styrker den volumvekst tjenesten opplever på sentrale områder. Det er tilført midler i de 

hjemmebaserte tjenester som følge av samhandlingsreformen samt midler knyttet til enkelte ressurskrevende tjenester 

ute i seksjonene. Det er videre lagt inn midler for å etablere dagtilbud for demente, for å sikre at Kongsberg følger opp 

sentrale føringer på dette området. Statlig tilskudd til forebyggende helsetjenester innenfor rus/psykiatri erstattes av 

kommunale midler, slik at samarbeidet med Kirkens Bymisjon om dette arbeidet kan fortsette på samme nivå som i dag. 

Legevakten får tilført noe lønnsmidler slik at budsjettet står i forhold til dagens tilbud. Helse og omsorg har en stram 

budsjettramme som innebærer nye sparetiltak i størrelsesorden 13,7 mill. kroner i 2013, økende til 20,7 millioner kroner 

i 2014, 2015 og 2016. Fra tidligere år ligger det dessuten igjen sparekrav på 9,7 mill. kroner som det ikke er funnet 

varige løsninger på. Gjennomgang av ressursbruken i Helse og omsorg vil identifisere sparetiltak i neste 

budsjettperiode. 

MÅL 

Tabell 1: 

Prioriterte 

områder 




innen 2012 

Styrke 





Seksjonene i Helse 

og omsorg blir miljøsertifiserte 

Styrke Helse og 

omsorgs omdømme 

Indikator 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappor 

tering 

Antall miljøsertifiserte seksjoner (a) 1 av 9 7 av 9 9 av 9 Å 

MTU: Stolthet over egen 

arbeidsplass (b) 

Antall positive /nøytrale oppslag i 

media(c) 

4,7 

15 

35 

5,0 

40 

2. år 

Å 

Antall dialogmøter og brukerutvalgsmøter(d) 

15 

20 

20 

Å 




Prioriterte 

områder 



Indikator 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappor 

tering 

Resultat Brukerundersøkelse (e) 

• Hjemmetjenesten 

• Sykehjem 

3,2 

2,7 

3,4 

3,2 

2. år 

4. år 





Utvikle et godt og 

differensiert helse- og 

omsorgstilbud etter 

BEON-prinsippet (f) 

Øke antall korttidsplasser på 

Skinnarberga helsehus (g) 

Antall legetimer per beboer per uke i 

sykehjem 

36 

0,41 

38 

0,47 

40 

0,47 

Å 

Å 

Fysioterapiårsverk per uke per 

korttidsplass i sykehjem 

3 

3 

4 

Å 

Andel intensiv fysioterapi i 

hjemmet. 

70% 

70% 

75% 

Å 

Anskaffe og utvikle 

kompetanse i samsvar 

med økende 

kompleksitet i 

tjenesten. 

Andel årsverk med fagutdanning i 

brukerrettet tjeneste (h): 

• Andel årsverk med utdanning 

fra videregående opplæring 

• Andel årsverk med utdanning 

fra høyskole/universitet 

46% 

27% 

48% 

30% 

50% 

35% 

Å 

Å 

Folkehelsearbeid 

Bidra til en 

samfunnsutvikling 

som fremmer 

folkehelse. 

Utarbeide oversikt over 

helsetilstanden i kommunens 

befolkning og hvilke faktorer som 

kan påvirkes. (Folkehelseprofil) 

X 

Å 

Definere innsatsområder, velge 

tiltak og indikatorer (effekt) 

X 

X 

Å 

Utjevne forskjeller 

i 

levevilkår 

Gi tilbud om 

avlastning til 

foresatte til 


barn og unge 

Antall foresatte med særlig tyngende 

omsorgsoppgaver som får avlastning 

- gjennomsnittlig antall 

månedsvedtak per år. 

111 120 120 Å 

Effektiv og 

kompetent 


Optimal 

ressursutnyttelse i 

enheten 

Antall pleie- og omsorgsmottakere 

per årsverk (ekskl. fravær) 

Gjennomførte LEAN-piloter (i) 

2,1 2,1 

1 

2,1 

3 

Å 

Å 

Utvikle nye 

konsepter i 

samhandling med 


Gjennomføre 

forstudie om 

omsorgsteknologi 

(Kongsbergregionen) 

Iverksatte prosjekter innen 

omsorgsteknologi 

2 3 Å 




Merknader: 

(a) Kjøkken og vaskeri ble miljøsertifisert 2011/2012, seksjonene Skavangertun, Hjemmebaserte tjenester, Bo, aktivitet 

og avlastning samt Forvaltningsavdelingen står for tur i 2013. 

(b) MTU ble gjennomført 2012 og vil bli gjennomført i 2014 etter oppsatt plan. 

(c) Antall positive/nøytrale oppslag i Laagendalsposten og/eller NRK Buskerud o.l viste på 1. halvårsmåling 2012 15 

oppslag for Helse og omsorg. Dette er en økning på 5 siden 1. halvår 2011 (tallet var 10). 

(d) Dialog- og brukerutvalgsmøter gjennomført i 2011 

(e) Brukerundersøkelse for hjemmebaserte tjenester foreslås gjennomført i 2013 og 2015. Brukerundersøkelse i 

institusjon foreslås gjennomført i 2014. 

(f) BEON-prinsippet står for Beste Effektive Omsorgs Nivå. Prinsippet er politisk forankret i Helse- og omsorgsplan 

2012-2015. 

(g) Skinnarberga helsehus utvikles ihht. opptrappingsplan, det er realistisk å tenke at alle plasser er omgjort til 

korttidsplasser i løpet av 2016. 

(h) Andel årsverk i brukerrettede tjenester var i 2011 73 pst. Dette er noe over gruppe 13 og Buskerud og på linje med 

gjennomsnittet i landet. Målsettingen er å også ligge over landsgjennomsnittet. 

(i) LEAN som metodikk innføres og det metoden benyttes i prosjektarbeid i tjenesten. Konkret vil seksjonene 

Hvittingfoss og Forvaltningsavdelingen benytte metoden i sitt effektiviseringsarbeid. 





Personell: 

Tabell 2: 


1400 Fellesutgifter 10,10 10,10 10,10 10,10 10,10 

1405 Forvaltning 13,00 13,00 13,00 13,00 13,00 

1410 Hvittingfoss 50,18 50,18 50,18 50,18 50,18 

1415 Solstad / Tislegård 59,31 59,31 59,31 59,31 59,31 

1420 Hjemmebaserte tjenester* 77,53 82,50 82,50 82,50 82,50 

1422 Skavangertun 79,96 80,14 80,14 80,14 80,14 

1424 Skinnarberga ** 52,63 52,77 55,77 55,77 55,77 

1428 Kjøkken / vaskeri 32,60 32,60 32,60 32,60 32,60 

1435 Bo, aktivitet og avlastning 179,65 179,65 179,65 179,65 179,65 

1440 Legetjenester 16,31 15,31 15,31 15,31 15,31 

1450 Mestring ReHabilitering 31,00 31,00 31,00 31,00 31,00 


*Hjemmetjenesten fått en økning med 3,9 mill. kroner, dette utgjør ca 5 årsverk. 

**Lagt inn en økning i henhold til opptrappingsplan i forbindelse med samhandlingsreformen på Skinnarberga helsehus. 


Tabell 3: 



1 Korrigerte 



0 0 0 0 0 0 0 0 

2 Lønnsjustering. 25 286 25 266 25 266 25 266 






5 Legeårsverk 

samhandlingsreformen 

utgår – tilskuddsordning 

avvikles 

-8 753 -8 753 -8 753 -8 753 

-1 404 -1 404 -1 404 -1 404 

1 017 1 017 1 017 1 017 

6 Driftsavtale leger, 22 22 22 22 






økning lønn 

7 Legevakt, økning lønn 192 192 192 192 

8 Lønn personlig assistent 1 000 1 000 1 000 1 000 

9 Kjøp av plasser 447 447 447 447 

10 Avvikling av 

lærlingordning, stilling 

består – tilskudd 

reduseres 

23 23 23 23 

11 Økt statstilskudd leger -54 -54 -54 -54 

12 Økt refusjon sykelønn -469 -583 -583 -583 

13 Økte inntekter 

hj.hjelp/økte driftsutg. 

14 Oppholdsbetaling, 

økning 3,3 pst. 

15 Trygghetsalarm, økte 

inntekter 

16 Mat hjemmeboende, økte 

inntekter 

17 Ressurskrevende 

tjenester, økt 

statstilskudd 


økte satser 

19 Meldingsløft (overført 

ROM's budsjett). 

20 Opprettelse av 5 nye 

årsverk i 

hjemmetjenesten 

21 Tilførsel av 

ressurskrevende tjeneste 

22 Eksisterende prosjekt 

Hvittingfoss 

30 -30 30 -30 30 -30 30 -30 

-1 008 -1 008 -1 008 -1 008 

-33 -33 -33 -33 

-150 -150 -150 -150 

-9 000 -9 000 -9 000 -9 000 

-46 -46 -46 -46 

-122 -122 -122 -122 

3 900 3 900 3 900 3 900 

1 195 2 390 2 390 2 390 

1 625 1 625 1 625 1 625 

23 Leasingbiler 1 099 1 099 1 099 1 099 

24 Inn på tunet 370 370 370 370 

25 Tømmeråsgården 700 -700 700 -700 700 -700 700 -700 

26 Legevakt, helgestillinger 585 585 585 585 

27 Medfinansiering 

samhandlingsreformen 

28 Lundeløkka avlastning, 

eksisterende tiltak 

3 707 3 707 3 707 3 707 

6 450 6 450 6 450 6 450 

29 Tilskudd Kirkens 580 580 580 580 






bymisjon 

30 Etablering av dagtilbud 

for demente 

31 Innsparing/effektivisering, 

kartlegging innenfor 

nivå på tjenester 

32 FDVK kostander til 

KKE KF, omsorgsboliger 

Hvittingfoss, 

personalbase 

400 -300 400 -300 400 -300 400 

-13 730 -20 730 -20 730 -20 730 

80 80 80 


Kommentar: 



Pkt 31 gjelder innarbeidede spareforslag. 

Pkt 32 gjelder endringer ifm samordningslagets investeringsforslag. 

Økonomi: 


Tabell 4: 

Drift 


Budsjett 

(1000 kr) 

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

Utgift 445 275 506 468 529 543 527 858 533 266 532 908 532 908 



Inntekt (-) -107 033 -125 385 -108 372 -107 183 -107 183 -107 183 -107 183 



Netto 338 242 381 083 421 171 433 504 433 053 432 695 432 995 

Merknad: 






Brukerbetaling/satser som legges til grunn for inntektsberegning i budsjettforslaget 

Se vedlegg 1. 



• Implementere AGS i Helse og omsorg. 

• Vernerundenes handlingsplaner. 

• Deltakelse i det partssammensatte programmet "sammen om en bedre kommune". Programmet er et initiativ 

fra kommunalministeren, KS og arbeidstakerorganisasjonene, og programmet tar for seg de viktigste 

utfordringene i kommunesektoren, nemlig sykefravær og redusert deltid. 

• Videreutvikling av kvalitet og rutiner i henhold til kvalitetsforskriften og forskrift om verdighetsgaranti. 

• Utskifting og fornyelse av utstyr /hjelpemidler ved sykehjemmene og ved seksjon Kjøkken og vaskeri. 

• Videreutvikle og ta i bruk egnede lokaler til hjelpemidler. 


Det er utarbeidet en Kompetanseutviklingsplan for ledere og medarbeidere i Helse og omsorg, denne rulleres årlig. 

Planen inneholder lærings-, opplærings- og kompetansehevende tiltak i tjenesten. Den enkelte seksjon har egne planer 

og kompetansetiltak som tar utgangspunkt i denne felles planen. Prioriterte områder i henhold til samhandlingsreformen 

er: 

• Kliniske satsningsområder i perioden er demens, palliasjon, rehabilitering og psykiatri. 

• Lederutvikling og medarbeiderutvikling. 

• Nødvendig grunnopplæring og "vedlikehold" av tidligere satsningsområder. 






Tabell 6: 

Tiltak 



1 D Skavangertun økning årsverk 2 000 2 000 2 000 2 000 

2 D Forebyggende helse rus/psykiatri 1 160 1 160 1 160 1 160 

3 D Omsorgslønn 1 000 1 000 1 000 1 000 

4 D Kjøpte plasser 1 600 1 600 1 600 1 600 

5 D Forebyggende team eldre 1 100 1 100 1 100 1 100 

6 D Ambulerende team eldre / rehab 1 100 1 100 1 100 1 100 




Merknad: 

1. Skavangertun – utgifter knyttet til ressurskrevende brukere ( ref. kommunens egenandel ) som kommunen 

ivaretar i dag. 

2. Los-funksjon innenfor psykisk helse og rus som er blitt dekket av tilskuddsmidler i 2011 og 2012. 

3. Omsorgslønn 

4. Kjøpte plasser som det ikke er dekning for. 

5. Forebyggende team eldre jf. Omsorgsplanen 

6. Forebyggende team rehab. jf. Omsorgsplanen 


Tabell 7: 

Tiltak 



1 IT 990 

2 Nøkkelbokser 300 25 25 25 

Netto driftseffekt 1 290 25 25 25 

Type tiltak: HMS = HMS-relatert 

Merknad: 

1. IT 

2. Nøkkelbokser ( Det er anskaffet 200 nøkkelbokser for brukere av hjemmetjenester i 2012. Dette utgjør 

halvparten av behovet ) 



KULTUR OG VELFERD 

9 KULTUR OG VELFERD 

ORGANISASJON 

Kultur og velferdstjenesten har følgende seksjoner : 

• Utvikling og anlegg 

• Bibliotek 

• Integrering 

• Kulturskole 

• Idretts-og svømmehall 

• Ungdomskontor 

• NAV 

• Frivilligsentral 

STATUS 

Kongsbergs netto driftsutgifter til kultur per innbygger har ligget nøkternt de siste årene. Driftsutgifter målt som andel 

av kommunens totale netto driftsutgifter har vært fallende siden 2008, og lå i 2011 på 3,2 pst. Nedadgående tendens 

observeres i sammenlikningskommunene og kommunegruppe 13, men gjennomsnittet for kommunegruppe 13 på 4 pst. 

er godt over nivået i Kongsberg. 

Kommunebarometer gir Kongsberg lav score/rød sone på følgende områder innen: 1. Netto driftsutgifter kultur, andel 

av totale netto driftsutgifter. 2. Netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger. 3. Ventelister kulturskolen (manglende 

lønnsmidler). 

Kultur og velferd forvalter et bredt spekter av kulturarenaer. Vekst i aktivitet er i hovedsak sammenfallende med 

innhenting av eksterne tilskuddsordninger fra stat, banker, næringsliv. Nedgang antall i biblioteksbesøk og utlån til 

voksne, må ses i sammenheng med utfordringer knyttet til å vedlikeholde og utvikle en adekvat mediestamme samt 

ressursmessige utfordringer vedr barnearrangement, foredrag, forfatterbesøk og lignende. 

Kultur og velferd drifter, utvikler og formidler god bredde av kommunale kulturarenaer, samt fordeler kommunale 

tilskudd. Kongsberg har svært gode kvaliteter når det gjelder muligheten for egenorganisert fysisk aktivitet og 

tradisjonelle friluftsaktiviteter. De siste årenes satsing på nyanlegg gjør at Kongsberg har en generelt god 




anleggsdekning for fysisk aktivitet. Behov for rehabilitering, oppgradering og god nok tilgang i enkelte boområder, 

berøres under rullering av Kultur og anleggsplan 2013-2016. 

Kultur og velferd er kommunens kontaktledd til festivaler, kulturhus og foreningsliv, noe som betyr betydelig 

ressursinnsats og solid nettverk. Enheten administrerer kommunens lovpålagte tilskudd til tros- og livssynssamfunn. 

Enhetens tilrettelegging slik at mennesker med bistandsbehov kan ta del i kultur-og fritidsaktiviteter etter lov om sosiale 

tjenester samt i et forebyggende perspektiv, er et godt grep da arbeidet har fokus på samarbeid med kulturlivet. Et 

flyktningeteam bosetter flyktninger og sikrer integrering i lokalsamfunnet der det er få rimelige boliger tilgjengelig på 

markedet. Nasjonale måleindikatorer dokumenterer gode resultater i forhold til integrering, utdanning og arbeid. 

Drift og utvikling av fremtidige bibliotekfunksjoner med bibliotek ved høyskolen, videregående skole og Norsk 

Bergverksmuseum skjer i et samarbeid, der Nasjonalbiblioteket har bidratt med ressurser. Det er søkt om ytterligere 

midler fra Nasjonalbiblioteket. 

Kultur og velferd gir undervisning innen entreprenørskap, musikk, kunstfag, teater og direksjon - samt tilpasset 

undervisning i musikk og kunstfag. Kulturskolen produserer moduler til Sølvtråden og Den blå timen, finansiert via 

eksterne tilskudd. Seksjonen har produksjoner under Jazzfestival og Glogerfestspill som gjensidig styrking av 

konsepter. Kongsberg kommune drifter også kulturskoletilbud for Flesberg kommune. Kongsberg har mange barn på 

venteliste til det ordinære tilbudet i kulturskolen, men avhjelper dette noe ved alternative ad-hoc tilbud finansiert 

gjennom eksterne tilskuddsordninger. Et eksempel fra 2012 er lavterskelprosjekter i SFO finansiert av Norsk 

Kulturskoleråd. Dette kan imidlertid ikke erstatte ønsker om instrumentalopplæring og andre faste tilbud. 

Enheten drifter Ohana, Bruket, utekontakter, vitensenteret devotekBank1 samt kulturmønstringer i samarbeid med 

Glogerfestspill og Jazzfestival. Seksjonen koordinerer samarbeid med politi, barnevern og skoler og er sekretariatet for 

Kongsberg Ungdomsråd. 

Frivilligsentralen rekrutterer frivillige tjenester og møteplasser innen opplæring, foreningsliv, kultur og friluftsliv. 

Bredden over samarbeidspartnere, dokumenterer kreativitet i et spleiselag med staten om lønnsmidler. 

Kultur og velferd innhenter betydelig med eksterne ressurser. Dette har bidratt til at Kongsberg styrkes kulturfaglig 

med nye konsepter og prosjektstillinger. 

NAV formidler økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning samt bistår boligløse etter lov om sosiale tjenester i NAV. NAV 

tilrettelegger for praksisplasser primært i det ordinære arbeidslivet. Nasjonale målindikatorer dokumenterer nedgang i 

sosialhjelpsmottakere, samt andel sosialhjelpsmottakere som mottar stønad i 6 måneder eller mer, jf. figuren nedenfor. 

UTFORDRINGER 

Kultur og velferd står meget sentralt når det gjelder Kongsbergs attraktivitet som bosettingskommune. Når det gjelder 




målsettingen om å være en kommune med et bredt og spennende kulturliv, vil mangel på friske drifts- og 

investeringsmidler være en utfordring. Det oppfattes å være et gap mellom forventninger og tildelte ressurser som ikke 

alene kan løses med økt innsats fra frivillige/næringsliv gjennom samarbeidsavtaler og gaver. 

