Planprogram fastsatt desember 2009 - Porsgrunn Kommune

Utviklingsavdelingen 

OMRÅDEREGULERING 

HERØYA 

PLANPROGRAM 

FASTSATT DESEMBER 2009 

Sammen om Porsgrunn 

OMRÅDEREGULERING HERØYA - PLANPROGRAM


INNHOLD HØRINGSUTKAST TIL PLANPROGRAM 10. sept 2009 

0. OPPSUMMERING 

1. INNLEDNING 

1.1. Bakgrunn for planarbeidet 

1.2. Målet med områdereguleringen av Herøya 

1.3. Planavgrensning 

1.4. Områdebeskrivelse 

2. FØRINGER FOR PLANARBEIDET 

2.1. Nasjonale føringer 

2.2. Regionale og interkommunale planer og føringer 

2.3. Kommunale planer 

2.4. Godkjente reguleringsplaner som helt eller delvis skal erstattes 

2.5. Krav om konsekvensutredning og planprogram 

3. ORGANISERING 

3.1. Arbeidsgruppe og referansegrupper 

4. PLANPROSESSEN 

4.1. Målet med planprosessen 

4.2. Idèdugnad 

4.3. Barn og unge 

4.4. Kortfilm 

4.5. Varsel om oppstart og planprogram på høring 

4.6. møte med referansegruppe 

4.7. Folkemøter 

4.8. Planforum 

5. UTREDNINGER 

5.1. Opplisting av plandokumenter og utredninger 

5.2. Statusrapport av dagens situasjon 

5.3. Stedsform og bygningsanalyse 

5.4. Grønnstruktur og landskapsanalyse 

5.5. biologisk mangfold 

5.6. Trafikkanalyser og prosjektering av vegsystem 

5.7. Støyutredning 

5.8. Geoteknisk utredning 

5.9. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 

5.10. Arkeologiske utredninger 

5.11. Konsekvensutredning 

5.12. Scenarier for mulig utvikling 

5.13. Planforslag med reguleringsbestemmelser og beskrivelse 

6. BUDSJETT OG TIDSPLAN 

6.1. budsjett 

6.2. Tidsplan 

7. VEDLEGG 


0. OPPSUMMERING 

Utvalg for plan- og kommunalteknikk har gjennom godkjenning av arbeidsplanen til 

Virksomhet for Byutvikling den 24. februar 2009, vedtatt at det skal utarbeides en 

områderegulering for Herøya. Det er en økende interesse for fradeling av boligeiendommer 

og etablering av ny bebyggelse på Herøya. 

Målet med områdereguleringen: 

Godkjent områderegulering skal være retningsgivende for videre stedsutvikling 

på Herøya, og et arbeidsredskap ved etablering av bebyggelse og infrastruktur samt 

sikring av grønne områder og karakteristiske bygg. 

Områdereguleringen på Herøya skal ta opp i seg de arealmessige og transportmessige 

endringene som skjer på Herøya i fremtiden ved tilrettelegging for kollektivtransport, gang 

- og sykkelveger og øvrige kyst- og turstier sett i sammenheng med ny og eksisterende 

bebyggelse. 

Med bakgrunn i Konseptvalgutredningen sine foreløpige anbefalinger høsten 2009, kan det 

ikke forventes at Herøyatunnelen vil bli realisert de nærmeste 15-20 år. Herøyatunnelen 

omfattes derfor ikke av områdereguleringen på Herøya. 

30 eksisterende reguleringsplaner fra perioden 1929 til 2008 blir helt eller delvis erstattet av 

den nye planen. 

Planområdet som skal reguleres på Herøya er forholdsvis klart avgrenset med 

Gunnekleivfjorden i nord og Frierfjorden i vest. I øst avgrenses planområdet av den bratte 

fjellveggen opp mot Stridsklev, og i sør er det skrentene syd for Versvika som lager en 

naturlig avslutning på planområdet. Herøya industripark, som ligger utenfor planområdet, 

oppfattes som en skarp kontrast til boligbebyggelsen, og dette understrekes ytterligere ved 

hjelp av Herøyakanalen. 

Rundt år 1900 var det registrert 33 gårdsnummer på Herøya. Området bestod da av gårder, 

beiter, skog og utmark. Da utbyggingen av Hydros anlegg startet i 1928, vokste det raskt 

fram et tettsted. Professor Sverre Pedersen ble i 1928 engasjert av Hydro for å utarbeide 

reguleringsplan for Herøya. Bebyggelsesstrukturen på Herøya i dag er preget av denne 

reguleringsplanen. En del nyere bygninger som ikke følger den opprinnelige planen i forhold 

til størrelse og byggelinjer gjør at helhetsinntrykket på Herøya i dag er litt mindre klart enn 

det Pedersen så for seg. Boligstandarden og byggestilen har endret seg mye siden den gang 

Herøya ble etablert som boligområde. Dette har ført til at de fleste boligene har blitt endret 

og/eller påbygd. I tillegg er infrastrukturen og bevegelsesmønsteret i dag et helt annet enn 

det den opprinnelige planen legger opp til. 

Områderegulering Herøya er lovmessig forankret i Plan og bygningsloven gjeldende fra 

1. juli 2009. Områderegulering er beskrevet i lovens §12-2 Områdeplan for Herøya må 

konsekvensutredes. 

Målet med planprosessen til områdereguleringen av Herøya: 

Få en økt og dokumentert kunnskap om Herøyas fysiske kvaliteter og Herøyas 

sosiokulturelle kvaliteter slik at både planleggere, beboere og andre involverte får 

en mest mulig omforent kunnskap og stolthet omkring Herøya. Planprosessen gir 

dermed et best mulig utgangspunkt til å skape en framtidsrettet og bærekraftig plan 

og utvikling for Herøya. 


Barn og unge på Herøya har gjennom barnetråkkregistreringer og utarbeidelse av en 

utstilling og en presentasjon ytret sine tanker om Herøya som et sted. Arbeidene til 

barn og unge benyttes som informasjon i planprosessen særlig ved utarbeidelsen av 

konsekvensutredningen og som innspill til planprosessen. Arbeidene ble presentert og 

kommentert på folkemøtet i varslingsperioden og vil deretter bli sammenfattet i et temanotat. 

En elevbedrift ved Porsgrunn Videregående skole (Medier og kommunikasjon) har utarbeidet 

en kortfilm om Herøya. Målet med filmen er å gi en stolthet til Herøya og til å oppfordre 

befolkningen til å gi innspill til planprosessen og ha lyst til å være med på en fremtidsrettet 

utvikling. Filmen vises på folkemøtet og som forfilm på kinoen i Porsgrunn i løpet av høsten 

2009 og vises på nettsidene til Porsgrunn kommune. 

