Hagearkeologisk registrering. Rapport 72/2011 - Hordaland ...

Stend hovedgård 

Stend gnr 97, bnr 1 

Bergen kommune 

HAGEARKEOLOGISK REGISTRERING I SAMBAND 

MED REETABLERING AV RENESSANSEHAGEN PÅ 

STEND 

RAPPORT 72 

2011

FORORD 

”Hagen på Stend” er eit prosjekt forankra i Hordaland fylkeskommune med eit tverrfagleg 

samarbeid med instansar og einskildpersonar som har ekspertise på historiske hageanlegg. 

Dette fordi hageprosjektet på Stend er eit prosjekt av nasjonal verdi, der det er viktig å 

samhandla med ulike fagmiljø både nasjonalt og internasjonalt i tråd med retningslinene i 

Firenze-charteret av 1982 med føringar som er vedteke av ICOMOS og IFLA. 

Slik ønskjer vi å ha ein best mulig prosess for rehabiliteringsarbeidet for hagen på Stend. 

Forprosjektet er definert med fire ulike tiltak, slik det går fram av innleiinga i rapporten som 

bakgrunn for undersøkinga. Sjå side 4 

I arbeidet med den hagearkeologiske undersøkinga, arbeida hagehistorikar, hagearkeolog og 

fylket sine arkeologar saman. I oppstartmøtet var fleire faggrupper inne i drøftinga som ga 

grunnlag for prioriteringa for det hagearkeologiske forprosjektet. 

Arbeidet med Hagen på Stend har bakgrunn i eit politisk vedtak gjort av Fylkesutvalet, 

Hordaland fylkeskommune den 27.10.10. Vedtaket omfattar reetablering av renessansehagen 

ved Stend Hovudgard, og reetablering av allén frå sjøen til hovudhuset. 

Resultata frå komponentane i forprosjektet vert presentert i eit tolkingsseminar den 

24.04.2012, der den hagearkeologiske undersøkinga presentert her, vil vera ein del av 

tolkingsgrunnlaget for det vidare arbeidet med hagen på Stend. 

Ingebjørg E Astrup 

Hordaland Fylkeskommune 

08.03.2012

INNHOLDSFORTEGNELSE 

1. BAKGRUNN FOR FORUNDERSØKELSEN ............................................................................... 4 

2 BEMANNING OG TIDSROM ......................................................................................................... 5 

3. KILDEMATERIALE ....................................................................................................................... 5 

3.1. HISTORISKE KILDER ................................................................................................................ 5 

3.1.1. EIERHISTORIKK.............................................................................................................................. 6 

3.1.2. HISTORISKE KART.......................................................................................................................... 6 

3.1.3. KILDEKRITISKE ASPEKTER VED BRUK AV HISTORISKE KART SOM KILDEMATERIALE................... 7 

3.1.4. KARAKTERISTISKE TREKK VED EUROPEISK OG NORSK HAGEKUNST............................................ 7 

3.2. KILDEGRUNNLAG FRA NYERE TID ...................................................................................... 9 

4. HAGEANLEGGETS NÅVÆRENDE TILSTAND – DAGENS SITUASJON ......................... 10 

5. FREMGANGSMÅTE OG ARKEOLOGISK METODE............................................................ 11 

5.1 BRUK AV MASKINELL SJAKTING I HAGEARKEOLOGI................................................. 11 

5.2. DOKUMENTASJONS- OG UNDERSØKELSESMETODER ................................................ 12 

5.2.1. GEOMETRISK METODE/ SNITTER ................................................................................................. 12 

5.2.2. STRATIGRAFISK METODE/SINGLE CONTEXT ............................................................................... 13 

6. SENTRALE PROBLEMSTILLINGER FOR FORUNDERSØKELSEN................................. 13 

7. DEN HAGEARKEOLOGISKE UNDERSØKELSEN ................................................................ 14 

7.1. UNDERSØKELSENE I PLENAREALET FORAN HOVEDHUSET.................................. 14 

7.1.1. BESKRIVELSE AV SØKESJAKT 1 ................................................................................................... 15 

7.1.2. PROFIL MOT SØRVEST .................................................................................................................. 15 

7.1.3. BUNNEN I SØKESJAKT 1 ............................................................................................................... 16 

7.1.4. POLLENPRØVER FRA OMRÅDET FORAN HOVEDHUSET................................................................. 16 

7.1.5. SAMMENDRAG OG TOLKNING AV SJAKT 1................................................................................... 17 

7.2. UNDERSØKELSEN AV PLENAREALENE FORAN INTERNATET .................................. 18 

7.2.1. BESKRIVELSE AV SØKESJAKT 2 ................................................................................................... 19 

7.2.2. PROFIL MOT VESTLIG RETNING.................................................................................................... 20 

7.2.3. PROFIL MOT NORDLIG RETNING................................................................................................... 21 

7.2.4. BUNNEN I SØKESJAKT 2 ............................................................................................................... 22 

7.2.5. POLLENPRØVER FRA OMRÅDET FORAN INTERNATBYGNINGEN................................................... 23 

7.2.6. SAMMENDRAG OG TOLKNING AV SJAKT 2................................................................................... 23 

8. PROBLEMSTILLINGENE I LYS AV HAGEARKEOLOGISK UNDERSØKELSE ............ 24 

8.1. DE PRIMÆRE PROBLEMSTILLINGENE SETT I LYS AV RESULTATENE .................. 25 

8.2. DE SEKUNDÆRE PROBLEMSTILLINGENE SETT I LYS AV RESULTATENE ............ 25 

9. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER................................................................................ 26 

2

10. LITTERATURLISTE................................................................................................................... 28 

11. VEDLEGG..................................................................................................................................... 30 

3

1. BAKGRUNN FOR FORUNDERSØKELSEN 

Stend Hovedgård er rester etter en adelig setegård fra slutten av 1600-tallet. I dag er dette 

Hordaland Fylkeskommune sitt representasjonsanlegg. I forbindelse med rehabiliteringsarbeid 

på eiendommen er det ønske om å rekonstruere det gamle hageanlegget. Hensikten med dette 

er å skape en tidshistorisk landskapsramme til det fredete hovedhuset på Stend. Et slikt grep 

vil resultere i at kulturminnet kan oppleves i tilsvarende rammer som opprinnelig tiltenkt. 

Hele anlegget er nå under gradvis istandsetting, og opparbeiding av hageanlegget vil inngå 

som en del av å restaurere et helhetlig kulturmiljø. Foreløpig arbeid har resultert i at ett av 

rommene i hovedbygningen er restaurert og at riddersalen står for tur nå i høst. I forbindelse 

med hagerehabiliteringen har Hordaland Fylkeskommune gjennomført et forprosjekt for å 

bedre kunne planlegge videre strategi for rehabiliteringsarbeidet. 

Forprosjektet er planlagt med en firedeling av tiltak: 

A. Det første prosjektet bygger på arkivmaterialet med kart og skriftlige kilder. Dette 

foreligger nå som et hefte: ”Den forsvunne hagen på Stend” utarbeidet av Sveinung Skjold. 

Den 10. mai 2011 ble det avholdt et seminar i anledning hagerehabiliteringsprosjektet. På 

seminaret ble det konkludert med at arkivsøket skulle utvides med henblikk på å utvide 

kunnskapen om hagen. 

B. Andre del av forprosjektet var en feltundersøkelse hvor det ble brukt inngrepsfrie metoder 

for å kartlegge hagespor. Resultatene fra denne undersøkelsen skulle danne grunnlag for vider 

tolkningsarbeid. Den geofysiske undersøkelsen ble utført den første uken i mai 2011 (uke18), 

og var et samarbeid mellom NIKU og det svenske riksantikvarembetet. NIKU er i et 

internasjonalt samarbeid og tolking av data inngår derfor i et samarbeid mellom flere land 

med prosjektbase i Østerrike. Rapporten ble levert Hordaland fylkeskommune etter tre 

måneder. 

C. Rapporten frå de geofysiske undersøkelsene dannet grunnlag for videre arbeid med å 

avdekke hagespor på Stend. Kunnskap frå den geofysiske undersøkelsen kan bidra til å velge 

ut områder for hagearkeologiske arbeid. Oppstart på dette arbeidet var 15.august i uke 33 i 

2011. 

D. I forbindelse med forprosjektet var det ønskelig å hente ut pollenmateriale med henblikk på 

å kunne dyrke fram et mest mulig autentisk plantemateriale. I forbindelse med 

hagearkeologisk arbeid ble det tatt ut pollenprøver. Pollenanalyser og studier av historisk 

plantematerialet utgjør den fjerde delen av forprosjektet. 

Forprosjektet er lagt opp slik at de ulike fagområder, undersøkelser og metoder har til hensikt 

om å gi et økt kunnskapstilfang for drøfting og tolking. Prosjektet er lagt opp til å ha en 

tverrvitenskaplig profil for å få belyst hagehistorien på best mulig måte. Innspill og 

konklusjoner frå denne prosessen vil gi grunnlag for videre utvikling av forprosjektet, samt 

definering av de ulike modulene i et hovedprosjekt. 

Prosjektet har til hensikt å involvere et bredt nettverk av fagekspertise på historiske 

hageanlegg. Dette fordi at prosjektet omfatter et av de viktigste hageanleggene på vestlandet 

og det søkes en best mulig prosess for rehabiliteringsarbeidet slik at dette ikke går på 

bekostning av de kulturhistoriske verdiene som finnes på Stend. 

4

2 BEMANNING OG TIDSROM 

Den hagearkeologiske forundersøkelsen ble utført i perioden 16-24 august 2011. I ettertid er 

det innsamlede materialet gjennomgått og rapport er skrevet. Bemanningen i felt besto i 

hovedsak av tre arkeologer og en landskapsarkitekt. 

Prosjektleder: 

ved UMB 

Gravemaskinfører: 

Kristine Reiersen, arkeolog 

Øystein Skår, arkeolog, Hordaland Fylkeskommune 

Vigdis Berge, arkeolog, Hordaland Fylkeskommune 

Heidi Handeland, arkeolog, Hordaland Fylkeskommune 

Annegreth Dietze-Schirdewahn, landskapsarkitekt og førsteamanuensis 

Tomas Håvarsdstun 

Rapporten er skrevet av Kristine Reiersen med bidrag fra Vigdis Berge og Øystein Skår. 

Rapporten og tolkninger har vært gjennomgått av Annegreth Dietze-Schirdewahn. 

Kostnadene ved undersøkelsen ble dekket av Hordaland Fylkeskommune. 

3. KILDEMATERIALE 

Innledningsvis i dette kapittelet presenteres først de kildene som danner bakgrunnen for 

tolkningsgrunnlag og forståelse av resultatene fra den hagearkeologiske undersøkelsen. Først 

presenteres de historiske kildene (kap 3.1). Dette er et stort materiale som er strukturert i flere 

underkapitler. Deretter gjennomgås sentrale kilder fra nye tid (kap 3.2). I forbindelse med 

presentasjon av kildematerialet vil også kildekritiske aspekter knyttet til kildematerialet 

belyses. 

3.1. HISTORISKE KILDER 

De historiske kildene som omtaler Stend er mange. Materialet favner alt fra maleri, kart til 

skriftlige kilder. I det følgende presenteres de kildene som er brukt som grunnlag for å forstå 

sporene som ble registrert under den hagearkeologiske forundersøkelsen. 

Johan F. L. Dreiers maleri ”Steene Gaard” malt i 1816 (Vedlegg 5). Maleriet er et resultat av 

et bestilleroppdrag fra Wollert Krohn den yngre (Fossbakk 2011:35). Maleriet som viser 

hovedhuset med hagen i forkant er en av de beste eldre gjengivelsene av hageanlegget, selv 

om perspektivet i bildet ikke er korrekt gjengitt. 

Topografisk Statisktiske Samlinger. Anden Dels andet Bind, Christiania 1817, s 105 skal 

inneholde en omtale som beskriver Stend i 1779 (Fossbakk 2011:36). ”Stene Gaard er 

bekjent af sin anseelige Bygning, som kan settes i Ligning med en Herregaard i Danmark, 

samt Haugen, som i Størrelse og Smukhed neppe har sin Lige paa disse Grænser; den er 

anlagt paa moradsig Grund og er derfor omgiven av Grave og forsynet med Fiskedamme, 

hvorudi Karper og Karudser ere blevne satte; her er ogsaa et lidet Orangeri, smukke 

Buegange og Alleer, hvilket alt holdes i den bedste stand ved en Gartner, som til den Ende 

bestandig paa Gaarden. Veien til Søen er besat med høye Træer” (Nøvik 1901:128; etter 

Fossbakk 2011:37). 