Befolkningsprognoser viser at det forventes en økning i antall barn og unge i Kongsberg i årene framover. En 

befolkning i vekst vil øke etterspørselen etter kulturtjenester og det vil være en utfordring å opprettholde nivå og få til 

vekst i tilbud. F.eks. er bedret mediestamme i bibliotek og flere barn i kulturskolen, avhengig av lønnsressurser til 

kulturskolelærere og driftsmidler til oppbygging av adekvat mediastamme. Videre er vitensenteret (devotekBank1) på 

biblioteket en viktig kulturog veiledningsarena som, med økende etterspørsel og vekst i antall barn i 

handlingsprogramperioden, er avhengig av flere veiledere for å imøtekomme behovet. 

Kapasitet til skolesvømming følger dagens hallkapasitet. Snittet for elevene i barneskolene på Kongsberg ligger på 16- 

18 timer svømming i løpet av 1.-5. klasse Anbefaling fra Svømmeforbundet for å sikre at alle blir svømmedyktige innen 

utgang en 5. klasse er minst 45 timer. 

Nye samhandlingsgrep mellom høyskole, fylkeskommune og næringsliv, som forpliktende samarbeid om musikkteater, 

kino, kulturskole, bibliotek , ungdomsarenaer og idrettsanlegg, kan møte noen av utfordringene i et samspill om 

funksjoner, arealer, fag, utstyr samt felles arbeid om eksterne ressurser. 

Boutgifter og tilgjengelighet til bolig er en markert utfordring for NAV og Integrering. Boligsosial strategi blir et viktig 

kapittel i temaplan bolig. Kommunen har fått tilskudd fra Husbanken til utarbeidelse av temaplan bolig og fra 

fylkesmannen til prosjektet "Fra leie til eie". Det skal bl.a. prøves ut en ny metode for oppfølging og kartlegging av 

husstander som står i fare for å miste boligen sin. Tilskuddet vil bidra til større ressursinnsats i forhold til vanskeligstilte 

på boligmarkedet. 

Langsiktige grep for rimeligere boliger i Kongsberg, vil gi muligheter for innsparinger i Kongsberg kommunes ramme 

for supplerende ytelser. Utbetalinger av økonomisk sosialhjelp ligger i dag høyt grunnet bolig, utleiepriser og 

strømutgifter i tillegg til arbeidsledighet og rusproblematikk. 

Kongsberg kommune har i tråd med anbefalingene fra Kongsberg musikkråd spisset sitt musikkfestivalengasjement inn 

mot Kongsberg Jazzfestivalen og Glogerfestspillene. De to festivalene nyter betydelig nasjonal anerkjennelse, er med 

på å skape folkefest og er kraftfulle nok til å sette kommunen på kartet. Festivalene har sterk lokal forankring, utfyller 

hverandre når det gjelder sjanger og arrangementstidspunkt og har fokus på å inkludere barn og ungdom. I 2014 feirer 

Kongsberg Jazzfestival 50 år. Det er i budsjettforslaget ikke lagt inn økte midler til ekstraordinært kommunalt bidrag til 

jubileumsmarkeringen for festivalen. 

Det er i budsjettforslaget ikke tilskuddsmidler til Lågdalsmuseet og Norsk Bergverksmuseum. 

Nye initiativ til musikkfestivaler er henvist til tilskuddsordningen "utviklingsmidler" der Kongsberg musikkråd får 

tildelt et begrenset beløp til utviklingstiltak innenfor musikkfeltet. I den grad kommunen skal vurdere å styrke sitt 

engasjement inn mot musikkfestivaler, prioriteres Glogerfestspill og Kongsberg Jazzfestival. Med denne bakgrunn 

fremmes ikke nye musikkfestivaler som eksempelvis Knutefjellfestivalen. Temaet festivaler utredes i 2013. 

Utfordringer knyttet til kulturanlegg for Kongsberg, er i sin helhet beskrevet i Kulturanleggsplan 2010-2013. 

Anleggsplanen rulleres høsten/vinteren 2012. Det er store behov knyttet til rehabilitering av eksisterende anlegg for 

fysisk aktivitet, akustiske grep der skolekorps øver, enkelte idretter sliter med umoderne eller uhensiktsmessige 

driftskrevende anlegg, Kongsberghallen har behov for bygningsmessige oppgraderinger, noen idretter er i en 

oppbyggingsfase og ønsker nye anlegg. Fotballens kår er imidlertid vesentlig forbedret etter gjennomførte 

oppgraderinger og nye anlegg i de senere år. Med etablering av IL Skrim sin fotballhall og åpning for at lag og 

foreninger kan leie Kongsberg Aktivitetpark sine idrettsfasiliteter på Heistadmoen, vil det i 2013 være tilgjengelig flere 

aktivitetsarenaer. Kommunen har imidlertid ikke økonomiske ressurser til å sikre barn og ungdom gratis tilgang til disse 

arenaene. Temaet belyses i egen sak i 2013. 

Budsjettforslag for Kultur og velferdstjenesten 

På driftssiden innebærer rådmannens budsjettforslag at bibliotekfilialen i Hvittingfoss avvikles (innsparing på 0, 371 

mill. kroner). Hvittingen kulturhus utfordres vedrørende anskaffelse ny leietaker. Aktiviteter til barn og unge reduseres 




med 0,075 mill. kroner, sosialhjelpsbudsjettet reduseres med 0,557 mill. kroner, midler til livsopphold og sosialhjelp til 

flyktninger reduseres med 0,2 mill. kroner, tilskudd foreningsliv reduseres med 0,1 mill. kroner og tilskudd til 

samfunnshus/kulturhus reduseres med 0,1 mill. kroner. 

Budsjettforslaget innebærer en minimumsløsning for driftsmidler til et ideelt as Musikkteater, nytt KKP-bibliotek i 

samarbeid med Høyskole og Fagskole samt flytting av devotekBank1/ungdomskontor. Tidligere underdekning av 

midler til lovpålagt støtte til andre trossamfunn samt underdekning lønnsmidler, er løst i budsjettfremlegget. 

På investeringssiden er det i rådmannens budsjettforslag lagt inn tilsvarende investeringsramme som de siste år, jf. 

oppfølging av kommunestyrevedtak vedrørende kulturanleggsplanen. 

Kongsberg kirkelige fellesråd 

Kongsberg kommunes tilskudd til Kongsberg kirkelige fellesråd er teknisk plassert innenfor budsjettområdet til Kultur 

og velferd og omtales derfor her. I rådmannens budsjettforslag foreslås et driftstilskudd til Kongsberg kirkelige fellesråd 

på 11,548 mill. kroner i 2013. Sammenliknet med bevilgningen til fellesrådet i handlingsprogrammet for 2012-2015, 

innebærer dette: 

• Utgifter til økt husleie og økte brøyteutgifter som ble bevilget fellesrådet i forbindelse med disponering av 

overskuddet fra 2012, til sammen 0,115 mill. kroner, foreslås videreført i handlingsprogramperioden 2013- 

2016. 

• Økte renteutgifter knyttet til økt låneopptak til rehabilitering av Kongsberg kirke foreslås lagt inn med 0,066 

mill. kroner i 2013 og med 0,132 mill. kroner i årene 2014-2016. 

• Budsjettrammen foreslås redusert med 2 pst. av 2012-rammen, tilsvarende 0,232 mill. kroner. Dette tilsvarer 

innsparingskravet som er lagt på driften i kommunen. 

Rådmannen har ikke funnet rom for å kompensere Kongsberg kirkelige fellesråd for å dekke økte utgifter til kremasjon 

eller gi tilskudd til forprosjekt om slukkeanlegg i kirkene i Jondalen, Efteløt, Hedenstad, Komnes og Tuft. 

Rådmannen foreslår at kommunestyret gir selvskyldnergaranti for låneopptak tilsvarende 4,4 mill. kroner i 2013, til 

rehabilitering av Kongsberg kirke. 

MÅL 

Tabell 1: 

Prioriterte 

områder 


kommune skal 


egne 

virksomheter 

innen 2012 

Langsiktig 

arealforvaltning 



Styrke 


merkevare og 

omdømme 



Kultur og velferd skal 

miljøsertifisere egne 

seksjoner innen 2016 


utarbeide 

Kulturanleggsplan 


tilrettelegge for 

tidsriktige 

kulturarenaer 

Kultur- og velferd 

skal styrke 

kommunens 

omdømme 

Indikator 

Forrige 

resultat 

2011 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappor 

tering 

Antall sertifiserte seksjoner (a) 3 av 8 6 av 8 8 av 8 Å 

Kommunedelplaner for anlegg pol 

beh (budsjettimplementering) 

Antall besøk kulturarenaer i 

Kongsberg drevet av, eller med 

tilskudd fra, Kongsberg kommune 

Brukerundersøkelse NAV (nasj 

ind) (b) 

Antall nasjonale pilotprosjekter 

1 

(1) 

- 

(1) 

1 

(1) 

4.år 

Å 

561 410 580 000 625 000 Å 

44,2% 

6 

50% 

7 

50% 

8 

Å 

Å 




Prioriterte 

områder 



Indikator 

Forrige 

resultat 

2011 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappor 

tering 

(c) 

Antall pos/nøytrale oppslag i 

media 

80 

110 

120 

Å 

Stolthet egen arbeidsplass (nasj 

ind) 

5 

5 

5 

2.år 



befolkningsekst 



sikre tilgang til 

mestringsopplevelser 

Antall barn venteliste kulturskole 

(d)(ordinære plasser) 

Disponible kommunale anlegg 

gratis for barn unge 

350 

(490) 

alle 

400 

(490) 

alle 

500 

(490) 

alle 

Å 

Å 

Å 

Antall aktivitetstimer per uke 

særskilt tilrettelagt barn og unge 

spes. behov 

132 

132 

132 

Å 

Antall praktiske moduler for 

realfag ved Vitensenteret dag og 

kveldstid 

30 

30 

30 

Å 

Utjevne 

forskjeller i 

levevilkår 

Utvikle nye 

konsepter i 

samhandling med 



integrere flyktninger 


arb. for at færre pers 

har behov for 

øk.sos..hjelp 


bidra til å utvikle 

nye konsepter 

Andel flyktninger direkte ut i 

utdanning/arbeid i løpet av 

introduksjonsprogram (e) 

Antall personer 

Stønadslengde (antall mnd) 

Musikkteater – utredninger pol 

beh 

KKP-bibliotek – utredninger pol 

beh 

92% 65% 65% Å 

585 550 500 Å 

5 4,5 4,5 Å 

X X X Å 

X X X Å 

(a) 2 seksjoner er avhengig av eksterne utleiere (NAV, frivilligsentralen). Det samme gjelder klubbene hos 

Ungdomskontoret. 

(b) Nasjonal indikator brukertilfredshet 

(c) EU prosjekt KRUt, Entreprenørskap ungdom, Ebok, Musikkteater, KKP-bibliotek, Sykkelby 

(d) Kulturskolen er en viktig og populær kulturarena der stadig flere barn og unge ønsker et tilbud. Man er avhengig av 

budsjettvekst for å kunne ansatte flere kulturskolelærere 

(e) Ambisjonsnivået for 2013 er lagt på det nasjonale måltallet, da kommunen nylig har bosatt mange 

overføringsflyktninger fra FN med liten eller ingen utdanning. 





Personell: 

Tabell 2: 


1600 Frivilligsentral 1 1 1 1 1 

1610 Utvikling og kulturanlegg * 7 6 6 6 6 

1620 Kulturskole * 13,48 14,1 14,1 14,1 14,1 

1630 Ungdomskontor 10,27 9,1 9,1 9,1 9,1 

1640 Bibliotek 9,37 9,0 9,0 9,0 9,0 

1650 Integrering * 10,70 10,7 10,7 10,7 10,7 

1660 Idretts- og svømmehall 6,75 6,5 6,5 6,5 6,5 

1680 NAV/Sosial 21,80 24,2 24,2 24,2 24,2 


* Fritidskontakter (60 – 80), prosjektmedarbeidere i anleggsutbygging (kulturanleggsplanen) og prosjektarbeidere via 

eksterne midler er ikke faste hjemler og inngår ikke i stillingsoversikten. Kulturskolens årsverk inkluderer salg tjenester 

til Flesberg kommune. 


Tabell 3: 



1 Korrigerte 



652 -652 642 -642 632 -632 642 -642 







5 Kulturskolen, redusert 

inntekt 

6 Kulturskolen, økt 

refusjon fra andre 

kommuner 

7 Integrering, tilskudd til 

øremerket rusarbeid 

8 Redusert tilskudd lag og 

foreninger, omdisp B!12 


økte satser (overføres fra 

felleskapitlet). 

-968 -968 -968 -968 

-450 -450 -450 -450 

710 710 710 710 

-15 -15 -15 -15 

43 -500 43 -500 43 -500 43 -500 

-145 -145 -145 -145 

-9 028 -9 228 -9 428 -9 628 






10 Differanse i basis, ikke 

forklart 

11 Økte brøyteutgifter, 


-15 -15 -15 -15 

115 115 115 115 

12 Økt husleie, kulturskolen 496 496 496 496 

13 Tilskudd til andre 

trossamfunn, 

konsekvensjustering 

179 179 179 179 

14 Lønnsbudsjett NAV 1 000 1 000 1 000 1 000 

15 Beholde attraktive 

medarbeidere 

405 -90 405 -90 405 -90 405 -90 

16 Frivillighetssentralen 30 30 30 30 

17 Øremerket tilskudd til 

rusarbeid innarbeidet i 

rammetilskuddet 

18 Rentekompensasjon, 


19 Redusert overføring til 

den norske kirke 

20 Redusert tilskudd til lag 

og foreninger 

21 Redusert tilskudd til 

samfunnshus/kulturhus 

22 Aktivitetstilbud for barne 

og unge, devotekBank1 

23 Aktivitetstilbud for barn 

og unge 

24 Nedleggelse av 

bibliotekfialial i 

Hvittingfoss 

25 Reduksjon, hjelp til 

livsopphold flyktninger 

26 Reduksjon, sosialhjelp til 

livsopphold flyktninger 

500 500 500 500 

66 132 132 132 

-232 -232 -232 -232 

-100 -100 -100 -100 

-100 -100 -100 -100 

-50 -50 -50 -50 

-25 -25 -25 -25 

-371 -371 -371 -371 

-100 -100 -100 -100 

-100 -100 -100 -100 

27 Reduksjon, sosialhjelp -557 -557 -557 -557 

28 Reduksjon, 

arbeidstrening/sysselsetting 

-350 -350 -350 -350 

29 Musikkteater, stillinger 1 200 1 500 

30 Musikkteater, husleie 1 000 2 000 

31 Musikkteater, 

aksjekapital 

5 000 







Kommentar: 




Pkt 29-31 gjelder endringer ifm. samordningslagets investeringsforslag. 

Økonomi: 


Tabell 4: 

Drift 


Budsjett 

(1000 kr) 

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

Utgift 65 397 121 675 114 545 114 891 114 891 114 891 114 891 



Inntekt (-) -15 190 -24 510 -15 830 -15 766 -15 786 -15 806 -15 806 



Netto 50 207 97 165 98 715 91 561 97 607 93 687 92 987 

Merknad: 

I budsjettforslaget er innarbeidet videreføring av avtaler om kjøp av tjenester/tilskudd på nivå med 2012/inngåtte 

forpliktelser når det gjelder Stiftelsen EnergiMøllaDrift, Stiftelsen Kongsberghallen, Vittingen kulturhus BA, 

Vittingfoss vel AS (Hvittingfosshallen), Stiftelsen Kongsberg Jazzfestival, Glogerfestspillene, Kongsberg Krim, 

Snowstock og Lågen teaterverksted. Av hensyn til samarbeidspartnernes behov for kontinuitet, langsiktighet og deres 

likviditetssituasjon forutsetter rådmannen at kommunestyrets budsjettvedtak bekrefter ressursprioriteringen slik at 

budsjettet til disse formål er disponibelt fra 01.01.2013. 






Se vedlegg 1. 



• Vernerunder gjennomføres hvert år 

• Kultur og velferd prioriterer strakstiltak knyttet til ansattes liv og helse 

• Kultur og velferd har organisert 2 stk MBU 

• Kultur og velferd gjennomfører ca 10 MBU møter i året (inkl NAV kommune/stat) 

• Vedlikeholdssaker formidles KKE`s vedlikeholdsplan årlig 

• NAV vurderer evt behov for pressmestringskurs 


• Seksjonsledere : kommunens mellomlederprogram, NAV`s lederprogram, NAV`s kollegaveiledningsprogram, 

opplæring i Lean. 

• Ansatte forøvrig : 1 deltar i rådmannens lederrekrutteringsprogram, Kultur og velferd har kapasitet til å 

gjennomføre lovpålagte sertifiseringer, noen besøk i sammenlignbare tjenester eksternt og noe deltakelse på 

utvalgte nasjonale seminarer 






Tabell 6: 

Tiltak 



1 D Opptrapping av kulturskoletilbud 520 1 040 1 560 2 080 

2 D Økt støttekontakttjeneste knyttet til 

ressurskrevende tjenester 230 230 230 230 

3 D Økte midler til sysselsettingstiltak, jf. 

overflytting av ansatt til teknisk enhet. 460 460 460 460 




Merknad: 

1. Opptrapping av stillinger i kulturskolen ut fra dokumentert behov (ventelister) og forventet økt behov grunnet 

økning av elevtall i grunnskole i årene framover. Tiltaket er økning av en stilling per år. Inkludert i 

opptrappingen er en "kulturskolesatelitt" med kulturskoletilbud i Hvittingfoss. Inkludert er også økning i 

stillingsressursen til administrasjon, grunnet stor økning i aktivitet og etterhvert stor slitasje på 

administrasjonen. 

2. Staten yter refusjon til kommunene med bakgrunn i innrapportert tjenesteyting overfor særlig ressurskrevende 

brukere. Integreringseksjonen bidrar i produksjon av lovpålagte tjenester til den målgruppen (ca 27 saker) i 

form av Fritidskontakttjeneste (støttekontakttjeneste). 

3. I juni ble ansatt overflyttet fra sysselsettingstiltak til tekniske tjenester. NAV ønsker å beholde midlene til 

sysselsettingstiltak. 


Alle investeringstiltakene til oppvekst er tatt til følge i rådmannens budsjettforslag. 



TEKNISK 

10 TEKNISK 

ORGANISASJON 

Teknisk enhet består av fem seksjoner innenfor følgende fagområder: 

• Vei og park 

• Brann og redning 

• Vann, avløp og renovasjon (VAR) 

• Plan, byggesak og landbruk 

• Kart og geodata 

214 Teknisk enhet utenom selvkostområdene består av vei og park, brann og redning, del av arealplan, landbruk, kart og 

geodata. Arealplan er omtrent halvt selvkostfinansiert og omtales i sin helhet under kapittel 215 - Selvkost. 

Selvkostområdene skal være selvfinansierende og er derfor budsjett- og regnskapsmessig skilt ut i en egen enhet. 

STATUS 

Vei og park 

Veiavdelingen i seksjonen har ansvaret for alle kommunale veier, gang- og sykkelveier, fortau og parkeringsplasser og 

dertil hørende sideanlegg (grøfter, veilys, sluk m.m.). Framkommelighet, miljø og sikkerhet blir vektlagt. Seksjonen har 

en velordnet vaktordning som fungerer godt hele året. Nesten all strøing, de mest sentrale brøyterodene og ad-hoc 

arbeid utføres av egne mannskapet. Om sommeren jobber de samme mannskapene mye på v/a-anlegg. Hovedplan vei 

har bidratt til å gi en status for virksomheten og en plan for arbeidet framover. 