Ved å være en del av pilotprosjektet ”Framtidens Byer” legger Porsgrunn kommune særlig 

vekt på å legge til rette for og å gjennomføre fremtidsrettede og miljøvennlige tiltak innen 

areal og transport, forbruk og avfall, energi i bygg og klimatilpasning. Områdereguleringen for 

Herøya skal være forankret i temaene som inngår i ”Framtidens Byer”. Det er særlig temaene 

omkring areal og transport og klimatilpasning som skal belyses i områdeplanen gjennom 

utredninger og gjennom fastsettinger i plankart og bestemmelser. 

Porsgrunn kommune er pilotkommune innenfor temaet Universell Utforming. Innenfor de 

temaene i planen som tar for seg tilrettelegging for kollektiv transport, tilgjengelighet til 

grøntområder, lekeplasser og parker er det selvsagt at universell utforming skal bli vurdert 

og i størst mulig grad legges til rette for. Videre vil det bli lagt føringer for hvordan universell 

utforming kan løses i publikumsbygg, næringsbygg og kommunale bygg. Porsgrunn 

kommune oppfordrer private utbyggere til å følge prinsippene i universell utforming ved 

bygging av private boliger. 

Varsel om planoppstart og planprogrammet ble hørt i 6 uker fra 1.okt -12. nov 2009. 

Det legges opp til 3 møter i planforum. Miljøverndepartementet gir økonomisk støtte til 

planprosessen for å prøve ut nye virkemidler i henhold til den nye plan og bygningsloven. 

Følgende plandokumenter og utredninger skal følge med planarbeidene: 

Plandokumenter 

• Planprogram 

• Konsekvensutredning 

• ROS-analyse 

• Uttegning av plankart 

• Planbestemmelser 

• Planbeskrivelse 

• Saksframlegg 

Utredninger 

• Statusrapport 

• Stedsform og bygningsanalyse 

• Grønnstruktur, og landskapsanalyse 

• Støyrutredning 

• Geoteknisk utredning 

• Prosjektering av infrastruktur 

• Registrering av biologisk mangfold 

• Arkeologiske registreringer 

Arbeider som inngår i planprosessen 

• Medvirkning barn og unge 

• Kortfilm 

• Fremtidsscenarier 


1. INNLEDNING 

1.1. Bakgrunn for planarbeidet 

Utvalg for plan- og kommunalteknikk har gjennom godkjenning av arbeidsplanen til 

Virksomhet for Byutvikling den 24. februar 2009, vedtatt at det skal utarbeides en 

områderegulering for Herøya. 

Planens navn og nummer: ”Områdeplan Herøya, plan nr. 422 ” Planområdet strekker seg 

over totalt ca 2km² (2000mål) 

Sentrale deler av Herøyas boligområder har per i dag ingen godkjent nyere reguleringsplan. 

Det er en økende interesse for fradeling av boligeiendommer og etablering av ny bebyggelse 

på Herøya. For å gi en helhetlig og fremtidsrettet løsning for utviklingen av Herøya, er det 

nødvendig å utarbeide en områderegulering der Herøyas boligområder sees i sammenheng 

med lokalsenter, infrastruktur og vern av natur og kultur. 

Områdereguleringen på Herøya skal ta opp i seg de arealmessige og transportmessige 

endringene som skjer på Herøya ved en fremtidsrettet tilrettelegging for kollektivtransport, 

gang - og sykkelveger og øvrige kyst- og turstier sett i sammenheng med ny og eksisterende 

bebyggelse. 

1.2. Målet med områdereguleringen av Herøya 

Godkjent områderegulering skal være retningsgivende for videre stedsutvikling på Herøya, 

og et arbeidsredskap ved etablering av bebyggelse og infrastruktur samt sikring av grønne 

områder og karakteristiske bygg. 

Områdereguleringen på Herøya skal legge til rette for fremtidsrettet og bærekraftig; 

• etablering av boliger med tilhørende anlegg for lek og adkomstveger gjennom 

fortetting og transformasjon/fornying. 

• lokalsenterutvikling. Næring, skole, barnehage, idrett, kirke, båthavn(er) 

• trafikksikkerhetstiltak på eksisterende vegnett. 

• kollektiv transport (buss, bybane) 

• sykkelvegtrasèer 

• kyststi 

• naturvern og øvrige park- og friluftsområder 

• bruk og vern av 100-meterssonen 

• samfunnssikkerhet og beredskap 

• fremtidsrettede bygg for bolig og arbeidsplass. 

• fjernvarme fra industrien 

Herøyavegen er i kommuneplanens arealdel vedtatt i tunnel fra Skjelsviksdalen/Skrapeklev 

til bunnen av Øykastbakken. I regi av bystrategi Grenland utarbeider Statens Vegvesen 

en konseptvalgutredning (KVU) for nytt vegsystem i Grenland. Konseptvalgutredningen 

forventes lagt ut på høring i løpet av 2010 med påfølgende godkjenning i 

Samferdselsdepartementet. KVU’en anbefaler en sterk satsing på kollektivtransport og g/sløsninger 

og kun mindre nødvendige tiltak for å bedre trafikksikkerheten på vegnettet. Ingen 

større vegprosjekter skal gjennomføres de første 10-15 årene. 

Med bakgrunn i det usikre tidsperspektivet samtidig med at Herøyatunnelen ikke 

er konsekvensutredet på et overordnet plan, vil ikke Herøyatunnelen bli tatt med i 

områdereguleringen på Herøya. Tunnelinnslagene til Herøyatunnelen vil bli avsatt i 

områdereguleringen som ubebygde områder for å sikre senere gjennomføring av tunnelen 

uten større konsekvenser enn det dagens situasjon gir. Områdereguleringen vil legge til rette 

for trafikksikkerhetstiltak på eksisterende vegnett. 


1.3. Planavgrensning 

Varslet avgrensning vises på kartet. Avgrensningen kan bli innskrenket i visse områder når 

planforslaget foreligger. 

Planområdet omfatter grunnkretsene: 502, 503….tom 508 og delvis grunnkretsene 302 og 303 

Grunnkrets 502 – Klevstrand 

Grunnkrets 503 – Herøya sør 

Grunnkrets 504 – Bakke 

Grunnkrets 505 – Jordet 

Grunnkrets 506 – Herøyaåsen 

Grunnkrets 507 – Mauråsen 

Grunnkrets 508 – Skrapeklev 

Grunnkrets 302 – Versvik - Rød 

Grunnkrets 303 – Skjelsvikdalen 


1.4. Områdebeskrivelse 

Herøya ligger sentralt til i Porsgrunn og i 

Grenland, nær Porsgrunn sentrum, med 

umiddelbar nærhet til industriområdene 

på Herøya og med god tilgjengelighet til 

fjorden og kysten. 