5

3.1.1. Eierhistorikk 

I hagearkeologisk sammenheng utgjør eierhistorikk en kilde som kan bidra til å bedre forstå 

utviklingen av et hageanlegg. Eierrekkene inneholder informasjon om hvor lenge de ulike 

eierne hadde eiendommen i sin besittelse. Det er antatt at korte eierskap kan avspeile liten 

interesse i eiendommen, og at det derfor er lite sannsynlig at det ble investert i et hageanlegg. 

Lengre eierskap har et større potensial for at eier hadde interesse i eiendommen, spesielt 

dersom eier har bodd på eiendommen. Også eiendommer brukt i sommermånedene har 

potensial for å kunne være et investeringsobjekt hvor hageanlegg ble utviklet. I 

hagearkeologisk sammenheng hender det ofte at det registreres eldre mindre hageanlegg, som 

har vært forløper til de store praktanleggene som det finnes i de historiske kildene. 

I denne rapporten er det valgt å legge ved eierrekkene til Stend hovedgård som vedlegg 

(Vedlegg 2). De aktuelle eierne vil eventuelt trekkes inn ved behov. 

3.1.2. Historiske kart 

Hageanlegget er dokumentert tilbake til 1700-tallet. Det eldste 

kartet vi kjenner til stammer fra 1776. Kartet som er utarbeidet av 

Werner Hosewinkel Christie viser hovedhus med hage, samt en 

lengre allé som strekker seg fra naust til hovedbygningen. Kartet 

er tegnet i en forholdsvis liten målestokk, men har detaljer som 

forteller en del om anlegget på dette tidspunktet (Vedlegg 6). 

Utsnitt av W. H. Christies 

kart over Stend fra 1776 

På kartet utgjør hagen et rektangulært areal nordvest for 

hovedbygningen. Det ser ut til at hagen var omkranset av trær. 

Hagen ser ut for å ha vært delt i forskjellige felt separert av 

hageganger. I nordlig retning er det markert to rektangulære felt på begge sider av 

hagegangen. Disse er trolig to hagedammer, som også omtales i skriftlige kilder. På begge 

sider av dammene er det tegnet inn symmetriske linjer som trolig representerer nyttehage eller 

en frukthage. Avslutningsvis er det i nordlig retning tegnet inn to L-formede markeringer som 

er plassert på hver sin side av hagegangen. 

Det finnes et kartblad fra ca1860 som ble utarbeidet av Georg Alexander Wilson, som var 

rektor ved jordbruksskolen. Kartbladet 

representerer hagen på det tidspunktet Utsnitt fra Wilsons 

som Søndre Bergenhus Amt hadde kart anno1860 

overtatt eierskapet. Hagen er enkelt 

framstilt og har liten detaljeringsgrad. 

Kartet viser rektangulære og en L- 

formet struktur i nordvestre del av 

hagen. Disse kartmarkeringene har vært 

forstått som hagedammer. Videre er det 

en L-formasjon gitt av punkter som 

muligens kan symbolisere beplantning 

langs gangstier. Imidlertid er det viktig 

å merke seg at symbolene avviker fra 

tresymbolene som viser alleene langs 

adkomstene til hovedhuset. 

6

3.1.3. Kildekritiske aspekter ved bruk av historiske kart som kildemateriale 

I tolkningen av historisk kartverk er det viktig å utøve en viss grad av kildekritikk. Historiske 

kartoppmålinger gir ikke nødvendigvis en objektiv eller korrekt fremstilling av hageanlegget. 

Det er også viktig å være oppmerksom på betydningen av symbolbruk og målestokk. Datidens 

oppmålere og karttopptegnere benyttet seg gjerne av standardiserte symboler eller maler i 

tegningen av anlegget. Disse symbolene eller malene var man 

inneforstått med i samtiden, men for oss kan bruken av dem 

lett gi et feilaktig bilde av hvordan anlegget så ut i 

virkeligheten. Et annet problem er at de historiske 

kartoppmålingene er utført i alen og fot. Det var først i 1824 at 

man fastsatte det nøyaktige målet for en fot. Før den tid 

varierer størrelsene til disse måleenhetene. Disse forholdene 

gjør at selv oppmålinger kan være vanskelige å forholde seg 

til. Historisk kartdokumentasjon har slik sett sine 

begrensninger som kildemateriale Det er derfor vanskelig å 

lage en plan for rekonstruksjon av hagen ut fra historiske kart 

eller annen dokumentasjon og tro at den vil være en nøyaktig 

kopi av det opprinnelige anlegget. 

En del av kildematerialet som utgjør kildematerialet for 

hagearkeologisk tokning av hagen på Stend er historiske kart 

fra 1700- og 1800-tallet. Kartmaterialet gir en del 

opplysninger om hagen, men er likevel en relativt grov skisse 

over anlegget og utelater mange detaljer. Årsaken til dette er 

at det er avsatt kun et lite område på kartbladet for uttegning 

av hageanlegget. Gjengivelsen av selve hageanlegget er 

mindre enn en fyrstikkeske. Av denne grunn kan ikke de 

eldste kartbladene neppe regnes som en eksakt dokumentasjon 

Utdrag avkart kopiert etter 

W. H. Cristies kart fra 1776. 

Utdrag av originalkartet 

tegnet av W.H.Cristie i 1776 

med hensyn proposisjoner. For at grusstier og andre viktige element skulle kunne gjenkjennes 

er disse ofte tegnet større enn hva de var i virkeligheten. Selv om proporsjonene kan virker 

misvisende, utelukker ikke dette at det som er avbildet var et integrert hageelement. Imidlertid 

finnes det eksempler på det motsatte, og at kartet viser en ønsket situasjon framfor en reell. 

Ofte er det et godt tegn at samme hageelement går igjen på flere kartblad, men dette må 

allikevel behandles med forsiktighet. Siden det var vanlig å tegne av eldre kart kan 

unøyaktigheter bli videreført i nye kartutarbeidelser. Dette betyr at kartmaterialet må 

behandles med stor forsiktighet når de brukes i kildestudier. 

3.1.4. Karakteristiske trekk ved Europeisk og Norsk hagekunst 

Hagehistorikken kan gi et viktig bidrag til å forstå de sporene som avdekkes under 

hagearkeologiske undersøkelser, og er derfor en av de sentrale kildene for tolkningen av 

hagesporene. Selv om renessansehager holdt stand til ut på 1800-tallet i vest-Norge vil trolig 

hagen til Stend hatt innflytelse fra rådende strømninger i tiden 1680-1800-tallet. Det er trolig 

at hagen har endret karakter gjennom de drøye 100 årene hageanlegget hadde sin storhetstid. 

Hagen på Stend Hovedgård har trolig vært lagt om i flere perioder. Nye elementer som var på 

moten i hagekunsten ble sannsynligvis innpasset i hage for å vise eiernes kontaktflate og 

status. De skriftlige kildene kan avsløre at utenlandske gartnere har hatt ansvaret for hagen fra 

1780-årene til første del av 1800-tallet. Gartnerkompetanse fra Danmark og Tyskland tilførte 

trolig nye ideer og strømninger (Bruun 2007:126). Regnskapene viser at det ble importert 

7

lomster fra både England, Holland og Tyskland. Dessverre ble ikke hagen prioritert på 1800- 

tallet og forfallet var et faktum (Ibid.). Det er lite sannsynlig at hagefornyelse var aktuelt i 

hagens siste fase. Hageanlegget ble fjernet for snart 150 år siden (Bruun 2007:124). Da ble 

Stend kjøpt av amtet og omgjort til landbruksskole (Bruun 2007:126). For å forstå hagens 

utvikling er det viktig å ha et lite sideblikk på aktuelle hovedstrømningene i europeisk og 

norsk hagekunst fra 1600- til begynnelsen 1800-tallet. Siden hagestilene hadde ulik 

blomstringstid i Europa og Norge vil årstallene for bruk av ulik stilfom bli oppgitt spesielt. 

Videre i dette kapittelet vil hovedtrekkene i barokkhager, som er en utbredt formalhagestil, og 

landskapshager bli presentert. Landskapshagen til Stend ble ikke berørt av den 

hagearkeologiske undersøkelsen, og derfor vil denne stilarten bli kort beskrevet. 

3.1.5.1. Barokkens hagekunst 

Europa 1650-1750, Norge hovedsakelig 1700-tallet: Barokkens hagekunst var i likhet med 

renessansen basert på geometriske prinsipper med rette vinkler og siktlinjer. Anlegget skulle 

gi et symmetrisk helhetsinntrykk. Barokkens formspråk var orden og overskuelighet, det 

motsatte av planløst og tilfeldig. Det sto som en kontrast til den kaotiske naturen (Schmidt & 

Gleerup 1982). Forbildene var de store praktanleggene i Europa; Versailles, Brühl, 

Nymphenburg med flere. 

Barokken var en stil med monumentale former for representativitet (Bruun 2007:173, Schmidt 

& Gleerup 1982). Karakteristisk for barokkens hagekunst var en samkomponering av hus og 

hage med en gjennomgående sentralakse i anlegget. Hagen var anlagt etter symmetriakser, 

med markerte terrengformer og fremhevelse av linjenes skjæringspunkter med hjelp av 

skulturer, vaser og formklippede busker. Sammenhengen mellom hus og hage, og 

utformingen av kvadratiske dyrkningsflater (kvarter) var stilistiske trekk som ble utformet 

under renessansen og videreført i barokken. Kvarterene i barokkhagen hadde dyrkingsbed i 

forskjellige mønstre omgitt av grusganger. Et karakteristisk trekk var bruk av ulike grustyper, 

sand, skjellsand, ballastflint med mer på hagegangene for å skape et mangfold av stemninger 

og inntrykk. Bedene hadde gjerne en blanding av blomsterplanter i intrikate mønstre, urter og 

medisinske vekster (Bruun 2005). Ofte fantes et vannanlegg med fontene sentralt i anlegget, 

og i store prakthager kunne det være kunstige vannfall (kaskader). Fasongklippede busker og 

trær som en form for arkitektur. 

Barokkens hagekunst var skapt med tanke på representativitet, selskapelighet og et 

seremonielt liv, men ikke rekreasjon i vår forstand av ordet. Bakgrunnen for utformingen 

finnes i periodens strenge normer og konvensjoner for adferd blant medlemmer av 

overklassen. Det individuelle tildekkes mens det offentlige fremheves. Anleggene var preget 

av en storlinjet monumentalitet med absolutt klarhet og orden, samtidig som det var et 

materielt uttrykk for den hierarkiske oppbygde samfunnspyramiden med kongen på toppen 

(Schmidt & Gleerup 1982). Barokkhagene i Versailles og andre kongelige gods var utformet 

slik at de visuelt skulle gli naturlig over i det omkringliggende landskapet. Ideen var å 

understreke at kongens makt var uten avslutning eller grenser. Til sammen danner 

barokkanlegget med bygninger og hage en symbolsk orden, som står for den metafysiske, 

guddommelige og uforanderlige orden, representert ved Guds stedfortreder på jorden, kongen 

(Schmidt & Gleerup 1982). 

Barokkens hagekunst slik den ble utformet i Frankrike, Tyskland og Italia var en areal- og 

kostnadskrevende stil, som av sosio-økonomiske årsaker ikke fikk stor utbredelse i Norge. 

Barokkinspirert hagekunst kom først hit til landet under de økonomiske oppgangstidene i siste 

8

halvdel av 1700-tallet (Bruun 1999). I Norge ble barokkens hagekunst tilpasset kunnskap, 

klima og økonomiske ressurser. Her i landet har den først og fremst satt sitt preg på norske 

hager gjennom planting av alleer (Bruun 2007:173), der parklind, ask og bøk var mest brukt. 

I en overgangsfase mellom barokkens strenge formalitet i utformingen og landskapsstilens 

romantiserende elementer ble mange elementer fra barokkens hagekunst beholdt, spesielt 

sentralakser og alleer. Flere anlegg beholdt den formelle barokkhagen i området nærmest 

huset og anla landskapshagen i utkanten (Bruun 2005). Utover 1800-tallet tilstrebet man ofte 

en større nedbrytning av symmetrien og det formelle preget ved barokken. 