Figuren viser brutto driftsutgifter per kilometer kommunal vei for perioden 2007-2011. I Kongsberg ligger alle 

kostnader innenfor rapporteringen. Dette i tillegg til ren drift og vedlikehold av veier/gang-sykkelveier. Også parkering, 

gatelys og lager/verksted er en del av denne indikatoren. Kongsberg er den eneste kommunen i sammenstillingen som 

har parkeringsordning. Dette bidrar til å trekke utgiftene opp. Inntektene (avgifter og gebyrer) fra parkeringen vises ikke 

i tabellen da inntektene tilflyter kommunekassen direkte. Kongsberg ligger høyere enn kommunene i tabellutdraget, 

men samtidig lavere enn kommunegruppe 13. 

Grønne områder i byen, tettsteder og boligområder er viktige for rekreasjon og fysisk aktivitet. Å tilrettelegge for 

aktivitet for alle prioriteres hele året. Sentrumsplanarbeidet har synliggjort at befolkningen er opptatt av grøntområdene. 

Utvikling av anlegg både i sentrum og Hvittingfoss er viktig for folks trivsel. I tråd med føringer i kommuneplanen, 

TEKNISK 


prioriterer avdelingen anlegg for barn og unge: skiløyper og skøytebaner i tilknytning til skoler/barnehager samt 

kommunale lekeplasser i boligområdene. I 2011 er det etablert en ny lekeplass midt i byen (Magasinparken). 

TEKNISK 

Figuren viser netto driftsutgifter til rekreasjon per innbygger i perioden 2007 til 2011. I Kongsberg omfattes stell av 

byens parker og grøntområder, lekeplasser/balløkker, fegater/stier, og skiløyper samt badeplasser av rapporteringen. 

Kongsberg ligger under i ressursbruk sammenlignet med kommunegruppe 13 i hele perioden og omtrent på nivå med 

Ringerike og Lier. 

Brann og redning 

Kongsberg brann og redning (gjelder kommunene Kongsberg, Hof og Lardal) skal dekke kommunenes behov , plikter 

og oppgaver i forbindelse med: 

• Forebyggende tiltak mot brann og ulykker (gjennom informasjons og motivasjons tiltak, kurs, øvelser og 

diverse prosjekter). 

• Redning og redningsdykking 

• Akutt forurensning 

• Innsatsstyrke og forebyggere ved brann og ulykker i krisesituasjoner (trafikkulykker, generell redning av 

mennesker og dyr, redning av verdier) 

• Selge tjenester knyttet til kjernevirksomheten (undervisning, kurs og øvelser) 

• Mottak av og utrykning til brann-, tyveri og tekniske alarmer 

• Hjelpetjenester for innbyggerne/ næringslivet ved akutte nød situasjoner 

• RVR oppdrag – restverdi redning i Buskerud, Vestfold og Telemark 

Kommunene er pålagt å utføre brannforebyggende arbeid. Målet er å legge til rette for at ingen skal omkomme, eller bli 

skadet i brann, samt redusere skadevirkningene av brann. Virkemidlene er flere; informasjon, opplæring, øvelser, 

fastsettelse av brannsikringstiltak og tilsyn. 

Kongsberg brann og redning, inkludert kommunene Hof og Lardal er i dag oppbygd etter en godkjent brannordning 

med felles brannberedskap for de tre kommunene. Vedtatt brannordningen er ut i fra lovens minstekrav. Enheten 

disponerer moderne lokaliteter og utstyr av høy kvalitet. I rådmannens budsjettforslag 2013 er det foreslått innkjøp av 

utrykningsbil og ny brannlift. 

TEKNISK 


TEKNISK 

Plan bygg og landbruk 

Arealplan er i budsjettet fordelt både innfor og utenfor selvkost. Plan er i sin helhet beskrevet under selvkost, slik at 

beskrivelsen her kun gjelder landbruk. 

Landbrukavdelingen utøver saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, lov om motorferdsel i utmark, viltloven, 

skogloven med tilhørende forskrifter og rundskriv m.m. Det forvaltes ca. 30-36 millioner i ulike ordninger per år, og det 

fattes ca. 1 000-1 100 enkeltvedtak årlig der de fleste av disse direkte påvirker søkers økonomi. Kommunen har 

ansvaret for erstatninger ved klimabetingede skader, samt velferdsordningene som tildligpensjon og avløsning ved 

sykdom. 

Avdelingen har ansvar for oppfølging av forurensing og ivaretagelse av biologisk mangfold. Kompetansen benyttes 

aktivt internt av andre faginstanser. Det arbeides også aktivt med næringsutvikling innen landbruk, samt gjennomføres 

en rekke prosjekter som "Naturbruk noe for meg", floghavreaksjon, bærekraftig bygdeutvikling, bærekraftig 

hytteutvikling m.m. 

Kart og geodata 

Kart og geodata sin andel utenfor selvkost har mange og svært grunnleggende oppgaver, blant annet å forvalte 

kommunens kartgrunnlag, bistå arealplan og Avdeling for samfunnsutvikling innenfor arealdelen av kommune- og 

reguleringsplaner, salg av eiendomsdata via Infoland, vedlikeholde kommunens til en hver tid valgte kart på Internettløsning, 

påta seg husplasseringer i byggesaker, bistå i interne prosjekter, utføre geografiske analyser og produsere 

temakart. 

UTFORDRINGER 

Vei og park 

Innenfor seksjon Vei og park er det en utfordring å prioritere tilgjengelige ressurser mellom forsvarlig daglig drift, 

deltakelse i prosjekter og oppfølging av pågående utbygging. 

Seksjonen skal arbeide for å opprettholde og videreutvikle infrastruktur som bærer preg av framkommelighet for alle, 

miljø og trafikksikkerhet. Det er utfordringer knyttet til å gjennomføre bærekraftige investeringer i vei og parkområder 

som også ivaretar drift og vedlikehold. Det er krevende å drifte og vedlikeholde stadig flere felt, som Gamlegrendåsen 

nord med flere tusen nye veimetre og Raumyr, der det er regulert med offentlige veier som skal inngå i rodesystemet når 

det gjelder vei- og gatelysdrift. Det samme gjelder større offentlige grøntområder som skal skjøttes og vedlikeholdes. 

Hovedplan vei ble politisk behandlet i 2011. Planen gir et bilde av etterslep når det gjelder investering, drift og 

vedlikehold på veinettet som øker for hvert år. Overvannsbehandling er i denne sammenheng den største utfordringen. 

Planen avdekker også et etterslep på vedlikehold av kommunale veier. Det er utarbeidet en handlingsplan for håndtering 

TEKNISK 


TEKNISK 

av etterslepet. 

Totalt beregnet etterslep i hovedplan vei er på 23,7 mill. kroner. Av dette er 16,8 mill. kroner prioritert etterslep som er 

lagt inn i handlingsplanen tilknyttet hovedplan vei. Prioritert etterslep dreier seg om dekkefornying, overvann og 

trafikksikkerhet. Bortleding av vann er et av de viktigste tiltak for å bevare veiens levetid og forebygge skader på 

eiendom. Stadig oftere ekstremnedbør tydeliggjør prioriteringene. I rådmannens forslag er det innarbeidet 1 mill. kroner 

årlig til handlingsplan vei i handlingsprogramperioden. Videre er det lagt inn 2,5 mill. kroner i hvert av årene 2012 og 

2013 til overvannsproblematikk. I 2011 ble det gjennomført flere tiltak enn budsjettmidlene skulle tilsi idet 

kommunestyret tilleggsbevilget 2,0 mill. kroner til formålet ved regnskapsavslutningen. 

Etterslep som ikke omfattes av handlingsplanen er bl.a. asfaltering av grusdekker med dertil hørende overvannshåndtering 

og -utstyr. Dersom etterslepet ikke innhentes vil det øke i omfang og gi større kostnader og flere skader. Det 

er også behov for å utarbeide en handlingsplan for mer systematisk vedlikehold av veilys og utskifting av 

styringssystemer. 

I rådmannens budsjettforslag er det lagt inn en innsparing for tekniske tjenester som innebærer at vakant stilling i park 

ikke blir besatt. Dette innebærer at bemanningen reduseres med 25 pst. Dette vil generelt gi redusert kvalitet på 

vedlikeholdet av parker, friområder og standard på skiløyper vinterstid. Noen skøytebaner vil ikke bli islagt. 

Plan bygg og landbruk: 

En utfordring er at oppgaver knyttet til landbruksforvaltning krever større kompetanse enn tidligere og er generelt mer 

sammensatte og tidkrevende. 

• Det er fra statlig hold blitt er sterkt påtrykk i forhold til kontroll og oppfølging av tilskuddsordninger. Dette 

betyr at mer ressurser går til stedlige befaringer/kontroller og etterarbeid enn tidligere. 

• Endringer i konsesjonsloven 01.07.2009 påla kommunene å utføre prisvurdering av landbrukeiendommens 

enkelte deler ved konsesjonsbehandling og dette skal fremkomme i vedtaket. Denne endringen har medført 

merarbeid og befaringer i forhold til tidligere. 

• Vurdering etter naturmangfoldloven skal inn i svært mange enkeltvedtak som kommunen fatter. 

Landbrukavdelingen har oversikt over biologisk mangfold og naturregistreringer og benyttes aktivt av andre 

faginstanser i alle plan og byggesaker. 

• Økt trykk på ressurser til planlegging av landbruksveier pga opprustning til kjørbarhet for 

24 meter vogntog. 

• Nok ressurser til å yte/gjennomføre tilfredsstillende veiledning i forhold til prioriterte oppgaver. 

Brann og redning 

Brann og redning skal yte tjenester av god kvalitet, både innenfor forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, slik at 

innbyggerne blir forsvarlig ivaretatt innenfor seksjonens virksomhetsområder. I handlingsprogramperioden rettes det 

oppmerksomhet mot blant annet forebyggende tjenester og brannsikkerhetstiltak for særskilte risikogrupper. Samtidig 

rettes det internt fokus på lik tjenesteutførsel i alle tre kommuner, opplæring og dokumentasjon. 

I rådmannens budsjettforslag 2013 er det foreslått innkjøp av utrykningsbil og ny brannlift. Dette medfører 

investeringer på omlag 8,3 millioner kroner. 


Store deler av en vakant stilling har gått med i innsparinger i 2012. Det er særlig forvaltning av kartdata og 

temakartproduksjon innen området til Vei og park-seksjonen (gatelys og brøyte-/feieroder) dette får konsekvenser for. 

Det er utarbeidet et detaljert planleggingsdokument, Geodataplan, som vedlikeholdes jevnlig. Dette prosjektet har 

midler fram til og med 2015. For 2013 er det følgende fokus i Geodataplan: 

• Nye ortofoto (flybilder) for Kongsberg (eget Geovekst-prosjekt hos Statens kartverk). 

• Nytt høydesystem skal innføres (nasjonalt prosjekt, Statens kartverk). 

• Videreutvikling av programvareløsninger, både for saksbehandlere og via Internett mot politikere og publikum 

• Videre arbeid rundt matrikulering av umatrikulert grunn (bl.a. mye umatrikulert veigrunn i sentrum som 

forsinker annen saksbehandling). 

TEKNISK 


TEKNISK 

• Scanning av historisk kartmateriale. 

• Effektivisering av salg av eiendomsdata via Infoland. 

MÅL 

Tabell 1: 

Prioriterte 

områder 




innen 2012 

Langsiktig 


Reduksjon av 

biltrafikk i 

sentrum 



Miljøsertifisere 

teknisk driftssentral 

(a) 

Arealdelen til 

kommuneplanen skal 

fungere som et 

effektivt 

styringsverktøy (b) 

Øke gang-, sykkelog 

kollektivandelen 

av reiser 

Indikator 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappo 

rtering 

Antall miljøsertifiserte virksomheter 3 av 4 4 av 4 Å 

Andel dispensasjonssaker fra 

arealdelen med positivt vedtak 

Arealbruk per innbygger til 

utbyggingsformål reduseres (status 

2007: 1,18 da per innbygger) 

(d)Reisevaneundersøkelse: pst-andel 

syklende av totalt antall reisende 

90% 

1,15 

9,9% 

75% 50% 

1,10 

Å 

4.år 

Innføre restriktive 

tiltak for bilen (c) 

Trafikktelling i Tinius Olsens gt. og 

Thornes gt. (e) 

6 400 

5 000 

6 100 

4 800 

4.år 

Økt 

kollektivandel 

Tilrettelegge for 

bussfremkommelighet 

(d)Reisevaneundersøkelse: pst-andel 

kollektivreiser av totalt antall reisende 

4,0% 4.år 



Velfungerende 


(ekstern) 

Boligbygging, 

større volum og 

mangfold 

Styrke 



Folkehelsearbeid 

Gjennomføre tiltak i 

sentrumsplanen (f) 

Gjennomføre 

Hovedplan 

handlingsplan vei (g) 

Antall tiltak i sentrum 2 2 2 Å 

Andel gjennomførte tiltak fra 

Hovedplan vei 

Økning i boligmassen Antall boenheter tatt i bruk 

Styrke tekniske 

tjenesters omdømme 

Bidra til generell/god 

folkehelse 

Antall boenheter totalt 

MTU: Stolthet over egen arbeidsplass 

Antall positive/nøytrale oppslag i 

media 

Antall kjørte km med 

maskinpreparerte skiløyper 

2/4 3/4 4/4 Å 

94 

13 421 

4,8 

18 25 

23 

250 350 Å 

23 

5,0 

30 

23 

2.år 

Å 

Å 

Antall km med gang-/sykkelveier 

156 

165 

180 

Å 

Antall km med ekstra 

vintervedlikehold g/s-veier 

7 

7 

15 

Å 

TEKNISK 


TEKNISK 

Prioriterte 

områder 

Utjevne forskjeller 

i 

levevilkår 

Effektiv og 

kompetent 



aktiv innbyggerdeltakelse 

i 




Opprusting av gater 

og veier basert på 

prinsippet om 

universell utforming 

Virksomhetskritiske 

rutiner innenfor 

tekniske tjenester 

skal kartlegges, 

dokumenteres og 

bekjentgjøres (h) 

Styrke 

kommunikasjonen ift. 

"kundene" 

Indikator 

Antall bussholdeplasser som rustes 

opp 

Gjennomgang av eksisterende rutiner 

Supplere iht. målsettingene 

Rekruttering av rett kompetanse 

Informasjonsmøter innenfor 

landbrukets oppgaver, da spesielt 

næringsutvikling 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappo 

rtering 

4 4 Å 

x 

x 

x 

x 

x 

x 

x 

x 

Å 

Å 

Å 

2 3 5 Å 

Kommentarer: 

a) Seksjon vei- og park avventer sertifisering til etter flytting. Virksomheter som renseanlegg og avfallsanlegg har 

strenge lovpålagte krav ift. miljøpåvirkning. Miljøfyrtårnstiftelsen har per i dag ikke bransjekrav til disse. 

b) Ved revisjon av kommuneplanens arealdel og bestemmelser til reguleringsplaner, bygges det inn større fleksibilitet 

slik at behovet for å søke dispensasjon reduseres. Ajourhold av kartbaser og planregister slik at saksbehandlingsverktøy 

og kart på Internett holdes ajour. 

c) Restriktive tiltak for biler i sentrum: Bl.a. innføring av boligsoneparkering og flere korttidsplasser i sentrum. 

d) Reisevaneundersøkelse fra 2009, med tilleggsutvalg for Kongsberg i 2011. 

e) Trafikktelling; årsdøgntrafikk = summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på 

årets dager. 

f) Gjennomføre tiltak i Sentrumsplanen: Årlige bevilgninger til Sentrumsplantiltak vil generelt være knyttet opp mot 

sentrumsutvikling i samarbeid med private utbyggere og tiltak som kommunen selv prioriterer. Konkret prioritering i 

2012 og 2013 er gjennomføring av turvei langs Lågen fra Kvarten til Gamlebrua og fra Gamlebrua i retning Bølgen, 

kryssutforming Storgata og videreutvikling av Lek i sentrum. 

g) Ekstra bevilgning i 2011 ga god uttelling, men det er fortsatt stort behov for asfaltering, overvannstiltak og 

gatelysutbedring. Plan for gatelys utarbeides. 

h) Lean som arbeidsmetode, kompetansetilførsel og rekruttering av rett kompetanse blir hovedsatsinger på teknisk. 

TEKNISK 


TEKNISK 


Personell: 

Tabell 2: 


2200 Vei og park 27,63 25,3 25,3 25,3 25,3 

2300 Brann og redning 28,12 26,97 26,97 26,97 26,97 

4100 Arealplan / landbruk 5,41 4,84 4,84 4,84 4,84 

4121 Kart og geodata 4,95 4,20 4,20 4,20 4,20 



Tabell 3: 









4 Gjennomførte 

omstillingstiltak fra 

budsjett 2011 

5 Brøyte og feiekontrakter, 

revisjon og nye anbud 

6 Funksjonskontrakt 

gatelys 

7 Biler og 

anleggsmaskiner, økning 

driftsutgifter 

-792 -792 -792 -792 

-329 -329 -329 -329 

985 -443 985 -443 985 -443 985 -443 

290 550 550 770 

50 50 50 50 

225 225 225 225 

8 Drivstoff 300 300 300 300 

9 Refusjon til 

interkommunale tiltak, 

Beredskapsregion 4 

10 Opprettholde 20 

konstabler i Hvittingfoss, 

ref. Vertskommuneavtale 

11 Vintervedlikehold av 

sykkelveier 

40 40 40 40 

390 -260 390 -260 390 -260 390 -260 

400 400 400 

12 Reduksjon av vakant -527 -527 -527 -527 

TEKNISK 


TEKNISK 



stilling, park 

13 Redusert stillingsprosent, 

kart og geodata 

14 Redusert bemanning, 

arelaplan og landbruk 

15 Merinntekter, Brann og 

redning1900 

-60 -60 -60 -60 

-72 -72 -72 -72 

-133 -133 -133 -133 

SUM til tabell 3 (1000 kr) 1 940 -836 2 600 -836 2 600 -836 2 820 -836 

Kommentar: 




Økonomi: 


Tabell 4: 

Drift 


Budsjett 

(1000 kr) 

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

Utgift 58 024 59 960 51 676 51 901 51 901 51 901 51 901 



Inntekt (-) -17 668 -18 407 -12 447 -12 368 -12 368 -12 368 -12 368 

Korrigeringer fra tabell 3 -836 -836 -836 -836 


Netto 40 356 41 553 39 229 40 637 41 297 41 297 41 517 

Merknad: 


TEKNISK 


TEKNISK 



Se vedlegg 1. 



• Kvalitetshånboka følges opp. 

• Vernerunder gjennomføre hvert år. 

• Vedlikeholdssaker formidles KKE’s vedlikeholdsplan årlig. 

• Teknisk har tre Medbestemmelseutvalg (MBU), brann/redning, teknisk drift ute og plan, bygg og landbruk. 

Alle har regelmessig møtehyppighet (ca 6 hver i året). 

• Det er et spesielt fokus på HMS rettet mot de som jobber ute. 

• Personalmøter/allmannamøter. 

• Diverse sosiale aktiviteter gjennom året. 


• Seksjonslederene deltar fast i rådmannens mellomledermøter/-programmer. 

• Øvrige ansatte får tilbud om rådmannens lederrekrutteringsprogram. Interne og andre lovpålagte sertifiseringer 

gjennomføres. 

• Som kompetansebedrift deltar de ansatte på endel nasjonale kurs. Kommunen bidrar ved behov/ønske om 

kompetanseheving med studiepoeng. 