Planområdet er forholdsvis klart 

avgrenset, med Gunnekleivfjorden i nord 

og Frierfjorden i vest. I øst avgrenses 

planområdet av den bratte fjellveggen opp 

mot Stridsklev, og i sør er det skrentene 

syd for Versvika som lager en naturlig 

avslutning på planområdet. Herøya 

industripark nordvest for planområdet, 

oppfattes som en skarp kontrast til 

boligbebyggelsen. 

SKIEN 

Terrenget er skrånende opp fra 

Gunnekleivfjorden, og blir forholdsvis bratt 

fra Gunnigata og videre opp Adrianåsen. 

Kirkeåsen ligger som en skogkledd kolle 

midt i landskapet. 

Strandlinjen mot Frierfjorden fra Versvika 

i syd til kanalen i nord er et attraktivt 

turområde. Kyststien slynger seg gjennom 

løvskog og langs med steinstrender i 

områder med vakker og kontrastfylt natur. 

Strandlinjen mot Gunnekleivfjorden 

har derimot en annen karakter. Den 

flate strandlinjen og områdene mellom 

Fjordgata og Gunnekleivfjorden er 

lite opparbeidet. Nærbutikken ligger 

i dette området med tilhørende 

parkeringsplasser. For øvrig ligger 

idrettsanleggene med ballbaner og 

klubbhus på denne strandsletta. Området 

har en tilfeldig og stedvis forslummet 

karakter. Selve strandlinjen har innslag 

av sivbelter og øvrig vannvegetasjon. 

Sett sammen med de nærliggende 

industriområdene på Herøya og utflytende 

idrettsområdene blir det en kontrastfylt 

opplevelse å være i dette området. 

Herøya 

PORSGRUNN 

BREVIK 

LANGESUND 


En kort historikk om Herøyas stedsutvikling: 

Rundt år 1900 var det registrert 33 gårdsnummer på Herøya. Området bestod da av gårder, 

beiter, skog og utmark. Norsk Hydros etablering av salpeterfabrikker på Notodden og Rjukan 

skjedde på begynnelsen av 1900-tallet. Her fantes det vannkraft, noe som var helt nødvendig for 

industriproduksjonen. Da utbyggingen av Hydros anlegg startet i 1928, vokste det raskt fram et tettsted. 

Allerede i 1930 bodde det 1369 mennesker i Klevstrand tellingskrets, mot 255 i 1920. 

Rundt om i landet var det stor arbeidsledighet på 

denne tiden. Dette gjorde at folk fra hele landet 

strømmet til Porsgrunn da Hydro startet byggingen på 

Herøya. Det ble raskt vanskelig for folk å finne et sted 

å bo, og boligmangelen førte til en utpreget tendens 

til spekulasjon i de byggetomtene som lå nærmest 

fabrikken. Spekulasjonen ble stanset av Hydro, som gikk 

til innkjøp av meget store områder ved og på Herøya. 

Tomtene ble parsellert ut og festet bort til lave priser. 

Fra 1928 til 1937 ble det bygget i underkant av 300 

bolighus, og folketallet var i 1936 økt til omtrent 2500. 

Under krigen ble området bombet, og boligmangelen 

blant industriarbeiderne var igjen stor etter krigen. For å 

få i gang boligbyggingen ble de ansatte oppmuntret til å 

bygge ”egne hjem”, og det ble gitt lån med lav rente på 

opptil 80 prosent av byggekostnadene. 

For å få en best mulig plan over boligstrøkene ble 

landets fremste byplanlegger, professor Sverre 

Pedersen, alt i 1928 engasjert av Hydro for å utarbeide 

reguleringsplan for Herøya. Reguleringsplanen ble 

preget av Pedersens byplanidealer med akser, plasser, 

parker og åpen småhusbebyggelse i tre. 


Dagens situasjon: 

Bebyggelsesstrukturen på Herøya i dag er preget av de reguleringsplanene som ble laget på den tida 

Hydro etablerte seg på Herøya. En sammenligning av gatenettet fra reguleringsplanen fra 1929 og 

dagens situasjon viser at mye stemmer overens. 

Områdene nærmest industriparken består stort sett av eneboliger med store tomter organisert i 

avlange kvartaler. De fleste gatene er brede, med Gunnigata og Torggata som de to bredeste. 

Herøya kirke ble bygget der hvor Sverre Pedersen ville ha den, selv om aksene som var planlagt fra 

kirka og ned mot Gunnekleivfjorden og Frierfjorden aldri har blitt gjennomført. Der hvor Pedersen 

hadde sett for seg en storslått 

strandpromenade langs Gunnekleiv, har 

vi i dag Fjordgata, med idrettsbaner og 

Rema1000 langs vannet. 

Lenge var deler av Gunnigata sentrum 

for bydelen. Her var det et godt utvalg 

av ulike forretninger, men i dag er det 

kun en kiosk igjen (Toba-kiosken). 

Nærbutikken i dag ligger i Fjordgata 

i form av en Rema1000, samt en 

CoopPrix langs Herøyavegen. 

I sør, på Adriansåsen er bebyggelsen 

preget av rekkehus med forholdsvis 

lavt utnyttede tomter. Dette området ble 

regulert på begynnelsen av 1960-tallet. 

Her er det ønsker om store og grønne 

fellesarealer som har vært styrende, noe 

som skiller seg fra de skarpt oppdelte 

private tomtene som preger resten av 

Herøya. 

5-2009 

Mye av selve boligutbyggingen skjedde 

på 30-tallet, men også etter krigen 

var byggevirksomheten stor. Det at 

Hydro hadde en forholdsvis sterk rolle i 

utbyggingen, gjorde at mange bygde hus etter de samme tegningene. Wilhelm Swensen er navnet på 

 

den arkitekten som står bak flest av bygningene i dette området. 

Påbygg og endringer av boligene, garasjebygging og en del tilfeller av eplehagefortetting har gjort at 

08.05.2009 

bebyggelsen fremstår som noe kaotisk enkelte steder. En del nyere bygninger som ikke følger den 

opprinnelige planen i forhold til størrelse og byggelinjer gjør også at helhetsinntrykket er litt mindre klart 

enn det Pedersen så for seg. 

.grenlandskart.no/webinnsyn/Content/printDynaLeg.asp?Left=536123.6044485684&Bottom=6551289.13156577&Right=538... 

Boligstandarden og byggestilen har endret seg mye siden den gang Herøya ble etablert som 

boligområde. Dette har ført til at de fleste boligene har blitt endret og påbygd. 

