Hagearkeologisk registrering. Rapport 72/2011 - Hordaland ...

Arealene som tidligere har utgjort hageanlegget til Stend er med unntak av de asfalterte
områdene, dekket av gressplen med enkelt trebeplantning.
Hovedhuset på Stend hovedgård ble vedtaksfredet den 27.02.24 i medhold av Bygningsloven
av 1920. På den tiden var det vanlig at fredningen kun omfattet bygningsobjektene.
Tilhørende hageanlegg inngikk sjelden i vedtaksfredninger. Dette er også tilfellet på Stend, og
hageanlegget er derfor ikke omfattet av vedtaksfredningen. I moderne tid begynner det å bli
mer vanlig å se utover enkeltobjekter når nye fredningssaker er under forberedelse, og hagen
kan i mange tilfeller bli betraktet som en del av et helhetlig miljø som har betydning for
opplevelsen av en bygning. I slike tilfeller kan hagen få vern i medhold av kulturminneloven
§ 15, eventuelt § 19 for å ivareta tilstrekkelig vern.
5. FREMGANGSMÅTE OG ARKEOLOGISK METODE
I forkant av den hagearkeologiske forundersøkelsen ble det holdt et seminar med alle
involverte i prosjektet samt et bredt panel av fagekspertise deltok. På seminaret ble omfanget
til den hagearkeologiske forundersøkelsen diskutert. Tema som problemstillinger som skulle
belyses i prosjektet, samt grov sjaktplassering var også på agendaen.
Dagen etter seminaret ble det gjort en befaring av aktuelle undersøkelsesområder for å få en
oversikt over den nåværende tilstanden. Det ble inngående planlagt hvor sjaktene skulle
legges i terrenget. Feltarbeidet ble utført i perioden 16.08-24.08. 2011. I løpet av dette
tidsrommet ble de områdene av hagen man ønsket å undersøke registrert med maskinell
sjakting.
5.1 BRUK AV MASKINELL SJAKTING I HAGEARKEOLOGI
Metoden er basert på at gravemaskinen fjerner torvlaget før man forsiktig graver seg lagvis
ned til undergrunnen. Undergrunnen er de sterile lagene som er naturlig avsatt under
matjorden. Ved å grave lagvis er det mulig å dokumentere fyllskiftene i massene underveis i
gravingen. Et fyllskifte vil si en endring i sammensetningen av massene. Hensikten med en
slik stratigrafisk (lagvis) dokumentasjon er å få en oversikt over endringer i fyllskiftenes
utstrekning og karakter.
Når man har kommet ned til undergrunnen, vil man se alle lagene og endringene i jordprofilen
(det loddrette terrengsnittet i grøfteveggen). Leter man for eksempel etter en eldre hagegang
som ikke synes i overflaten av terrenget, vil den opprinnelige grusen kunne gjenfinnes i de
øvre jordsjiktene når man begynner å grave. Fundamentet for hagegangen pleier å ligge i
underkant av grusen. Massesammensetningen i hvert av lagene blir beskrevet og dokumentert
gjennom foto og profiltegning. Resultatene fra undersøkelsen blir så nøyaktig kartfestet ved
digital innmåling, slik at det er mulig å utarbeide et kart som kan sammenlignes med
historiske kart over området. Gjenstander som blir funnet i jordlagene under gravingen, blir
tatt vare på og forsøkt datert slik at man har holdepunkter for hvilke perioder hagen ble anlagt.
Den maskinelle sjaktingen ble utført med en maskin på ca 3,5 tonn for å skåne terrenget i
størst mulig grad. Søkesjaktene var i hovedsak rundt 1,5 meter brede. Plasseringen av
søkesjaktene i terrenget var bestemt på bakgrunn av problemstillinger som undersøkelsen
skulle forsøke å besvare. Alle jordprofiler og anlegg ble renset med håndredskap. Sjaktene ble
målt inn digitalt av Geo Survey AS for å få den nøyaktige beliggenheten i terrenget.
11