TEKNISK 


TEKNISK 



Tabell 6: 

Tiltak 



1 D Arealplan, 2 stillinger 600 600 600 600 

2 D Driftsmidler til forebyggende og utrykning, 

brann 1 500 1 500 1 500 1 500 

3 D Hovedplan vei, overvann og grøfter 500 500 500 




Merknad: 

1. Seksjonen har flere oppgaver som trenger økte ressurser, bl.a. E134, KKP, kommuneplanen samt økte 

oppgaver i forhold til å nå målsetting om 40 000 innbyggere og tilgang på tomter. For å kunne utføre disse 

oppgavene må kapasiteten økes. Deler av stillingene dekkes av selvkost. Dialog med Statens vegvesen 

vedrørende mulig finansiering av en planstilling tilknyttet E134 er en mulighet. 

2. Økte driftsmidler til to avdelinger. I budsjett for 2012 går 97 pst. av budsjettmidler til lønn og sosiale utgifter. 

3. Driftsmidler til bl.a. grøftrens og sluktømming. 


Tabell 7: 

Tiltak 



1 I Opprusting av veier, park og grøntområder, 

samtidig med E134 1 000 2 000 1 000 

2 I Hovedplan vei, gatelys 1 000 1 000 1 000 1 000 

3 I Hovedplan vei, asfalt/grusveier 1 800 

4 I Kongsberg brann og redning, øvelsesområde 1 000 

5 I Vei og park, hjulgravemaskin 1 500 

6 I Lastebil med dumperkasse 1 775 



Merknad: 

1. Prosjekt E134 gir gode muligheter for opprusting av tilleggende kommunale anlegg. Noen muligheter er 

forebygging langs Lågen, oppfylling , bygging av gang/sykkelveier Nybrua/Bølgen m.m. 

2. Hovedplan vei beskriver etterslep på gatelys. Det er behov for utskifting av stolper og armaturer. Det foreligger 

krav om utskifting av kvikksølvlamper i løpet av 2015. 

3. Hovedplan vei viser etterslep og det er behov for reasfaltering og asfaltering av grusveier. 

4. Utbygging av øvelsesområdet. Dagens containere til røykdykking erstattes med et røykdykkerhus i 2 etasjer 

(murhus) og en platting for trafikkulykker. Øvelsesområdet asfalteres. Området brukes til opplæring av 

brannkonstabler, heltid og deltid, samt diverse kurs og øvelser som holdes for næringslivet og det offentlige. 

5. Hjulgravemaskin bør byttes. Gammel maskin brukes som innbytte. 

6. Lastebil med dumperkasse bør byttes. Gammel brukes som innbytte. Gammel bil er i perioder ute av drift og 

bil må leies inn. 

TEKNISK 


TEKNISK – SELVKOST 

11 TEKNISK – SELVKOST 

ORGANISASJON 

Teknisk enhet har følgende selvkostområder: 

• Feiing 

• VAR – Vann, avløp og renovasjon 

• Arealplan og byggesak 

• Kart og geodata 

STATUS 

For renovasjon og slam skal brukerbetalingen dekke selvkost, men for vann, avløp, arealplan, byggesak, kart og deling 

og feiing har kommunen mulighet for å subsidiere tjenesten. I budsjettforslaget er det tatt som forutsetning at inntektene 

på alle områdene fullt ut dekker kostnadene, dvs. full selvkost. Kalkyler viser følgende gebyrendringer innenfor 

selvkostområdene: 

• Feiing, økning 12 pst. 

• Vann, reduksjon 20 pst. 

• Avløp, reduksjon 20 pst 

• Renovasjon, reduksjon 7 pst. 

• Slam, ingen endring. 

• Arealplan, ingen endring. 

• Byggesak, økning 20 pst. 

• Kart og geodata, i hovedsak ingen endring. Det vises til vedlegg over betalingssater når det gjelder spesifiserte 

endringer i kapittel D1 og D4. 

Byggesak 

Det er innført en ny inndeling av KOSTRAstatistikken i 2011, byggesaker med tre ukers frist er inkludert. I 2011 hadde 

byggesaker som krever etttrinns behandling og som er i samsvar med gjeldende arealplaner (byggesaker med tre ukers 

frist) en gjennomsnittlig behandlingstid på 33 dager. Dette er høyere enn sammenliknbare kommuner og 

kommunegruppe 13. Når det gjelder søknader som behandles i flere trinn, ser vi en klar nedgang i saksbehandlingstiden 

fra 2010 til 2011. Kongsberg har en saksbehandlingstid på 21dager, som er klart lavere enn sammenliknbare kommuner 

og kommunegruppe 13. 

I 2012 hadde private forslag til reguleringsplaner en gjennomsnittlig behandlingstid på 356 dager. Dette er lavere enn 



Ringerike og Nedre Eiker, men høyere enn Lier. Det er ikke tilgjengelig tall for kommunegruppe 13. 


Vann, avløp og renovasjon 

Seksjonen har ansvaret for opparbeidelse, drift og vedlikehold av vann-, kloakk- og overvannsledninger samt drift og 

vedlikehold av vannforsyningsanlegg og kommunale renseanlegg med tilhørende pumpestasjoner og høydebasseng. I 

tillegg har seksjonen ansvar for driften av renovasjonsordningen og gjenvinningstasjonen. 

Utskiftingstakten på vann -og avløpsledningsnettet har ikke økt som ønsket fra 2010 til 2011. Grunnen til dette har vært 

at enheten ikke har tilstrekkelige ressurser internt (ubesatte stillinger). Rekruttering av personell med VA-kompetanse er 

en utfordring for kommunen i dagens arbeidsmarked. 

Lekkasjer fra vannledningsnettet er noe redusert, men lekkasjesøking må videreføres. Det blir brukt både egne ressurser 

og eksterne til denne jobben. Dette er viktig arbeid for å sikre trygghet i vannforsyningen i forhold til produksjon og 

leveranse. Kongsberg vannverk har cirka 30 pst. lekkasje i ledningsnettet. Lekkasjene fordeler seg omlag likt mellom 

private stikkledninger og kommunale hovedledninger. 

Vannkvaliteten innen alle tre forsyningsområdene (Kongsberg, Hvittingfoss og Efteløt) har vært i henhold til 

drikkevannsforskriften. Alle tre vannforsyningene leverer meget godt vann, ettersom alle er grunnvannsforsyninger. 

Hvittingfoss vannverk mangler krisevannforsyning. Damanleggene på Rundetjern og Tangentjern, som står som 

krisevannsforsyning er under revurdering (krav fra NVE). Hvilke konsekvenser dette får anleggsmessig og økonomisk, 

vil kunne synliggjøres neste år. 

Hovedplan vann- og avløp er under utarbeidelse. Rapporten vil klargjøre hvor stort behovet er for utskifting av 

ledningsnett. I denne planen vil også bygging av høydebasseng bli avklart i forhold til sted og kotehøyde. 

Driften av Sellikdalen renseanlegg har vært tilfredsstillende. Hvittingfoss har ikke vært tilfredsstillende, tiltak er 

iverksatt. Driften av Efteløt renseanlegg har også vært tilfredsstillende. Hvittingfoss renseanlegg må utvides innen noen 

år grunnet kapasitet, dette vurderes i forhold til befolkningsveksten. Sellikdalen renseanlegg vil ved tilknytning av 24- 

25 000 personer kunne få krav om ytterligere rensetrinn (rammetillatelsen). 




Driften av renovasjonsordningen og gjenvinningstasjonen er meget bra, renovasjonsavgiften i 2012 ble redusert med 5 

pst., og den vil ytterligere bli redusert i 2013. Kongsberg nærmer seg nå nivået til tilsvarende kommuner på 

renovasjonsavgiften. Dette er en bransje som stadig er i endring når det gjelder krav fra myndighetene og pris på 

levering av fraksjoner. Det pågår også nå et forprosjekt via Kongsbergregionen om ett felles samarbeid eller 

interkommunalt avfallsselskap. 

Feiing og tilsyn av fyringsanlegg 

Kongsberg kommune ved Kongsberg brann og redning har i tillegg til sin egen kommune ansvar for feiing og tilsyn på 

fyringsanlegg i boliger for kommunene Hof og Lardal. I Kongsberg, Hof og Lardal gjennomføres feiing med en 

hyppighet på hvert 2. år. I tillegg vil det være et variabelt antall som har behov for feiing hvert år. Tilsyn av 

fyringsanlegg skal foretas minst hvert fjerde år. Andre oppgaver under tilsynet er brannforebyggende arbeid, gjennom 

motivasjons- og informasjonstiltak. 


Selvkostområdet innenfor Kart og geodata omfatter fradeling av eiendomstomter, festetomter og uteareal til eierseksjon 

og oppmåling i den forbindelse. 




Figuren viser gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager). Sluttidspunkt er når 

matrikkelbrev sendes ut til rekvirent. 

Saksbehandlingstiden har for Kongsberg sin del gått opp litt for 2011 sammenlignet med tidligere år. Det kommer i 

hovedsak av lavere bemanning og økt kompleksitet i forhold til ny matrikkellov. Tallene for 2011 viser at Kongsberg 

ligger noe over sammenlignbare kommuner i Buskerud. 

Ny matrikkellov og rutineendringer for å møte nye dokumentasjonskrav og kompetansekrav står i fokus. Interne rutiner 

er konstant i fokus for å møte 16-ukersfristen, som hvis den blir overskredet utløser reduksjon i gebyrinntekt. 

UTFORDRINGER 

Plan, bygg og landbruk 

Ressurssituasjonen er en klar utfordring når det gjelder å delta i gjennomføring av kommuneplanens mål om å 

tilrettelegge for 2 pst. årlig befolkningsvekst, tilsvarende 250 boenheter per år. Det har vært en sterk vekst i antall 

byggesaker og reguleringsplaner uten at økningen i ressurser er styrket tilsvarende. KOSTRA-tall viser at antall 

søknader om tiltak mottatt siste år per 10 000 innbyggere i kommunen, har økt fra 78 i 2009 til 106 i 2010 og 216 i 

2011. 

Dette er en betydelig økning av antall saker i avdelingen i løpet av kort tid. Tendensen viser minst like stor pågang av 

saker i 2012. Dette resulterer i lengre saksbehandlingstid på byggesaker og en svært streng prioritering av 

reguleringsplaner. Lang saksbehandlingstid kan føre til reduserte gebyrinntekter til kommunen og uheldig konsekvenser 

for søkerne. 

Prognoser tyder på at seksjonens planavdeling vil gå med overskudd i 2012, mens byggesak vil gå med underskudd. 

Årsaken til underskuddet hos byggesak er mindre andel søknader på boliger og større bygg og flere søknader om 

tilbygg, garasjer og fasadeendringer som genererer lavere gebyrinntekter (flere saker, men lavere gebyrer per sak). 

Ny E134 vil kreve bruk av resurser knyttet til støytiltak og planarbeid. På plan har det vært innleid konsulent siden mars 

2012. Dette engasjementet går ut 01.07.2013 og vil redusere kapasiteten på plansiden betraktelig. 


Ny lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft fra 1. januar 2010. Erfaring så langt viser at dette 

medfører økte formaliserte arbeidsrutiner og mer ressursbruk på dokumentasjon av alle ledd i saksbehandlingen/ 

eiendomsmålingen. Interne rutiner må ytterligere forbedres for å sikre gjennomføring av saker innen 16 ukers fristen. 

Akselererende byggeaktivitet medfører stort press på personalressursene. Gebyrene vil måtte økes med 5 pst. på enkelte 

av sakstypene for å ivareta selvkostprinsippet. 

På slutten av 2011 kom det flere store oppdrag av typen "utsatt oppmålingsforretning". Det gjelder fradelinger og 




uteareal til eierseksjon på bl.a. Gamlegrendåsen Nord og Kongsberg Bruk. At det er utsatt oppmålingsforretning 

innebærer at dette er jobber seksjonen har to år på å fullføre og at det faktureres på forskudd. Der er dermed bygd opp 

fond, men det ligger også mye jobb på vent. Dette er en ekstraordinær situasjon som må løses, parallelt med et betydelig 

fokus på grunnerverv i forbindelse med E134. 

Det ligger an til stor planlagt byggeaktivitet framover som krever økte ressurser i forbindelse med oppmålingsforretning. 

Vann, avløp og renovasjon 

Utfordringer knyttet til område VAR i tiden som kommer vil blant annet knytte seg til oppfølging/saksbehandling av 

private utbygginger. Seksjonen vil bl.a. få store utfordringer i forbindelse med bygging av E134. I tillegg vil det være 

stor pågang av saker i forbindelse med nye boligfelt all den tid Kongsbergs innbyggertall vokser. Videre er det et klart 

ønske å øke utskiftingstakten på vann- og avløpsnettet og å forestå planlegging av fremtidig kapasitet på vann- og 

kloakkforsyningen i takt med befolkningsøkningen. Vannlekkasjer i nettet er en fortsatt utfordring og det jobbes for å 

holde fokus på utfordringen. Når det kommer til renovasjon er vår fortsatte utfordring å effektivisere driften ved å bedre 

kildesorteringen, inngå gode avtaler, informere og initiere holdningskampanjer. 

Feiing og tilsyn av fyringsanlegg 

Kongsberg brann og redning vil ha oppmerksomhet rettet på følgende områder: 

• Forebyggende oppgaver, informasjons og motivasjonstiltak rettet mot kommunenes innbyggere 

• Fokus på brannsikkerhetstiltak , tilsyn med røykvarslere og slukkeutstyr, bruk av åpen ild, feilmontering av 

ildsted, veiledning om riktig fyring, riktig oppbevaring av aske m.m. 

Feiing- og tilsynsavgiften i Kongsberg foreslås økt med 12 pst. i 2013. Dette skyldes blant lønns- og prisvekst, samt 

ansettelse av en feierformann. 

MÅL 

Tabell 1: 

Prioriterte 

områder 



Indikator 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappo 

rtering 

Velfungerende 


(ekstern) 

Levere sikkert og 

trygt drikkevann. 

Transportere og 

behandle avløpsvann 

i henhold til 

miljøkravene 

Vann: Andel fornyet ledningsnett 

Avløp: Andel fornyet ledningsnett 

0.44 

0,3 

0,5 

0,5 

0,8 

0,8 

Å 

Å 

Boligbygging, 


mangfold 

Effektiv 

saksbehandling med 

god kvalitet 

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 

(3- uker saker) (dager) 


(12-uker saker) (dager) 


fra oppstart til gjennomført vedtak i 

reguleringsplaner (dager) 

33 

21 

356 

21 

20 

250 

20 

20 

200 

Å 

Å 

Å 

Styrke 


merkevare og 

omdømme 

Effektiv 

saksbehandling med 

god kvalitet 

Brukerundersøkelse byggesaker x 2.år 

Kapasitet og nivå Tilstrekkelig Kongsberg 250l/s 300 l/s 350 l/s Å 




Prioriterte 

områder 




Effektiv og 

kompetent 




i 




Indikator 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappo 

rtering 

grunnvannsforsyning Hvittingfoss 5 l/s 7 l/s 10 l/s Å 

Innføring av LEAN i 

enheten 

Dialogmøter med 

utbyggere. 

Kurs for 

profesjonelle 

planmakere 

Innføring av effektiviserende tiltak 5 5 Å 

Antall dialogmøter 

Antall kurs 

2 

0 

3 

2 

4 

2 

Å 

Å 





Personell: 

Tabell 2: 


2320 Feiing * 6,95 8,95 8,95 8,95 8,95 

2400 VAR 24,85 23,85 23,85 23,85 23,85 

4000 Arealplan og byggesak 8,64 10,20 10,20 10,20 10,20 

4010 Kart og geodata 2,50 2,85 2,85 2,85 2,85 


* 2320 i tillegg til faste ansatte er det også i perioden 1 feierlærling. 

Økonomi: 


Tabell 4: 

Drift 


Budsjett 

(1000 kr) 

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

Utgift 79 070 94 660 87 580 93777 93631 99097 99349 

Inntekt (-) -85 365 -96 412 -87 580 -93777 -93631 -99097 -99349 

Netto -6 295 -1 752 0 0 0 0 0 



Se vedlegg 1. 



• Kvalitetshåndboka følges opp. 

• Vernerunder gjennomføre hvert år. 

• Vedlikeholdssaker formidles KKE’s vedlikeholdsplan årlig. Det er nå et spesielt HMS-fokus knyttet til 

planlegging av ny teknisk driftssentral. 

• Teknisk har tre Mbu’er, brann/redning, teknisk drift og plan, bygg og landbruk. Alle har regelmessig 

møtehyppighet (ca 6 hver i året). 

• Det er et spesielt fokus på HMS rettet mot de som jobber ute. 

• Personalmøter/allmannamøter. 

• Diverse sosiale aktiviteter gjennom året. 


• Seksjonslederene deltar fast i rådmannens mellomledermøter/-programmer. 




• Øvrige ansatte får tilbud om rådmannens lederrekrutteringsprogram. Interne og andre lovpålagte sertifiseringer 

gjennomføres. 

• Som kompetansebedrift deltar de ansatte på endel nasjonale kurs. Kommunen bidrar ved behov/ønske om 

kompetanseheving med studiepoeng. 






Alle investeringstiltakene til teknisk selvkost er tatt til følge i rådmannens budsjettforslag. 



KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER 

12 KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER 

ORGANISASJON 

Enheten består av: 

• Rådmann 

• Rådmannens ledergruppe (assisterende rådmann og kommunalsjefer) 

• Spesialrådgiver 

• Stab og støttetjenester: 

- Kommuneadvokater 

- Innbyggerkontakt – informasjon (servicetorg, arkiv, politisk sekretariat) 

- IT-drift 

- Personal (personal, lønn, tillitsvalgte) 

- Økonomi (regnskap, fakturering, budsjett, kommunal innkjøper, økonomiske boligvirkemidler) 

- Ressurssenter for oppvekstmiljø - ROM 

- Avdeling for samfunnsutvikling – SUV 

STATUS 

Stab og støtte leverer i hovedsak tjenester til kommunens driftsenheter. I tillegg har enheten et overordnet 

koordineringsansvar for sektorovergripende oppgaver. I 2011 ble det utarbeidet serviceleveranseavtaler mellom flere av 

seksjonene innen stab og støtte og kommunens driftsenheter. Avtalene formaliserer forholdet mellom stab- og 

støttefunksjonene og resten av organisasjonen. Forventningsavklaring er en viktig del av dette arbeidet. Arbeidet var 

mer krevende enn forutsatt og ble derfor ikke sluttført som planlagt. Arbeidet har fortsatt inn i 2012. Det legges opp til 

halvårlig evaluering av avtalene. Det vil derfor være rettet betydelig oppmerksomhet mot dette arbeidet også i årene 

som kommer. 

Kommunen startet implementering av nytt lønns-, personalog økonomisystem i 2012 sammen med tre andre 

kommuner i Kongsbergregionen. Målet er at det nye systemet skal være ferdig testet og implementert innen 1. april 

2013. Det må legges til rette for omfattende opplæring i bruk av systemet blant ledere med økonomi- og personalansvar 

i 2013. Systemet legger til rette for nødvendig omstilling og effektivisering innen stab og støtte. Det nye systemet vil få 

stor innvirkning på prosessene knyttet til økonomi- og personalarbeid både innen stab og støtte og i driftsenhetene i 

kommunen. 