Herøyavegen er en gjennomfartsveg som er svært trafikkert. Industriparken trekker mye tungtrafikk i 

tillegg til gjennomgangstrafikk fra Eidangerhalvøya og E18 som skal videre til Porsgrunn og Skien/Øvre 

Telemark. Denne trafikkmassen kjører daglig forbi boligområdene på Herøya og gående og syklende 

som skal til skoler og arbeid. Herøyavegen oppleves som en lite trafikksikker veg. 


2. FØRINGER FOR PLANARBEIDET 

2.1. Nasjonale føringer 

Områderegulering Herøya er lovmessig forankret i Plan og bygningsloven (LOV 2008- 

06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling) gjeldende fra 1. juli 2009. 

Områderegulering er beskrevet i lovens §12-2 

Følgende forskrifter, retningslinjer og rundskriv er aktuelle for planarbeidet: 

• Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989 

med rundskriv T-2/08 ) 

• Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) med 

rundskriv T-1057 Planlegging av riks- og fylkesveger etter plan- og bygningsloven 

• Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen 

(1993) (Kun helt syd i planområdet v/Versvika) 

• Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (antagelig lite aktuell) 

• Retningslinje for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, 

retningslinje nr. 1/2008) 

• Rundskriv om behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 - 2005) 

• Rundskriv om lov om friluftslivet (T-3/07) 

• Rundskriv om tilgjengelighet for alle (T-5/99 B) 

• Rundskriv om arealplanlegging og utbygging i fareområder (T-5/97) 

• Rundskriv om kulturminnevern og planlegging etter PBL (T-4/92) 

• Rundskriv om bevaringsplan. Reguleringsplanlegging etter PBL for å bevare eldre 

bebyggelse (T-21/83) 

• Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fra 21.april 2009 

• Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fra 4. sept 2009 

Følgende er ikke vedtatt, men forutsettes fulgt i planarbeidene: 

• Forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs 

sjøen (høringsfrist 4.september 2009) 

RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (hovedpunkt): 

Nasjonalt mål å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske 

og psykiske skadevirkninger og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter 

som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges 

behov. 

Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som 

samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfull oppvekst uansett bosted, 

sosial og kulturell bakgrunn. 

RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (hovedpunkt): 

Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk 

og effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn 

og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn 

et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. 


2.2. Regionale og interkommunale planer og føringer 

• Fylkesdelplan - Infrastrukturplan Grenland – 2003 

• Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark – 2005 

• Grenlandsbanen – vedtatt i 2002 (og rapport Grenland Bybane - Telemark 

Fylkeskommune) 

• Konseptvalgutredning (KVU) (legges på høring 2009/2010 med påfølgende 

godkjenning av Samferdselsdepartementet) 

• Næringsplanen for Grenland 

• Strategi for areal- og eiendomsutvikling i Grenland 

Infrastrukturplan for Grenland (hovedpunkter): 

Framtidig bystruktur i Grenland skal ha et utbyggingsmønster, transportsystem og 

grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet og god tilgjengelighet for miljøvennlige 

transportmåter som sykkel/gang- og kollektivtrafikk. 

Arealbruksutvikling skal styrke eksisterende bybånd. I byutviklingen skal det for øvrig 

tas nødvendig hensyn til vern av landbruksarealer, friluftsarealer, biologisk mangfold 

og landskap. Det skal også tas hensyn til estetiske/kulturelle verdier. 

Boligbygging skal i størst mulig grad rettes mot bysentrene, områder i gangavstand 

fra bysentrene, til utpekte områdesentre og til influensområdene for stamlinjene for 

kollektivtrafikken. 

Etablering av nye eller omlokalisering av eksisterende kontorarbeidsplasser, skal skje 

i nærområder til bysentra, subsidiært i nærområder til lokale sentre, mens næringer 

som er arealkrevende og/eller medfører mye godstransport skal lokaliseres nær 

hovedtransportnettet. 

Ved utvikling av vegnettet skal hovedvekten først og fremst legges på god 

trafikksikkerhet. Dernest skal en legge vekt på god tilgjengelighet for trafikk internt 

i bybåndet (interntrafikk) og trafikk til og fra Grenlandsbyen (eksterntrafikk), samt 

på skjerming av bysentra og bymiljø mot unødig biltrafikk. Etappevis utbygging av 

hovedvegnettet er definert. 

Det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett i Grenland, med mest 

mulig direkteførte hovedsykkelveger. Kommunene skal trekke stamlinjene for 

kollektivtrafikken inn som en del av arealdelen slik at de framstår som en viktig 

premiss for arealplanlegging. 


2.3. Kommunale planer og prosjekter 

1. Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel 

De 4 satsningsområdene i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i 2006 er: 

• Aktive barn og unge 

• Lokalt ansvar og medvirkning 

• En nyskapende miljøkommune 

• Et inkluderende samfunn 

Utsnitt av kommuneplanens arealdel: 


2. Porsgrunn kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse 

Utarbeidet i 2009 og bygger på ROS-analysen for Telemark fylke. 

3. Klima og Energiplan 

Skien og Porsgrunn kommuner har i 2008 revidert sine Klima- og energiplaner, og utarbeidet 

en felles Klima og energiplan. Den reviderte Klima- og energiplanen er en handlingsplan med 

konkrete mål og prioritering av anbefalte tiltak med kostnadsoverslag der dette lar seg gjøre 

uten nødvendige ytterligere utredninger. Spesielle forhold og spesifikke tiltak for den enkelte 

kommune har blitt vektlagt. Revisjonene har identifisert klimareduserende tiltak på både kort 

og lang sikt, og tiltak for tilpasning til klimaendringene. 

4. Framtidens byer 

Ved å være en del av pilotprosjektet 

”Framtidens Byer”, legger Porsgrunn kommune 

særlig vekt på å legge til rette for og å 

gjennomføre fremtidsrettede og miljøvennlige 

tiltak innen areal og transport, forbruk og avfall, 

energi i bygg og klimatilpasning. 

Områdereguleringen for Herøya skal være forankret i temaene som inngår i ”Framtidens 

Byer”. Det er særlig temaene omkring areal og transport og klimatilpasning som skal belyses 

i områdeplanen gjennom utredninger og gjennom fastsettinger i plankart og bestemmelser. 

5. Universell utforming 

Porsgrunn kommune ble høsten 2005 valgt ut som én av 16 pilotkommuner på landsbasis i 

forbindelse med regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet. Målsetningen med 

prosjektet har vært å integrere universell utforming i kommunens arbeid, gjennom 

kompetanseutvikling, samarbeidsrutiner, medvirkning samt erfaringsutveksling med andre 

pilotkommuner og kommuner i eget fylke/region. 

