down town / porsgrunn sentrum sÃ¸r miljÃ¸undersÃ¸kelse

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR 

MILJØUNDERSØKELSE 

Multiconsult

Down Town og Porsgrunn sentrum sør, KU 

Innspill til konsekvensutredning 

MULTICONSULT 

Innholdsfortegnelse 

1. Innledning ...........................................................................................................................................4 

2. Utførelse av Fase 1-undersøkelse........................................................................................................4 

3. Eiendoms- og områdebeskrivelse .......................................................................................................6 

3.1 Generelt ...............................................................................................................................6 

3.1.1 Topografi. Grunnforhold. Drenasje. ....................................................................................7 

3.2 Historikk ..............................................................................................................................7 

3.2.1 Delområde A1 – Fredneshalvøya ........................................................................................8 

3.2.2 Delområde A2 – Sundjordetkanalen..................................................................................11 

3.2.3 Delområde B – Grängeshallen – Skippergata....................................................................11 

3.2.4 Delområde C – Bratsberg Brygge – Down Town..............................................................12 

4. Registreringer og vurderinger ...........................................................................................................13 

4.1 Generelt .............................................................................................................................13 

4.2 Delområde A1 – Fredneshalvøya ......................................................................................13 

4.3 Delområde A2 – Sundjordetkanalen..................................................................................16 

4.3.1 Sedimenter.........................................................................................................................16 

4.3.2 Vannkvalitet.......................................................................................................................16 

4.3.3 Fjærmygg...........................................................................................................................18 

4.4 Delområde B – Grängeshallen – Skippergata....................................................................19 

4.5 Delområde C – Bratsberg Brygge – Down Town..............................................................22 

5. Miljøtekniske vurderinger.................................................................................................................26 

5.1 Generelt .............................................................................................................................26 

5.2 Delområde A1 – Fredneshalvøya ......................................................................................27 

5.3 Delområde A2– Sundjordetkanalen...................................................................................28 

5.3.1 Sedimenter.........................................................................................................................28 

5.3.2 Vannkvalitet.......................................................................................................................28 

5.3.3 Fjærmygg...........................................................................................................................28 

5.4 Delområde B – Grängeshallen – Skippergata....................................................................29 

5.5 Delområde C – Bratsberg Brygge – Down Town..............................................................29 

6. Videre saksgang ................................................................................................................................30 

7. Sluttmerkning....................................................................................................................................31 

811665/svis 3. september 2008 Side 2 av 31 

c:\documents and settings\svis\desktop\811665 rapport 1 down town og porsgrunn sentrum sør ku rev 080903.doc



MULTICONSULT 

Tegninger 

811665 - 0 Oversiktskart 

- 1 Området berørt av fase 1 rapporten 

- 2 Delområde A1 – Frednesøya – Bilder 1 

- 3 Delområde A1 – Frednesøya – Bilder 2 

- 4 Delområde A2 – Sundjordetkanalen 

- 5 Delområde B – Grängeshallen – Skippergata – Bilder 

- 6 Delområde C – Bratsberg Brygge – Down Town – Bilder 

- 7 Prøvelokaliteter Sundjordetkanalen 2004 





MULTICONSULT 

1. Innledning 

I forbindelse med utarbeidelsen av ny reguleringsplan i Porsgrunn kommune har A.L. Høyer 

engasjert Multiconsult AS til å foreta en fase 1 miljøundersøkelse av området Porsgrunn 

sentrum sør. Området strekker seg fra Bratsberg Brygge forbi Down Town og Sundjordet og 

helt ned til Frednesbrua. 

Undersøkelsen er utført i henhold til SFTs veileder 91.01, "Veiledning for miljøtekniske 

grunnundersøkelser". Formålet med miljøkartleggingen har vært å avdekke og rapportere sikre 

påvisninger eller mistanker om helse- og miljøfarlige stoffer i grunnen på området. 

Gjennomført undersøkelse vil danne grunnlag for videre gjennomføring av en fase 2 

miljøteknisk grunnundersøkelse med prøveuttak og kjemiske analyser. 

Den foreliggende rapporten inneholder resultatene fra fase 1-undersøkelsen, og redegjør for 

videre saksgang. 

2. Utførelse av Fase 1-undersøkelse 

En fase 1 miljøkartlegging omfatter innsamling og gjennomgang av informasjon om en 

eiendom, med vekt på forhold som gjelder lagring, bruk og deponering av helse- eller 

miljøfarlige stoffer på eiendommen. 

Utover befaring og enkel inspeksjon av et område med bygninger og installasjoner etc., 

omfatter en fase 1 undersøkelse normalt ikke prøvetaking eller kjemiske analyser for å bekrefte 

eller avkrefte en mulig forurensning. Dette inngår i en etterfølgende fase 2-undersøkelse. I 

dette tilfellet har kartleggingen omfattet følgende aktiviteter: 

• Kontroll av SFTs database over lokaliteter medforurenset grunn, for å se om eiendommer 

er registrert der og hvilke stoffer forurensningen eventuelt omfatter. 

• Innsamling og gjennomgang av opplysninger om naturgrunnlaget på stedet, om tidligere 

virksomhet på tomten, om bygningsmassen og bruk av mulige forurensende stoffer; 

til produksjon, i materialer som er benyttet (f. eks maling), eller avfall i fyllmasser 

(egenprodusert eller tilkjørt). Gamle kart og flybilder kan vise hvor det er revet bygninger, 

og vise om det er foretatt terrenginngrep, for eksempel om det er foretatt utsprengning eller 

oppfylling på tomten. 

• Intervju av personer med kjennskap/tilknytning til tomten og virksomheten der, gjerne i 

forbindelse med en befaring. Innhenting av opplysninger om avfallstyper og avfallshåndtering, 

fyringsanlegg, mulige overfyllinger av oljetanker osv. Videre er det viktig å få vite 

lokalisering av mulige trafoer og/eller kondensatorbatterier med PCB, som kan ha hatt 

lekkasjer. 

• Inspeksjon av eiendommer med vekt på å registrere mulige forurensingskilder som 

oljetanker og ev. kjemikalietanker, råvarelagre, deponier mm., og se etter tegn på søl og 

avrenning fra slike steder. Videre er det vurdert grunnforhold, og forsøkt å skaffe oversikt 

over avrenningsforhold (på terrengoverflaten, via avløpsnett og med grunnvannstransport). 

• Gjennomgang av opplysninger om eiendommene i Porsgrunn kommunes Byggesaksarkiv. 

• Gjennomgang av opplysninger om eiendommene i Porsgrunn Brannvesens arkiv 

• Tilgjengelig bakgrunnsmateriale har vært flyfotografier, gamle bilde, historiebøker fra 

Porsgrunn kommune, samt tegninger fra Plan og bygningsetaten i kommunen. 