Arbeidet med videreutvikling av IKT-infrastruktur og modernisering av kommunens datasystemer har stor 

oppmerksomhet. Det er bygd nytt serverrom etter dagens standard, det rulles ut Windows 7 via tynne klienter til elevene 

i grunnskolen og prosjektet med å fornye katalogtjeneste og operativsystem til alle ansatte i Kongsberg kommune er 

godt i gang. IKT-avdelingen jobber sammen med de andre kommunene i Kongsbergregionen med bygging av 

infrastruktur for regionale IKT-løsninger 

Strategisk bruk av nye digitale kanaler til beste for innbyggere, brukere og ansatte vil gi økonomisk og miljømessig 

gevinst. Innbyggerkontakten vil fortsette arbeidet med å effektivisere arkiv og telefonisystemer gjennom digitale 

søknadskjema og økt bruk av automatiske svartjenester. Politisk sekretariat videreutvikler bruk av "papirløse møter" 

overfor politikere og i samspill mellom politikere og administrasjon. Samtlige politikere er per 2012 utstyrt med iPad til 

bruk i møtesammenheng. Arbeid med å utvikle en "demokratiportal" som kontaktledd mellom innbyggere, politikere og 

politiske saker er under arbeid. En videreutvikling av papirløse møter medfører krav til at møtedeltakere leverer forslag 

til møteleder og sekretær digitalt (e-post eller andre kanaler) og at dette så distribueres til alle fra sekretæren. 

Ressurssenter for oppvekstmiljø følger opp arbeidet med kvalitetsutvikling i koordinerende tjeneste. 

Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2012 har gitt mange innspill. En vil fortsette arbeidet med internopplæring 

innenfor skole og barnehageutvikling både på personalog ledersiden. Bruk og implementering av tilsyns- og 

kvalitetskontroll vil stå sentralt. Det arbeides med å følge opp de forventninger som ligger i kommuneplanen og i 




sentrale styringsdokument. Videre blir det viktig å styrke utviklingen innenfor IKT, både i forhold til den teknologiske 

utviklingen, krav i forhold til digital kommunikasjon, læring og miljøaspektet. 

I 2012 har kommunen startet implementering og gjennomføring av nødvendige tiltak som omhandler 

informasjonssikkerhet slik at kommunen innarbeider nødvendige sikkerhetsrutiner slik pesonvernloven med forskrift 

beskriver, og at kommunen følger «Norm for informasjonssikkerhet i helse, omsorgs og sosialsektoren». I dette inngår 

etablering av godkjent prosedyresett, oppmerksomhets- og kompetanseutviklingstiltak og konkret dokumentasjon av 

informasjonssikkerhet i de enkelte seksjonene. 

Rådmannen har fulgt opp KKP-prosessen ved å inngå samarbeidsavtale med Høyskolen i Buskerud og Buskerud 

fylkeskommune. Det er vedtatt organiseringsmodell og valgt partner til et KKP AS. KKP er fulgt opp med samarbeid 

med Riksantikvaren, arkitektkonkurranse og videre samarbeid om innholdselementer som storsal, bibliotek og 

"Kongsbergskolen". 

Det er valgt ekstern samarbeidspartner i Leanmetodikk, noen seksjoner er i gang med piloter og opplæring av 

kommuneledelsen på ulike nivåer gjennomføres høsten 2012. 

Avdeling for samfunnsutvikling sitt oppdrag er å styrke kommunens strategiske arbeid på overordnet nivå hvor 

oppfølging av kommuneplanens satsingsområder står sentralt. I denne avdelingen ligger overordnet planlegging, 

næringsutvikling, arbeidet med attraktivitet og omdømme, videreutvikling av styrings- og rapporteringssystemet, 

spørreundersøkelser og større prosjekter med egen finansiering. 

UTFORDRINGER 

Det legges opp til omfattende innsparinger innen stab og støtte i årene som kommer. Dette vil innebære kontinuerlig 

arbeid med effektivisering av arbeidsprosesser og fokus på nødvendige oppgaver. Hoveddelen av innsparingene vil 

være lønnskostnader. Dette muliggjøres i stor grad gjennom innføring av nye teknologiske løsninger. Flere av disse 

løsningene kom på plass i 2011 og 2012. Det forventes at nytt lønns-, personalog økonomisystem som innføres, både 

vil effektivisere økonomiarbeidet og øke kvaliteten på dette. Innføring av et slikt system er imidlertid et omfattende løft 

som legger beslag på mye ressurser. 

Gjennom kommunens arbeidsgiverstrategi understrekes betydningen av kompetanseutvikling. For at kommunen skal 

være en effektiv og kompetent organisasjon må den sørge for å ha robuste fagmiljø, være helhetsorientert og 

nytenkende og ha kompetente og myndiggjorte medarbeidere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige 

strategiske virkemidler, ikke minst for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Stab og støtte må ha 

oppmerksomheten rettet mot deltakelse i relevante utviklingsprosjekter og å implementere arbeidsmetoder som Lean og 

PLP og bidra aktivt med kompetansebygging i kommuneorganisasjonen. Utvikling av kommunens kompetanse dreier 

seg også om å rekruttere rett kompetanse til ledige stillinger. Kongsberg kommunes rekrutteringsstrategi følges opp med 

konkrete tiltak og det skal arbeides systematisk med bl.a. omdømmetiltak for å styrke kommunens attraktivitet som 

arbeidsgiver. Et generelt fokus på økt kompetanse for medarbeidere vil medføre at lønnsnivået over tid vil stige. Dette 

antas kompensert med mer effektiv drift og bedre kvalitet på leverte tjenester. 

Når det gjelder IKT, står kommunen overfor flere utfordringer. Den generelle samfunnsutvikling stiller større krav til 

offentlige tjenester enn tidligere. Dette har i stor grad påvirkning på IKT-området i kommunen. Den teknologiske 

utviklingen har gitt en forventning i befolkningen om at informasjon skal være tilgjengelig hvor og når de måtte ønske. 

Dette stiller helt andre og større krav til IKT-løsninger enn det gjorde for bare få år siden, noe som gir en stor utfordring 

til vedlikehold og oppgradering av IKT-løsninger. Det setter også helt nye krav til sikkerhet i løsningene. Det er et mål 

at man innenfor tilgjengelige ressurser skal sørge for en forsvarlig drift samtidig som prosjekter skal gjennomføres som 

planlagt. I tillegg kommer betydelige investeringsbehov både når det gjelder oppgradering av systemer og infrastruktur, 

IKT-samarbeid i Kongsbergregionen. Formelt samarbeid i regionen med hensyn til IKT-drift og -utvikling forventes 

avklart i 2013. 

Næringsutvikling, vekst og attraktivitet er ett av tre satsingsområder i kommuneplanen. Næringslivet i Kongsberg 

vokser og har behov for arbeidskraft. Tilgang på arbeidskraft er en basisforutsetning for at næringslivet og spesielt 

teknologiindustrien, forblir og utvikler seg i Kongsberg. De siste seks årene har sysselsettingen gjennomsnittlig økt med 

515 personer per år. Dette har medført betydelig økt innpendling: 5 200 innpendlere i 2011. Det er begrenset hvor mye 




sysselsettingen kan vokse med innpendling. Befolkningsutviklingen bør være slik at en nødvendig andel av ny 

sysselsetting kan løses med rekruttering lokalt. Kommunens omdømme er en del av dette. Innbyggerne skal være gode 

ambassadører for rekruttering av nye innbyggere. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen som skal gjennomføres våren 

2013 vil gi innspill til konkrete utfordringer som Kongsberg kommune må jobbe videre med. Omdømmebygging er et 

langsiktig arbeid der det må jobbes profesjonelt og systematisk i tillegg til at arbeidet må være en del av en helhetlig 

strategi. 

Sentrumsutvikling er viktig for å nå Kongsbergs ambisjoner om befolkningsvekst. Kunnskaps- og kulturparkprosjektet 

(KKP) er hovedsatsingen for sentrumsutvikling i Kongsberg og prioriteres i 2013, jf. kommuneplanstrategien. 

Kongsberg kommune har begrensede økonomiske midler som kan frigjøres til nye tiltak. Der det er mulig bør 

innsatsmidler kommunen allerede har, brukes slik at de bidrar til vedtatt sentrumsutvikling. Samarbeid med private og 

andre offentlige aktører er et satsingsområde i kommuneplanen og nødvendig for måloppnåelse. 

Kommuneplanen har et mål om å dimensjonere for to prosent årlig befolkningsøkning, noe som tilsvarer 250 boenheter 

i året. I 2011 ble 94 boenheter tatt i bruk. I 2012 utarbeides en boligplan og nødvendige arealer til boligbygging 

reserveres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. For å imøtekomme ønsket befolkningsvekst og 

ulike virksomheters rekrutteringsbehov, må boligbyggingen intensiveres både med tanke på volum og mangfold. Det er 

en ambisjon å endre boligbyggingen slik at en økende andel skjer i sentrum. I perioden 2013-2016 er ambisjonen 50 

nye boenheter per år. For perioden 2017-2025 dobles ambisjonene til 100 boenheter per år. Skal man lykkes med 

vekstambisjonene, må nødvendig infrastruktur utvikles slik at man er i forkant med arealer, transportløsninger, vann og 

avløp. Dette krever langsiktig planlegging. 

Kongsberg kommune ønsker å være en foregangsvirksomhet innen miljøarbeid. Kommunen og ansatte skal være 

miljøbevisste i forhold til egen praksis og egne handlinger. Miljøfyrtårnsertifisering av egne virksomheter er en av 

grunnsteinene i miljøarbeidet. Per juni har kommunen mottatt 19 sertifikater. Flere planlegger sertifisering iløpet av 

høsten, men alle kommunale virksomheter når ikke målet om miljøsertifisering innen 2012. Enhetene melder kapasitet 

som den største utfordringen. Arbeidet fortsetter i kommende periode. Kongsberg kommune deltar i 

Buskerudbysamarbeidet og arbeider der med areal- og transportplanlegging i et miljøperspektiv. Transportomfanget skal 

reduseres og miljøvennlige transportformer skal øke. Sentrumsutvikling er en langsiktig god strategi for en bærekraftig 

samfunnsutvikling. 

Kongsberg kommune skal ha en samfunnsutvikling som fremmer god folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. 

Kommunen må ha god oversikt over folkehelsetilstanden i Kongsberg, sosialt og geografisk og folkehelse skal ivaretas i 

alt arbeid i kommunen. Alle sektorene skal ta med relevante faktorer i sine planoppgaver, tiltak og 

forvaltningsoppgaver. 

MÅL 

Tabell 1: 

Prioriterte 

områder 



Indikator 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappo 

rtering 


kommune skal 



innen 2012 

Miljøsertifisere de av 

kommunens 

virksomheter som 

ikke når målet innen 

2012. 

Antall miljøsertifserte kommunale 

virksomheter – oppsummert 

32 15 5 Å 

Langsiktig 


Arealdelen til 

kommuneplanen skal 

fungere som et 

Avsatt areal (i kommuneplanens 

arealdel) per innbygger til 

utbyggingsformål skal reduseres. 

1,16 

(2011) 

1,10 Hvert 

4. år 




Prioriterte 

områder 



Indikator 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappo 

rtering 

effektivt styringsverktøy 

Status per 2007: 1,18 dekar per 

innbygger 

Økt 

kollektivandel 

Andel reiser med 

kollektivtransport 

skal øke i perioden 

(a) 

Andel kollektivreiser - av totalantall 

turer 

Til fots 

4% 

24% 

5% 

25% 

6% 

30% 

Hvert 

4. år 

Sykkel 

9,9% 

10% 

11% 

Økt bredde i 

næringslivet 

Flere bedrifter i 

bransjer som i dag er 

nisjenæringer, kulturog 

tjenesteytende 

næringer, besøksnæringer 

Antall registrerte kulturnæringsbedrifter. 

Ambisjon =2,5% årlig 

vekst 

Antall sysselsatte i alt med 

arbeidssted i Kongsberg, 2% årlig 

vekst (Resultat siste år 3,6%) 

294 

(2011) 

16 420 

(2011) 

301 325 Å 

16 748 17 774 Å 

Antall sysselsatte i detaljhandel 

unntatt motorvogn (tall per 31.12) 

Ambisjon = 2% årlig vekst 

1 217 

(2010) 

1 241 1 317 Å 

Antall sysselsatte i overnatting og 

servering, (tall per 31.12) 

Ambisjon = 2% årlig vekst 

475 

(2011) 

484 514 Å 



"Mer folk og aktivitet 

i sentrum" jf. vedtatte 

mål i sentrumsplan 

Antall boenheter i sentrum 1036 1086 1236 Å 

Boligbygging, 


mangfold 

Velfungerende 


(ekstern) 

Bidra til godt 

boligmarked 

Sikre finansiering av 

ny E134. 

Bedre jernbanetilbud 

til Kongsberg 

Antall boenheter tatt i bruk 94 250 300 Å 

Positive vedtak i Storting og NTP x x Å 

Positive vedtak i Storting og NTP x x Å 

Styrke 


merkevare og 

omdømme 

Styrke Kongsberg 

kommunes 

omdømme 

MTU 

Stolthet over egen arbeidsplass 

Antall positive /nøytrale oppslag i 

media – oppsummert for hele 

kommunen 

4,6 

139 220 

5,0 

240 

Hvert 

annet år 

Å 




Prioriterte 

områder 



Indikator 

Forrige 

resultat 

Ambisjon 


Ambisjon 

2016 

Rappo 

rtering 

Utvikle nye 

interaktive tjenester 

til innbyggere 

Søknadsskjema går direkte fra søker 

og inn i fagsystemer. 

50% 60% 70% Å 





Rask respons på 

søknader og 

henvendelser 

Følge lovkrav mht. søknadsfrister, 

forvaltningsmeldinger o.a. 

100% 100% Å 

Effektiv og 

kompetent 


Implementering av 

nytt lønns-, personalog 

økonomisystem. 

Implementering ferdigstilles i 2013 

Kurs bruk av systemet avholdes 

x 

x 

Å 

Å 



i 


Sikre innbyggerne 

gode kanaler for å 

kommunisere med 

kommunen 

Bygge ut 

Demokratiportal 

knyttet til 

kommunens 

hjemmesider. 

Hvor fornøyde er innbyggerne med 

muligheten til å påvirke kommunale 

beslutninger(b) 

Dette skal være en kanal 

innbyggere-politikere 

- 

snitt 

land 2,9 

> snitt 

land 

Hvert 4 

år 

Å 

Systematisk 

gjennomføring av 

innbygger- og 

brukerundersøkelser 

Antall gjennomførte innbygger- og 

brukerundersøkelser 

7 

7 

6 

Å 

Utvikle vising av 

kommunestyremøter 

på nett 

Web-tv av kommunestyremøter i 

Betania 

Gj.føres 

Kommentarer: 

(a)Reisevaneundersøkelse fra 2009, med tilleggsutvalg for Kongsberg, offentlig høsten 2011. 

(b)Innbyggerundersøkelsen skala 1-6 hvor 6 er best. 





Personell: 

Tabell 2: 


4200 IT-drift 11,50 10,50 10,50 10,50 10,50 

4300 Innbyggerkontakt og informasjon 11,40 10,50 10,00 10,00 10,00 

4400 Kommuneadvokat 2,20 2,20 2,20 2,20 2,20 

4500 Politisk ledelse 1,50 1,50 1,50 1,50 1,50 

4600 ROM - Ressurssenter oppvekstmiljø 7,00 7,00 7,00 7,00 7,00 

4700 SUV - Samfunnsutvikling 4,00 4,00 4,00 4,00 4,00 

5100 Personal* 17,94 14,95 14,95 14,95 14,95 

5200 Økonomi 15,5 14,70 14,40 14,40 14,40 

9000 Kommuneledelse (inkl. kommunalsjefer) 7,55 7,55 7,55 7,55 7,55 


*Inkl.HTV, HVO, lærling. 


Tabell 3: 



1 Korrigerte 



277 -277 225 -225 252 -252 -48 48 

2 Lønnsjustering. 2123 2080 2065 2080 




innsparing ifm. e-handel, 


5 Reversering av 

innsparing fra 2011, 

gjennomført B!12 

-1104 -1104 -1104 -1104 

-168 -168 -168 -168 

1500 1500 1500 1500 

6 Valgavvikling -769 38 

7 Krisesenteret, økning 

basisbudsjett med 

deflator 

8 ASVO, økning utover 


9 PPT-OT, økning 

basisbudsjett med 

56 56 56 56 

39 39 39 39 

167 167 167 167 






deflator 

10 Vestviken 110 IKS, 

økning basisbudsjett 

22 22 22 22 

11 Kongsbergregionen 660 660 660 660 

12 Buskerud 

kommunerevisjon, 

reduksjon ift. 


13 Skatteoppkreveren i 

Numedal, økning ift. 


14 Politisk ledelse, økning 

ift. basisbudsjett 

15 Kongsberg 2014 – 

jubileumsmarkering 

16 Sambruksstrategi – 

sentrumsutvikling KKP 

17 Exploria AS – drift av 

utviklingselskap 

18 Samfunnsutvikling iht 

kommuneplanen 

19 Årlig vedlikehold, 

lisenser it-drift 

20 Serviceavtale nytt 

serverrom 

21 Ny saksbehandler 

startlån og boligtilskudd 

22 Bortfall av inntekter 

(salg av tjenester fra itdrift 

til KKE) 

23 Reduksjon av inntekt 

ifm. klargjøring av pc'er 

(innføring av tynnklient) 

24 Prosjektstilling "Leie til 

eie" 

25 Kommuneplan/sentrums 

plan, reduksjon 

26 Innbyggerkontakt, 

reduksjon i div. 

driftsposter 

27 Sikker print (fordeles på 

enhetene) 

-20 -20 -20 -20 

90 90 90 90 

100 100 100 100 

50 200 

150 150 

100 100 

200 200 

200 200 200 

500 500 500 500 

126 126 126 126 

150 150 150 150 

150 150 150 150 

675 -550 675 -550 675 -550 

-125 -117 -117 -117 

-51 -51 -51 -51 

-395 -790 -790 -790 

28 Reduksjon HMS og -700 -700 -700 -700 






bedriftshelsetjeneste 

(overbudsjettert) 

29 Kommuneadvokat, 

utgifter til 

overformynderi 

30 Økonomitjenesten, 

oppretting av 

feilbudsjettering 

31 Redusert behov for 

kommunal bostøtte 

32 Samlede endringer i drift 

som følge av 

samordningslagets 

investeringsforslag 

33 KKP sambruk, FDVK 

kostnader 

-73 -223 -223 -223 

-195 

-200 -200 -200 -200 

80 160 -200 -600 

1304 3753 

SUM til tabell 3 (1000 kr) 3 884 -527 3 877 -475 4 183 -502 4 503 386 

Kommentar: 




Pkt 32-33 gjelder endringer ifm samordningslagets investeringsforslag. 

Økonomi: 


Tabell 4: 

Drift 


Budsjett 

(1000 kr) 

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

Utgift 106 023 116 586 103 639 101842 97968 98419 98419 

Korrigeringer fra tabell 3 3884 3877 4183 4503 


Inntekt (-) -17 895 -21 744 -6 135 -6204 -6095 -6204 -6204 

Korrigeringer fra tabell 3 -527 -475 -502 386 


Netto 88 128 94 842 97 504 98 995 95 275 95 896 97 104 

Merknad: 







Det vises til KKE KF`s tiltaksplan for enhetens formålsbygg. Videre vises det til interne tiltak, ref. MTU`s handlingsplan 

og vernerundens handlingsplaner. Renholdsplan for rådhuset er nå revidert og tiltak blir iverksatt. 