3.1.5.2. Stilskiftet mellom formalhage- og landskapshage 

Landskapsstilen ble utarbeidet i England, der det ble anlagt parker i stilen allerede før midten 

av 1700-tallet. I Norge ble den første landskapshagen anlagt i 1790-årene. Som nevnt over ble 

det i en overgangsfase mellom formalhagenes strenge utforming og landskapsstilens 

romantiserende elementer beholdt mange elementer fra formalhagen. Spesielt barokkens 

sentralakser og alleer gjenfinnes i seinere anlegg. Flere anlegg beholdt den formelle hagen i 

området nærmest huset og anla landskapshagen i utkanten (Bruun 2005). Dette var også 

tilfellet for hageanlegget på Stend. Utover 1800-tallet tilstrebet man ofte en større nedbrytning 

av symmetrien og det formelle preget. På Stend skjedde ikke tilsvarende utvikling, trolig på 

grunn av at eiendommen var eid av Søndre Bergenhus amtskommune og drevet som en 

landbruksskole. 

3.2. KILDEGRUNNLAG FRA NYERE TID 

Hagen på Stend har vært omtalt i nyer tids kilder også. På grunn av sin tidligere fordums prakt 

og status i norsk hagehistorie har anlegget vært nevnt i bokverk som omhandler temaet. I 

tillegg har hagen vært gjenstand for en mastergradsstudie (Fossbakk 2011), del av forstudie til 

rehabiliteringsprosjektet (Fagerheim 2010), og det er utført et forprosjekt med den gamle 

hagen som hovedfokus (Skjold). Det er dessuten gjort georadarundersøkelser for å undersøke 

hagen ved hjelp av inngrepsfrie metoder (Bye Johansen og Biwall 2011). I det følgende 

presenteres et utvalg av det nyere kildetilfanget. 

Schnitler omtaler hagen på Stend i sin gjennomgang av Norske hageanlegg (1926). Imidlertid 

er det knyttet en viss usikkerhet til Schnitlers omtale av hagen, og da spesielt kartbladenes 

utforming. Det opplyses at kartet er en rekonstruksjon uten at det oppgis hva dette egentlig 

innebærer. Schnitler utarbeider to rekonstruksjonsskisser, noe som antyder at kildegrunnlaget 

hans ikke er spesielt godt. I likhet med Fossbakk vurderes denne kilden som forholdsvis 

tvilsom (2011:36). 

Magne Bruuns publikasjon ”Norske hager gjennom tusen år” omtaler hagen på Stend. Her 

trekkes inn flere av de historiske kildene som omtaler hagen på Stend. Skissen som er brukt 

for å illustrere det gamle hageanlegget er en rekonstruksjon basert på Schnitlers skisse og kart 

fra 1776 (Bruun 2007:125). Siden det er knyttet kildekritiske aspekter til Schnitlers skisse, 

som også er en rekonstruksjon, kan dette materialet være en mulig feilkilde. 

Rekonstruksjonsskissen derfor ikke vektlagt i det videre arbeidet, mens beskrivelsene av 

anlegget inngår i kildematerialet. 

I Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden er hageanlegget oppført under ID 87181- 

2. Databasen omtaler hagen i følgende ordelag: ”Viktig hageanlegg, berømt i samtiden. Hage 

9

på Stend trolig fra slutten av 1600-tallet, helt sikkert fra 1738, da hage med flere lysthus og 

fiskedammer nevnes. Rekke gartnere av dansk og tysk herkomst, innkjøp av planter og trær 

fra utlandet. Den rektangulære hagen i flatt lende NØ for hovedbygningen, blomsterparterren 

direkte foran denne. Kanal på tre sider innenfor murene, berømt buegang og hageskulpturer. 

Landskapsparker i SØ og SV. Verneverdi: regionalt - 2. Tilstand: ca 1960 - 4; ca 1985 - 3.” 

Georadarundersøkelser av hageanlegget på Stend, NIKU Oppdragsrapport 155/2011 utført av 

Lise-Marie Bye Johansen og Anders Biwall. Undersøkelsen i felt med påfølgende rapport er 

utarbeidet som et av flere underlag som Hordaland fylkeskommune har bestilt i forbindelse 

med hagerehabiliteringsprosjektet på Stend hovedgård. Resultatet fra denne undersøkelsen har 

dannet grunnlag for den hagearkeologiske forundersøkelsen (Bye Johansen og Biwall 

2011:4). 

Nærstudie av de geofysiske målingene i felt. 

Foto. I. E. Astrup 

4. HAGEANLEGGETS NÅVÆRENDE TILSTAND – DAGENS SITUASJON 

Stend hovedgård ligger ca 13 km sør for Bergen sentrum. Gårdstunet er anlagt på en slette 

som ligger høyt over Fanafjorden, og har god utsikt over fjordbunnen. I området rundt det 

gamle tunet på Stend er det flere bygninger som tilhører Stend Vidaregåande Skule. Utover 

dette er nærområdet til hagen preget av jordbrukslandskap (Vedlegg 1). 

Det gamle hageanlegget ligger nord og vest for hovedhuset. Vest for huset krysser Fanavegen 

gjennom hagens østre grense, og det er mulig at deler av det gamle hagearealet ligger under 

dagens vei. Nord for hovedhuset er det etablert en asfaltert parkeringsplass. Denne er etablert 

over arealer som tidligere var en del av hageanlegget. Videre er det oppført et internatbygg 

med tilhørende avkjørsel i 1931. Dette anlegget skal ligge i den nordre delen av hagen. 

10

Arealene som tidligere har utgjort hageanlegget til Stend er med unntak av de asfalterte 

områdene, dekket av gressplen med enkelt trebeplantning. 

Hovedhuset på Stend hovedgård ble vedtaksfredet den 27.02.24 i medhold av Bygningsloven 

av 1920. På den tiden var det vanlig at fredningen kun omfattet bygningsobjektene. 

Tilhørende hageanlegg inngikk sjelden i vedtaksfredninger. Dette er også tilfellet på Stend, og 

hageanlegget er derfor ikke omfattet av vedtaksfredningen. I moderne tid begynner det å bli 

mer vanlig å se utover enkeltobjekter når nye fredningssaker er under forberedelse, og hagen 

kan i mange tilfeller bli betraktet som en del av et helhetlig miljø som har betydning for 

opplevelsen av en bygning. I slike tilfeller kan hagen få vern i medhold av kulturminneloven 

§ 15, eventuelt § 19 for å ivareta tilstrekkelig vern. 

5. FREMGANGSMÅTE OG ARKEOLOGISK METODE 

I forkant av den hagearkeologiske forundersøkelsen ble det holdt et seminar med alle 

involverte i prosjektet samt et bredt panel av fagekspertise deltok. På seminaret ble omfanget 

til den hagearkeologiske forundersøkelsen diskutert. Tema som problemstillinger som skulle 

belyses i prosjektet, samt grov sjaktplassering var også på agendaen. 

Dagen etter seminaret ble det gjort en befaring av aktuelle undersøkelsesområder for å få en 

oversikt over den nåværende tilstanden. Det ble inngående planlagt hvor sjaktene skulle 

legges i terrenget. Feltarbeidet ble utført i perioden 16.08-24.08. 2011. I løpet av dette 

tidsrommet ble de områdene av hagen man ønsket å undersøke registrert med maskinell 

sjakting. 

5.1 BRUK AV MASKINELL SJAKTING I HAGEARKEOLOGI 

Metoden er basert på at gravemaskinen fjerner torvlaget før man forsiktig graver seg lagvis 

ned til undergrunnen. Undergrunnen er de sterile lagene som er naturlig avsatt under 

matjorden. Ved å grave lagvis er det mulig å dokumentere fyllskiftene i massene underveis i 

gravingen. Et fyllskifte vil si en endring i sammensetningen av massene. Hensikten med en 

slik stratigrafisk (lagvis) dokumentasjon er å få en oversikt over endringer i fyllskiftenes 

utstrekning og karakter. 

Når man har kommet ned til undergrunnen, vil man se alle lagene og endringene i jordprofilen 

(det loddrette terrengsnittet i grøfteveggen). Leter man for eksempel etter en eldre hagegang 

som ikke synes i overflaten av terrenget, vil den opprinnelige grusen kunne gjenfinnes i de 

øvre jordsjiktene når man begynner å grave. Fundamentet for hagegangen pleier å ligge i 

underkant av grusen. Massesammensetningen i hvert av lagene blir beskrevet og dokumentert 

gjennom foto og profiltegning. Resultatene fra undersøkelsen blir så nøyaktig kartfestet ved 

digital innmåling, slik at det er mulig å utarbeide et kart som kan sammenlignes med 

historiske kart over området. Gjenstander som blir funnet i jordlagene under gravingen, blir 

tatt vare på og forsøkt datert slik at man har holdepunkter for hvilke perioder hagen ble anlagt. 

Den maskinelle sjaktingen ble utført med en maskin på ca 3,5 tonn for å skåne terrenget i 

størst mulig grad. Søkesjaktene var i hovedsak rundt 1,5 meter brede. Plasseringen av 

søkesjaktene i terrenget var bestemt på bakgrunn av problemstillinger som undersøkelsen 

skulle forsøke å besvare. Alle jordprofiler og anlegg ble renset med håndredskap. Sjaktene ble 

målt inn digitalt av Geo Survey AS for å få den nøyaktige beliggenheten i terrenget. 

11

Maskinell sjakting på Stend 

Foto: Ø. Skår 

5.2. DOKUMENTASJONS- OG UNDERSØKELSESMETODER 

Funnene som er registrert representerer ulik funnkategorier. For at kunnskapstilfanget fra det 

arkeologiske arbeidet skulle være mest mulig optimalt er det valgt ulike strategier for 

dokumentering av de ulike funnene. Valg av strategi er ofte basert på hvilket funn man har, 

gjerne vektet opp mot potensialet for kunnskapsproduksjon. I tillegg vil økonomiske rammer 

til prosjektet og tilgjengelig tid for undersøkelse være avgjørende for prioriteringer gjort 

under dokumentasjonsprosessen. I dette prosjektet er det benyttet en kombinasjon mellom 

geometrisk- og stratigrafisk metode. Fyllskiftene er i hovedsak snittet med maskin og følger 

derfor i hovedsak geometrisk metode. Dokumentasjonsdelen er imidlertid utført etter 

stratigrafisk metode. Årsaken til dette er at metoden lettere kan avdekke hendelsesforløp og 

har fokus på menneskelig aktivitet. I det følgende blir hovedprinsippene til de anvendte 

metodene presentert. 

5.2.1. Geometrisk metode/ Snitter 

Denne metoden er basert på å dokumentere fyllskifte/anlegg i plan, før det blir delt/snittet. 

Snittet blir dokumentert ved beskrivelser, tegning og foto. Selve metoden baseres på å 

dokumentere det som visuelt sees uten at det fokuseres spesielt på hvilke individuelle 

prosesser som har skapt aktivitetssporet/anlegget. 

Selve snittingen av anlegget kan bli utført med graveskje, med spade, og i enkelte tilfeller 

med gravemaskin. Enkelte ganger utføres snitting av anleggssporene ved en operasjon, mens 

andre ganger tas fyllmassen ut i mekaniske lag. Dersom fyllmassen tas ut i mekaniske lag kan 

formen til de undersøkte sporene rekonstrueres som en 3-D modell. Hvor mye informasjon 

som hentes ut av anlegget er blant annet knyttet til hvilken redskap som brukes for å snitte 

anlegget. Jo grovere redskap som brukes dess mindre sannsynlig er det for at arkeologen gjøre 

funn fra massene som graves bort under snittingen. 

12

5.2.2. Stratigrafisk metode/Single Context 

Denne metoden er basert på å identifisere individuelle handlinger som har skjedd på 

lokaliteten. Selve utgravingen skjer i omvendte rekkefølge enn hendelsesforløpet. For 

eksempel, vil det første byggetrinn med å lage en kokegrop har vært å grave et hull i bakken. 

Handlingen å grave hullet regnes som en handling (”context”) og gis et nummer (context 

nummer). Etter at hullet var gravd ble gropen fylt med ved og stein egnet for matlaging. Dette 

er også ansett som en handling (”context”) som gis et eget context-nummer. Videre 

enkelthandlinger som kan observeres arkeologisk vil bli undersøkt enkeltvis. På denne måten 

vil handlingsforløpet som har resultert i dannelsen av anlegget være hovedfokus. Hensikten 

ved å komme nærmere handlinger og handlingsmønster er å komme nærmere menneskene 

som satte sporene. 

Ved å dokumentere selve nedgravingen for seg for å siden studere de ulike sekvensene av 

gjenfylling oppnås det en forståelse av handlingsforløpet. Oppnås forståelse av 

handlingsmønster har man i teorien nærmet seg menneskene som satte sporene som for oss 

framstår som arkeologiske avtrykk i grunnen. Dette regnes som den sterkeste siden til 

metoden, og den ansees å være den metoden som har størst potensial til arkeologisk 

kunnskapsproduksjon (Carver). 