MULTICONSULT 

Befaring av området i Porsgrunn ble utført den 08.07.08 av Multiconsult ved Svein Ingar 

Semb, Stine Sæther og Yngvil Holt sammen med Einar Barosen fra Byutvikling i Porsgrunn 

kommune. 

Følgende person/institusjoner har blitt kontaktet i forbindelse med denne undersøkelsen: 

• Roald Larsen, GeoData, Porsgrunn kommune 

• Einar Barosen, Byutvikling, Porsgrunn kommune 

• Elisabeth Daae. Byarkivet, Porsgrunn kommune 

• Bente Sjåberg, Byutvikling, Porsgrunn kommune 

• Tone Skau Jonassen, miljørådgiver, Porsgrunn kommune 

• Jon Erik Bergendahl, leder av forebyggende avdeling, Porsgrunn Brannvesen 

• Bent Rosenberg, senterleder, Down Town Steen & Strøm 

• Svenn Brede Larsen, Veidekke 

• Geir Johansson, Veidekke 

• Kristoffer Næs, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 

• Audun Hauge, Norges geologiske institutt (NGI) 

• Gijs Breedveld, Norges geologiske institutt (NGI) 

• Marianne Olsen, Miljøvern, Fylkesmannen i Telemark 

• Arne Kjellsen, Miljøvern, Fylkesmannen i Telemark 

• Sverre Olav Lie, HMS sjef, Herøya Industripark (HIP) 

• Morten Grohs, Rolf Grohs AS 

• Oddvar Hopen, Eramet Norway AS 

• Porsgrunn folkebibliotek 

• Multiconsult AS Oslo 

• Porsgrunn Brannvesen arkiv 

• Porsgrunn kommune Byggesaksarkivet 

Det følgende beskriver innhentingen av data, skriftlig materiale fra forskjellige typer kilder og 

opplysninger innhentet fra personer. Opplysninger gitt i rapporten er fremskaffet ved befaring, 

arkiver og intervjuer. Ut fra dette er det gitt en vurdering av forurensningssituasjonen. Selv om 

det så langt som mulig er søkt å få bekreftet innhentede opplysninger fra en annen uavhengig 

kilde, må det tas forbehold om forhold som ikke skulle være fremkommet ved undersøkelsen. 

Skulle ytterligere opplysninger bli tilgjengelige ber vi om å bli underrettet for en mulig 

revurdering av våre konklusjoner og anbefaling. 





MULTICONSULT 

3. Eiendoms- og områdebeskrivelse 

3.1 Generelt 

Området som blir vurdert i denne undersøkelsen ligger sentralt i Porsgrunn kommune. Det 

strekker seg fra Bratsberg Brygge forbi Down Town og Sundjordet og helt ned til Frednesbrua. 

Området er langstrakt og har en strandlinje på om lag 2 kilometer og strekker seg på det 

lengste om lag 350 meter inn på land fra vannkanten, jfr tegning 811665-1. 

Figur 3.1.1 Porsgrunn sentrum sør 2008 

For enkelhetsskyld er området delt inn i fire delområder etter geografisk plassering og gårdsog 

bruksnummer som vist i figur 3.1.2. 

A1. Fra Frednesbrua og ned til Grängeshallen på begge sider av Sundjordetkanalen. 

A2. Sundjordetkanalen 

B. Området fra Down Town I til og med Bratsberg Brygge. 

C. Området ved Grängeshallen, Sjøfartsmuseet, bensinstasjonen, parkeringsplassen 

mot Bymuseet, samt langs deler av Skippergata. 





MULTICONSULT 

Figur 3.1.2 Markering av aktuelt området med delområder skissert. 

3.1.1 Topografi. Grunnforhold. Drenasje. 

Terrenget i området er stort sett relativt flatt (kote 2-3) med en liten helning mot 

Porsgrunnselva og Sundjordetkanalen. Mot syd øst stiger terrenget svakt. Det er mye 

trafikkarealer (veier, parkering) i området, disse flatene har i all hovedsak tette dekker. 

Overflateavrenning fra tette dekker blir hovedsakelig ledet inn på kommunalt ledningsnett via 

sluk og kummer. Overflateavrenning fra andre ikke tette arealer vil dels ledes direkte til 

Porsgrunnselva og Sundjordetkanalen og dels infiltrere grunnen. 

Grunnen i området består hovedsakelig av sandig silt. Store deler av området er fylt ut med 

fyllmasser i form av stein, slagg, bark med mer. Mer utførlig beskrivelse av grunnforholdene 

finnes i Multiconsult notat 811665 G1 Oppsummering av geotekniske forhold datert 4/9-08. 

3.2 Historikk 

Historisk har området langs Porsgrunnselva blitt benyttet som lasteplass og ladested. Fra 1807 

fikk Porsgrunn status som kjøpstad og i 1838 ble Porsgrunn etablert som egen kommune. 

Hovednæringene i Porsgrunn frem til slutten av 1800-tallet var skipsbygging, skipsfart og 

trelasthandel. Fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag har Porsgrunn gjennomgått en kraftig 

industrialisering og det har blitt etablert flere tungindustrifabrikker i kommunen. Deler av 

området som inngår i denne undersøkelsen har vært sentrale innen handel og industrialisering. 

Området ligger helt inn mot og er en del av Porsgrunn sentrum og utgjør en del av byens 

vannfront, jfr tegning 811665-1. 

Det har vært bebyggelse opp langs Porsgrunnselva fra forhistorisk tid. I figur 3.2.1 ser man 

bosetningsutviklingen i Porsgrunn (laget av Porsgrunn kommune GeoData, 16.10.07). Denne 





MULTICONSULT 

figuren viser at i det aktuelle området (market med en sirkel) var det kun enkelte bosetninger 

før 1950. 

Figur 3.2.1 Bosetning i Porsgrunn frem til 2007 (Utarbeidet av Porsgrunn kommune, Geodata 16.10.07, 

hentet fra Porsgrunns historie bind III av J. Skeie 2007) 

3.2.1 Delområde A1 – Fredneshalvøya 

Dette området strekker seg fra den vestlige enden av Sundjordet og Frednes langs 

Sundjordetkanalen til parkeringsplassen ved Grängeshallen, jfr figur 3.1.2. og tegning 811665- 

1. Arealet til delområdet er ca 80 000 m 2 . 

I området har det over tid blitt gjennomført flere store utfyllinger. Omfanget av utfyllingene 

kan sees på figur 3.2.1.1 viser Tollbodøya fra rundt 1763 med Sundjordetkanalen 

gjennomgående på sydsiden av øya. I senere tid har store deler av kanalen blitt fylt igjen, og 

den tidligere øya har blitt utvidet mot Porsgrunnselva og Roligheten. 