Innenfor de temaene i områdereguleringen på Herøya som tar for tilrettelegging for kollektiv 

transport, tilgjengelighet til grøntområder, lekeplasser og parker skla universell utforming bli 

vurdert og i størst mulig grad legges til rette for. Videre vil det bli lagt føringer for hvordan 

universell utforming kan løses i publikumsbygg, næringsbygg og kommunale bygg. Private 

utbyggere oppfordres til å følge prinsippene i universell utforming ved bygging av private 

boliger. Følgende dokumenter vil bli benyttet: 

Universell utforming og reguleringsbestemmelser (Pilotkommuneprosjekt) 

Universell utforming av publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy (Porsgrunn kommune) 

6. Grønn plakat 

Grønn plakat fra 2003 består av 4 ulike kart, som viser hvilke områder i kommunen som har 

særlig viktige kvaliteter knyttet til grønnstrukturen. Kriteriene som er vurdert er 

landskapsverdier, tur og rekreasjonsverdier og biologisk mangfold. Den inneholder også en 

egen rapport med beskrivelse av hvert enkelt område. Samlet representerer de fire kartene 

med tekstbeskrivelse en stor kunnskapsbase om grønnstrukturen i kommunen. Grønn plakat 

er et viktig verktøy ved vurderinger knyttet til bruk og vern av grønnstrukturen på Herøya. 


2.4. Godkjente reguleringsplaner som helt eller delvis skal erstattes 

30 eksisterende reguleringsplaner fra perioden 1929 til 2008 blir helt eller delvis erstattet av 

den nye planen. De sentrale boligområdene på Herøya omfattes av planer fra omkring 1930- 

1960. Flere områder på Herøya er uregulert. 

Nedenfor vises tabell med oversikt over de aktuelle reguleringsplanene. 

Grenser 

Erstattes Grenser til til PLANID PLANNAVN IKRAFT EDATO 

Hele Omr 5.2. Plan 1 09.12.1929 

Hele Omr 5.2. Plan 2 21.06.1930 

Hele Omr 5.2. Plan 3 08.08.1934 

Hele Omr 5.2. Plan 5 26.03.1952 

Hele Omr 5.2. Plan 6 26.03.1952 

Hele Omr 5.2. Plan 10 08.09.1955 

Hele Omr 5.2. Plan 11 09.07.1956 

Hele Omr 5.2. Plan 20 Veikryss.. 

Hele Omr 5.2. Plan 21 26.02.1968 

Deler Omr 6.1. Plan 1 19.09.1950 

Hele Omr 6.1. Plan 26 21.06.1930(35) 

Hele 401 Adrianlia 10.06.1961 

Hele 402 Mauråsen 22.05.1962 

Hele 403 Skrapeklev, areal A - H, K og L 08.03.1963 

Hele 404 Herøyaåsen 17.11.1966 

Hele 405 Bakkedammen 11.01.1967 

Hele 406 Skrapeklev I - Jore- området 13.05.1969 

Deler 407 Herøya og Roligheten 18.01.1972 16.05.1980 

Hele 408 Klevstrand og Gunneklev 07.06.1973 

Hele 409 

Arealet mellom Herøyavegen og 

fjellskrenten på strekningen 

Halvardsgt. - Nordal Griegsv. 13.11.1979 

Hele 410 

En del av området vest for 

Herøya kirke 25.10.1984 

Hele 411 Adrianlia m.m. 30.10.1984 

Deler 413 

Herøya industripark fra 

Herøyakanalen til Hydro 

Porsgrunns industriområde 20.06.1991 

Hele 414 

Endring av plan Skrapeklev I - 

Jore 31.10.1991 

Hele 415 

G/S-veg/fortau langs RV354 fra 

Skrapeklevkrysset til 

Birkebeinergata 30.03.1995 

Hele 418 Skrapeklevkrysset 27.03.2003 

Deler 419 Gunneklev 19.06.2008 

Deler 420 Sone E, Herøya industripark 19.06.2008 

Hele 421 Fjordgata 19.06.2008 

Deler 738 

Skjelsvikdalen - ny E18 og 

tilliggende arealer 27.04.1989 

X 501 Raskenlund I 07.02.1966 10.04.1967 

X 503 Korpelia 05.05.1969 

X 507 Korpelia II 10.03.1972 

X 308 Rønninglia søndre del 13.02.1967 

(X) 310 Rønninglia, nordre del 11.05.1967 19.10.1995 

(X) 331 

RV354 Øyekastvegen til 

Vabakken inkl. lavbru ved 

Kulltangen samt tilliggende 

områder 23.05.1991 


2.5. Krav om konsekvensutredning og planprogram 

I følge Plan- og Bygningsloven (lov om Planlegging og byggesaksbehandling LOV 

2008-06-27 kapittel 4 §§4-1, 2 og 3) stilles det krav om utarbeidelse av planprogram og 

konsekvensutredning for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og 

samfunn. 

I følge revidert forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fra 21.april 2009 

regnes en områderegulering å gi vesentlige virkninger for miljø og samfunn dersom den 

innebærer vesentlige endringer av vedtatte arealdisponering i kommuneplanens arealdel. 

Det er videre i vedlegg I og vedlegg II til KU-forskriften listet opp hvilke tiltak som krever 

konsekvensutredning og hvilke som må vurderes konsekvensutredet. 

Vurdering av behov for konsekvensutredning for områdeplan Herøya: 

1. Generell boligutbygging på Herøya – Ikke KU-pliktig. Områdeplan Herøya legger 

ikke opp til omdisponering av LNF-områder til byggeområder ut over det som allerede 

er vist i kommuneplanens arealdel. (KU-forskrift §2) 

2. Omdisponering fra et byggeformål til et annet (f.eks fra bolig til næring) – Bør 

konsekvensutredes. (KU-forskrift §2) 

3. Beholde eksisterende utbyggingsområder nær naturreservater (Versvika og 

Skrapeklev) – Bør konsekvensutredes. (KU-forskrift §4a, b) 

4. Beholde eksisterende utbyggingsområder i 100-metersbeltet langs Frierfjorden 

og Gunneklevfjorden – Bør konsekvensutredes. (KU-forskrift §4d og Statlig 

planretningslinje for diff.forv. av strandsonen) 

5. Offentlige bygg og bygg for allmennyttige formål – KU pliktig dersom 

investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m 2 

(evt mer enn 5 000 m 2 (Vedlegg I pkt 1 og vedlegg II pkt 1)). 

Utsnitt av kommuneplanens arealdel 

som viser byggeområder i 

100-meterssonen langs Frierfjorden 


Følgende temaer regnes ikke som del av dette reguleringsplanarbeidet, men 

temaene kan bli diskutert, og krav om KU er her beskrevet: 

6. Kraftlinjer kablet i bakken – Bør konsekvensutredes. Kraftledninger og jord- og 

sjøkabler med spenning 132 kV eller høyere og en lengde på mer enn 20 km. 

