Mortepumpen nr. 1 2005 - Stavanger kommune

ikke var en lovpålagt oppgave for kommunen,
og kommunen heller ikke kunne prioritere
et slikt tiltak, besluttet Fellesutvalget å
drive dette på frivillig basis. De kommunale
myndigheter vedtok imidlertid å stille både
kontorlokale og telefon til fri disposisjon.
Alle rådgiverne – 5 faste og 4 vikarer –
arbeider imidlertid frivllig, dvs uten lønn.
Det hender at noen spør oss; er det noe
kjekt da, å arbeide uten å få lønn for det? Til
det tillater jeg meg å svare ja, vi synes faktisk
det.
For selv om samtlige av oss har mange år
i arbeidslivet bak oss, og derfor husker hvor
kjekt det var den dagen lønningen kom inn
på konto, opplever vi i dag en helt annen
frihet med det vi gjør nå som pensjonister,
enn da vi var lønnsslaver. Da måtte vi
arbeide for pengene. Det må vi ikke lenger.
Nå er det helt opp til oss selv hvordan vi vil
bruke tiden og kreftene våre. Vil vi reise til
Syden og daffe rundt der halve året, kan vi
det. Foretrekker vi ovnsvarmen, go’stolen,
bøkene og fjernsynet, eller stelle med hobbyene
våre, enten det er innendørs eller
utendørs, kan vi det også. Vi kan m.a.o.
gjøre som vi lyster, vel og merke innenfor
den grense pengene og helsa setter.
Noen av oss har imidlertid valgt å bruke
litt av tiden vår til frivillig arbeid på Rådgivningskontoret.
Om det er strevsomt? Nei,
strevsomt vil jeg ikke kalle det. Jeg vil heller
kalle det spennende, fordi en aldri vet hva en
ny arbeidsdag vil bringe av nye problemer
som må løses. Krevende, fordi vi alltid må
skjerpe oss, interessant fordi vi hele tiden
møter nye mennesker og nye utfordringer,
og sist men ikke minst givende. Her vil jeg
bare sitere lederen vår ved kontoret. I mange
år har han hatt viktige lederoppgaver i Stavanger
kommune. Likevel sier han både ofte
og gjerne at «dette er noe av det mest
meningsfylte jeg har gjort i hele mitt liv».
Arbeidet består stort sett i å gi råd og veiledning
og konkret hjelp til den som trenger
det. Råd og veiledning gis både over telefon
og på kontoret, men som regel ringer man
og bestiller time. Og spørsmålene og problemene
som presenteres er høyst forskjellige.
Noen har problemer med å finne frem i
byråkratijungelen – hvilket kontor de skal
henvende seg til, hvor det ligger og hvem de
bør snakke med. I slike tilfeller hender det
ofte at vi også sørger for at de får en avtale
med den rette person. Andre har behov for
råd og hjelp når det gjelder arvespørsmål og
det å skrive et testamente. De fleste kvier
seg for å gå til advokat, for det er så dyrt.
Vel, det må vi jo være enige i – ofte er det
heller ikke nødvendig – men det hender
selvsagt at i blant er det å henvende seg til en
praktiserende jurist det eneste riktige, og da
råder vi dem selvsagt til å gjøre det. Andre
igjen sliter med skjemaer som skal fylles ut
og søknader som skal skrives. Når ektefellen
skal legges inn på langtidsopphold på
sykehjem for eksempel, eller tiden er kommet
for å søke om omsorgsbolig, er det
mange spørsmål som melder seg. Det er
også dem som er misfornøyde med den hjelpen
de har fått i hjelpeapparatet, og derfor
trenger noen å snakke med.
Vel, dette er bare noen eksempler på hva
vi tar oss av. Om vi har kompetanse til alt
dette? Stort sett ja. Som jeg allerede har
nevnt har samtlige rådgivere lang erfaring
fra yrkeslivet – de fleste fra kommunal eller
annen offentlig virksomhet – og det er
denne erfaring som er vår kompetanse. Men
det hender selvsagt at vi rett som det er råder
folk til å ta kontakt med det profesjonelle
hjelpeapparatet når det er nødvendig. Formålet
vårt er jo først og fremst å sørge for at
folk får den hjelp de har behov for.
15