MULTICONSULT 

Figur 3.2.1.1 Kart over Frednesøya/Tollbodøya fra rundt 1763 (Hentet fra Porsgrunns historie bind I av 

O. G. Moseng 2006). 

Figur 3.2.1.2 fra 1887 viser at kanalen ble relativt tidelig fylt igjen og at det er ikke lenger er 

snakk om en øy (Tollbodøya), men nå fastland. Buktene som går innover på Fredneshalvøya 

mot Porsgrunnselva er i dag fylt igjen, og det er etablert en vei over området, samt bygninger. 

Frednesbrua går i dag fra utstikkeren mot høyre på figur 3.2.1.2 over til Vestsiden. Utfyllingen 

av området ansees som avslutt rundt 1988. Figur 3.2.1.3. viser et bilde av dagens situasjon. 

Området ligger i dag hovedsakelig på kote 1 til 3, med det høyeste område på om lag kote 7. 

Figur 3.2.1.2 Kart over Porsgrunn fra 1887 viser at det da bare er svake antydninger igjen av det som en 

gang har vært Tollbodøya og den gjennomgående kanalen. (Hentet fra Porsgrunns historie bind I av O. 

G. Moseng 2006) 





MULTICONSULT 

Figur 3.2.1.3 Oversiktsbildet over Fredneshalvøya 2008 

Porsgrunn Motorbåtforening inngikk i 1931 en avtale med Porsgrunn kommune om bruk av 

Sundjordetkanalen som småbåthavn. Porsgrunn kommune skjøtet i 1954 bryggeanlegget på 

Sydsiden av Pollen i Sundjordetkanalen over til Porsgrunn Motorbåtforening. Selve kanalløpet 

til Sundjordetkanalen har blitt rehabilitert i flere omganger bl.a. i 1950 da det ble støpt en 

betongmur på siden av kanalen mot Storgata. Denne muren ligger nå inne i en steinfylling som 

det ble anlagt en sykkelsti på i 1982. I området rundt kanalen har det blitt anlagt enn park med 

gruslagte veier og en idrettsbane/fotballbane. Siden 1930 har den østre delen av parken mot 

kanalen blitt brukt til båtopplag om vinteren, og det har vært anlagt slipp. 

På delområde A er det etablert diverse bedrifter i dag. Bygningsmassen består av kontorbygg, 

detaljhandel, mekanisk verksted og en bensinstasjon. 





MULTICONSULT 

3.2.2 Delområde A2 – Sundjordetkanalen 

Tidligere gikk Sundjordetkanalen fra Gunneklevfjorden parallelt med Porsgrunnselva og hadde 

et innløp like øst for der Porsgrunnsbrua krysser elven i dag, se figur 3.2.1.1 og 3.2.2. 

Figur 3.2.2 Porsgrunn sett fra Vestsida omkring 1850. Prospekt av Viktor Fyndall (Hentet fra 

Porsgrunns historie bind II av E. Schrumpf 2006) 

Den nordre delen av Sundjordetkanalen ble fylt igjen før 1887. Dette skjedde sannsynligvis 

ved naturlig tilgroing og på grunn av deponering treavfall fra Franklin, Baker & Co. Store 

deler av den opprinnelige kanalen har blitt fylt igjen etter dette, og kanalen er i dag vesentlig 

redusert. I dag er kanalen om lag 6000 m 2 . 

Tidligere gikk kloakken fra nedre bydel urenset ut i kanalen. Dette medførte at kanalen måtte 

mudres opp med jevne mellomrom. Mudring er gjennomført både fra lekter og fra land med 

gravemaskin de siste 50 årene. 

Dybden midt i kanalen var i 2004 mellom 1-2 meter, mens dybden langs bryggekanten og 

fortøyningsplasser varierer mellom ca 0,6 til ca 2 meter. Innerste og midtre deler av kanalen 

ble mudret i 2004. 

3.2.3 Delområde B – Grängeshallen – Skippergata 

Delområdet dekker området ved Grängeshallen, den tilhørende parkeringsplassen til Down 

Town, samt deler av Skippergata, jfr tegning 811665-1. Området omfatter tomtene som ligger 

mot elven, blant annet tomten til Sjøfartsmuseet, og arealet syd for Grängeshallen der det i dag 

er en bensinstasjon og parkeringsplass. Arealet til delområdet er ca 84 000 m 2 . 

Tidligere har Gränges Essem plast a/s hatt sine fabrikklokaler på deler av dette området. Her 

ble det fra 1960-tallet til 1980-tallet produsert plastrør. I dag benyttes arealet hovedsakelig som 

parkeringsarealer, samt at de tidligere fabrikklokalene til Gränges Essem plast a/s er blitt en 

del av Down Town handlesenter. 

Mellom tidligere Gränges Essem plast a/s ligger det et renseri, Orion renseri, samt bygninger 

tilhørende Porsgrunn bymuseum og private boliger. Delområdet langs elva preges av gamle 

trehus av mindre størrelse. 





MULTICONSULT 

3.2.4 Delområde C – Bratsberg Brygge – Down Town 

Delområdet omfatter arealet til Down Town og bruksnumre øst for Porsgrunnsbrua nord til 

Bratsberg Brygge, jfr tegning 811665-1 Arealet til delområdet er ca 55 000 m 2 . 

Arealet ble tidligere benyttet til skipsbygging og trelastforretninger. I perioden 1885 til 1905 lå 

bedriften Franklin, Baker & Co som bestod av et høvleri og et impregneringsverk (kreosoteri). 

Denne fabrikken var startstedet for den store bybrannen i 1905 som førte til at bedriften og 

store deler av delområdet C brant ned, jfr figur 3.2.4.1. Bedriften ble aldri bygget opp igjen. I 

1915 etablerte A/S Norsk Metalverk og fra 1925 AS Porsgrund Metalverk, seg på den gamle 

tomten til Franklin, Baker & Co. Porsgrund Metalverk holdt på med videreforedling av 

kobber, sink, aluminium, og andre legeringer ved smelting, pressing og valsing av rør, stenger 

og plater. Fra 50-tallet var det også produksjon av plastrør. På 60-tallet ble området overtatt av 

Gränge Essem plast AS som drev med produksjon av plastrør. I 1969 eksploderte en 

høytrykksbeholder inne i lokalet, noe som førte til store materielle ødeleggelser inne i lokalet 

og utenfor. Fra 1988 har de gamle fabrikklokalene blitt ombygd til Down Town kjøpesenter. 

Bygningen øst for Porsgrunnsbrua mot Bratsberg Brygge er hovedsakelig mursteinsbygninger 

med diverse næringsvirksomheter. 