I denne rapporten vil fyllskifter og lag være markert med (C nr), som kan skilles fra 

nedgravinger som markeres med [C nr]. Nummereringen henviser til beskrivelse av de enkelte 

contextene som vil være vedlagt rapporten. 

6. SENTRALE PROBLEMSTILLINGER FOR FORUNDERSØKELSEN 

Hensikten med den hagearkeologiske forundersøkelsen var todelt. De primære 

problemstillingene knyttet til den hagearkeologiske forundersøkelsen berørte 

bevaringsforhold. Usikkerheten knyttet til dette punktet er manglende opplysninger om 

hvordan prydhagen ble fjernet, og hvilken innvirkning jordbruksskolens aktivitet har hatt på 

hagen. I tillegg er det dokumentert nyere tids aktivitet i form av drenering og kabelføringer. 

Sekundære spørsmål var knyttet til utvalgte punkt som framkom av georadarundersøkelsen. 

Et kritisk punkt for prosjektet var at en av anomaliene var tolket som mulige rester etter et hus 

som kunne eldre enn dagens (Bye Johansen og Biwall 2011:28). Dersom dette stemte måtte 

bygningen være eldre enn 1680-tallet, og kunne da være opphavelig fra sent 1500 eller tidlig 

1600. Da det er gjort funn av blant annet jernalderspor på Stend, kunne også tenkes at denne 

mulige bygningen hadde eldre opphav enn 1500-tallet. Det var vurdert som meget viktig å 

undersøke denne anomalien med henblikk på å kunne realitetsvurdere hageprosjektet i forhold 

til automatisk fredete kulturminner. 

Primære problemstillinger: 

Er det bevarte spor fra eldre hageanlegg under dagens plenareal? 

Hvordan er bevaringsforholdene for eldre hagelag? 

Er det bevaringsforhold for pollen som stammer fra gamle hageanlegg? 

Sekundære problemstillinger: 

Er det et forhistorisk hus eller andre spor som omfattes av kulturminneloven § 4 under 

kvarterene foran Stend Hovedgård? 

Har georadarundersøkelsene påvist damanlegg som vises på Christies kart fra 1775 

13

Kartet viser Stend hovedgård (blå markering) og nærliggende førreformatoriske lokaliteter. Kilde: Riksantikvaren 

7. DEN HAGEARKEOLOGISKE UNDERSØKELSEN 

Det ble gravd to søkesjakter i det historiske hageområdet (Vedlegg 8). Den lengste sjakten, 

sjakt 1, ble åpnet i plenen foran hovedhuset. I tillegg ble det gravd en sjakt i plenen mellom 

det gamle internatet og ”stjernebedet”. I sjakt 1 hadde profilveggene en forholdsvis lik 

oppbygning og kun den vestlige profilen ble tegnet. I tillegg ble også plan av sjaktbunnen 

dokumentert. Omtrent midt i sjakten ble denne utvidet i østlig retning (sjakt 1b) for å 

undersøke en anomali som var påvist med georadar. En profil ble også dokumenter her. I sjakt 

2 ble den østnordøstlige profilveggen tegnet da det her var et tydelig anlegg (kalt østprofil). 

Det ble også gravd og dokumentert en tverrprofil i bunnen av sjakten i tilknytning til anlegget. 

Profiler og samtlige sjaktbunner er fotodokumentert. Det er også tatt en serie med 

pollenprøver i hver av sjaktene. 

7.1. UNDERSØKELSENE I PLENAREALET FORAN HOVEDHUSET 

Søkesjakt 1 ble lagt gjennom den nord/søndre lengderetningen til parterret. Plasseringen av 

sjakten var forskjøvet et stykke vest for hvor Christies kart fra 1776 angir midtaksen i 

hageanlegget. Plasseringen av sjakten korrelerer med den nordøstre svingen i alleen som 

markerer sentralakse foran huset på Wilsons kart fra 1867. Sjakten er i tillegg lagt slik at den 

skulle treffe utvalgte anomalier registrert under den geofysiske undersøkelsen utført av NIKU 

i 2011. Den ene anomalien er tolket å kunne være rest etter en bygning, mens den andre er en 

nærliggende anomali som har avgitt en kraftig reflektor i dataene fra undersøkelsen (Johansen 

og Biwall 2011:24, 29). (Vedlegg 8, 9 og 10) 

Hensikten med sjaktplasseringen var å beskytte de kvarterene som ligger nærmest 

hovedbygningen da disse er ansett å være prydkvarter. Sjakten ville dermed treffe inn i de 

kvarterene som i følge Christies kart skulle ligge lengst borte fra huset. I tillegg var det 

14

ønskelig å avklare om anomalien som kunne tolkes som et hus var en rest etter bosetning som 

var eldre enn dagens hovedhus fra 1682. 

7.1.1. Beskrivelse av søkesjakt 1 

Søkesjakten ble gravd parallelt med husets fasade, og er anlagt 31, 4 meter fra 

bygningskroppen. Sjakten er gravd fra kanten på grusgang som utgjør dagens midtakse i 

hagen, og måler 15 meter i lengderetning. Den generelle bredden til sjakten er 1,10 meter. I 

tillegg er sjakten utvidet i to partier for å gjøre ytterligere undersøkelser av fyllskifter 

observert i hovedsjakta. Begge utvidelsene målte ca 2 meter i lengderetning og hadde om lag 

samme bredde som hovedsjakta. 

Oversiktbilde som viser plasseringen til sjakt 1 

Foto: K. Reiersen 

7.1.2. Profil mot sørvest 

Sjaktbeskrivelsen starter ved kanten av den moderne grustien som er kantet med stein satt i 

betong. Den første halve meteren var preget av nedgraving og anleggelse av den moderne 

grusstien. Videre er det observert et parti med grus som muligens kan være rest av en eldre 

grusgang. Denne grusresten har retning mot hovedhusets inngangsparti fra hagesiden og kan 

se ut for å være i flukt med utbygg for hageinngangen. 

Etter gruslinsen preges profilen av en horisontal deling mellom jordlagene (C 102). Dette 

utgjøres av et kompakt og seigere jordlag uten grus, som har store likhetstrekk med 

konsistensen til de øvre centimeterne av profilen hvor jorden er hardere pakket og preget av 

gressrøtter (C 100). Mellom det øvre kompakte jordlaget og tilsvarende lag (C 102) som er 

funnet lengre nede i profilen er det funnet et grusblandet jordlag (C 101). Dette strekker seg 

over store deler av profilen. Det seige jordlaget (C 102) er gjennombrutt av flere nedgravinger 

for anleggelse av drenering [C 107, C 109, C 112]. Under det horisontaldelende laget (C 102) 

ligger det nok et jordlag iblandet grus (C 103). I bunnen av profilen kan toppen av myren (C 

105) skimtes (jf. profiltegning). 

15

7.1.3. Bunnen i søkesjakt 1 

I de første ca 20 cm av sjaktens begynnelse er 

bunnen av sjakten preget av betong som er 

benyttet for å sette kantstein langs dagens 

grussti. Etter dette lille partiet med moderne 

masser er det gravd ned til grunnfjell. Fjellet er 

slakt skrånende i nordlig retning. Etter ca 4 

meter graves ikke sjakten lenger ned til 

grunnfjellet. Årsaken til dette er at den første 

av flere dreneringsgrøfter påtreffes, og det er et 

poeng å unngå å ødelegge dreneringen i 

området. Dreneringsrørene (C 103) ligger 

delvis på berget. Bunnen av sjakten består, når 

berget avløst etter 4 meter fra sjakens 

begynnelse, av et jordlag iblandet grusmasser 

(C 103). Laget er også observert i profilen. 

Parallelt med den første dreneringen ligger et 

eldre dreneringsanlegg laget av flate steiner (C 

114). I underkant av en meter fra 

dreneringsanlegget påtreffes de første store 

steinene som viser seg å være en del av en 

steinpakning (C 110). Steinpakningen avsluttes 

i østlig retning av en forholdsvis rett kant som 

ligger om lag midt i sjakta. Avsluttingen til 

Bunn av sjakt 1. I forgrunnen vises 

avslutningen av steinpakningen (C 110) og 

grunnfjell i bakkant. Foto: K. Reiersen 

steinpakningen er forholdsvis parallell med sjaktkanten. Steinpakningen strekker seg over 2,3 

meter i sjaktens lengderetning. For å undersøke om anlegget fortsatte videre i retning mot 

huset, ble sjakten utvidet med 2 meter i denne retningen. Sjaktforlengelsen avdekket at 

steinpakkingen (C 110) fortsatte i denne retningen. Under framrensingen ble det mellom 

steinene funnet et krittpipehode med stempel. Dette et funn som kan dateres innenfor en 

forholdsvis kort produksjonstid. 

Den delen av steinpakningen (C 110) som ble funnet i hovedsjakten lå over en myr. 

Myrlagene ble observert i utvidelse av sjakten mot nordøst, samt i sjaktbunnen i nordlig 

retning for denne. 

Sjakten ble utvidet i østlig retning ca 8 meter målt fra grusstien. Hensikten med dette var å 

grave inn i området hvor det er observert en anomali med kraftig reflektor under de 

geofysiske undersøkelsene (Johansen og Biwall 2011:24, 29). Myrlagene (C 105) var mørke 

brune og inneholdt rester etter stokker, bark og annet organisk materiale. 

Dreneringsanleggene fortsatte å prege sjakten også partiet etter sjaktutvidelsen for å 

undersøke anomalien med kraftig reflektor. Myrlagene ble observert i bunnen av sjakten helt 

til sjakten ble avsluttet ca 15 meter fra moderne grussti. 

7.1.4. Pollenprøver fra området foran hovedhuset 

Prosjektet hadde lagt opp til å få tatt ut pollen fra eldre hagelag. Da det ble påtruffet gode 

bevaringsforhold for pollen i sjakt 1b i hagen foran hovedhuset ble det tatt ut en pollenserie. 

Totalt ble det tatt ut 8 pollenprøver. Prøvene ble tatt fra både hagelag og myrlag. I myrlagene 

ble prøvene tatt med 10 cm mellomrom, mens prøvene fra hagelagene ble tatt midt i lagene. 

Analysene av pollenprøvene fra sjakt 1 viste ingen klare hageindikatorer (Halvorsen 2012). 

16

Prøvenr. Lag nr. Lagtolkning Informasjonspotensial i prøvematerialet 

R 1 C 103 Mulig dyrkningslag Kan inneholde pollen fra historiske hageplanter 

R 2 C 104 Mulig utfyllingslag Vegetasjon på utfyllingstidspunkt 

R 2- R 8 C 105 Naturlige myrlag De øvre prøvene kan inneholde pollen fra et 

hageanlegg som er eldre enn det som er vist på 

kartblad fra 1776. 

Pollenprøvetakning av lagene i sjakt 1. Foto: Ø. Skår 

7.1.5. Sammendrag og tolkning av sjakt 1 

I sjakt 1 er det gjort flere interessante funn. Dette er en rest av en mulig eldre grussti (C 116), 

en steinpakking (C 110) og et kompakt horisontalt lag (C 102) som deler hagelagene i 

profilen. I tillegg har sjakten gitt et lite innblikk i hagens oppbygning. Det interessante her er 

at hagen foran huset er delvis anlagt oppå utfylte lag som dekker en myr. Utallige 

dreneringsgrøfter, anlagt i flere omganger, vitner om bestrebelser for å få en tørrere grunn i 

hagen. 

17

Steinpakningen (C 110) kan være en rest etter en eldre bygning, eller ytterkanten av et eldre 

hageanlegg. De geofysiske undersøkelsene viste også en tydelig anomali i dette området 

(Johansen og Biwall 2011:24 og 25). Anleggelsen av anlegget i området hvor berget skråner 

ned i myr sannsynliggjør en tolkning i retning terrengmodifikasjon framfor et 

bygningsfundament. Dersom denne forståelsen er riktig vil dette kunne bety at steinpakkingen 

er en rest av et hageanlegg som potensielt kan være forgjengeren til den hagen som 

dokumenteres på Christies kart anno 1776. Imidlertid er det ikke undersøkt nok for å kunne 

fastslå funksjon eller hvilken periode steinpakkingen representerer. Dette kan avklares ved en 

eventuell seinere undersøkelse. 

Steinpakningen (C 110) sett i plan 

Foto: K. Reiersen 

Det kompakte horisontale laget (C 102) som deler inn hagelaget i profilen er av stor interesse. 