(Vedlegg I pkt 34) 

7. Herøyatunnelen - KU-pliktig. Utarbeides som motorvei/avkjørselsfri vei forbeholdt 

motorisert trafikk eller investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. (Vedlegg I 

pkt 26 og 28 og vedlegg II pkt 24) 

8. Bybane - KU-pliktig dersom investeringskostnader på mer enn 250 millioner kr. 

Uansett må KU-plikt vurderes. (Vedlegg I pkt 30 og vedlegg II pkt 24). Bybanetrasè 

over boligområdene er ikke lagt inn i kommuneplanen, og regnes derfor som en 

vesentlig endring av kommuneplanens arealdel og må konsekvensutredes. 

Konklusjon KU-vurdering: 

Områdeplan for Herøya må konsekvensutredes. Det vil være uheldig å gjennomføre en 

områderegulering av Herøya uten å se sammenhengen mellom ny bebyggelse og ny 

infrastruktur. 

1. En generell fortetting og utvikling av Herøyaområdet innenfor kommuneplanens 

arealdisponeringer skal konsekvensutredes. 

Dette gjelder: 

A. ved en generell omdisponering fra en type byggeområde til et annet. 

B. dersom byggeområder innenfor 100metersbeltet langs med Frierfjorden og 

Gunneklevfjorden ikke skal omdisponeres til LNF-områder. Porsgrunn kommune 

har ikke et umiddelbart ønske om å omdisponere de ca 12 enkelthus som 

ligger innenfor 100metersbeltet ved Frierfjorden eller de større nærings- og 

lokalsenterområder langs med Gunneklevfjorden til LNF-områder. 

C. dersom det legges opp til store utbyggingsvolumer/bygg med investeringskostnad 

på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m 2 

D. utbyggingsområder nær naturreservatene ved Skrapeklev og Versvika må 

vurderes for å avklare i hvilken grad de kan utvikles videre. 


3. ORGANISERING AV PLANARBEIDENE 

3.1. Arbeidsgruppe og referansegrupper 

Ansvar: Rådmannen ved virksomhet for Byutvikling 

Politisk styringsgruppe: Plan og kommunalteknikk (PKT) med endelig vedtak i Bystyret. 

Arbeidsgruppe: 

Styres av byutvikling (plan) med støtte fra utviklingsavdelingen (overordnet plan). Byutvikling 

ved byggesak og miljø tar også del i arbeidsgruppen. 

Intern referansegruppe: 

Arbeidsgruppen utvidet med følgende: 

• Barnerepresentant 

• Kommunalteknikk 

• Bygg og Eiendom 

• Næring 

• Kultur 

• Geodata 

Ekstern referansegruppe: 

Bestående av omkring 20 personer; et utvalg av grunneiere, borettslag, næringsforetak, 

skoler, rådet for funksjonshemmede, vernemyndigheter/interesser mhp bebyggelse, 

naturverninteresser, velforening, idrettsforeninger, menigheter, med mer. 

Statlig og regional involvering 

Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen involveres ved formell varsling og 

høring av planen, i planforum og ellers nødvendig dialog. 

Miljøverndepartementet har gitt noe økonomisk støtte til utarbeidelse av planen for å prøve ut 

nye virkemidler i ny plan og bygningslov og for å kunne benyttes som et eksempel på bruk av 

den nye plan og bygningsloven. 


4. PLANPROSESSEN 

4.1. Målet med planprosessen 

Målet med planprosessen til områdereguleringen av Herøya er å få en økt og dokumentert 

kunnskap om Herøyas fysiske kvaliteter og Herøyas sosiokulturelle kvaliteter slik at både 

planleggere, beboere og andre involverte får en mest mulig omforent kunnskap og stolthet 

omkring Herøya. Planprosessen gir dermed et best mulig utgangspunkt til å skape en 

framtidsrettet og bærekraftig plan og utvikling for Herøya. 

4.2. Idèdugnad 

Idedugnad internt i Porsgrunn kommune i oppstartfasen av reguleringsplanen ble 

gjennomført den 20. mai 2009. Målet med idedugnaden var å få innspill og kommentarer til 

utforming av planen og planprosessen. 

4.3. Barn og unge 

Arbeidene til barn og unge benyttes som bakgrunnsinformasjon i planprosessen særlig 

ved utarbeidelsen av konsekvensutredningen for barn og unge. Barn og unges arbeider 

blir tatt med som innspill til planprosessen og er presentert og kommentert på folkemøtet i 

varslingsperioden. 

4. klasse ved Klevstrand skole har registrert sine barnetråkk. Barnetråkkregisteringene går ut 

på å vise på et kart hvilke områder som barna bruker på fritiden (både sommer og vinter) og 

hvilken type aktivitet som foregår på områdene. Barna registrerer inn områder de opplever 

som farlige og områder de har et ønske om å endre. 

7. og 9. klasse fikk i oppgave å presentere Herøyas identitet med vekt på stedets 

sosiofysiske forhold. Elevenes arbeider er presentert som en utstilling og presentasjon på 

folkemøtet i varslingsperioden (26. oktober 2009) og på biblioteket i perioden 19.oktober til 

8.november 2009. 

Ved å involvere barn og unge i en slik omfattende planprosess, ser kommunen det som 

nødvendig å gi noe tilbake til barna slik at man umiddelbart ser et resultat av arbeidene. 

Porsgrunn kommune setter av midler (ca kr. 10 000,-) til et nærmiljøtiltak. Nærmiljøtiltaket 

skal være et fysisk tiltak som er ytret som ønske i løpet av arbeidene med barn og unge. 


4.4. Kortfilm 

En elevbedrift ved Porsgrunn Videregående skole (Medier og kommunikasjon) har utarbeidet 

en kortfilm som viser Herøya som et attraktivt bosted. Filmen skal varer ca 3minutter og 

er også laget i en kortversjon på 30sek. Målet med filmen er å gi en stolthet til Herøya, 

oppfordre befolkningen til å gi innspill til planprosessen og gi dem lyst til å være med på en 

fremtidsrettet utvikling av bydelen. 

Filmen ble vist på folkemøtet og som forfilm på kinoen i Porsgrunn høsten 2009. Den ligger 

også på nettsidene til Porsgrunn kommune så lenge planen er under utarbeidelse. 

Filmens målgrupper er grunneiere, beboere på Herøya, potensielle innflyttere og 

tilbakeflyttere, næringsdrivende og eiendomsutviklere/-meglere. 

4.5. Varsel om oppstart og planprogram på høring 

Varsel om oppstart av planarbeider og planprogrammet ble hørt i 6 uker fra 1.okt -15. nov 

2009. Alle berørte grunneiere, festere, næringsdrivende, interesseorganisasjoner, offentlige 

virksomheter med mer er hørt (ca 800 adresser). 