Figur 3.2.4.1 Større branner i Porsgrunn 1865 - 1939 (Utarbeidet av Kjersti Berg og Vigdis Eilen 

Sandli, hentet fra Porsgrunns historie bind III av J. Skeie 2007) 





MULTICONSULT 

4. Registreringer og vurderinger 

4.1 Generelt 

Det er ikke gjennomført noen detaljert bygningstekniske befaring. I forbindelse med eventuell 

sanering av bygningsmasse i området må det gjennomføres en miljøsaneringsbeskrivelse 

jamfør Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften) kapittel 15. 

4.2 Delområde A1 – Fredneshalvøya 

Figur 4.2.1. Skisse delområde A1– Fredneshalvøya 

For bilder fra delområde A1 se tegning 811665-2 og 811665-3. 

Store deler av dette området, spesielt området mot Porsgrunnselva, består av utfylte masser. I 

SFTs database for forurenset grunn er gårdnummer 200 bruksnummer 539 registrert som 

kommunalt deponi med påvirkningsgrad liten/ingen kjent påvirkning med dagens arealbruk. 

Tomten har restriksjonen båndlegging/regulering i hht Plan- og bygningsloven. Arealet av 





MULTICONSULT 

tomten er ifølge SFT på anslagsvis 3000 m 2 , men vi antar at det er relativt stor usikkerhet i 

anslaget. Det er mistanke om forurensning av metallforbindelser, alifatiske hydrokarboner, 

aromatiske hydrokarboner (BTEX) og klororganiske forbindelser (PCB med mer). Det 

foreligger en rapport som grunnlagsmateriale i SFT’s grunnforurensningsdatabase (NGU 

Rapport nr 89.14 Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn). 

I forbindelse med bygging av vei over Frednesøya ble det foretatt geotekniske undersøkelser 

av Multiconsult AS (Multiconsult rapport 70011-1 datert 15. mars 1999 og rapport 112382 

datert 25. april 2006). Her ble det påvist fyllmasser som sannsynligvis stammer fra industri på 

Herøya/Roligheten. Undersøkelsen viste en fylling med mektighet på 2-3 meter og at 

fyllmassene var dominert av sprengstein, knuste masser og grønt stykkslagg. Store deler av 

utfyllingen ble utført i 1976. Utfyllingsmassene beskrives som grønt stykkslagg. Slagget 

stammer sannsynligvis fra produksjon av ferrosilisium og beslektede legeringer ved 

Porsgrunds Elektrometallurgiske A.S. (etablert 1913, nå Eramet Norway AS). I forbindelse 

med anlegging av vei ble det påtruffet olje i fyllmassene og oljefilm på vannet, jfr Multiconsult 

rapport 700011-1 datert 15. mars 1999. I forbindelse med etableringen av nytt industribygg på 

Frednesøya 21(gnr/bnr 200/4007) ble det utført 9 sjaktgravinger på tomten, som ligger i 

samme område, hvorav ingen viste tegn til synlig eller luktbar forurensning av olje eller annet, 

jfr Multiconsult rapport 700327-1 datert 21. oktober 2002. 

Under andre verdenskrig ble Nordisk Lettmetall på Herøya bombet av de allierte. 24. juli 1943 

ble det sluppet mellom 1000-1500 bomber over Herøya. Om lag 200 bomber falt på området 

St. Hansåsen, Øyekast og Sundjordet. Det er sannsynlig at noen bomber falt ned over 

delområde A. 

Tabell 4.2 viser gårds- og bruksnummer i delområdet med registreringer. Dersom det ikke står 

noe etter gårds- og bruksnummer har man ikke funnet noe i byggesaksarkivet eller andre 

historiske kilder. 





MULTICONSULT 

Tabell 4.2. Gårds- og bruksnummer delområde A1 

Gårds-/bruksnummer 

Registrering 

200/531 Ingen aktuelle miljøregistreringer 

200/532 Ingen aktuelle miljøregistreringer. 






200/539 Tomten har på 60-tallet vært benyttet til lagringsplass for firmaene Ved & 

Trelast, Frednes Slipp & mek. Verksted, samt sagbruk. Det er registrert en 

bensinpumpe i 1968, samt en transformatorkiosk i 1993. Tomten har blitt 

delt opp i flere bruksnummer senere. Registrert deponi hos SFT. 

200/2427 Under befaring ble det funnet antatt kreosotimpregnert trevirke som 

avgrensning mot kanalen. Kanalen går parallelt med Kulltangveien, og 

deler av denne tomten har blitt fylt ut mot kanalen. 

200/2445 Tidligere lokaler til AC Elektro og senere TESS. I dag Olai Brønsten AS 

Comfort (rørleggerviksomhet). Det ble registrert et oljerør mot 

Kulltangveien, sydøst midt på bygget. Brannvesenet har registrert 

nedgravde drivstofftank (antakeligvis 6000 L) samt en nedgravd oljetank. 

Oljetanken er antakeligvis tatt ut av drift, men befinner seg fortsatt 

nedgravd. Det er registrert oppbevaring av lakk i Brannvesenets arkiv. 



200/2450 Tomten ble solgt i 1955 til A/S Norske Shell til bensinstasjon. Denne er ikke 

registrert bygget. 

200/2985 På 60-tallet Grenland mek. Verksted med verksteder. Etter dette benyttet 

av National Elektro 1 . I 1990 ble det utført fylling mot elvekant med stein fra 

Skien. Ved befaring ble det registrert et oljepåfyllingsrør ved det sørvestlige 

hjørnet av bygget. Bakken mellom denne tomten og 200/2984 var et åpent 

område uten asfalt der det ble oppbevart maskiner og hydraulikkutstyr, jfr 

bilde A.1 i tegning 811665-2. Her var det tegn til at det hadde vært 

lekkasjer tidligere. Det ble også registrert ved befaring et utslipp av ukjent 

innhold ut i Porsgrunnselva. 


200/4008 Tomten har tidligere blitt benyttet til trelast. Under befaring ble det registrert 

treverk med kreosot, samt store mengder grønt stykkslagg. Det var også 

tydelige setninger i bakken. 

200/4009 Tomten til TESS Porsgrunn. Ved befaring ble det registrert at terrenget her 

er hevet ca 1 m i forhold til nabotomten. Langs kanten mot elven var det 

tydelig utfylling av stein og grønt stykkslagg. På tomtens vestre side ble det 

også registrert mørkere områder på bakken som kan indikere 

utslipp/uthelling av kjemikalier. 

200/4051 Utskilt fra 200/539. Bensinstasjon, Brua Servicesenter, fra 2005 med 

pumpestasjon, bensintanker, verksted, vaskehall, slipp, kran og båtopplag. 

Registrert stykkslagg jfr Multiconsult notat G1 12382 datert 25. april 2006. 