Representerer dette en eldre overflate, eller er dette bunnen av et eldre dyrkningslag som er 

delvis omrotet av nyere jordmodifisering/pløying? Laget ligger under mulig rest av eldre 

grussti (C 116), og er ubrutt i området hvor steinpakkingen (C 110) er funnet. Imidlertid er 

laget gjennombrutt av samtlige dreneringsgrøfter. Dette antyder at laget er eldre enn 

steinpakkingen og grusstien, mens dreneringsgrøftene er yngre. Dersom laget (C 102) 

representerer en eldre overflate, vil de overliggende lagene være nyere påfylte masser som er 

tilført for å gjøre hagen flatere. Dersom denne forståelsen er riktig vil dette bety at 

bevaringsforholdene i hagen kan være meget gode. Hvis laget er bunnen av et eldre hagelag 

vil dette bety at det kun kan forventes å finne dypere fundamenterte hageanlegg bevart foran 

hovedhuset på Stend. Imidlertid er det behov for å få et bedre innblikk i hagens oppbygning 

for å kunne fastslå hvilke bevaringsforhold det er i hagen. Trolig er det ulike bevaringsforhold 

i hageanlegget. 

7.2. UNDERSØKELSEN AV PLENAREALENE FORAN INTERNATET 

I denne delen av hagen ble det gravd en søkesjakt, sjakt 2. Sjakten ble lagt parallelt med 

internatet, og strekker seg fra adkomstveien til internatet omtrent 9 meter mot nordvest. 

Sjakten ble lagt i nordvest/sydøstlig retning (Vedlegg 8). 

18

Oversiktbilde av sjakt 2 før utvidelse. 


Overlay av Christies kart antyder at dette arealet var utenfor hageanlegget fra 1700-tallet, 

mens en tilsvarende behandling av Wilsons kart tilsier at arealet representerer nordlig del av 

hageanlegget. På kartet fra 1776 er det tegnet inn en bygning i dette området. Bygningen har 

ligget utenfor selve hageanlegget som er dokumentert fra denne tiden. Kartmaterialet fra 1860 

kan antyde at hagen har økt i utstrekning. Imidlertid er det knyttet en viss usikkerhet til 

målefastheten i spesielt det eldste kartmaterialet, og det er mulig at hagen har hatt samme 

utstrekning. 

I området hvor søkesjakt 2 ble gravd skal det være anlagt en L-formet kanal, jf Wilsons kart 

fra 1860. Denne, sammen med et anlegg som er tolket å være en mur, har dannet avslutningen 

på hageanlegget. I tillegg til å ta hensyn til mulige anlegg gitt av historiske kart er sjakten lagt 

slik at den skulle treffe en utvalgt anomali som ble registrert i dette området under den 

geofysiske undersøkelsen som NIKU utførte i 2011. Anomalien er tolket å kunne være rester 

etter en av dammene som vises på Wilsons kart (Johansen og Biwall 2011:27, 28). (Vedlegg 

12 og 13). 

7.2.1. Beskrivelse av søkesjakt 2 

Søkesjakten ble gravd parallelt med husets fasade, og målte 9 meter i lengderetning. De første 

sjaktmeterne i nordlig retning målte 1 meter i bredden. På grunn av funn og dybden på sjakten 

måtte bredden utvides til 2,20 for å ivareta sikre arbeidsforhold i sjakten. Dybden varierte fra 

0,4 meter til 1,80 meter på det dypeste punktet. 

I sjakten ble det påtruffet en nedgraving [C 128] med forholdsvis bratt avrundet form med flat 

bunn. Nedgravingen ble grovt formgravd med gravemaskin og i tillegg gravd for hånd med 

spade. Årsaken til at en del ble gravd for hånd var at det ble påtruffet en markant ansamling 

med stein (C 122) som hadde samme karakteristika som bygningsstein. For å avklare om dette 

var rester av en konstruksjon måtte dette undersøkes mer forsiktig enn hva en maskinell 

graving kan utføre. 

19

7.2.2. Profil mot østlig retning 

I den nordlige delen av profilen er de første 3 meterne preget av et nyere dyrkningslag (C 124) 

som ligger like under gresstorva (C 123). Disse lagene er gjennomgående i hele profilens 

lengderetning. 

Fremrensing av steinene (C 1 22) etter sjaktutvidelse. Foto: Ø. Skår 

Etter ca 3,5 meter preges profilen av suksessive lag med fyllmasser (C 125, C 126). I et av 

fyllmasselagene ble det påvist steiner som har samme preg som bygningsstein (C122). I 

utgangspuntet var ikke anomalien som representer steinene (C 122) framhevet i tolkningen av 

de geofysiske resultatene. På tolkningsmøte hos NIKU den 28.10.11ble denne anomalien 

definert. Figurene i vedlegg til den geofysiske rapporten som viser tydligst en anomali hvor 

steinene siden ble funnet er fig.54-56 (Johansen og Biwall 2011:60-62). Steinene lå i et lyst 

sandlag som er iblandet kull og trebiter (C 126). På grunn av kontekst samt manglende 

struktur og at overliggende masser er innblandet mellom og under steinene kan disse blandt 

annet forstås å være fyllmasse dumpet i forbindelse med gjenfylling av en nedgraving [C 

128]. 

Imidlertid er sjakten smal og gir lite rom for å forstå hva de påtruffne steinene representerer. 

En alternativ forståelse av disse er at steinstrukturen C 122 er en del av en 

konstruksjon/anlegg som også har en klar sammenheng med nedgravingen [C 128]. C 122 kan 

være samtidig med nedgravingen, men kan også være et seinere innslag. Sett i sammenheng 

med torvlaget (C 127) er det klart at steinene ikke er dumpet i nedgravingen som fyllmasse. 

At steinstrukturen har en mer utflytende form har sannsynligvis sammenheng med utplanering 

av terreng i en seinere fase. 

Både i flate og profil er det helt tydelig at det er et område uten stein i anlegget, slik at en kan 

tolke anlegget til å bestå av to pakninger av stein. Profilen viser at avstanden mellom de to 

steinpakningene er om lag 70 cm (jf. plantegning). 

Den nordlige delen av anlegget (C122) ble snittet helt inn til profilveggen og alle løse steiner 

ble fjernet. Profilen viser flate bygningsstein som er lagt opp som en mur. De nederste 

20

steinene er fundamentert på treverk som er påvist i overgangen mellom steinstrukturen og det 

nedbrutte torvlaget (C 127). C 127 er tykkest rett under steinanlegget, og mellom de to 

adskilte steinstrukturene. Her er laget opp til 20 cm tykt. I snittet ser man tydelig at torvlaget 

strekker seg opp mot de nederste steinene og gradvis tynner ut. Det vil si at formen på 

torvlaget er flat i bunnen og skrår svakt opp på begge sider (jf. tegning). 

Framrenset steinanlegg (C 122) 


Som gjennomgangen av de ulike tolkningsmulighetene for de påtruffne steinene som utgjør 

C122 viser at det på nåværende tidspunkt ikke kan trekkes en konklusjon om hva er funnet i 

bunnen av sjakten. De geofysiske anomaliene gir heller ikke en klar indikasjon om hva C 122 

kan representere (se Johansen og Biwall 2011:60-62). Heller ikke de skriftlige kildene nevner 

noe som kan gi en pekepinn på hva C 122 skal tolkes som. I tillegg skiller C 122 seg ut fra 

arketypiske hagekunst brukt på 1700-1800-tallet. På grunnlag av dette anbefales en videre 

undersøkelse av C 122 før en endelig tolkning kan besluttes. 

Under steinmassene er det funnet treverk som ligger i overgangen til underliggende lag. Det 

dypeste laget (C 127) består av humusholdige masse iblandet silt. I bunn av laget ble det 

funnet en del tynt grønt glass. Konsistensen til laget minner om nedbrutt torv og har en 

forholdsvis seig konsistens. Laget ligger over naturlig undergrunn, som i dette området består 

av gulbrun grus (C 129). 

7.2.3. Profil mot nordlig retning 

I bunnen av nedgravingen [C 128] er det etablert en liten profil gjennom de dypeste lagene. 

Profilen er etablert i bredderetning til sjakten, og hadde en bredde som tilsvarer sjaktens 

breddeutstrekning (2,20 meter). Dybden som dokumenteres i profilen er i underkant 0,6 

meter. 

Fyllmassene som dominerer profilen er det lyse sandlaget som også inneholder innslag av kull 

og koks (C 126). Steinstrukturen (C 122) er konsentrert i den østligste delen av profilen, mens 

den vestlige er fri for stein. Profilen viser klart sammenhengen mellom de to fyllmassene. Det 

21

framkommer også at det nedbrutte torvlaget (C 127) ligger som en tynn linse under 

fyllmassene. I den vestligste delen er ikke overgangen mellom det nedbrutte torvlaget (C 127) 

og overliggende lag (C 126) klart adskilt. Bunnen av profilen er preget av sandmassene som 

utgjør den naturlige undergrunnen i området. 

Profilen i sjakt 2 er preget av påfylte lag. 


7.2.4. Bunnen i søkesjakt 2 

Da de kantete steinene med likhetstrekk til bygningsstein (C 122) ble påtruffet ble det 

besluttet å endre gravestrategi. Årsaken til dette var at steinenes form og konsentrerte samling 

kunne representere en konstruksjon. Steinene ble dokumentert i plan ettersom grøften ble 

gravd dypere. Det foreligger tre plantegninger av sjaktbunnen som viser hvordan forholdene 

endret seg gjennom undersøkelsen (jf. plantegning). 

Den første plantegningen fra sjakt 2 viser avdekkingen av steinstrukturen (C 122). Steinene 

var relativt tettpakket, og flere lå på skrå i massene. Om lag midt i steinsamlingen var et parti 

uten stein som var fylt med lyse sandmasser (C 126). Avgrensingen av steinene i vestlig 

retning var forholdsvis rett med unntak av enkelte steiner som lå like utenfor hovedsamlingen 

av stein. 

Det ble fjernet flere steiner fra C122 som lå løst og som tydelig var kommet ut av sin 

opprinnelige kontekst. Den neste plantegningen (plantegning nr. 2) viser situasjonen etter 

fjerning av løse stein, samt etablering av tverrsjakt gjennom bunnen av nedgraving [C 128]. 

Under graving av tverrsjakten ble det observert flere større stein i vestlig del av sjakten, dvs 

dypest i den vestlige profilen i sjakt 2. Steinene kunne skimtes i profilen etter at tverrgrøften 

var gravd. Disse steinene hadde ikke noen klar sammenheng med den større steinstrukturen 

(C 122). 

Den siste plantegningen (plantegning nr. 3) viser bunnen av steinlaget. Umiddelbart under 

steinene lå det enkelte bevarte biter av stokker og treplanker. 

22

7.2.5. Pollenprøver fra området foran internatbygningen 

Totalt ble det tatt ut 8 pollenprøver. Prøvene ble tatt fra både påfylte lag og hagelag. 

Pollenprøvene ble tatt med ulikt mellomrom med henblikk på å få gode representative prøver 

fra de ulike lagene. 

Pollenanalysene ble utført av De Naturhistoriske Samlinger, Universitetet i Bergen, ved Lene 

S. Halvorsen (2012). I den palaeobotaniske rapporten framgår det at C 127 inneholder pollen 

med en stor artsrikdom, mens prøvesekvensen fra C 126 har mindre artsrikdom. 

Pollensekvensen tatt fra C 126 underbygger den arkeologiske tolkningen av lagene som 

påflyte masser (Halvorsen 2012:9). 

Prøvene tatt fra C 127 kan grovt sett deles inn i treslagspollen, vannplanter, alger og 

åkerrelaterte pollenspor. Det er funnet rester etter lokale arter samt importerte arter. Funn av 

blant annet valnøt i C 127 bekrefter lagets hagekontekst da dette er en importert vekst som 

ofte overvintret inne i oranjerier (Halvorsen 2012:14). I lys av å forstå funksjonen til 

nedgravingen C 128 er vannplanter og alger av spesiell interesse. Imidlertid kan ikke de 

paleobotaniske funnene klart konkluderes om massene er avsatt på stedet (Halvorsen 

2012:17). Funn av spiss-siv, som er en importert vannrelatert plante (Halvorsen 2012:8), gir 

en indikasjon på at massene ikke er sekundært deponert. De historiske kartene underbygger 

videre forståelsen av at det har stått vann i kanaler i området. Det eneste som ikke klart peker i 

retning av at det har stått vann i nedgravingen C 128 er manglende damforing eller tettning 

som skal ha holdt vannet i kanalen/dammen. I det videre arbeidet være interessant å finne ut 

hvilke hydrologiske forhold som har påvirket hageanlegget. Disse forholdene kan ha påvirket 

vekstforhold for planter, samt resultert i spesielle utfordringer for gartnerene ved anleggelse 

og fornyelse av hageanlegget på Stend. 