Kompetanseheving innen relevant lovgivning og regelverk skal prioriteres. Skal stab- og støttefunksjonene yte den 

service som forventes må dette ligge som en trygg basis. Avdelingene har behov for å redusere sårbarhet ved frafall av 

nøkkelpersoner. Samtidig skal avdelingene yte så god service som mulig til andre enheter og seksjoner innenfor 

tilgjengelige budsjettrammer. Kurs er ett tiltak, men kompetanseheving vil i første rekke foregå ved at man samarbeider 

mer om løsninger av ulike arbeidsoppgaver. Det gjennomføres Lean-opplæring for alle ledere samt deltakere i valgte 

piloter. Det vil også bli gjennomført opplæring i nytt lønns-, personalog økonomisystem i hele organisasjonen. 






Tabell 6: 

Tiltak 



1 D Kongsberg 2014 – jubileumsår 200 

2 D Boligbyggeprogram/boligutvikling 200 200 

3 D Exploria AS – drift av utviklingsselskap 250 250 

4 D Samfunnsutvikling i tråd med 

kommuneplanen 200 200 400 400 

5 D Næringshage for Kulturnæring 300 300 300 300 

Netto driftseffekt 750 950 900 900 



Merknad: 

1. I 2014 er grunnloven 200 år, Kongsbergindustrien 200 år, og Kongsberg by er 390 år. Det er ønske fra 

industrien at kommunen tar en koordinerende rolle. I 2014 vil det kunne bli et større arrangement på 

Kongsberg der hele Kongsberg deltar i jubileumsfeiringen. Det forventes at kommunen bidrar med ressurser 

både personalmessig og med økonomi til et slikt jubileum. Rådmannen har innarbeidet 0,050 mill. kroner til 

planleggingsarbeid i 2013 og 0,200 mill. kroner i 2014. Det er ønske om ytterligere 0,200 mill. kroner til 

tiltaket. 

2. Det vises til strategisk prosjekt økt volum og mangfold innen boligbygging. Tiltaket er videreføring av 

eksisterende tiltak. Midlene nyttes til den overordnede delen av kommunens boliguviklingsarbeid; tiltak for 

samarbeid med private utviklere for måloppnåelse, samt kartlegging utredninger om boligpreferanser. 

3. Driftsmidler til utviklingselskap for å realisere Exploria med innhold, langsiktige avtaler med partnere, 

prosjektering av bygg og personell til å gjennomføre disse aktivitetene. Rådmannen har innarbeidet 0,100 mill. 

i 2013 og 2014 i budsjettforslaget. Det er ønske om ytterligere 0,250 mill. kroner i 2013 og 2014 til tiltaket. 

4. I kommuneplanen er næringsutvikling, vekst og attraktivitet et av tre satsingsområder. I den sammenheng er 

det behov for midler til å utvikle dette videre og å følge opp funn i innbyggerundersøkelsen som blir 

gjennomført høsten 2012. Det er behov for å jobbe videre med oppfølging av politisk næringsplan samt sikre 

samhandling med eksterne aktører med kommunale midler. For å utløse verdiskaping og utvikling er det ofte 

behov for en kommunal andel inn i tiltakene. 

5. Prosjekt kulturnæring er ferdig 2012. Det er signaler fra statlig hold og fra fylkeskommunen at kompetansen 

som er bygd opp i Kongsberg om kulturnæring i Kongsberg er god, og at man må vurdere å prioritere 

Kongsberg i videre satsinger. En næringshage for Kulturnæring bygd på de modeller som er utviklet lokalt. Her 

kan det være mulighet for samfinansiering av en forsterket satsing på kulturnæring sammen med 

fylkeskommunen og Siva. En slik satsing krever lokal økonomisk andel. En kulturnæringshage på Kongsberg 

bør være en regional næringshage for Kongsbergregionen og eventuelt andre nabokommuner. 


Tabell 7: 

Tiltak 



1 I Exploria AS – drift av utviklingsselskap 350 350 

2 I Flytting av sikret sone applikasjoner til 

Kongsbergregionen 

500 



Tiltak 




3 I Web overføring av kommunestyremøter 100 

Netto driftseffekt 950 350 0 0 


Merknad: 

1. Investeringsbeløp til kommunens aksjekapital. 

2. Alle applikasjoner i sikret sone skal flyttes til Kongsbergregionen, dette medfører at det må kjøres et lokalt 

prosjekt for å ivareta integrasjoner og tilgang til applikasjonene i regionen. Her må det leies inn konsulenthjelp 

på nettverk og applikasjonssiden for å få gjennomført prosjektet slik at tilgangen til systemene sikres for alle 

brukere i Kongsberg kommune. 

3. Det er politisk etterspurt å vise kommunestyremøter på nett, og å etablere videoarkiv av avholdte møter. 



VEDLEGG 

13 VEDLEGG 

13.1 VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 2013 

Brukerbetaling / satser som legges til grunn for inntektsberegning i budsjettforslaget: 

ENHET FOR OPPVEKST: 

Betalingsordning Sats i 2012 Forslag for 2013 %-endring 

SFO, hel plass – pr mnd 2 240 2 314 3,3% 

SFO, delt plass – pr mnd 1 682 1 738 3,3% 

Barnehage, heldagsplass – pr mnd 2 330 2 330 Makspris 

Barnehage, deltidsplass – pr mnd Forholdsmessig Forholdsmessig 

Deltidsplass, påslag pr mnd 210 217 3,3% 

Kost i barnehage (kostnadsdekning) – pr mnd 232 240 3,3% 

Kost i barnehage, deltidsplass – pr mnd Forholdsmessig Forholdsmessig 

ENHET FOR HELSE OG OMSORG 


Oppholdsbetaling i institusjon 

(langtidsopphold) 

Statlig forskrift 

Statlig forskrift 

Korttidsopphold i institusjon ( dag og natt) 133,00 137,00 3,0% 

Dagopphold i dagsenter 70,00 72,00 

Egenbetaling hjemmehjelp - Inntil 6 besøk per måned, betaling per besøk 

Inntekt under 2 G (lovlig maksimalbeløp kr 

170,00) 

Inntekt 2 – 3 G 



Inntekt over 5 G 

Ingen betaling 

121,00 

170,00 

209,00 

253,00 


125,00 

175,00 

215,00 

265,00 

Egenbetaling hjemmehjelp – Mer enn 6 besøk per måned bli automatisk gjort om til abonnement per måned 

Inntekt under 2 G 




Inntekt over 5 G 

Varm mat hjemmeboende som har hjemmebaserte 

tjenester, per porsjon 


792,00 

1 067,00 

1 342,00 

1 617,00 


815,00 

1100,00 

1385,00 

1670,00 

Ca 3,3% 

Ca 3,3% 

65,00 67,00 3,1% 

Varm mat kantiner, besøkende (honnørpris) 70,00 72,00 2,9% 

Varm mat, besøkende, kafépris 85,00 88,00 3,5% 

Trygghetsalarm 2 973,00 3072,00 3,4% 

VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 2013 


VEDLEGG 

ENHET FOR KULTUR OG VELFERD 


Bibliotek 

Purregebyr, voksne 50,00 / 100,00 / 150,00 50,00/100,00/150,00) ingen 

Purregebyr, barn 10,00 / 20,00 / 25,00 10,00/20,00/25,00) ingen 

Svømmehall 

Billett, voksne 60,00 60,00 ingen 

Billett, morgenbading voksne 35,00 35,00 ingen 

Billett, barn og pensjonister, også morgenbading 

35,00 35,00 ingen 

Familiebillett for 2 voksne og inntil 3 barn 130,00 140,00 7,7% 

Klippekort, voksne (10 klipp) 460,00 480,00 4,4% 

Klippekort, barn og pensjonister (10 klipp) 220,00 240,00 9,1% 

Årskort svømmehall, voksne 2 850,00 2900,00 1,8% 

Årskort svømmehall, barn, pensjonister, 

morgenbading 

1 650,00 1700,00 3,0% 

Halvårskort svømmehall, voksne 1 500,00 1550,00 3,3% 

Halvårskort svømmehall, barn, pensjonister, 

morgenbading 

900,00 950,00 5,6% 

Dusj utenom svømmehallens åpningstider 30,00 30,00 ingen 

Svømmehall, aktivitet for voksne, per time 300,00 310,00 3,3% 

Svømmehall, stevner og aktivitet utenfor 

ordinær åpningstid, per time 

Svømmehall, stevner og aktivitet i ordinær 

åpningstid, per time 

Idrettsanlegg, barn og aldersbestemte lag – pris per time 

500,00 550,00 10,0% 

650,00 700 7,7% 

Idrettsanlegg Gratis Gratis 

Kamper i ballhall 170,00 170,00 ingen 

Kamper i Tislegårdhallen 105,00 105,00 ingen 

Idrettsanlegg, voksne og seniorlag - pris per time 

Trening og kamper i ballhall 310,00 310,00 ingen 

Skolens gymsaler, uten vaktmesteroppfølging 160,00 160,00 ingen 

Trening og kamper i Tislegårdhallen 200,00 200,00 ingen 

Trening og kamper i Hvittingfosshallen 160,00 160,00 ingen 

Idrettsparken – gressbane 200,0 300,00 50,0% 

Øvrige gressbaner 160,00 160,00 ingen 

Grusbane, sommer 60,00 60,00 ingen 

Kunstgressbaner 11’er (halv pris 7’er) 200,00 300,00 50,0% 

Kunstgressbaner 11’er (halv pris 7’er) vinter 400,00 500,00 25,0% 



VEDLEGG 


Idrettsparken, hopp (ekskl. skitau) 265,00 265,00 ingen 

Idrettsparken, friidrett 130,00 130,00 ingen 

Idrettsparken, skøyter 

Idrettsanlegg uavhengig av alder 

Møterom, kafeteria og kiosklokaler ved 

trening, stevner, arr., mv. per time 

140,00 140,00 ingen 

Møterom / kafeteria Idrettshallen, per time 140,00 140,00 ingen 

Styrkerom Skrimhallen Etter avtale Etter avtale - 

Gressbaneavtale – klubbeide anlegg per 11'er 

bane 

Idretts-/kulturanlegg utenom ordinær åpningstid 

samt leie med ekstraordinær bemanningsinnsats 

Øvrige idretts-/kulturanlegg, herunder innleie/ formidling 

Kulturskole 

34 000,00 34 000,00 ingen 

Etter avtale Etter avtale - 

Elevavgift kulturskole, per år 2 400,00 2 400,00 ingen 

Materialer mv. Etter forbruk Etter forbruk - 

NAV/sos bygget 

Møterom, kafeteria per time eksterne 140,00 140,00 ingen 

Frivilligsentral 

Brudd på lånebetingelser 400,00 400,00 ingen 

Økte priser innen utleie av idrettsanlegg går til kjøp av tidsflater i Kongsberghallen (ref rettferdig felles prisordning 

kommunale/private idrettsanlegg). Er følgelig ikke en disponibel inntekt. 

Idretts-og svømmehallen driftes hovedsaklig via billettinntekter samt salg av tjenester til Fylkeskommunen. 

KIRKELIG FELLESRÅD 

Betalingsordning Sats i 2012 Forslag for 2012 %-endring 

Festeavgift for graver, per år 250,00 250,00 ingen 

TEKNISK ENHET 


Tekniske tjenester 

Kommunale veier, priser oppgitt eks. mva 

Forringelsesgebyr graving, pr oppmålt m2, min 10 m2 130,00 130,00 ingen 

Utarbeidelse av varslingsplaner, liten 600,00 600,00 ingen 

Utarbeidelse av varslingsplan, stor 1 200,00 1 200,00 ingen 



VEDLEGG 


Kontroll/Behandlingsgebyr gravesøknad 2 500,00 2 500,00 ingen 

Utleie grunn, riggplass, container o.l. kr/m2/dag, 

sentrum 

Pris pr m2/mnd: (=dag*30) 

Pris pr m2/år: (=dag*360) 

Utleie grunn, riggplass, container o.l. utenfor sentrum 

kr/m2/dag 

Pris pr m2/mnd (=dag*30) 

Pris pr m2/år: (=dag*360) 

16,00 16,00 ingen 

8,00 8,00 ingen 

Utleie Kirketorget kommersielt, kr pr dag 1 500,00 1 500,00 ingen 

Utleie Nytorget kommersielt, kr pr dag 1 000,00 1 000,00 ingen 

Parkeringsavgift – gateparkering Nymoen 

mandag – lørdag 

Parkeringsavgift Haspertjerndalen 

mandag - lørdag 

20,00 20,00 ingen 

10,00 10,00 ingen 

Heldagsparkering Vestsida og Nymoen 35,00 35,00 ingen 

VAR-Vann – avløp - renovasjon 

Vannavgift, per m³ 7,70 6,20 -20% 

Vannmålerleie, hus - per år 143,40 143,40 ingen 

Vannmålerleie, indistri – per år 1 023,00 1 023,00 ingen 

Vannmålerleie, kombinasjon – per år 2 049,30 2 049,30 ingen 

Tilknytningsavgift for vann 5 000,00 5 000,00 ingen 

Kloakkavgift, per m³ 11,10 8,90 -20% 

Tilknytningsavgift for kloakk 5 000,00 5 000,00 ingen 

Slamavskiller inntil >4 m³, pris pr m³ 1 500,00 1 500,00 ingen 

Slamtømming utover minstevolum, pris pr m³ 300,00 300,00 ingen 

Renovasjon, tømmeplan 1 2 767,00 2 573,00 -7% 



Renovasjon, uketømming 1 515,00 1 409,00 -7% 

Ekstra sekker 55,00 55,00 ingen 

Hytterenovasjon 754,00 707,00 -7% 

Personbil, leveranse til sortering 50,00 50,00 ingen 

Personbil/varebil med tilhenger 100,00 100,00 ingen 

Varebil, leveranse til sortering 100,00 100,00 ingen 

Dekk på felg, per stk. 30,00 30,00 ingen 

All annen levering til deponiet etter vekt, per tonn 900,00 900,00 ingen 

Hageavfall private, (bil + henger) 50,00 50,00 ingen 

Hageavfall næring = all leveranse med lastebil, traktor, 500,00 500,00 ingen 



VEDLEGG 


container pr. Tonn. 

Levering av septikslam, per m2 (Sellikdalen) 165,00 165,00 ingen 

Ved levering til deponi. Kan prisen endres etter avtale, grunnet mengde og type. 

Brann- og feietjenester 

Feieavgift, per pipe, per år 426,00 477,00 12 % 

Feieavgift, ekstra pipeløp, per år 214,00 240,00 12 % 

Utrykning til brannalarmanlegg ved unødige og falske 

alarmer, etter brannsjefens vurdering 

4 144,00 4 310,00 4% 

Utrykning innbruddsalarm, uten avtale, per gang 4 144,00 4 310,00 4% 

Tilfeldige oppdrag. Administrativt utarbeidet prisliste 

etter normer og markedstilpasninger 

Plan, bygg, oppmålingsforrettning, matrikulering og eierseksjonering 

Egen prisliste - 

Gebyrer og annen betaling for tjenester/varer vedtatt av kommunestyret 11.12. 2003 med hjemmel i: 

• § 109 i Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 med endringer sist ved lov av 27. juni 2008 nr. 71. 

• § 32 i Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17. juni 2005 nr. 101 med endringer sist ved lov av 

27. juni 2008 nr. 71 og § 16 i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 

• § 7 i Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 med endringer sist ved lov av 27. juni 2008 nr. 71 

• §§ 5 - 7 i forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og jakt på oppdrettet utsatt vilt 

• § 40 i viltloven og nye foreslåtte forskrifter til denne, når disse blir vedtatt 

• Sentrale forskrifter om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v., vedtatt des. 1988, med endringer sist i juni 

1997 

KAP. A: Generelle bestemmelser 

1 Betalingsplikt 

Alle som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av 

regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver hvis vedkommende står som bestiller og forøvrig fra rekvirent. 

Unntak gjelder ved ulovlige byggearbeider hvor gebyrkravet rettes mot den ansvarlige. Saksgebyr etter plan- og 

bygningsloven skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. 

2 Hvilket regulativ skal brukes 

Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende 

melding, søknad eller begjæring /rekvisisjon (eierseksjonsloven/matrikkelloven), et komplett planforslag, eller 

den dato kommunen starter arbeidet for å få rettet opp ulovlige byggearbeider/tiltak etter plan- og 

bygningsloven. 

3 Betalingstidspunkt 

Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et 

purregebyr på 12 % av rettsgebyret. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr 

kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. 

Til vanlig faktureres gebyrer etterskuddsvis. 

Utstedelse av attest eller tillatelse (ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse i byggesaker), 

oppmålingsforretninger, opprettelse av matrikkelenhet kan gjøres betinget av at gebyr , eventuelle 

tinglysingsgebyr og dokumentavgift er innbetalt. Også for andre arbeider kan kommunen kreve at gebyret er 

betalt før kommunens arbeider starter. 

Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale, medfører ikke utsettelse av 

betalingsfrist. 

Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt 



VEDLEGG 


tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg av for mye betalt gebyr. 

4 Urimelig gebyr 

Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene 

kommunen har hatt, kan administrasjonsjefen, etter begrunnet søknad, fastsette et passende gebyr. 

5 Fritak for gebyr 

Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter begrunnet søknad helt eller delvis gi fritak for betaling av 

kommunale gebyrer i en konkret sak. 

6 Klage 

Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak om gebyrregulativ, bare på enkeltvedtak fattet i medhold 

av regulativet. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Fylkesmannen er klageinstans. 

7 Avbrutt arbeid 

Når en tiltakshaver/rekvirent trekker søknad/planleveranse eller kommunens arbeid av andre grunner må 

avbrytes /avsluttes før det er fullført, skal det betales en forholdsmessig andel av fullt gebyr tilsvarende det 

kommunen har utført eller må utføre. Gebyret begynner å løpe fra det tidspunkt saksbehandler har mer enn 

vanlig veiledningsarbeid med saken. Gebyret begynner senest å løpe ved svar på anmodning om forhåndskonferanse 

/ rammeavklaringsmøte ( prinsippsak etter pbl § 12-8) i de tilfellene dette er aktuelt. 

8 Udekket krav 

Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker, skal en eventuelt ny søknad ikke behandles før det 

udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. 

9 Endring av regulativet eller gebyrsatsene 

Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling 

av budsjettet for kommende år. 

Justering av gebyrsatsene vedtas også av kommunestyret. Indeksregulering av satsene skjer i samsvar med KS 

“Hovedoversikt over kommunale arbeidstakere tabell II over endringer i månedsfortjeneste i % for teknisk 

sektor “. Ved nevnte regulering skal satsene avrundes. For satser over kr. 50,- avrundes til hele 10 kroner. 

0 Gebyr til statlige etater 

Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter regulativet, skal utskriving og innkreving 

av statlige og kommunale gebyrer samordnes. 

11 Mervergiavgift 

Om det skal betales merverdiavgift for tjenester , avgjøres av de til enhver tid gjeldende statlige regler for 

merverdiavgift på de spesifikke tjenester som er dekket av dette gebyrregulativet. 

12 Merknad til kapittel C 3 

Prisen er ikke hjemlet i Pbl. § 109, men er en pris som settes i et konkurranseutsatt marked. Oppgitte priser 

tillegges 25% merverdiavgift. 

KAP. B: Tjenester som skal betales etter medgått tid 

For tjenester som kommunen kan kreve betaling 

for i medhold av plan- og bygningsloven og 

matrikkelloven, og som ikke er spesifisert i regulativets 

kap. C, D, E og F, kan det kreves gebyr 

utregnet på basis av medgått tid. 