Under befaring ble det registrert eldre rustne tanker liggende på bakken, 

samt oljetømmer som stod bak bygget. Disse oljetønnene virket det som 

om lakk ut på grusen. Brannvesenet har registrert nedgravde drivstofftank 

på tomten. Tankene antas å være av nyere dato. 

1 AC Elektro gjenoppstod som National Elektro, ble senere en del av ABB 





MULTICONSULT 

4.3 Delområde A2 – Sundjordetkanalen 

For bilder fra delområde A2 se tegning 811665-4 

4.3.1 Sedimenter 

I forbindelse med oppmudring av Sundjordekanalen i 2004 ble det fjernet om lag 600 m 3 

sedimenter som ble deponert i strandkantdeponi i Gunneklevfjorden. Mudringen ble utført ved 

hjelp av gravemaskin som stod på land og lastet sedimentene direkte på tette lasteplan på 

lastebiler som transporterte dette direkte til strandkantdeponiet i Gunneklevfjorden. 

Oppmudringen fant sted ved gangbrua over Sundjordetkanalen (om lag 350 m 3 ) og i enden ved 

Pollen (om lag 200 m 3 ), prøvepunkt 1 til 3 i tabell 4.3.1. Det ble også fjernet sedimenter (50- 

100 m 3 ) i 2004 ved nedgraving av fjernvarmekabler for Skagerak Varme KS i enden av 

kanalen mot Gunneklevfjorden (prøvepunkt 4 i tabell 4.3.1). Før oppmudringen ble det tatt 

blandprøver av sedimenter fra 4 forskjellige områder i kanalen nærmest opp til området der 

båtene lagres i vinterhalvåret og der de blir pusset før sjøsetting tidlig på sommeren, jfr tegning 

811665-7. Analyseresultatene er som vist i tabell 4.3.1. Arealer markert med grått overskrider 

SFTs normverdier for mest følsom arealbruk. Arealet markert med gult er verdier som er høye, 

men som ikke har en grenseverdi fastsatt av SFT. 

Tabell 4.3.1 Resultat av blandprøver fra sedimenter 2004 

Stoff Benevning Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 SFTs 

normverdier for 

mest følsom 

arealbruk 

Arsen mg/kg TS 3,6 3,6 3,2 2,3 2 

Bly mg/kg TS 38 79 55 14 60 

Kadmium mg/kg TS



MULTICONSULT 

problemer og mulige årsaker” av Folkehelseinstituttet datert 11.10.01. Den nordøstlige 

lokaliteten ligger ikke langt unna Sundjordetkanalens innløp og det antas at vannkvaliteten i 

Sundjordetkanalen er omtrent av tilsvarende kvalitet. Prøvelokaliteten er vist i figur 4.3.2.1. 

Resultatene fra denne lokaliteten er presentert i tabell 4.3.2.1. 

Figur 4.3.2.1 Kart over Sundjordetkanalen, Gunneklevfjorden, samt prøvelokalitet i 2004. 

Tabell 4.3.2.1 Kjemiske analyser av vann fra prøvelokalitet i nordlige del av Gunneklevfjorden 

Analyseparameter Mengde Enhet 

Total P 10 µg/L 

Total N 1230 µg/L 

NH + 4 -N 338 µg/L 

Cl - 780 µg/L 

Konduktivitet 297 mS/m 

pH 9,0 

Fosforkonsentrasjonen i blandprøven for lokaliteten nord i Gunneklevfjorden er i følge 

Folkehelseinstituttet omkring det man forventer å finne i rent fersk- eller saltvann. I følge SFTs 

klassifisering av miljøkvalitet var tilstanden ”god” (klasse II) eller ”meget god” (klasse I) i 

forhold til ferskvannskriterier og ”meget god” i forhold til saltvannskriterier. Konsentrasjonen 

av totalt nitrogen var ”dårlig” eller ”meget dårlig” i forhold til SFTs klassifisering av både 

fersk- og saltvann. Dette støtter antakelsen om et forurensende utslipp i området. Innholdet 

ammonium (NH 4 + -N) viste også høye konsentrasjoner i forhold til både ferskvann og marine 

miljøer. En mulig kilde til dette er industrien på Herøya, der Hydro har konsesjon på utslipp av 

ammoniakk. 





MULTICONSULT 

Ved prøvetidspunktet var Gunneklevfjorden brakkvann, men saltinnholdet i Gunneklevfjorden 

og Sundjordetkanalen vil sannsynligvis variere igjennom året avhengig av vannføring og 

strømningsforhold knyttet til kompensasjonsstrømmen med saltvann som går under 

ferskvannslaget i elva. 

Tabell 4.3.2.2 Konduktivitet i henhold til dybde ved innløp av Porsgrunnselva og den nordligste 

lokaliteten i Gunneklevfjorden. 

Konduktivitet 

Enhet 

Dybde 0 2 3 5 m 

Ved innløp fra 

Porsgrunnselva 

Nordligste lokalitet i 

Gunneklevfjorden 

324 594 631 mS/m 

277 383 454 mS/m 

Undersøkelser gjort av Folkehelseinstituttet viste et sprangsjikt mellom fersk og brakkvann på 

1 til 4 meter. Jo dypere vannmassene er, jo dypere ligger sprangsjiktet. Det ble målt rikelig 

med oksygen i prøvelokalitet i nordlige del av Gunneklevfjorden, også nær bunnen, se tabell 

4.3.2.3. 

Tabell 4.3.2.3 Innhold av oksygen i vannmassene i henhold til dybde ved nordligste prøvelokalitet i 

Gunneklevfjorden. 

Dybde (m) Oksygen (%) Oksygen (mg/L) 

0 103,4 12,2 

1 101,4 11,9 

2 101,2 12,2 

3 100,0 12,3 

4 95,4 12,0 

5 94,5 12,0 

Undersøkelsen til Folkehelseinstituttet 19.04.01 viste en siktedybde på ca 3 meter. Dette er 

forholdsvis lavt og kan indikere en viss algeproduksjon i vannet og/eller høyt innhold av 

partikler. Undersøkelser av coliforme bakterier i nordlige del av Gunneklevfjorden viste ingen 

tegn til dette. 

Utslipp av kloakk til Sundjordetkanalen var et problem tidligere. I perioden mellom 1920 og 

1949 begynte kanalen å bli sterkt preget av kloakkutslipp fra private boliger. Det var også et 

problem med lekkasje fra private septiktanker. Dette er sannsynligvis ikke et problem i dag og 

gjennomføring av planlagt utbygning vil trolig medføre at vann- og avløpsledninger i området 

blir oppgradert. 