Prøvenr. Lag nr. Lagtolkning Informasjonspotensial i prøvematerialet 

R 1 C 124 Undergrunnsmasser Sterile lag, lite pollenspor 

R 2 - R 4 C 127 Hagelag Inneholder pollen fra historiske hageplanter 

R 5- R 7 C 126 Påfyllingslag Inneholder pollenspor avsatt på opprinnelsessted, 

R 8 C 125 Påfyllingslag samt pollen avsatt under transport og deponering. 

7.2.6. Sammendrag og tolkning av sjakt 2 

Massene som preger profilen til sjakt 2 besto i hovedsak av påfylte masser som var benyttet 

for å etablere dagens flate gressplen. Fyllmassene dekker en forholdsvis dyp eldre nedgraving 

[C 128], som må tidligere ha vært et markant anlegg. Undersøkelsen har ikke gjennomgravd 

hele profilen, men de delene av undersøkelsesområdet som er gjennomgravd ned til 

sandundergrunnen antyder at nedgravingen har vært kledd av et tynt lag nedbrutt torv (C 127). 

Ingen av massene som er funnet i bunnen av nedgravingen har kvaliteter som kjennetegner 

damforing. Dette er et meget overraskende resultat da både historiske kart og de geofysiske 

undersøkelsene antydet at det var dammer i dette området. Resultatet fordrer at de historiske 

kartene må studeres nøyere for å se på symbolikken brukt i forbindelse med disse anleggene. 

Historiske beskrivelser av hagen fra 1779 beskrives grunnforholdene i hagen som våtlendt, og 

på grunn av dette var hageanlegget omkranset av åpne ”Grave” (Top. Saml. 1817). Kanskje 

har kartene blitt tolket i retning av kanaler, mens det i realiteten var anlagt nedgravninger ikke 

var vannfylte. Beskrivelsen fra 1779 bør beskrive situasjonen som er tegnet på Christies kart 

fra 1776. I følge overlay av dette kartet så skal undersøkelsesområdet være utenfor 

hageanlegget på denne tiden. Betyr dette at kartet til Christie ikke helt i målestokk, og at 

23

hagens utstrekning er større enn hva en overlay viser? Dersom det er restene etter de L- 

formede kanalene til Wilson som er funnet, er det da et eldre sett L-formede nedgravninger i 

sydlig retning? 

Funksjonen til den påtrufne nedgravingen er foreløpig uviss. Det er mulig at disse 

dypereliggende åpne nedgravningene som beskrives i de historiske kildene hadde en generell 

drenerende effekt på hageanlegget. Imidlertid har søkesjakten som undersøkte dette anlegget 

en meget begrenset utstrekning, og det bør gjennomføres flere undersøkelser av disse såkalte 

kanalene før det kan oppnås en sikker forståelse av de L-formede anleggene på de historiske 

kartbladene. 

Bildet illustrerer hvor dyp nedgravingen C 128 er. 

Foto: I. E. Astrup 

8. PROBLEMSTILLINGENE I LYS AV HAGEARKEOLOGISK UNDERSØKELSE 

Hovedmålet for forundersøkelsene i hagen på Stend hadde tre primære problemstillinger. De 

sentrale spørsmålene er i hovedsak knyttet til bevaringsforholdene for eldre hageanlegg. 

Kunne det være bevarte spor fra eldre hageanlegg bevart under dagens plenareal? 

Dersom det ble påvist hagelag var det viktig å finne ut hvor godt bevart disse var. Videre 

skulle bevaringsforhold for pollen fra det gamle hageanlegget undersøkes. Årsaken til dette er 

at hagerehabiliteringsprosjektet har til hensikt å dyrke fram plantemateriale som er mest mulig 

lik plantene som originalt ble brukt i hagen på Stend. 

Videre var det utarbeidet to sekundære problemstillinger. Disse ble utformet på basis av 

resultater fra den geofysiske undersøkelsen som ble utført i 2011. En av anomaliene i 

kvarterene foran hovedhuset er tolket som mulige spor etter hus eldre enn dagens anlegg. 

Dagens anlegg er fra 1680-årene, men gårdshistorikken går lengre tilbake enn dette 

(Fagerheim 2010:4). Siden det i tillegg er funnet spor fra førreformatorisk tid i området, samt 

at gårdsnavnet antyder gammelt opphav var det ikke utenkelig at det kunne være uregistrerte 

24

kulturminner som er omfattet av kulturminnelovens bestemmelser. Dersom dette var tilfelle 

ville dette ha ganske stor betydning for prosjektet, og det ble ansett som nødvendig å sjekke ut 

om de geofysiske undersøkelsene hadde avdekket et forhistorisk hus eller andre spor som 

omfattes av kulturminneloven § 4 under kvarterene foran Stend Hovedgård. 

Det siste forholdet som var ønskelig å undersøke var knyttet til de antatte damanleggene i 

hagens ytterkant. Har georadarundersøkelsene påvist damanlegg som vises på historiske kart 

utarbeidet av Wilson? 

8.1. DE PRIMÆRE PROBLEMSTILLINGENE SETT I LYS AV RESULTATENE 

De primære problemstillinger i forprosjektet knyttet til bevaringsforholdene. Følgende 

spørsmål var ønskelig å få besvart: 

Er det bevarte spor fra eldre hageanlegg bevart under dagens plenareal? 

Hvordan er bevaringsforholdene for eldre hagelag? 

Er det bevaringsforhold for pollen som stammer fra gamle hageanlegg? 

Forundersøkelsen har påvist hagearkeologiske spor i begge søkesjaktene som ble åpnet. 

Resultatene fra undersøkelsene i marken gir derfor en positiv bekreftelse på den første 

primære problemstillingen til prosjektet. 

Når det gjelder bevaringsforholdene til eldre hagelag er dette temaet vanskeligere å besvare 

like klart. Årsaken til dette er at forundersøkelsene er så pass begrenset og det må antas at 

bevaringsforholdene er ulike i området hvor hagen har ligget. Imidlertid viser funnene at det 

er anlagt enkelte ganske dyptgående hageelementer, og det må kunne forventes å finne spor 

etter disse selv om det er moderne forstyrrelser i grunnen. Det er sannsynlig at de L-formede 

anleggene som sees på de historiske kartene er anlagt dypt i undergrunnsmassene, jf 

beskrivelse av sjakt 2. Det er mulig at dette også gjelder for de kvadratiske damanleggene, 

men dette er ikke nærmere undersøkt i forundersøkelsen. 

Bevaringsforholdene i sjakt 1 som ble gravd i plenen foran hovedhuset har ikke like klare svar 

som sjakt 2. Det var dessverre ikke mulig å konkludere om det er et eldre hagelag som ligger 

under påfylte masser, eller om situasjonen i sjaktene skal forstås som delvis utpløyd hagelag. 

Forskjellen mellom disse to forholdene representerer henholdsvis meget gode 

bevaringsforhold, eller meget dårlig bevarte hagelag hvor kun bunnen av hagekonstruksjoner 

kan forventes bevart. Videre undersøkelser i hageanlegget vil kunne gi et bedre svar på hvor 

gode bevaringsforhold det er i denne delen av hagen. 

Samlet sett har forprosjektet vist at det kan forventes å finne spor etter historiske hageanlegg 

under dagens plenareal. Nøktern sett kan det forventes at de dypere konstruksjonene og 

bunnen av hagelagene er bevart. Det er også mulig at videre undersøkelser kan avsløre bedre 

bevaringsforhold enn hva som her er skissert. 

8.2. DE SEKUNDÆRE PROBLEMSTILLINGENE SETT I LYS AV RESULTATENE 

De sekundære problemstillinger i forprosjektet knyttet til spørsmål som dukket opp etter at 

den geofysiske undersøkelsen ble utført i 2011. Følgende spørsmål var ønskelig å få besvart: 

Er det et forhistorisk hus eller andre spor som omfattes av kulturminneloven § 4 under 

kvarterene foran Stend Hovedgård? 

Har georadarundersøkelsene påvist damanlegg som vises på Wilsons kart? 

25

Søkesjakten som ble lagt i plenen foran hovedhuset ble lagt slik at den skulle berøre 

anomalien som er tolket å kunne være et mulig hus (Bye Johansen og Biwall 2011:28). Dette 

kunne ha et eldre opphav enn dagens anlegg (ibid.). I søkesjakten ble det funnet en 

steinpakking som innehold etterreformatoriske funn mellom steinene. På grunn av 

søkesjaktens begrensede omfang kunne det ikke klart konkluderes om dette er restene etter et 

husfundament eller rester etter fundament for et hageanlegg. Funnkonteksten viser at 

steinpakkingen er delvis ut i en myr, noe som peker mer i retning av hagespor enn 

husfundament. Videre undersøkelser er anbefalt for å kunne fastslå anleggets funksjon. 

Søkesjakten viste heller ingen andre spor som kunne tolkes å være av førreformatorisk 

karakter. 

Funnene fra steinpakning i sjakt 1. Foto: K. Reiersen 

Stempel på krittpipen 

I plenen foran internatbygningen ble det funnet en dyp nedgraving i området hvor det 

angivelige L-formede damanlegget skulle ligge. Ingen av massene som ble funnet i 

nedgravingen hadde karakteristiske trekk for damforing eller vanntettende material. Det er 

mulig at de historiske kartene er missforstått med tanke på at dette skal være vannelement. 

Alternativt er det påtruffet et anlegg som ikke vises på kartet, og at de L-formede 

vannanleggene ligger lengre mot syd. 

9. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 

Det hagearkeologiske arbeidet som ble utført i 2011 hadde et begrenset omfang og kan ikke 

regnes som en fullgod undersøkelse. Prosjektet faller mer inn under rammeverket til en 

forundersøkelse som med fordel kan utføres før en større hovedundersøkelse planlegges. 

Sentrale data for planlegging av et hovedprosjekt kan innsamles ved et slikt forprosjekt slik at 

det kan utformes en god prosjektbeskrivelse og milepæler for en hagearkeologisk 

hovedundersøkelse. Et forprosjekt har derfor ofte en positiv innvirkning for kost/nytte i 

planlegging og utførelsen av et større prosjekt. 

Resultatene fra forundersøkelsen har brakt opp en del overraskende momenter. De mest 

sentrale er knyttet til hvordan de historiske kartene og kildene i tidligere studier er forstått. 

Har det vært vannfylte L-formede kanaler i anlegget, eller var disse åpne gresskledde 

nedgravninger. I tillegg kan det stilles spørsmål angående størrelsen til hageanlegget. Har 

dette i virkeligheten vært så stort som overlay av historiske kart antyder, eller har 

dimensjonene vært mindre. Et annet sentralt spørsmål knytter seg til steinpakkingen foran 

26

hovedhuset; er denne en rest av et eldre hageanlegg som ikke er dokumentert gjennom 

historiske kilder, eller er det rester etter et husfundament. 

Gjennomgangen i denne rapporten viser klart at det er usikkerhet knyttet til hvordan man skal 

tolke og forstå både hagearkeologiske funn og det historiske kartmaterialet. I tillegg til dette 

ligger det en utfordring i at kartmaterialet ikke dokumenterer situasjonen tilbake til den tiden 

hovedhuset ble oppført i 1680-årene. De eldste skriftlige sporene som nevner hageanlegg skal 

være fra 1730-årene, men det kan ikke utelukkes at det også ble anlagt en hage samtidig med 

huset (Fagerheim 2010:17). Tiden mellom oppføring av hovedhuset til hagen ble tegnet på 

kart i 1776 utgjør nesten 100 år. Dette er et langt tidsintervall som det foreligger liten 

hagehistorisk kunnskap om. Det er mulig at noen av sporene som er funnet under den 

hagearkeologiske undersøkelsen stammer fra den tidligste hagehistorien til Stend. Imidlertid 

viser forundersøkelsen at det er mye usikkerhet knyttet til hvordan hagen har sett ut og 

hvordan denne har utviklet seg gjennom tiden. Avslutningsvis kan kunnskapsstatus 

oppsummeres med at det fremdeles mangler vital kunnskap om hagen på Stend. Før et 

rehabiliteringsprosjekt iverksettes bør mange av uklarhetene undersøkes og konkrete data om 

hageanlegget innsamles. Det er derfor nærliggende å sterkt anbefale videre undersøkelser i 

hagen på Stend. Avgrensing og hageanleggets størrelse er for eksempel ukjent. Andre sentrale 

problemstilliger som er uløst er knyttet til tiden før Krohn, som på nåværende tidspunkt er 

forholdsvis ukjent da denne tidlige fasen ikke har inngått i Fossbakk´s masteravhandling eller 

Skjold´s forstudie av Stend. 