Timesats fastsettes til 1 090,00 1 090,00 ingen 



VEDLEGG 

Forskrift om gebyrfastsettelse 

Gebyrer og annen betaling for tjenester/varer vedtatt av kommunestyret 09.06.2010 med hjemmel i: 

• § 33-1 i Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71. 

• § 32 i Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17. juni 2005 nr. 101 med endringer sist ved lov av 

27. juni 2008 nr. 71 og § 16 i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 

• § 7 i Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 med endringer sist ved lov av 27. juni 2008 nr. 71 

• §§ 5 - 7 i forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og jakt på oppdrettet 

utsatt vilt 

• § 40 i viltloven og nye foreslåtte forskrifter til denne, når disse blir vedtatt 

• Sentrale forskrifter om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v., vedtatt des. 1988, med endringer sist i 

juni 1997 

KAP. A: Generelle bestemmelser 

1 Betalingsplikt 

Alle som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår 

av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver hvis vedkommende står som bestiller og forøvrig fra 

rekvirent. Unntak gjelder ved ulovlige byggearbeider hvor gebyrkravet rettes mot den ansvarlige. Saksgebyr 

etter plan- og bygningsloven skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. 

2 Hvilket regulativ skal brukes 

Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende 

melding, søknad eller begjæring /rekvisisjon (eierseksjonsloven/matrikkelloven), et komplett planforslag, eller 

den dato kommunen starter arbeidet for å få rettet opp ulovlige byggearbeider/tiltak etter plan- og 

bygningsloven. 

3 Betalingstidspunkt 

Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et 

purregebyr på 12 % av rettsgebyret. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr 

kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. 

Til vanlig faktureres gebyrer etterskuddsvis. 

Utstedelse av attest eller tillatelse (ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse i byggesaker), 

oppmålingsforretninger, opprettelse av matrikkelenhet kan gjøres betinget av at gebyr , eventuelle 

tinglysingsgebyr og dokumentavgift er innbetalt. Også for andre arbeider kan kommunen kreve at gebyret er 

betalt før kommunens arbeider starter. 

Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale, medfører ikke utsettelse av 

betalingsfrist. 

Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt 

tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg av for mye betalt gebyr. 

4 Urimelig gebyr 

Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene 

kommunen har hatt, kan administrasjonsjefen, etter begrunnet søknad, fastsette et passende gebyr. 

5 Fritak for gebyr 

Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter begrunnet søknad helt eller delvis gi fritak for betaling av 

kommunale gebyrer i en konkret sak. 

6 Klage 

Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak om gebyrregulativ, bare på enkeltvedtak fattet i medhold 

av regulativet. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Fylkesmannen er klageinstans. 

7 Avbrutt arbeid 



VEDLEGG 


Når en tiltakshaver/rekvirent trekker søknad/planleveranse eller kommunens arbeid av andre grunner må 

avbrytes /avsluttes før det er fullført, skal det betales en forholdsmessig andel av fullt gebyr tilsvarende det 

kommunen har utført eller må utføre. Gebyret begynner å løpe fra det tidspunkt saksbehandler har mer enn 

vanlig veiledningsarbeid med saken. Gebyret begynner senest å løpe ved svar på anmodning om forhåndskonferanse 

/ rammeavklaringsmøte ( prinsippsak etter pbl § 12-8) i de tilfellene dette er aktuelt. 

8 Udekket krav 

Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker, skal en eventuelt ny søknad ikke behandles før det 

udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. 

9 Endring av regulativet eller gebyrsatsene 

Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling 

av budsjettet for kommende år. 

Justering av gebyrsatsene vedtas også av kommunestyret. Indeksregulering av satsene skjer i samsvar med KS 

“Hovedoversikt over kommunale arbeidstakere tabell II over endringer i månedsfortjeneste i % for teknisk 

sektor “. Ved nevnte regulering skal satsene avrundes. For satser over kr. 50,- avrundes til hele 10 kroner. 

0 Gebyr til statlige etater 

Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter regulativet, skal utskriving og innkreving 

av statlige og kommunale gebyrer samordnes. 

11 Merverdiavgift 

Om det skal betales merverdiavgift for tjenester , avgjøres av de til enhver tid gjeldende statlige regler for 

merverdiavgift på de spesifikke tjenester som er dekket av dette gebyrregulativet. 

12 Merknad til kapittel C 3 

Prisen er ikke hjemlet i Pbl. § 33-1, men er en pris som settes i et konkurranseutsatt marked. Oppgitte priser 

tillegges 25% merverdiavgift. 

KAP. B: Tjenester som skal betales etter medgått tid 

For tjenester som kommunen kan kreve betaling for i medhold av plan- og bygningsloven og matrikkelloven, og 

som ikke er spesifisert i regulativets kap. C, D, E og F, kan det kreves gebyr utregnet på basis av medgått tid. 

Timesats fastsettes til kr. 990,-. 

KAP. C: Gebyrer / betaling for arbeid etter plan- og bygningsloven § 33-1 

C 1 

C 2 

Gebyr for tilrettelagte kopier av (plan)kartverk, 

tegninger o.l. 

Sats 2012 Forslag 2013 % endring 

Plott / Kopier i farger, A3 og mindre, per stk. 60,00 60,00 ingen 

Plott / Kopier i farger, større enn A3, per stk. 230,00 230,00 ingen 

C 3 Plasserings- og beliggenhetskontroll i marken, jfr. Kap. A pkt. 12 

Bygning over 50 m² grunnflate (inklusive garasje) – 

eks. / inkl. Mva 

6 520,00/8 150,00 7 172,00/8 965,00 10% 

Mer enn en bestilling samtidig – eks. / inkl. Mva. 3 250,00/4 062,00 3 575,00/4 469,00 10% 

Avtalt husplassering som ikke kan gjennomføres 

grunnet forhold forårsaket av utbygger – eks. / inkl. 

Mva 

1 210,00/1 512,00 1 331,00/1 664,00 10% 

C4 Søknad etter § 20-2 Sats 2012 Forslag 2013 % endring 



VEDLEGG 


For søknader som ikke er spesifisert nedenfor s 

killes det mellom søknader på gjennomsnittlig 

total arbeidsmengde på under over over 2 ½ time, 

hhv. Type 1 og 2 

Uspesifisert søknad Type 1 2 500,00 3 000,00 20% 

Uspesifisert søknad Type 2 4 610,00 5 532,00 20% 

Nybygg / Tilbygg 4 610,00 5 532,00 20% 

Søknad om endring av godkjent søknad 1 410,00 1 692,00 20% 

Driftsbygning i landbruket inntil 200 m2 BRA 4 610,00 5 532,00 20% 

Driftsbygning i landbruket over 200 m2 BRA 7 390,00 8 868,00 20% 

Midlertidige eller transportable bygninger 4 610,00 5 532,00 20% 

Søknad om tillatelse til tiltak – pbl §20-1 

C 5 Søknad om nybygg med mindre variable størrelser Sats 2012 Forslag 2013 % endring 

C 6 

C 7 

C 8 

C9 

C10 

Enebolig 20 440,00 24 528,00 20% 

Hytte 13 890,00 16 668,00 20% 

Garasje / Uthus / Lysthus 5 530,00 6 636,00 20% 

Tillegg for ekstra boenheter 3 080,00 3 696,00 20% 

Inntil 500 m² BRA 

( bruksareal); pr. m² 

Tillegg for 500 - 2000 m² 

BRA; pr. m² 

75,00 90,00 20% 

35,00 42,00 20% 

Tillegg utover 500 m² pr. m² 25,00 30,00 20% 

Minimum 5 590,00 6 708,00 20% 

Maksimum 327 430,00 392 916,00 20% 

Maksimum for søknad om 

midlertidig bygg utover 2 år 

Søknad om bruksendring 

For den nye bruken 

80% av gebyret for tilsvarende nytt tiltak 

Søknad om vesentlig terrenginngrep, veianlegg, parkeringsplass m.m. 

24 560,00 29 472,00 20% 

Inntil 500 m² 3 370,00 4 044,00 20% 

I500 - 10000 m² 8 440,00 10 128,00 20% 

Utover 10000 m² 16 890,00 20 268,00 20% 

Søknad om skilt og reklame 

For skiltsøknader skilles det mellom søknader med en gjennomsnittlig total 

arbeidsmengde på under og over 2 ½ time, hhv Type 1 og Type 2. Type 3 



VEDLEGG 

C11 

C12 

C13 

C14 

gjelder skiltplan for større forretningsbygg med vesentlig større arbeidsmengde. 

Skilt Type 1 1 700,00 2 040,00 20% 

Skilt Type 2 3 370,00 4 044,00 20% 

Skilt Type 3 8 190,00 9 828,00 20% 

Søknad om rivingstillatelse 

Riving av bygg inntil 3 etasjer 3 370,00 4 044,00 20% 

Riving av bygg over 3 etasje 8 190,00 9 828,00 20% 

Søknad om tekniske installasjoner 

For søknader om tekniske installasjoner skilles det mellom søknader med en 

gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under og over 2 ½ time, hhv Type 1 

og Type 2. 

Tekniske installasjoner Type 1 1 700,00 2 040,00 20% 

Tekniske installasjoner Type 2 3 370,00 4 044,00 20% 

Søknad om deling og bortfeste for mer enn 10 år 

Søknad om fradeling av inntil 

to tomter i regulert område 

hvor tomtedeling ikke inngår i 

vedtatt plan 

Søknad om fradeling av mer 

enn to tomter i regulert område 

hvor tomtedeling ikke inngår i 

vedtatt plan 

Søknad om fradeling av inntil 

to tomter i samsvar med vedtatt 

plan 

Søknad om fradeling av mer 

enn to tomter i samsvar med 

vedtatt plan 

Søknad om punktfeste, pr. 

punktfeste 

Fradeling til tilleggsareal, inntil 

250 m² 

Fradeling til tilleggsareal, 

utover 250 m² 

Diverse søknader 

For igangsettingssøknader og endringssøknader skilles det mellom søknader 

med en gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under og over 2 ½ time, hhv 

Type 1 og Type 2. 

Igangsettingatillatelser utover 

den første - Type 1 

Igangsettingstillatelse utover 

den første - Type 2 

8 440,00 10 128,00 20% 

16 000,00 19 200,00 20% 

4 160,00 4 992,00 20% 

7 570,00 9 084,00 20% 

4 160,00 4 992,00 20% 

4 160,00 4 992,00 20% 

7 570,00 9 084,00 20% 

3 370,00 4 044,00 20% 

8 190,00 9 828,00 20% 

Søknad om endring av 1 700,00 2 040,00 20% 



VEDLEGG 

godkjent søknad - Type 1 

Søknad om endring av 


Søknad om endring av 


Søknad om lokal godkjenning 

første gang, jfr. GOF 

3 370,00 4 044,00 20% 

8 190,00 9 828,00 20% 

3 370,00 4 044,00 20% 

Senere søknader om lokal 

godkjenning, jfr. GOF 

Økning av gebyret pr 

mangelbrev kommunen må 

sende ut til ansvarlig søker 

1 700,00 2 040,00 20% 

10% økning av gebyret Lik 2012 ingen 

Sakkyndig bistand Den sakkyndiges timesats Den sakkyndiges 

timesats 

C14 Søknad om dispensasjon, jfr. kap. 19 

For dispensasjonssøknader skilles det mellom søknader med en 

gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under og over 5 timer, hhv Type 1 

og Type 2. Type 3 og 4 gjelder dispensasjonssøknader med vesentlig større 

arbeidsmengde. (Bl.a vil dispensasjon fra plankrav vanligvis være en Type 

3- eller Type 4-sak). Det beregnes et gebyr for hver dispensasjon. 

Dispensasjonssøknad Type 1 5 060,00 6 072,00 20% 




C15 Overtredelsesgebyr, jfr. Pbl. § 32-8 

Plan- og bygningsmyndighetene kan ilegge den ansvarlige et 

overtredelsesgebyr ved forsettelig eller uaktsom overtredelse av plan- og 

bygninglovgivningen. Overtredelsesgebyrets størrelse fremgår av Forskrift 

om byggesak av 26. mars 2010 nr. 488 kap. 16. 

- 

C16 

Reguleringsplaner 

• Det kreves gebyr for behandling av alle private reguleringsplaner 

fram til de vedtas fremmet etter pbl § 12-11, uansett formål. 

• Beregningsgrunnlaget er planens flateareal og bebyggelsens 

bruksareal (BRA) og justeres deretter prosentvis etter 

saksbehandlingsmengden. 

• Der en reguleringsplan også tar med seg rene frilufts-/landbruks-/ 

• naturformål uten vesentlige bygge/anleggstiltak holdes disse 

områdene utenfor ved arealberegningen. 

• For reguleringsplaner som kun inneholder formål som nevnt i 

unntakene, skal det betales minstegebyr for planen. 

Beregningsgrunnlag: 

0 - 2000 m² 29 630,00 29 630,00 ingen 

2001 - 4000 m² 44 450,00 44 450,00 ingen 



VEDLEGG 

4001 - 8000 m² 59 250,00 59 250,00 ingen 

8001 - 12000 m² 88 890,00 88 890,00 ingen 

12001 - 20000 m² 118 530,00 118 530,00 ingen 

20001 - 40000 m² 133 330,00 133 330,00 ingen 

Tillegg pr. påbegynt 1000 m2 

for regulerings- og 

bebyggelsesplaner over 40 000 

m2 

Tillegg pr. m² BRA teoretisk 

mulig ny og eksisterende 

bebyggelse. Bygning eller 

bygningsdel helt under terreng 

regnes ikke med. 

Reguleringsendring der det kan 

beregnes planareal og/eller 

BRA for den del av planen 

endringen gjelder 

Andre reguleringsendringer 

som det ikke kan beregnes 

areal av 

Mindre reguleringsendringer 

eller utfyllinger behandlet i 

planutvalg 

Små reguleringsendringer 

behandlet administrativt 

1 490,00 1 490,00 ingen 

8,00 8,00 ingen 

100 % av satsene 100 % av satsene 

29 630,00 29 630,00 ingen 

29 630,00 29 630,00 ingen 

14 810,00 14 810,00 ingen 

Planer med en vesentlig mindre 

saksbehandlingsmengde 

Planer med mindre 


Planer med ordinær 


Planer med større 


Planer med vesentlig større 


Kjennetegn ved planer med mindre - større saksbehandlingsmengde kan 

være: 

Godt tilrettelagt planforslag - Lite bearbeidet planforslag 

I samsvar med kommuneplan - Ikke i samsvar med kommuneplan 

Enkle grunneierforhold - Mange parter involvert 

Interessemotsetninger er avklart - behov for mange avklaringer i 

saksbehandlingen 

Lite/ingen konflikter - Stor kompleksitet 

Uten – med konsekvensutredning 

Største og minste gebyr for reguleringsplaner 

60% 

80% 

100% 

120% 

140% 

Minstegebyr 29 630,00 29 630,00 ingen 



VEDLEGG 

C17 

C18 

0 

Maksimum 

, 

363 000,00 0 

Det kreves tilleggsgebyr for 

Etter fasttatt timesats i flg. Kap. B 

, 

ekstraarbeid når forslagsstiller 

endrer sitt forslag etter at 

komplett planleveranse er 

mottatt 

Forhåndsvurdering eller planprogram behandlet i UMU eller 

kommunetyre 

Forelegging av 

forhåndsvurdering eller 

planprogram 

Diverse utgifter 

Annonsering som kommunen 

foretar på tiltakshavers vegne 

14 810,00 0 

, 

Alle utgifter skal refunderes til kommunen 

363 000,00 ingen 

ingen 

14 810,00 ingen 

KAP. D: Gebyrer for arbeider etter Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven), § 16 i forskriften om 

eiendomsregisterering (matrikkelforskriften) 

D 1 

Oppretting av matrikkelenhet: 

Oppretting av grunneiendom og festegrunn 

Areal fra 0 - 500m² 14 950,00 15 700,00 5% 

Areal fra 501 - 2000 m² 19 550,00 20 500,00 5% 

Areal fra 2001 m2 - økning pr påbegynt 1000 m² 1 380,00 1 449,00 5% 

Mer enn 5 tomter samtidig rekvirert i 

bolig/hyttefelt (20% rabatt) 

Mer enn 15 tomter samtidig rekvirert i 

bolig/hyttefelt (40% rabatt) 

Oppretting av uteareal på eierseksjon 

Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon 

15 650,00 16 400,00 5% 

11 750,00 12 300,00 5% 

Areal fra 0 - 50m² 8 050,00 8 050,00 0,00% 

Areal fra 51 - 250 m² 10 350,00 10 350,00 0,00% 

Areal fra 251 - 2000 m² 12 650,00 12 650,00 0,00% 

Areal fra 2001 m² - økning pr påbegynt 1000 m² 1 150,00 1 150,00 0,00% 

Mer enn 5 tilleggsareal samtidig rekvirert (20% 

rabatt) 

Mer enn 15 tilleggsareal samtidig rekvirert (40% 

rabatt) 

8 280,00 8 280,00 ingen 

6 210,00 6 210,00 ingen 

Oppretting av anleggseiendom 

Oppretting av matrikkelenhet: 


VEDLEGG 

Volum fra 0 – 2000 m³ 25 300,00 25 300,00 0,00% 

Volum fra 2001 m³ – økning pr. påbegynt 1000m 3 1 150,00 1 150,00 0,00% 

D2 

D3 

Registrering av jordsameie 

Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie 

faktureres etter medgått tid. 

Oppretting av matrikkelenhet uten fullført 

oppmålingsforretning 

Viser til overstående punkter. I tillegg kan komme 

tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning 

Avbrudd i oppmålingsforretning eller 

matrikulering 

Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før 

den er fullført, må avvises eller ikke lar seg 

matrikkelføre på grunn av endrede 

hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene. 

Grensejustering: 

Grunneiendom 

Ved gebyr for grensejustering kan arealet for 

involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av 

eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 

500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi 

areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens 

areal før justeringen. 

2 880,00 2 880,00 0,00% 

Areal fra 0 - 50m² 5 750,00 5 750,00 0,00% 

Areal fra 51 - 250 m² 8 050,00 8 050,00 0,00% 

Areal fra 251 - 500 m² 10 350,00 10 350,00 0,00% 

D4 

Anleggseiendom 

For anleggseiendom kan volumet justeres med 

inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men 

den maksimale grensen settes til 1000 m³. 

Faktureres etter medgått tid. 

Arealoverføring 

Grunneiendom 

Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og 

tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser 

dokumentavgift 

Areal fra 0 - 250 m² 13 800,00 14 490,00 5% 

Areal fra 251 - 500 m² 19 550,00 20 500,00 5% 

Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører 

en økning av gebyret på 

Anleggseiendom 

For anleggseiendom kan volum som skal overføres 

fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være 

2 880,00 1 449,00 -50% 

Arealoverføring 


VEDLEGG 

D5 

registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan 

kun overføres til en matrikkelenhet dersom 

vilkårene for sammenføying er til stede. 

Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende 

volum. Faktureres etter medgått tid. 

Klarlegging av eksisterende grense der grensen 

tidligere er koordinatbestemt ved 

oppmålingsforretning 

For inntil 2 punkter 4 950,00 4 950,00 0,00% 

For overskytende grensepunkter, pr. punkt 440,00 440,00 0 

D6 

Klarlegging av eksisterende grense der grensen 

ikke tidligere er koordinatbestemt / eller 

klarlegging av rettigheter 

For inntil 2 punkter 6 600,00 6 600,00 0,00% 

For overskytende grensepunkter, pr. punkt 480,00 480,00 0,00% 

D7 

Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres 

etter medgått tid. 