4.3.3 Fjærmygg 

Langs Gunneklevfjorden som ligger like ved Sundjordetkanalen har fjærmygg blitt et større og 

større problem de siste 20 årene. Fjærmyggen i Gunneklevfjorden tilhører en rekke arter, 

hvorav slekten Procladius er den dominerende. Larvene til fjærmyggen lever på gjørmebunn. 

Fjærmyggen sitter ofte i gress og busker innen en 50 m bred sone langs fjorden. På varme 

solrike dager svermer de i mengder. Ved svak vind kan de trekke lengre innover på land. 

Fjærmyggen stikker ikke og overfører ikke sykdommer, men noen arter har ført til 

allergiplager hos beboere i berørte områder. Problemene med svermende fjærmygg er i 





MULTICONSULT 

hovedsak knyttet til ubehag ved at folk får dem i munn, nese, øyne eller ører når man sitter 

eller beveger seg ute. Det kan også være et problem med svermende fjærmygg for nymalte 

hus, båter med mer ved at de fester seg til malingen. Fjærmyggen kan også lage flekker på 

vask som henger utendørs. 

Under Folkehelseinstituttets undersøkelse i Gunneklevfjorden 19.04.01 ble det påvist et stort 

antall fjærmygg som gir opphav til store bestander av edderkopper av arten Larinioides. Denne 

arten er en av Norges største edderkopparter med en kroppslengde hos hunnen på inntil 14 mm 

og med bein på inntil 4 cm. 

For mer detaljert informasjon om fjærmyggproblematikken henvises det til ”Fjærmygg ved 

Gunneklevfjorden – problemer og mulige årsaker” av Folkehelseinstituttet datert 11.10.01. 

4.4 Delområde B – Grängeshallen – Skippergata 

Figur 4.4.1 Skisse delområdet B – Grängeshallen – Skippergata 

For bilder fra delområde B se tegning 811665-5. 

Dette delområdet er delvis dannet av Tollbodøya og delvis av fyllmasse som har gjort 

Tollbodøya til en del av fastlandet. 








MULTICONSULT 

Tabell 4.4. Gårds- og bruksnummer delområde B 

Gårds-/bruksnummer 

Registrering 



200/1949 Det er i Byggesaksarkivet registrert boliger og verksted i bygget. 

200/1951 Det er i Byggesaksarkivet registrert boliger og kontorvirksomhet i bygget. 


200/2174 Teli A/S var etablerte i lokaler her siden 70-tallet med avdelinger for sveiseog 

platearbeid, maskinering, montering og lakkering. Det er i 

Brannvesenets arkiv registrert lagring av 6000 L fyringsolje i nedgravd 

tank, fra 1986, samt lagring av 3000 L N 2 i overgrunnstank i 2001. 

200/2179 I dag Down Town Hagesenter AS. 

200/2181 Det er i Byggesaksarkivet registrert en tillatelse for tankanlegg og 

oppbevaring av 3000 L bensin og 8000L dieselolje fra 1967, samt 

verkstedsdrift og senere forretningslokaler. ( I Brannvesenets arkiv er det 

registrert 9000 L bensin og 9000 L dieselolje i nedgravde tanker fra 1966.) 

Verksteddriften var blant annet reparasjonsverksted for asfaltutleggere og 

veivalser. Tomten er også tidligere benyttet av Pors gjerdefabrikk A/S. I 

dag er det registrert diverse forretningslokaler. 

200/2182 Det er i Byggesaksarkivet registrert tillatelse for oppbevaring av 800 kg 

propan for Fjeldhammer Brug i 1972, og tillatelse av lagring av 3000 L 

brannfarlige gasser for Aabjørnsrød Maskinforretning A/S. I dag er det 

registrert diverse forretningslokaler. 

200/2183 Det er i Byggesaksarkivet registrert verksted for Brødrene Karlsen i 1964. I 

dag er det registrert diverse forretningslokaler. 

200/2184 Tomten er tidligere benyttet av Kefas A/S og Tybring Gjedde. I dag 

benyttes lokalene av Elkjøp Stormarked Porsgrunn. 

200/2454 På tomten står det en transformatorkiosk. 

200/2455 Det er registrert lagring av bensin og dieselolje, samt verkstedvirksomhet 

siden 1950-tallet av Norsk Caltex Oil A/S, fra 1970-tallet Norsk Texaco Oil 

AS. I Brannvesenets arkiver er det registrert 18 000 L bensin i nedgravd 

tank i 1957 samt ytterligere 15 000 L bensin i nedgravd tank i 1967. I 1998 

er følgende nedgravde tanker registrert; 48 m 3 (ca 48 000 L) bensin fordelt 

på 3 tanker, 12 m 3 (ca 12 000 L) diesel, 6 m 3 (ca 6000 L) spillolje, samt 6 

m 3 (ca 6000 L) fyringsolje. Det ble i 2007 fjernet om lag 110 m 3 masser 

med synlig innhold og lukt av olje i forbindelse med utskiftning av 

oljeutskillere. I følge Multiconsult e-post rapport N43731-518 er det noe 

forurensning igjen i området. Tilbakefylte masser med mulig restinnhold av 

forurensning ble atskilt fra rene tilkjørte masser med fiberduk. 

200/2456 På 50-tallet var det registrert fire lagringstanker for bensin og fyringsolje 

tilhørende Norsk brendselolje og Omnibussfart A/S. I 1982 var det 

registeret i Brannvesenets arkiv 6000 L bensin, 12 000 L diesel og 6000 L 

fyringsolje i nedgravde tanker. Omnibussfart A/S, senere Busstrafikk a/s, 

står som eier av tomten og drev rutebiltransport. På 70-tallet ble det bygget 

vaskehall og 2 smøregraver. Tomten fikk bruksendring i 1991 fra 

kontor/verksted til kontor/bilforetning. Bygget ble revet i 1998, der 

fyllmassene fra riving av bussgarasje bestod av siporex, betong og grus. 

Brannvesenet har registrert et tankanlegg på tomten. I 1983 var det i følge 

Brannvesenet en overfylling som førte til utlekking. 

200/2457 Del av Porsgrunn bymuseum siden 1959. 


200/2460 Tidligere produksjonslokaler til Gränges Essem plast as. I 1997 ble 





MULTICONSULT 

kontorbygg og leskur tilhørende Grängeshallen revet, samt bruksendring til 

Down Town. 


200/2973 Bygninger tidligere brukt til båtbyggeri og pakkhus. Nå en del av Porsgrunn 

bymuseum. 


200/2977 AC-Elektro A/S kjøpte tomten i 1979 av Gränges Essem plast as. 

200/2978 Brannvesenet har registert en nedgravd oljetank på 1000 L på tomten. 

200/2979 Del av Porsgrunn bymuseum siden 1988. 