Gjenfylling av sjakt 2. Steinene C 122 er tildekking med henblikk på 

kommende undersøkelser. 


27

10. LITTERATURLISTE 

Anthony, John 2009: Discovering Period Gardens. Shire Publications Ltd. Oxford 

Bruun, Magne 1999: Økonomi og skjønnhet. Hagekunsten i opplysningstiden. I: Historiske 

hager. Fortidsvern nr.1/1999. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 

Bruun, Magne 2005: Tohundre år med norske hager. En oversikt over hovedretninger i norsk 

hagekunst fra tiden omkring 1750 fram til midten av 1900-tallet. I: Gode råd om gamle hager. 

Temahefte utgitt av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 

Bruun, Magne 2007: Norske hager gjennom tusen år. Andersen & Butenschøn. Oslo 

Byantikvaren i Oslo 2000: Gamle kart som kilder – og feilkilder. Kulturminneatlas for Oslo. 

Currie, Chris 2005: Garden Archaeology – A Handbook. Practical Handbooks in Archaeology 

No 17. Council for British Archaeology, York 

Eggen, Mette 2005: Hagearkeologi. I: Gode råd om gamle hager. Temahefte utgitt av 

Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 

Fagerheim, Hilde 

2010 Stend - frå høvdingsete til representasjonsstad. Hordaland Fylkeskommune, Bodoni 

AS. http://www.hordaland.no/Global/kultur/dokument/dokument2010/hfk_Stend_nett.pdf 

Fossbakk, Karin 2011: Krohns hage på Stend 1771-1834. Masteroppgave 30 stp. 2011, 

Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap 

Halvorsen, Lene S. 2012: Pollenanalyser av prøver fra Sjakt 2. Stend Hovedgård gbnr. 97/1, 

Bergen kommune. Paleobotanisk rapport fra Bergen Museum, De naturhistoriske samlinger, 

Universitetet i Bergen. 

Halvorsen, Lene S. 2012: Pollenanalyser av prøver fra Sjakt 1B. Stend Hovedgård gbnr. 97/1, 

Bergen kommune. Paleobotanisk rapport fra Bergen Museum, De naturhistoriske samlinger, 

Universitetet i Bergen. 

Hvinden-Haug, Lars Jacob 

2008 Den eldre barokken i Norge. Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733. 

Doktoravhandling. Avhandling nr 33. Arkitektur og designhøyskolen i Oslo. 

http://www.aho.no/Global/Dokumenter/Forskning/Avhandlinger/Hvinden-Haug_web.pdf 

Johansen, Lise-Marie Bye & Anders Biwall 2011: Georadarundersøkelser av hageanlegget 

på Stend. NIKU Oppdragsrapport 155/2011, RAÄ UV Teknik, rapport 424/02674/2011 

Riksantikvaren informasjonshefte 2002: Kulturlandskap. 2.2.2. Gamle hager: Undersøkelse 

og restaurering 

Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden 

http://askeladden.ra.no/vis/lokalitet.jsp?minneId=641637&minneType=lokalitet 

28

Schmidt, Povl & Jørgen Gleerup 1982 (red.): Livsrum og oplevelsesformer. Dansk 

kulturhistorie og bevidsthedsdannelse 1880-1920, Bind 13. Odense Universitetsforlag 

Skjold, Sveinung: Den forsvunne hagen på Stend. Forprosjekt, hageprosjekt Stend hovedgård, 

Hordaland fylkeskommune 

Symes, Michael 2006: A Glossary of Garden History. Shire Garden History, Gutenberg Press 

Limited, Malta. 

Taylor, Christopher 1983: The Archaeology of Gardens. Shire Archaeology. Shire 

Publications. 

29

11. VEDLEGG 

Vedlegg 1 Oversiktkart over anlegget - flyfoto 

Vedlegg 2 Eierrekkene for Stend hovedgård 

Vedlegg 3 Harris Matrix over contextene funnet i søkesjaktene 

Vedlegg 4 Contextbeskrivelse 

Vedlegg 5 Maleri av Dreyer 1816 

Vedlegg 6 Kart av Christie 1776 

Vedlegg 7 Kart av Wilson ca 1860 

Vedlegg 8 Kart med sjakt 1 og 2 avmerket 

Vedlegg 9 Sjakt 1 med tolkning av georadarundersøkelsen 

Vedlegg 10 Sjakt 1 med tolkning av georadarundersøkelsen_2 

Vedlegg 11 Sjakt 2 med tolkning av georadarundersøkelsen og grense for undersøkelsen 

Vedlegg 12 Sjakt 2 og Wilsonkart – overlay 

Vedlegg 13 Sjakt 2 og Wilsonkart – overlay, med tolkning av georadarundersøkelsen 

Plan- og profiltegninger 

Vedlegg 14 Sjakt 1, plantegning 1 

Vedlegg 15 Sjakt 1, plantegning 2 (forts.) 

Vedlegg 16 Sjakt 1, profil mot sørvest 

Vedlegg 17 Sjakt 2, plantegning situasjon 1 av C122 



Vedlegg 20 Sjakt 2, profil mot øst 

30

Vedlegg 1 

EIERREKKER STEND HOVEDGÅRD 

1507 Nonnesæter klosters jordegords 

1528 adelsmann Vincent Lunge 

Adelig setegård tilhørende Lungefamilien 

Kirsten Bildt 

1680 landkommisær & generalltollforvalter Hans Cristoffersen Hiort 

1691 Anna Maria Heidemann, enke etter Hiort Stend har adlige 

1696 Tollforvalter, kjøpmann og commerceråd Henrik Rye setegardsrettigheter 

1702 Stiftsskriver og assessor Wilhelm Hanssen erhvervet av Hiort 

1732 Del av krongods tilhørende kong Kristian VI av Danmark-Norge 

1741 kanselliråd Wollert Dancertsen 

1762 Katarina Meyerhoff, enke etter Dancertsen 

1765 Gjertrud Krohn, søster til Dancertsen 

1772 Wollert og Dankert Krohn herresete tilhørende 

1782 Wollert D. Krohn blir eneeier Dancertsen/Krohn-familien 

1792 agent Wollert Krohn 

1834 konsul Wollert Krohn 

1842 dr.philos Wollert Konow 

1861 Søndre Bergenhus amtskommune, nå Hordaland fylkeskommune

HARRIS MATRIX-PRESENTASJON AV CONTEXTENE FRA SJAKT 1A 

1C100 

1C117 

1C106 

1C101 

C119 

1C113 

1C111 

1C116 

C107 

1C115 

C112 

1C120 

1C121 

1C102 

1C108 

1C114 

C109 

1C103 

1C110

HARRIS MATRIX-PRESENTASJON AV CONTEXTENE FRA SJAKT 1B 

1C100 

1C101 

1C103 

1C104 

1C105

HARRIS MATRIX-PRESENTASJON AV CONTEXTENE FRA SJAKT 2 

1C123 

1C124 

1C125 

1C126 

1C122 

1C127 

C128 

1C128

Stend hovedgård, gnr 97, bnr 1 

Hagearkeologisk forundersøkelse 2011 

Askeladden ID 87181 

CONTEXTER – beskrivelser & detaljer 

Innhold 

Dominerende lag i sjakt 1 a..................................................................................................................... 2 

(C 1OO) Sjakt 1a............................................................................................................................... 3 

(C 1O1) Sjakt 1a............................................................................................................................... 3 

(C 1O2) Sjakt 1a............................................................................................................................... 4 

(C 1O3) Sjakt 1a............................................................................................................................... 4 

Dominerende lag i sjakt 1b...................................................................................................................... 5 

(C 1O4) Sjakt 1b............................................................................................................................... 6 

(C 1O5) Sjakt 1b............................................................................................................................... 6 

(C 1O6) Sjakt 1a............................................................................................................................... 7 

[C 1O7] Sjakt 1a............................................................................................................................... 7 

(C 1O8) Sjakt 1a............................................................................................................................... 8 

[C 1O9] Sjakt 1a............................................................................................................................... 8 

(C 110) Sjakt 1a............................................................................................................................... 9 

(C 111) Sjakt 1a............................................................................................................................. 10 

[C 112] Sjakt 1a............................................................................................................................. 10 

(C 113) Sjakt 1a............................................................................................................................. 11 

(C 114) Sjakt 1a............................................................................................................................. 11 

(C 115) Sjakt 1a............................................................................................................................. 12 

(C 116) Sjakt 1a............................................................................................................................. 13 

(C 117) Sjakt 1a............................................................................................................................. 14 

(C 118) Sjakt 1a............................................................................................................................. 14 

[C 119] Sjakt 1a............................................................................................................................. 15 

(C 120) Sjakt 1a............................................................................................................................. 15 

(C 121) Sjakt 1a............................................................................................................................. 16 

Dominerende lag i sjakt 2...................................................................................................................... 17 

(C 122) Sjakt 2............................................................................................................................... 18 

(C 123) Sjakt 2 – profil mot øst ..................................................................................................... 18 





[C 128] Sjakt 2 – profil mot øst ..................................................................................................... 21 


1




Dominerende lag i sjakt 1 a 

C 100 

C 101 

C102 

C103 

Bildet viser de gjennomgående lagene som preger profilen til sjakt 1 a. I det følgende vil de enkelte 

fyllskiftenes beskrivelser gjennomgås. 

2




(C 1OO) Sjakt 1a 

Dokumentasjon 

fyllskifte/lag 

Kompakthet 

Farge 

Fyllbeskrivelse/Partikkelstørrelser 

(over 10%) 

Innblandet fyllmasse 

(under 10%) 

Tykkelse & utbredelse 

Andre kommentarer 

Gravemetode og 

værforhold 

Funn 

Tolkning 

Beskrivelse 

Kompakt, seigt lag 

Mellombrun 

Humus, silt og sand 

Grus 

Ca 6-9 cm tykt. Strekker seg over hele profilens lengde. 

Gjennomgravd med gravemaskin, håndrenset. 

Oppholdsvær 

Ingen 

Rotsonen til dagens plen 

(C 1O1) Sjakt 1a 

Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Tolkning 

Beskrivelse 

Løsere til mellomkompakt lag 

Mellombrunt med lysere spetter 

Humus, silt grus og sand 

Enkelte større grusstein (ca 4 cm i diameter) 

Varierende tykkelse; fra ca 4 cm til 10 cm. Bevart i store deler av profilens 

lenderetning 


Oppholdsvær 

Ingen 

Dyrkningsjord, muligens resultat av påfyll eller jordbearbeiding 

3





Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Tolkning 

Beskrivelse 

Kompakt, seigt lag 

Mellombrun 


Grus (moderat) hovedsakelig distribuert i bunn og toppen av laget 

Ca 5 cm tykt. Strekker seg over store deler av profilens lenderetning 


Oppholdsvær 

Ingen 

Nedbrutt torv – mulig rest av gammel markoverflate 


Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Tolkning 

Beskrivelse 

Middels kompakt 

Mellombrunt med lysere spetter 


Grus (hyppig) 

Varierende tykkelse; fra ca 15 cm til 50 cm. Strekker seg over hele profilens 

lenderetning 


Oppholdsvær 

Ingen 

Påfylt lag, muligens rester etter dyrkningsjord 

4




Dominerende lag i sjakt 1b 

C100 

C101 

C103 

C104 

C105 

5




(C 1O4) Sjakt 1b 

Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Prøver 

Tolkning 

Beskrivelse 

Løst til middels kompakt 

Mellombrungrått med lyse spetter 

Grus, grov sand, silt og sand 

Humus (hyppig) og grovere grus (enkelte forekomster) 

Ca. 20 cm tykt lag. Strekker seg over hele sjakt 1b 


Oppholdsvær 

Ingen 

Pollenprøve; R2 

Påfylt lag, muligens anlagt i forbindelse med anleggelse av hage 

(C 1O5) Sjakt 1b 

Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 



Beskrivelse 

Tett/fast og seig konsistens 

Rødbrun i nyrenset tilstand, mørk/dyp brun etter kontakt med oksygen i ca 

10 min 

Torv, delvis oppløste planterester 

Greiner (moderat), bark (moderat) og gress (enkelte forekomster) 

Ca. 80 cm tykt lag ble gravd fram. Det er ikke gravd til bunns og tykkelsen 

antas å være mye større. Strekker seg over hele sjakt 1b 


værforhold 

Funn 


Oppholdsvær 

Ingen 

Prøver Pollenprøve; R3, R4, R5, R6, R7 og R8. 