Utstedelse av matrikkelbrev 

Matrikkelbrev inntil 10 sider 175,00 175,00 0,00% 

Matrikkelbrev over 10 sider 350,00 350,00 0,00% 

Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens 

kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 

Eventuelle tinglysingsgebyr og dokumentavgift 

kommer i tillegg 

KAP. E: Gebyrer etter § 7 i Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 med endringer sist ved lov av 27. 

juni 2008 nr. 71 

E 1 

Søknad om seksjonering 

Søknader med befaring - 5 ganger det gjeldende 

rettsgebyret 

Søknader uten befaring - 3 ganger det gjeldende 

rettsgebyret 

Staten fastsetter gebyret 

Staten fastsetter gebyret 

Eventuelle tinglysingsgebyr og dokumentavgift kommer i tillegg 

KAP. F: Gebyrer for arbeid etter jordlov, konsesjonslov og viltlov. Sentrale forskrifter 

F 1 Konsesjonssaker Staten fastsetter satsene 

F 2 Søknad om delingssamtykke etter lov om jord Staten fastsetter satsene 

F 3 

F 4 

Søknad om oppdrett av vilt i fangenskap 

Maksimumssats 4 080,00 4 080,00 ingen 

Fellingsavgift 

Elg, voksen 465,00 465,00 ingen 

Elg, kalv 270,00 270,00 ingen 

Hjort, voksen 350,00 350,00 ingen 



VEDLEGG 

Hjort, kalv 210,00 210,00 ingen 

Gebyrsatsene forutsetter statlig godkjenning 

I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer statlige tinglysingsgebyr og eventuelle dokumentavgifter i tillegg 

til kommunens gebyrer. 



VEDLEGG 

13.2 VEDLEGG 2 - FORSLAG TIL TILSKUDDSSATSER 2013 

Anslag satser – kommunalt tilskudd til private barnehager 2013 basert på rådmannens salderte budsjettforslag. 

Endelig beregning foretas etter budsjettvedtaket og kunngjøres senest 1. februar 2013. 

Tilskudd til ikke-kommunale 

barnehager foreløpig beregnet årssats 

Drift inkl 4% 

admin. 

Kapital 

Ordinære barnehager - små barn 185 146 Sentralt sats 

Ordinære barnehager - store barn 90 189 Sentralt sats 

Familiebarnehager - små barn Sentralt sats Sentralt sats 

Familiebarnehager - store barn Sentralt sats Sentralt sats 

Årssats i kr 6-15 t/uka 16+ t/uka 

Åpne barnehager Sentralt sats Sentralt sats 

VEDLEGG 2 - FORSLAG TIL TILSKUDDSSATSER 2013 


VEDLEGG 

13.3 VEDLEGG 3 – INVESTERINGSPROSJEKTER 2013 – 2016 

Prosj. INVESTERINGER Budsjett Utgifter i handlingsprogram SUM Budsjett Inntekter i handlingsprogram 

nr. 2012 2013 2014 2015 2016 2013 – 2016 2012 2013 2014 2015 2016 

Hvit bakgrunn = basisbudsjett fra 2012-2015 

Grå bakgrunn = Samordningslagets forslag 

Orange bakgrunn = Rådmannens endringer 

210 – OPPVEKST 

Barnehage: 

B153 Ny kommunal barnehage 0 20 400 20 400 40 800 

B153 Ny kommunal barnehage 

20 400 20 400 40 800 

B158 Erverv av tomt 2 500 

0 

B158 Erverv av tomt 

12 000 12 000 

B153 Ny kommunal barnehage, rådmannens saldering 

-10 400 9 600 -10 400 9 600 -1 600 

0 

Tislegård barnehage 

0 

B157 Utvidelse Tislegård barnehage 18 530 

0 

Vibehaugen barnehage 

0 

B156 

B156 

Skole: 

Buffer-barnehage(Vibehaugen) 12 750 12 750 

Buffer-barnehage(Vibehaugen) -12 750 -12 750 

* U117 Inkluderingstiltak i grunnskolen 

101 100 100 100 100 400 

Raumyr skole 

0 

U121 Raumyr, 1-paralell 

Raumyr skole, Ny 3-paralell 

1 006 52 888 

73 112 

26 000 

100 000 

78 888 

173 112 

U121 Utbygging Raumyr, 1-paralell -126 000 -126 000 -252 000 

Ny ungdomsskole 0 

G704 Hovedprosjekt sentrumsnære ungdomsskoler 500 500 500 75 500 76 500 

G704 Utvikling Villa Ro Vestsiden – salg 0 

G704 Ny ungdomsskole, i KKP-regi 

-500 

90 000 

-90 500 

24 500 

-100 000 

114 500 

-191 000 

Tiselgård skole 

0 

* U114 Tislegård – framskynding / tillegg + inventar/utstyr 6 250 

0 

U114 Tislegård – uteområde 3 000 3 000 

U114 

U114 

Tislegård – kjøp av tilleggsareal 

Tislegård – rådmannens saldering 

12 000 

-4 000 

12 000 

-4 000 

-10 000 

VEDLEGG 3 – INVESTERINGSPROSJEKTER 2013 – 2016 

Kongsberg kommune Handlingsprogram 2012 – 2015 & Budsjett 2012 Rådmannens forslag side 128 av 134

VEDLEGG 

Kongsgårdmoen 

0 

* U127 Kongsgårdmoen skole – Ny 2 paralell 3 000 52 000 52 000 -3 000 

U127 Kongsgårdmoen skole – Ny 2 paralell 58 000 

-110 000 

110 000 

-110 000 

168 000 

-220 000 

Skavanger skole 

0 

Prosjektmidler, utredning 

Diverse fra Samordningslaget 

1 000 1 000 

0 

Generalplan for skolebygg 500 500 

0 

Skolepakke barneskoler, herunder inventar 

70 000 340 000 62 000 472 000 

Skolepakke ungdomsskole 

Inventar til eksisterende skoler 

1 000 1 000 1 000 

80 000 

1 000 

80 000 

4 000 

0 

mva direkte tilbakeført i investeringsregnskap fra 2015 0 

0 

-14 620 -22 420 

Utgifter 

Inntekter 

31 887 

0 

96 600 

0 

379 100 

0 

73 100 

-27 620 

112 100 

-22 420 

660 900 

-50 040 

212 – HELSE OG OMSORG 

Tiltak som utløser investerings- og amortiseringstilskudd: 

A E720 

E720 

Rogstadbakken (8 stk) 

Rogstadbakken (8 stk) 

15 500 

-15 500 

15 500 

-15 500 

-5 496 

5 496 

A E725 Glitre bofellesskap, byggetrinn II (12 stk boliger) 0 -8 244 

A E726 Hvittingfoss, omsorgsboliger (8 stk) 

10 050 10 050 10 050 -5 496 

P151 Omsorgsplan / Boligsosial handlingsplan 5 000 5 000 10 000 10 000 25 000 

P151 Omsorgsplan / Boligsosial handlingsplan 15 000 10 000 25 000 

Rådmannens saldering 

-5 000 -15 000 10 000 -10 000 -10 305 

Delsum 15 050 15 050 5 000 10 000 20 000 50 050 -8 244 -5 496 0 0 -10 305 

P101 Utstyr p/o-tjenesten 

400 500 500 

P126 Kjøkkenutstyr – utskifting 200 550 550 

P129 IKT-verktøy, Helsenett 

688 0 

E727 Omgjøring av personalrom Tislegård bo og beh. 

0 

H115 Samhandlingsreformen 

150 175 150 475 

P152 Investeringer ifm samhandlingsreformen 1 065 

0 

Utstyr Bakken gård 264 264 



VEDLEGG 

mva direkte tilbakeført i investeringsregnskap fra 2015 

0 

0 

-2 030 -4 000 

Delsum 2 353 1 464 175 150 0 1 789 0 0 0 -2 030 -4 000 

Utgifter 

Inntekter 

17 403 

-8 244 

16 514 

-5 496 

5 175 

0 

10 150 

-2 030 

20 000 

-14 305 

51 839 

-21 831 

213 – KULTUR OG VELFERD 

* K600 Kulturanleggsplan - samlet bevilgning 

Bibliotek 

Ungdomskontor 

6 096 6 096 6 000 6 000 

10 000 

120 

6 000 24 096 

10 000 

120 

0 

-3 000 -3 000 -1 000 -1 000 


-3 224 -1 200 

Utgifter 

Inntekter 

6 096 6 096 6 000 16 120 6 000 34 216 

-3 000 -3 000 -1 000 -4 224 -1 200 -9 424 

214 – TEKNISKE TJENESTER 

N303 Geodata 250 250 250 250 250 1 000 

N310 Samordnet bruk av stedfestet informasjon 400 400 400 

N312 Prosjekt: Digitalt byggesaksarkiv m.m. 500 0 

N148 Infrastrukturtiltak Hvittingfoss sentrum 

1 000 1 000 

0 

E283 Brannstasjon Hvittingfoss 0 

R129 Tankbil 186 1 585 

0 

R135 Nytt øvelsesområde 500 0 

R999 Diverse prosjekter brann/redning 

3 000 3 000 

0 

T486 Rassikring 0 

T751 Aksjon skolevei 500 500 500 500 500 2 000 

T766 Universell utforming 170 170 170 150 150 640 

T771 

T771 

Komm. veier - asfalt/rehab. 

Komm. veier – asfalt/rehab. - rådmannens saldering 

1 000 1 000 

-500 

1 000 

-500 

1 000 

-500 

1 000 

-500 

4 000 

-2 000 

T793 Sykkelbyen 

5 000 5 000 1 000 1 000 1 000 8 000 

T821 Diverse eiendomsinngrep 50 50 50 50 50 200 

T821 Diverse eiendomsinngrep – rådmannens saldering -50 -50 -50 -50 -200 



VEDLEGG 

T824 Kommuneplan byområder / sentrumsplan 

2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 

T902 Innkjøp av biler og maskiner 4 375 

0 

T835 Hovedplan overvann 

2 500 2 500 2 500 

T836 Hovedplan vei 

1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 4 000 

T837 Ny driftssentral Vei og park 

24 500 24 500 -24 500 

T837 Ny driftssentral Vei og park 

Brannlift 

-24 500 

5 300 

27 000 2 500 

0 

5 300 

24 500 -27 000 

0 

0 


0 

-1 080 -1 080 

Utgifter 

Inntekter 

19 830 

0 

21 620 

0 

32 420 

-27 000 

5 400 

-1 080 

5 400 

-1 080 

64 840 

-29 160 

215 – TEKNISKE TJENESTER – SELVKOST 

T T721 Avløp renseanlegg nye områder 

4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 16 000 

T T731 Avløp renseanlegg nye områder 700 0 

T T741 Vannfors. - hovedplan 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 12 000 

T T749 Bevertangen vannbehandling 

5 000 5 000 

T T788 Vann og kloakk – Gamleveien 

3 000 5 000 5 000 

T T806 Omlastingsstasjon Gomsrud avfallsanlegg 

0 

T T816 Utvidelse av Hvittingfoss vannverk 0 

T T817 Nytt høydebasseng 

12 500 12 500 25 000 

T817 Nytt høydebasseng -11 500 -1 000 12 500 

0 

T T842 Hvittingfoss avfallsanlegg, bekkelukking 

800 0 

T T843 Innløsing av eiendom ved Hvittingfoss avfallsanlegg 150 150 

T T844 Reservevannforsyning Hvittingfoss 

1 500 1 500 

T T845 Opprustningstiltak, deponigassanlegg Gomsrud 

700 700 

T T846 Utskifting av varebiler 400 400 400 800 

0 

Ny traktorgraver Hvittingfoss avfallsanlegg 800 800 

Truck Hvittingfoss avfallsanlegg 300 300 

0 

Utgifter 

Inntekter 

11 900 

0 

15 050 

0 

20 700 

0 

24 500 

0 

7 000 

0 

67 250 

0 



VEDLEGG 

220 – KOMMUNELSEDELSE, STAB OG STØTTE 

IT F101 EDB-utstyr 800 800 800 800 800 3 200 

IT F102 IT intranett 500 1 000 1 000 1 000 1 000 4 000 

F102 IT-intranett – Rådmannens saldering -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 -4 000 

Rådm. F105 OEK-prosjekter (rådm's område) 500 500 500 500 500 2 000 

F105 OEK-prosjekter (rådm's område) – rådmannens saldering -500 -500 -500 -500 -2 000 

IT F106 Oppgrad. av telefonsentraler /IP-telefoni 

200 200 200 200 200 800 

IT F110 Bredbåndutbygging / komm. nettverk 

150 150 150 150 150 600 

IT F111 NOARK 4 / ESA 150 150 150 

IT F112 Backup-systemer 400 400 400 

Info. F115 Politiker PC'er 

250 0 

IT F121 Skoleprosjekt - ny og bedre infrastruktur 

1 000 2 700 2 700 

IT F126 Datautstyr arkiv, scannere ifm ESA 

50 50 50 100 

IT F131 Sikkerhet / elevmapper / arkivskap / kurs 150 150 150 

Øk. F132 Nytt ERP-system 1 400 

0 

Info. F133 Oppgradering av møterominventar 

100 0 

IT F136 Oppfølging ITUM-rapport 2 000 4 000 2 000 6 000 

Oppfølging ITUM-rapport, overflyttes strategisk IT-plan -4 000 -2 000 -6 000 

Info. F156 Oppdatering av AV-utstyr i møterom 50 0 

IT F159 Omlegging av it-systemer inkl windows 7 4 000 

0 

IT F160 Tynne klienter til skolene 1 000 

0 

IT F161 Nytt dataserverrom 3 125 

0 

IT F162 Oppgradering av radiolinker 500 500 

IT F163 Strategisk it-plan 4 000 2 000 2 000 2 000 10 000 

Felles F801 Egenkapitalinnskudd i KLP 

2 850 3 050 3 250 3 450 3 650 13 400 

G702 Sambruksstrategi sentrumsplanen 

350 0 

F801 Egenkapitalinnskudd i KLP -53 -53 -53 -53 -212 

F100 Nytt krisesenter 

1 951 10 875 10 875 

Diverse investeringer, Kongsbergs andel i Kongsbergregionen 

Sikker print 

IT-infrastruktur 

1 855 

1 000 

1 000 1 000 1 000 1 000 

1 855 

1 000 

4 000 

Kunnskaps og kulturpark 0 

G706 Nye administrasjonslokaler / sambrukslokaler, sentrumsplanen 4 000 

Nye administrasjonslokaler KKP 

5 000 

-5 000 

1 000 

-1 000 

75 000 

-75 000 

81 000 

-81 000 

0 

-5 000 

5 000 

-5 000 

5 000 

-5 000 

5 000 

Bruk av tudligere ubrukte lånemidler -48 000 -48 000 



VEDLEGG 

Byggelånsrenter KKE-KK trekkes ut (inkludert i byggeprosjektene) -1 006 -8 969 -109 -1 625 -11 709 


0 

-1 488 -1 224 

Utgifter 

Inntekter 

24 976 

0 

-22 179 

0 

-1 572 

0 

7 438 

-1 488 

6 122 

-1 224 

-10 191 

-2 712 

KKE KF – KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF 

Formålsbygg 

* E002 

E002 

Oppgradering av formålsbygg 

Økt oppgradering, byggutv. Formålsbygg 

12 146 14 988 17 988 8 088 41 064 

0 

E002 Strykning av listene som følge av SL's investeringsforslag 

0 

E002 Redusert «økt oppgradering, byggutv.», netto 

0 

E002 SL’s forslag -14 988 -17 988 -8 088 -41 064 

Energi 0 

E004 

E004 

Til energisparingstiltak 

Økt energisparingstiltak 

26 616 33 395 8 395 5 895 47 685 

0 

-2 500 -2 500 


0 

E004 Redusert «energisparingstiltak», netto 

0 

E004 

Annet 

SL’s forslag (står igjen EPC 22, 5 mill og 2,5 i inntekt) -10 895 -8 395 -5 895 -25 185 

0 

E009 Universell utforming 500 500 500 

1 000 

E009 Økt universell utforming 0 


0 

E009 Redusert «universell utforming», netto 0 

E009 SL’s forslag -500 -500 

-1 000 

0 

E001 SL’s forslag (til foretakets styres disposisjon) 

Strykning av lstene som følge av SL’s investeringsplan 

59 115 

-18 125 

59 115 

-18 125 

59 115 

-18 125 

59 115 

-18 125 

236 460 

-72 500 

Strykning av listene som følge av EPC investering 

Rådmannens saldering 

-3 750 

-10 857 

-6 250 

-7 857 -27 007 -27 007 

-10 000 

-72 728 

0 

Bruk av mva komp i investeringsbudsjettet 0 

0 

-4 552 -9 777 -5 377 -2 797 -2 797 

Utgifter 

39 262 48 883 26 883 13 983 13 983 103 732 

Inntekter i KKE's regnskap -7 052 -12 277 -5 377 -2 797 -2 797 -23 246 



VEDLEGG 

TOTALSUM saldert forslag 

SUM UTGIFTER 

SUM INNTEKTER 

SUM NETTO 

151 354 182 584 468 706 150 691 170 605 972 586 

-18 296 -20 773 -33 377 -39 238 -43 026 -136 413 

133 058 161 811 435 329 111 453 127 579 836 173 

T 

A 

Herav investeringer som finansieres med avgifter og andre inntekter (merket T i venstre kolonne): 

SUM UTGIFTER 

11 900 15 050 20 700 24 500 7 000 67 250 

SUM INNTEKTER 0 0 0 0 0 0 

SUM NETTO (LÅNEBEHOV) 

11 900 15 050 20 700 24 500 7 000 67 250 

Herav investeringer som finansieres ved inv.tilskudd og amortisertingstilskudd over 30 år 

[merket A i venstre kolonne] 

SUM UTGIFTER 

15 050 15 050 5 000 10 000 20 000 50 050 

SUM INNTEKTER -8 244 -5 496 0 0 -10 305 -15 801 

SUM NETTO (LÅNEBEHOV) 

6 806 9 554 5 000 10 000 9 695 34 249 

Investeringer fratrukket utgifter til "A" og "T": 

SUM UTGIFTER 

SUM INNTEKTER 

SUM NETTO 

Investeringer fratrukket utgifter til "T": 

SUM UTGIFTER 

SUM INNTEKTER 

SUM NETTO 

124 404 152 484 443 006 116 191 143 605 855 286 

-10 052 -15 277 -33 377 -39 238 -32 721 -120 612 

114 352 137 207 409 629 76 953 110 884 734 674 

139 454 167 534 448 006 126 191 163 605 905 336 

-18 296 -20 773 -33 377 -39 238 -43 026 -136 413 

121 158 146 761 414 629 86 953 120 579 768 923 

Beregnet merverdiavgiftrefusjon -27 891 -33 507 -89 601 -25 238 -32 721 -181 067 

Investeringer fratrukket utgifter til "T" og bevilgning / netto overføring til KKE KF 

SUM UTGIFTER 

SUM INNTEKTER 

SUM NETTO 

100 192 

-11 244 

88 948 

118 651 

-8 496 

110 155 

421 123 

-28 000 

393 123 

112 208 

-36 442 

75 766 

149 622 

-40 229 

109 393 

801 604 

-113 167 

688 437 

Beregnet merverdiavgiftrefusjon -20 038 -23 730 -84 225 -107 955

forslag til budsjett 2013 - Kongsberg Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?