200/2980 Bygning oppført på betongblokker laget ved Porsgrund Cementstøperi i 

1914. Del av Porsgrunn bymueseum siden 1990. 

200/2981 I 1965 er K. Vetlesen & Co og Skraphandler Jansen registret i 

Byggesaksarkivet som eiere av hhv. Tollbodgt 19 og 15. Tomten er i dag 

en del av Porsgrunn bymuseum, samt at overvåkingssentralen for 

Kulltangenbrua/Frednesbrua og Porsgrunnsbrua. 

200/2982 Tomten tilhører Orion renseri som har vært i drift siden 1929. Det ble under 

befaring registerert fyllmasser bak bygget til Orion renseri, samt et 

oljepåfyllingsrør langs byggets vestre side. 

200/2983 Tidligere benyttet til trelast, Frednes slipp og Mek. verksted og senere holdt 

O. Mandt Utbøen maskinfirma til på tomten. I dag er tomten en del av 

Porsgrunn bymuseum. Gamle Nystrand stasjon ble flyttet hit under 

utbyggingen av ny E18 trasé ved Nystrand. På utsiden av dette bygget står 

det flere gamle maskindeler. 

200/2984 Det er registrert aktivitet på tomten av Frednes Slipp & mek. Verksted frem 

til 1990-tallet. I begynnelsen av 90-tallet ble tomten overtatt av Rolf Grohs 

AS som drev med riving av bygninger og flytting av masse. I tillegg til dette 

er det registrert bruk av en vaskehall, og i 1999 ble tomten brukt av 

Industrisveis. I dag er det Rolf Grohs som benytter tomten. Ved befaring 

ble det registrert en pumpestasjon, samt forholdene beskrevet i 200/2985. 

Rolf Grohs AS oppgir at det er en nedgravd dieseltank (9000L) av nyere 

dato (fra om lag 1992) på området. Grohs oppgir også at de ikke kjenner til 

noen episoder med utlekking av olje, diesel eller lignende eller andre 

forurensningsepisoder. 

200/2986 I 1982 ble det revet en verkstedbygning fra 1950-tallet. Hva slags 

verkstedindustri er ukjent. Etter dette har det vært en leir for pendlere på 

70-tallet. Tomten ble i 1999 overtatt av Partners Porsgrunn AS, 

engroshandel med maskiner og utstyr til bygge- og anleggsvirksomhet. Det 

ble registrert grønt stykkslagg på området. 

200/2987 Det er registrert en brann på tomten i 1961. Området ble brukt av Frednes 

Slipp og mek. Verksted ved slutten av 70-tallet. 







MULTICONSULT 

4.5 Delområde C – Bratsberg Brygge – Down Town 

Figur 4.5.1 Skisse delområdet C – Bratsberg Brygge – Down Town 

For bilder fra delområde C se tegning 811665-6. 

Figur 3.2.2 viser et prospekt av Porsgrunn fra omkring 1850. Her kan man se 

Sundjordetkanalen (tidligere også kalt Lilleelva) kommeut rett oppstrøms dagens 

Porsgrunnsbru. Området langs elven oppover langs Storgata mot Rådhuset har i ettertid blitt 

fylt ut. I forbindelse med grunnboringer for Bratsberg Brygge ble det registrert ”antatt fylling” 

i dette området. Det ble ikke påtruffet stykkslagg i massene (Multiconsult rapport 113104-1 

datert 14. januar 2005). 

Store deler av delområdet har tidlger blitt benyttet til trelast og sagbruks aktivitet, blant annet 

av Franklin, Baker & Co. I dag domineres området i sør av aktiviteter knyttet til varehuset 

Down Town. Det har vært gjennomført diverse gravearbeider og utbygginger på dette området 

men det foreligger ingen miljørapporter på gjennomførte arbeider så langt vi har klart å 

avdekke. 





MULTICONSULT 

Figur 4.5.2 Franklinsaga sett fra Helleberget og reklamebrosjyre for kreosoteriet til Franklin, Baker & 

Co (Hentet fra Porsgrunns historie bind II av E. Schrumpf 2006) 

Figur 4.5.3 Til høyre kan man se Standard Oil bensinstasjon fra 1930-40 på Bien. Til venstre sees 

Porsgrunn Metalverk A/S (Hentet fra Porsgrunns historie bind III av J. Skeie 2007) 





MULTICONSULT 




Tabell 4.5. Gårds- og bruksnummer delområde C 

Gårds-/bruksnummer Registrering 



200/461 Det er i Byggesaksarkivet registrert garasje for biler og busser på tomten i 

perioden 1968 til 1990. Tomten består i dag i hovedsak av kommunale 

veier, samt asfalterte flater (parkeringsarealer). 

200/463 Tomten dekker arealet rundt gnr/bnr 200/4042 og var en del av tomten til 

bensinstasjonen til Norske Fina A/S som antakeligvis ble etablert rundt 60- 

tallet. Det er registrert gatekjøkken, vaske-, smøre- og verkstedhaller, samt 

lagring av bensin og dieselolje blant annet i tilknytning til flytende marina på 

elva. Den flytende marinaen ble lagt ned i 1988. Se gnr/bnr 200/4042 for 

mer informasjon. 



200/2244 Under befaring ble det registrert en oljepåfyllingstank langs byggets 

vestlige side. Det er registrert et fyrrom i Brannvesenets arkiv. 

200/2245 Tidligere Porsgrunn sjømannshjem og Hotell Neptun. Det er i 

Byggesaksarkivet registrert en trafokiosk på tomten fra 1964. 

Brannvesenet mener at det har vært en nedgravd tank på tomten. 


200/2462 Det er registrert skipsverftsaktiviteter i området tidlig. I perioden 1885-1905 

tilhørte tomten, og tomter rundt, Franklin, Baker & Co som drev høvleri og 

kreosoteri, jfr figur 4.3.3. Bedriften brant ned i den store bybrannen i 1905. 

A/S Norsk Metalverk overtok tomten og var i virksomhet i perioden 1915- 

1925. Bedriften gikk da konkurs, og fabrikken ble overtatt av Porsgrund 

Metallverk AS som var i drift i perioden 1926 til 1960, se figur 4.3.4. 