6




Tolkning 

Myravsetninger 


Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Beskrivelse 


Mellombrungrått med lyse spetter 

Grus, grov sand, silt og sand 

Grus (hyppig) 

Uvisst 


Oppholdsvær 

Ingen 

Prøver 

Tolkning Fyllmasser i nedgraving [C 107] 

[C 1O7] Sjakt 1a 

Nedgraving 

Form i plan 

Kanter 

Dimensjon/dybde 

Form sider ved topp 

Form sider 

Form sider ved bunn 

Form – bunn 

Orientering 

Beskrivelse 

Ukjent – var ikke synlig i plan 

Uvisst da denne ikke klart kan skilles ut i profilen pga fyll i nedgarvingen 

inneholder samme masse som omkringliggende 

Samme som beskrivelsen av kanter 





Nordvestlig retning (lengderetning) 

Forstyrret/gjennomgr. 

Lagnr. tilhørende nedgr. (C 106) og (C 113) 

7





Tolkning Nedgraving til drensrør (C 113) 


Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Beskrivelse 


Mellombrungrått med enkelte lyse spetter 


Grus (hyppig) 

Uvisst 

Fyllmassen i grøfta ligner på omkringliggende masser og kan ikke klart 

skilles fra disse. 


Oppholdsvær 

Ingen 

Prøver 

Tolkning Tilbakefylte masser etter etablering av steinsatt drensgrøft [C 114] 

[C 1O9] Sjakt 1a 

Nedgraving 

Beskrivelse 

Form i plan 


Kanter Uvisst da denne ikke klart kan skilles ut i profilen fra fyllmassene (C 108) 

og (C 103) 

Dimensjon/dybde Samme som beskrivelsen av kanter 

Form sider ved topp Samme som beskrivelsen av kanter 

Form sider 


Form sider ved bunn Samme som beskrivelsen av kanter 

Form – bunn 


Orientering 

Vestlig retning (lengderetning) 

8







Tolkning 

Nedgraving til steinsatt dreneringsgrøft (C 114). Se skjema for (C 114) for 

diskusjon. 

(C 110) Sjakt 1a 

Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Beskrivelse 

Fast, tett 

Gråhvit med lysere og brune spetter 

Store stein (ca 30 – 40 cm i diameter), grus og silt 

Humus (hyppig) 

Ca 20- 30 cm tykt og strekker seg i ca 220 cm i sjaktens (1a) lengderetning. 

Steinene sitter i et gruslag på ca 20 cm som fyller opp mellom de enkelte 

steinene. 

Gravd ned til toppen av fyllmassene med gravemaskin, håndrenset. 

Oppholdsvær 

Keramikk, glas, metall, hollandsk gul tegl, steingods og krittpipe 

Prøver 

Tolkning 

Steinfylling, mulig fundament for en eldre hage, eventuelt fundament til en 

bygning 

C110 

9





Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Beskrivelse 


Mellombrunt med enkelte lyse spetter 


Grus (hyppig) 

Uvisst 

Fyllmassen i grøfta ligner på omkringliggende masser og kan ikke klart 

skilles fra disse. 


Oppholdsvær 

Ingen 

Prøver 

Tolkning Tilbakefylte masser i nedgraving [C 112] etter etablering av drensgrøft [C 

115] 

[C 112] Sjakt 1a 

Nedgraving 

Beskrivelse 

Form i plan 


Kanter Uvisst da denne ikke klart kan skilles ut i profilen fra fyllmassene (C 111) 

og (C 103) 

Dimensjon/dybde Samme som beskrivelsen av kanter 

Form sider ved topp Samme som beskrivelsen av kanter 

Form sider 


Form sider ved bunn Samme som beskrivelsen av kanter 

Form – bunn 


Orientering 

Nordvestlig retning (lengderetning) 




10




Tolkning 

Nedgraving til dreneringsgrøft (C 115). Se skjema for (C 115) for diskusjon. 


Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Beskrivelse 

Hardt/fast 

Rødgult/terrakotta 

Brent leire 

Ca 15 cm i diameter. Strekker seg i nordlig retning. Total utbredelse er 

ukjent. 

Avdekket med gravemaskin, håndrenset. 

Oppholdsvær 

Ingen 

Prøver 

Tolkning 

Keramisk dreneringsrør, trolig anlagt på 1960-tallet. Se skjema (C 115) for 

diskusjon. 


Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Beskrivelse 

Fast 

Grålig 

Flate steinheller (diameter ca 30 -40 cm) 

Ca 20 -25 cm bred. Utbredelse i lengderetning er ukjent 

Framgravd av gravemaskin, håndrenset. 

Oppholdsvær 

Ingen 

Prøver 

11




Tolkning 

Diskusjon 

Steinfylling i drensfrøft. 

Flater heller på høykant, samt heller som delvis ligger over antyder at dette 

kan være et drenerende anlegg. Dimensjonen er beskjeden og anlegget er 

ikke fullstendig bevart. Har et alderdommelig preg, og kan muligens være 

en del av (C 110). 


Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Beskrivelse 

Hardt/fast 

Rødgult/terrakotta 

Brent leire 

Ca 15 cm i diameter. Strekker seg i nordlig retning. Total utbredelse er 

ukjent. 


Oppholdsvær 

Ingen 

Prøver 

Tolkning 

Diskusjon 

Contex er samme som: 

Keramisk dreneringsrør, trolig anlagt på 1960-tallet. Se skjema (C 115) for 

diskusjon. 

Driftansvarlig på Stend jordbruksskole har informert om at keramiske 

drensrør er i Bergensområdet vanligvis lagt ned på 1960-tallet. Imidlertid 

kan det ikke utelukkes at disse også kan ha vært brukt på 1970-tallet. 

(C 113) – trolig anlagt samtidig pga har parallelle løp. 

Del av 

grunnfjell 

C113 

12





Dokumentasjon 


Beskrivelse 

Kompakthet 

Løst 

Farge 

Brungul 


(over 10%) 

Runde grus (ca 1 cm i diameter) 

Innblandet fyllmasse Sand (hyppig) 

(under 10%) 

Tykkelse & utbredelse Uvisst 

Andre kommentarer . 


værforhold 

Funn 


Oppholdsvær 

Ingen 

Prøver 

Tolkning 

Muligens rest etter gammel grusgang 

C116 

13





Dokumentasjon 


Beskrivelse 

Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Prøver 

Tolkning 

Fyll i moderne nedgraving, som er etablert i forbindelse med anleggelse av 

dagens hagegang 


Dokumentasjon 


Beskrivelse 

Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Prøver 

14




Tolkning 

Betongfundament med tilhørende kantstein som markerer ytterkant av 

dagens sentrale hagegang foran hovedhuset på Stend. 

[C 119] Sjakt 1a 

Nedgraving 

Form i plan 

Kanter 


Beskrivelse 

Avlang 

Ingen 

Ca 50 cm i bredde – lengderetning er uviss. 


Form sider 


Form – bunn 

Orientering 

Avrundet 

Avrundet til flat 

Flat 

I lengderetning av sjakten 


Lagnr. tilhørende nedgr. 


Tolkning 


Dokumentasjon 


Beskrivelse 

Kompakthet 

Kompakt 

Farge 

Mellombrun 


(over 10%) 

Silt, sand og humus 

Innblandet fyllmasse Grus (enkelte forekomster) 

(under 10%) 

Tykkelse & utbredelse Uvisst 



værforhold 

Funn 


Oppholdsvær 

Ingen 

15




Prøver 

Tolkning 

Muligens rest etter gammel terrengoverflate 


Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Beskrivelse 

Kompakt 

Mellombrun 


Grus (enkelte forekomster) 

Ca 6 cm tykt, og strekker seg over ca 140 cm i profilens lengderetning 


Oppholdsvær 

Ingen 

Prøver 

Tolkning 

Muligens rest etter gammel terrengoverflate, eventuelt bunnen av dagens 

hagelag. Dersom det er to lag er det ikke mulig å klart skille disse pga røtter 

16




Dominerende lag i sjakt 2 

C 123 

C 124 

C 125 

C 126 

C 122 

C 127 

C 129 

17




(C 122) Sjakt 2 

Dokumentasjon 


Beskrivelse 

Kompakthet 

Farge 

Løs 

Grå 


(over 10%) 


Innblandet fyllmasse Stein (ca 50 x 55 cm) + (30 x 25 cm). Flere av steinene er flate 

(under 10%) 




værforhold 

Funn 


Oppholdsvær 

Glass og bygningsmateriale, samt en krittpipestilk 

Prøver 

Tolkning 

Muligens sammenrast bygningsmateriale, eventuelt redeponert 

(C 123) Sjakt 2 – profil mot øst 

Dokumentasjon 


Beskrivelse 

Kompakthet 

Farge 

Middels løst 

Mørkebrun 


(over 10%) 

Humus 


(under 10%) 

Sand 

Tykkelse & utbredelse 5-7 cm 



værforhold 

Funn 


Oppholdsvær 

Ingen 

Prøver 

18




Tolkning 

Gressoverflate/torv 


Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Beskrivelse 

Middels fast 

Mørk brun 

Humus og sand 

Grus og mindre stein (1-5cm i diameter), kull (enkelte forekomster) 

30 – 65 cm 


Oppholdsvær 

Keramikk, bein, glass, metall, tegl og tre. 

Prøver 

Tolkning 

Fyllmasser i nedgraving [C 128]. Laget er tykkest der nedgravingen er på 

det dypeste. 


Dokumentasjon 


Beskrivelse 

Kompakthet Middels fast – men er løsere enn (C 124) 

Farge 

Spettet; mørk brun til lysebrun 


(over 10%) 

Sand og humus. Inneholder med sand enn (C 123)-linser med gul sand 

Innblandet fyllmasse Grus og mindre stein (1-5 cm), kullbiter 

(under 10%) 

Tykkelse & utbredelse 0-40 cm tykt 

Andre kommentarer Laget har en noe uklar avgrensing, men det skiller seg fra (C 124) & (C 126) 


værforhold 

Funn 


Oppholdsvær 

Tegl 

Prøver 

19




Tolkning 

Påfylt lag – utplanering. Laget har he del tynne gule sandlinser 


Dokumentasjon 


Beskrivelse 

Kompakthet 

Fast 

Farge 

Lys grå 


(over 10%) 

Sand og humus. 

Innblandet fyllmasse Grus og mindre stein (1-5 cm) (enkelte forekomster), kullbiter, trebiter 

(under 10%) 

Tykkelse & utbredelse 0-45 cm tykt 

Andre kommentarer Laget har en noe uklar avgrensing, men det skiller seg fra (C 124) & (C 126) 


værforhold 

Funn 


Oppholdsvær 

Tegl, glass og krittpipe 

Prøver 

Tolkning 

Påfylt lag 


Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Funn 

Beskrivelse 

Fast til kompakt 

Mørk brun 

Humus – nedbrutt torv 

Fin silt 

5-10 cm tykt 

Ender ved kanten av steinsamling 


Oppholdsvær 

Glass (en del tynt grønt glass) 

Prøver 

20




Tolkning 

Diskusjon 

Mulig eldre overflate 

Dette er det nederste laget i nedgravingen før det påtreffes 

undergrunnsmasser. Kan være påført torv. Det ligger en del trestokker/biter i 

overkant av laget mellom (C 127) og (C 122) 

[C 128] Sjakt 2 – profil mot øst 

Nedgraving 

Form i plan 

Kanter 



Form sider 


Form – bunn 

Beskrivelse 

Ca 4,8 meter bred, 1,6 meter dyp (målt fra dagens terreng), utbredelse i 

lengderetning er ukjent. 

Skrå- slak 

Skrå 

Skrå - slak 

Flat 

Orientering 


Lagnr. tilhørende nedgr. (C 125)- (C 127) 


Tolkning 

Eldre nedgravning, trolig tilhørende hage 


Dokumentasjon 


Kompakthet 

Farge 


(over 10%) 


(under 10%) 




værforhold 

Beskrivelse 

Løs 

Gylden rødbrun, gul til grålig 

Grus og sand 


Oppholdsvær 

21




Funn 

Prøver 

Tolkning 

Undergrunnsmasser 

Diskusjon 

22

Dreier 1816 

Vedlegg 5

Christie 1776 

Vedlegg 6

Wilson ca 1860 

Vedlegg 07

Kultur- og idrettsavdelinga 

Agnes Mowinckels gt 5 

Postboks 7900 

N-5020 BERGEN 

Telefon: 55 23 90 00 

www.hordaland.no

Hagearkeologisk registrering. Rapport 72/2011 - Hordaland ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?