Samtidig med varsel om oppstart varsles også oppheving av 30 reguleringsplaner som vil 

helt eller delvis bli erstattet av den nye planen. 

4.6. Møte med referansegruppe 

Det arrangeres omkring 5 møter i referansegruppen for planarbeidene. Møtene skjer ved 

viktige milepæler underveis i planprosessen. Referansegruppen får en redegjørelse av status 

i planarbeidene og mulighet til å gi direkte innspill på møtene. 

4.7. Folkemøter 

Det første folkemøte ble arrangert på Herøyahuset den 26. oktober. Temaer for folkemøtet 

var presentasjon av arbeidene til barn og unge og en dialog omkring planprogrammet og 

oppstart av reguleringsplanarbeider. underveis i høringsperioden for planprogrammet og i 

varslingsperioden for oppstart av planarbeider. 

Det andre folkemøtet vil bli arrangert på samme sted våren/sommeren 2010. Høringsutkast til 

reguleringsplanen vil bli presentert. 

Utvalgte steder, bygg eller lignende som etter planen vil endres eller spesielt vil bli tatt 

hensyn til, er tenkt markert som landart i dagene før det andre folkemøtet. (f.eks markeringer 

på bakken, sløyfer på trær, lyssetting, plakater, fargebruk med mer). 

4.8. Planforum 

Det legges opp til 3 møter i planforum. Det første ble gjennomført før varsel om oppstart. De 

to neste vil bli gjennomført etter varslingsperioden og før offentlig ettersyn. 


5. PLANDOKUMENTER OG UTREDNINGER 

5.1. Opplisting av plandokumenter og utredninger 

Plandokumenter 

• Planprogram 

• Konsekvensutredning 

• ROS-analyse 

• Uttegning av plankart 

• Planbestemmelser 

• Planbeskrivelse 

• Saksframlegg 

Utredninger 

• Statusrapport 

• Stedsform og bygningsanalyse 

• Grønnstruktur og landskapsanalyse 

• Registrering av biologisk mangfold 

• Trafikkanalyser og prosjektering av infrastruktur 

• Støyrutredning 

• Geoteknisk utredning 

• Arkeologiske registreringer 

Arbeider som inngår i planprosessen: 

• Medvirkning barn og unge 

• Kortfilm 

• Fremtidsscenarier 

5.2. Statusrapport av dagens situasjon 

Statistisk oversikt over dagens situasjon og forventet utvikling frem til 2030 av Herøya med 

temaene; befolkning (demografi), sysselsetting, flytteforhold, boligbygging (areal, alder og 

type), eiendomsforhold, kartlegging av type næringsvirksomhet, kartlegging av infrastruktur 

(VA, høyspent). 

Utarbeides av Porsgrunn kommune. 

5.3. Stedsform og bygningsanalyse 

Vurdering av arkitektur og boligmiljø med sikte på vern, fortetting, transformasjon eller 

sanering. Innhold: historisk stedsutvikling, bygningsstrukturer og klassifisering av boliger. 

Utarbeides av Porsgrunn kommune 

5.4. Grønnstruktur og landskapsanalyse 

Kartlegging av grønnstruktur med sikte på etablering av gode lekeområder, kyststi, 

naturvern og øvrige park- og friluftsområder. Utgangspunkt i Grønn Plakat, men utvidet med 

registreringer av åpne områder og spesielle trær/vegetasjon. 

Landskapsanalyse med landskapsrom og grøntdrag som et tillegg til grønn plakat. 

Utarbeides av Porsgrunn kommune. 


5.5. Biologisk mangfold 

Biologisk mangfold er kartfestet i grønn plakat. 

Ved befaringer i planområdet er det bl.a. 

oppdaget eksemplarer av orkideen Marisko, en 

rødlisteart som ikke er markert i grønn plakat. 

Fylkesmannen i Telemark peker på at de 

foreliggende kartleggingene av biologisk 

mangfold innenfor planområdet stedvis er 

mangelfulle. Det må utføres en supplerende 

kartlegging. Dette gjelder særlig de ubebygde 

områdene som i kommuneplanen er avsatt til 

byggeområder (deler av Skrapeklev, Mauråsen 

mm), og de deler av grøntstrukturen der det er 

planlagt å gjennomføre tiltak (turstier mm). Den nye kartleggingen av biologisk mangfold 

bør utføres som et tillegg til grønn plakat og ta for seg aktuelle områder innenfor hele det 

varslede planområdet. 

En registrering kan naturlig nok ikke utføres før barmarksperioden i 2010. Registreringene 

må utføres av en ekstern konsulent. For at ikke registreringene av biologisk mangfold 

skal forsinke planprosessen, vil alle områder som det er mulig å finne arter av høy 

lokal og nasjonal verdi bli markert som hensynssoner (jmf PBL §12-6 Hensynssoner i 

reguleringsplan). 

5.6. Trafikkanalyser og prosjektering av vegsystem 

Planen har som mål å legge til rette for fremtidsrettet og bærekraftig areal og 

transportutvikling. 

Det er behov for trafikktellinger og trafikkanalyser slik at riktige plangrep for lokalvegnettet 

kan tas. Trafikktellinger utføres av Porsgrunn kommune. Statens vegvesen kan bidra med 

trafikkmodellering. 

Fysiske tiltak på vegsystemet må utredes og vises i planen. Eksempel på tiltak som må 

utredes er kryssløsninger på lokalveger, innsnevringer, nye adkomstveger for fortetting, 

stengning av veger, tilrettelegging for kollektiv transport. Utarbeides av ekstern konsulent. 

5.7. Støyutredning 

På bakgrunn av trafikkanalyser og forslag til endret vegsituasjon, utarbeides en støyutredning 

for en planlagt situasjon. ”T-1442 Støy i arealplanlegging” skal følges. Utarbeides av ekstern 

konsulent. 

5.8. Geoteknisk utredning 

Geoteknisk vurdering av mulige byggeområder (etter kommuneplanens arealdel) utarbeides 

som grunnlag for ROS-analyse, konsekvensutredning og reguleringsbestemmelser for de 

ulike byggeområdene. Utarbeides av ekstern konsulent. 

5.9. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 

Utgangspunkt i ROS-analyse for Porsgrunn kommune og nærmere utredninger angående 

skred og flom. Tiltak i planen; hensynssoner og planbestemmelser. Forholdet mellom risiko 

(omfang og sannsynlighet) og forslag til tiltak beskrives. Utarbeides av ekstern konsulent i 

samarbeid med Porsgrunn kommune. 


