Hagearkeologisk registrering. Rapport 72/2011 - Hordaland ...

2 BEMANNING OG TIDSROM
Den hagearkeologiske forundersøkelsen ble utført i perioden 16-24 august 2011. I ettertid er
det innsamlede materialet gjennomgått og rapport er skrevet. Bemanningen i felt besto i
hovedsak av tre arkeologer og en landskapsarkitekt.
Prosjektleder:
ved UMB
Gravemaskinfører:
Kristine Reiersen, arkeolog
Øystein Skår, arkeolog, Hordaland Fylkeskommune
Vigdis Berge, arkeolog, Hordaland Fylkeskommune
Heidi Handeland, arkeolog, Hordaland Fylkeskommune
Annegreth Dietze-Schirdewahn, landskapsarkitekt og førsteamanuensis
Tomas Håvarsdstun
Rapporten er skrevet av Kristine Reiersen med bidrag fra Vigdis Berge og Øystein Skår.
Rapporten og tolkninger har vært gjennomgått av Annegreth Dietze-Schirdewahn.
Kostnadene ved undersøkelsen ble dekket av Hordaland Fylkeskommune.
3. KILDEMATERIALE
Innledningsvis i dette kapittelet presenteres først de kildene som danner bakgrunnen for
tolkningsgrunnlag og forståelse av resultatene fra den hagearkeologiske undersøkelsen. Først
presenteres de historiske kildene (kap 3.1). Dette er et stort materiale som er strukturert i flere
underkapitler. Deretter gjennomgås sentrale kilder fra nye tid (kap 3.2). I forbindelse med
presentasjon av kildematerialet vil også kildekritiske aspekter knyttet til kildematerialet
belyses.
3.1. HISTORISKE KILDER
De historiske kildene som omtaler Stend er mange. Materialet favner alt fra maleri, kart til
skriftlige kilder. I det følgende presenteres de kildene som er brukt som grunnlag for å forstå
sporene som ble registrert under den hagearkeologiske forundersøkelsen.
Johan F. L. Dreiers maleri ”Steene Gaard” malt i 1816 (Vedlegg 5). Maleriet er et resultat av
et bestilleroppdrag fra Wollert Krohn den yngre (Fossbakk 2011:35). Maleriet som viser
hovedhuset med hagen i forkant er en av de beste eldre gjengivelsene av hageanlegget, selv
om perspektivet i bildet ikke er korrekt gjengitt.
Topografisk Statisktiske Samlinger. Anden Dels andet Bind, Christiania 1817, s 105 skal
inneholde en omtale som beskriver Stend i 1779 (Fossbakk 2011:36). ”Stene Gaard er
bekjent af sin anseelige Bygning, som kan settes i Ligning med en Herregaard i Danmark,
samt Haugen, som i Størrelse og Smukhed neppe har sin Lige paa disse Grænser; den er
anlagt paa moradsig Grund og er derfor omgiven av Grave og forsynet med Fiskedamme,
hvorudi Karper og Karudser ere blevne satte; her er ogsaa et lidet Orangeri, smukke
Buegange og Alleer, hvilket alt holdes i den bedste stand ved en Gartner, som til den Ende
bestandig paa Gaarden. Veien til Søen er besat med høye Træer” (Nøvik 1901:128; etter
Fossbakk 2011:37).
5