5.10. Arkeologiske utredninger 

Telemark Fylkeskommune opplyser om at det ikke er noen kjente automatisk fredede 

kulturminner innenfor planområdet. Imidlertid er det kjent at det er funnet fem 

steinalderboplasser like sør for plangrensen. Det er også flere andre forhistoriske 

kulturminner lokalisert tett opp til planområdet. Det er helt klart at det er potensial for 

funn innenfor planområdet, og arkeologiske utredninger må forventes utført. Disse kan 

bare utføres på bar og frostfri mark (april-november). Utredningene utføres av Telemark 

Fylkeskommune på Porsgrunn kommunes bekostning. 

5.11. Konsekvensutredning 

Områdereguleringen for Herøya er en såpass omfattende plan som etter forskrift 

for konsekvensutredninger har visse temaer som må utredes. Se kap. 2.5. Krav om 

konsekvensutredning og planprogram for krav om utredningsplikt. 

Konsekvensutredningen skal ta for seg konsekvenser for miljø og samfunn. Det vil si 

temaer som inngår i risiko og sårbarhetsanalysen (trafikksikkerhet, skred/geoteknikk, flom, 

radon, forurensning med mer). I tillegg vil temaer som omhandler barn og unge, eldre bli 

omtalt, universell utforming, temaer omkring naturverdier og biologisk mangfold (etter grønn 

plakat) skal med. Andre temaer er: landskapsbilde, kulturminnevern, bebyggelsesstruktur 

og enkeltbygg, tur, lek og rekreasjon, nærhet til lokalsenter, arbeidsplasser, skole- og 

barnehage, nærmiljøanlegg og kollektiv transport. 

Konsekvensutredningen for områdeplan skal i hovedsak utarbeides av Porsgrunn kommune. 

For vurderinger av konsekvenser etter temaer som inngår i Risiko og sårbarhetsanalysen 

(veg, geoteknikk, flom med mer) vil det bli engasjert konsulent. Utredningen regnes ikke å 

ta mer ressurser enn det som for øvrig ville blitt brukt til utarbeidelse av planbeskrivelsen. 

I følge PBL er det satt særlige krav til at planbeskrivelsen skal beskrive planens formål, 

hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder 

for planområdet. En konsekvensutredning vil kunne beskrive den pålagte oppgaven om en 

grundig planbeskrivelse på en ryddig og etterprøvbar måte. 

5.12. Scenarier for mulig utvikling 

2 scenarier/konsepter for mulig utvikling utarbeides når alle de nødvendige fagrapporter og 

analyser foreligger og før arbeidene med skissering av planen startes opp. 

1. scenarie med hovedvekt på vern av bygningsmiljøer og landskap/natur 

2. scenarie med hovedvekt på høy utnyttelse, og transformasjon 

Begge fremtidsscenariene skal være realiserbare, fremtidsrettede og bærekraftige. 

Utarbeides av Porsgrunn kommune 

5.13. Planforslag med reguleringsbestemmelser og beskrivelse 

Utarbeides etter PBL gjeldende fra 1.juli 2009 og Grenlandsstandarden. 

Plankart: målestokk 1:2000 (evt 1:2500) 


6. BUDSJETT OG TIDSPLAN 

6.1. Budsjett 

Beskrivelse 

Budsjett 

Kommunale ressurser 

Prosjektleder, 1 årsverk = kr. 550 000 

1 100 000 

Prosjektmedarbeidere, 1 årsverk = kr. 550 000 

Varslingshefte ca kr 3500,- 

11 000 

Høringshefte kr 7500,- 

Statusrapport (kommunen), kr.50 000,- 

695 000 

Stedsform og bygningsanalyse (kommunen), kr.75 000,- 

Grønnstruktur og landskapsanalyse (kommunen), kr.20 000,- 

Registrering av biologisk mangfold (konsulent), kr.75 000,- 

Arkeologiske registreringer (konsulent), kr. 75 000,- 

Trafikktellinger (kommunen), kr. 50 000,- 

Trafikkmodell- fremtidig trafikkmønster (konsulent), ca kr. 75 000,- 

Prosjektering av infrastruktur, Trafikksikkerhetstiltak lokale veger = ca kr. 100 000,- 

Støyvurdering (konsulent), ca kr 50 000,- 

Geoteknisk vurdering (konsulent), ca kr. 50 000,- 

ROS-analyse (kommune/konsulent), ca kr. 75 000,- 

Uttegning av plan (konsulent) 75 000 

Medvirkning 

60 000 

• barn&unge, materiell og leie av fotograf kr.20 000,- 

• folkemøter, leie av bygg og innslag/landart kr.10 000,- 

• nærmiljøtiltak for barn og unge kr.10 000,- 

• Kortfilm kr.20 000,- 

Arbeidsmøter, mat og materiell 15 000 

Sum: 1 956 000 

Støtte fra Miljøverndepartementet (midler til dekking av medvirkning barn/unge, 80 000 

ROS, uttegning av plan med mer. Se vedlagte brev) 

Sum fratrukket støtte fra MD: 1 876 000 

1 


6.2. Tidsplan 

20. mai 2009 Idèdugnad/arbeidsverksted internt i kommunen. 

Juli - okt. 2009 Stedsformanalyse og landskapsanalyse 

1.september 2009 Planforum 

Sept. - okt. 2009 Medvirkning barn og unge 

29. september 2009 Møte PKT behandling av planprogram 

1.okt. -12. nov. 2009 Varsel om oppstart og planprogram på høring i 6 uker 

16. oktober 2009 Frist for utarbeidelse av kortfilm. 

Oktober 2009 Møte ekstern referansegruppe. 

Okt.- nov 2009 Utarbeidelse av statusrapport 

Høst/vinter 2009 Trafikktellinger 

26. oktober 2009 Folkemøte 

15. desember 2009 Planprogram til godkjenning i PKT 

Januar - mars 2010 Utredninger og analyser 

Vinter/vår 2010 Utarbeidelse av konsekvensutredning. 

Vinter 2010 2 konsept/scenarier for mulig utvikling 

Vår/sommer 2010 Registreringer biologisk mangfold og arekeologi 

Vår/sommer 2010 Utarbeidelse av plan og plankart 

Sommer/høst 2010 1. gangs behandling (PKT) med påfølgende høringsperiode. 

Folkemøte og planforum. 

Høst 2010 

Bearbeidelse av planforslag etter høringsforslag. 

Høst/vinter 2010 2. gangs behandling (PKT) med godkjenning i Bystyret. 

7. VEDLEGG 

Følgende utrykte vedlegg som kan fås ved henvendelse til Porsgrunn kommune 

1. Dokumenter etter fullstendig journal 

2. Statusrapport av dagens situasjon (utkast) 

3. Medvirkning barn og unge (kortfattet oppsummering) 

4. Stedsform og bygningsanalyse (utkast) 

5. Grønnstruktur og landskapsanalyse (utkast)

Planprogram fastsatt desember 2009 - Porsgrunn Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?