Bedriften drev med videreforedling av kobber, sink, aluminium, og andre 

legeringer ved smelting, pressing og valsing av rør, stenger og plater. Fra 

50-tallet produksjon av plastrør. I 1954 var det registrert kull og koks samt 

oljetank på tomten. Gränges Essem plast a/s overtok anlegget på 60-tallet 

og drev på til 1988. I 1969 var det en eksplosjon i en høytrykksbeholder 

inne i lokalet, store materielle ødeleggelser inne i lokalet og utenfor. Det er 

registrert oppbevaringslokaler for lim (2000L TRI+200 kg tørrstoff) og farge 

(15 % etylacetat, 5 % isopropyelalkohol, 35 % sprit, 45 % tørrstoff). Det er 

registrert lagring av 380 kg propan i 2 tanker, samt transporttanker på 

tomten i 1971. Fra 1988 har tomten og bygningen tilhørt Down Town 

kjøpesenter, se bilde C1-C.2 tegning 811665-6. I 1992 ble det opprettet 

bensinstasjon, Hydro Olje AS, med 4 nedgravde tanker. Tanker med 

tilhørende røropplegg ble fjernet i 1998. 

Store deler av tomten ligger på utfylling sannsynligvis av stein, bark og flis. 

Parkeringsarealet til kjøpesenteret er fylt ut antakeligvis etter 1988 med 

stein. Ved befaring ble det registrert oljepåfyllingsrør ved den lille boligen 

nordøst på tomten. I følge Geir Johansson i Veidekke ASA foreligger det 

kun geotekniske rapporter fra området, og ingen miljørapporter. Veidekke 

kunne informere om at de ikke hadde støtt på noe som antydet 

forurensning i grunnen ved diverse utgravinger på tomten. 





MULTICONSULT 

200/2467 

Det er registrert bensinstasjon, Standard Oil senere Esso Norge AS, på 

200/2468 

disse tomtene fra ca 1930. Denne stasjonen ble revet og trukket bakover 

da den nye brua ble bygd i 1950-årene. Det ble anlagt vaskehall og 

smørehall med smøregrav i 1956. Esso fikk i 1970 utvidet lagring av bensin 

(ytterligere 9000 L) og olje (ytterligere 3000L) i nedgravde tanker. Fra før 

av var det 7 tanker med bensin (30 000L), dielselolje (9000L) og fyringsolje 

(6000L). Bensinstasjonen ble revet i 2005 og bensintekniske installasjoner 

ble fjernet. Det ble tatt miljøprøver av grunnen under tankgrube samt under 

smøregrav i det tanke ble gravd opp, jfr Multiconsult rapport 110001.108 

datert 12. desember 2005. Det ble da påvist varierende grad av forurensing 

i hovedtankgropen, i grop med oljeutskiller, spillolje- og fyringsoljetank, 

samt ved smøregrav og fatlager. Totalt ble ca 700 m 3 (1 273 tonn) 

forurenset masse fra tankgropene og arealet under stasjonsbygningen 

fjernet, og erstattet av rene og svakt forurensede masser. 



200/2477 I dag benyttet til restaurantvirksomhet. Det ble ved befaring observert 

setningsskader på bygget. 

200/2480 Det er i Byggesaksarkivet registrert innlegging av oljefyringsanlegg med 

3000 L oljetank nedgravd fra 1955. 


200/2484 Det ble ved befaring observert en oljepåfyllingsrør ved husets nordvestre 

hjørne. 








200/4042 Her har det tidligere ligget en Fina bensinstasjon, som nevnt i gnr/bnr 

200/463. Denne stasjonen har i følge Brannvesenet hatt en lekkasje i 

grunnen. Bensinstasjonen ble lagt ned rundt midten av 90-tallet. Alle 

bensintekniske installasjoner ble fjernet ved nedleggelsen av stasjonen. 

Under utgravinger på tomten i forbindelse med etablering av 

overvannsledning ble det observert oljeforurenset masse i ledningsgrøften. 

Ved videre utgraving ble det funnet forurenset masse i tankgropen og 

spilloljetankgropen, jfr Multiconsult rapport 111553 datert 24. februar 2004. 

Denne massen ble fjernet, men det blir bemerket i rapporten at det er 

grunn til å anta at grunnen under tidligere pumpepalt kan være forurenset. 

Denne grunnen ble ikke undersøkt på daværende tidspunkt. Forholdene 

rundt smørehall og service ble heller ikke undersøkt i 2004. Det er ikke 

kjent om det er foretatt videre undersøkelser på tomten utover dette. 







MULTICONSULT 

5. Miljøtekniske vurderinger 

I det følgende er det gjort en oppsummering av registrert miljømessige forhold. 

5.1 Generelt 

Tanker 

Det er registrert en del bensintanker og oljetanker i hele området. Områdene/arealene rundt 

disse tankene bør undersøkes for mulig forurensning som resultat av lekkasje eller overfylling 

av tankene. 

Industritomter 

På tomter med tidligere eller nåværende verkstedindustri kan det ha foregått sveising, kutting 

og dreiing med mer. Det er derfor sannsynlig å finne tungmetaller, PCB og andre miljøgifter 

på disse tomtene. Dersom arealene på disse tomtene ikke har hatt tett dekke vil forurensningen 

kunne ha infiltrert grunnen. Tomter som har asfalt kun fra nyere tid vil dermed kunne ha 

forurenset grunn under. 

Impregnerte materialer 

Under befaringen ble det observert kreosotimpregnert trevirke på flere tomter, se bilde A.4 

tegning 811665-2. Disse kan føre til forurensning av grunnen og må håndteres forsvarlig ved 

en eventuell fjerning. Kreosotimpregnert trevirke er klassifisert som farlig avfall og trevirket 

må leveres til et godkjent mottak for farlig avfall og ikke brennes, da brenning kan føre til 

dannelse av kreftfremkallende gasser. 

Slagg 

Det er registrert stykkslagg på store deler av området. Stykkslagget er et restprodukt fra 

smelteverksaktivitet og blir fortsatt anvendt i forbindelse med utfyllinger og lignende i 

regionen. Elkem a/s PEA laget i 1993 en utlekkingsrapport av slagget mhp. enkelte metaller 

(jern, mangan, kadmium, kobber, sink, bly, krom og nikkel) samt pH. Denne rapporten viste at 

vannet ble svakt basisk (ph 8) ved tilsetting av slagg. Videre fremgår det at det foregår en viss 

utlekking av jern og mangan. I følge Arne Kjellsen, tidligere laboratorie- og miljøsjef Elkem 

a/s PEA, ble det undersøkt utlekking av blant annet kvikksølv i 1999. Det ble da kun påvist 

utlekking av jern og mangan, men ikke kvikksølv (pers. med.). 

Utfyllinger 

Deler av arealene langs Porsgrunnselva, spesielt på Fredneshalvøya, er gjenvunnet land i 

forbindelse med utfyllinger i sjøen helt siden 1800-tallet. Det har ikke vært mulig å foreta en 

detaljert karakterisering av disse massene over hele området, men mye tyder på at stykkslagg 

fra produksjon av ferromagnesium er benyttet som fyllmasse over store deler av området. 

Spesielt kanskje i forbindelse med utfyllinger i Porsgrunnselva. I tillegg til stykkslagget kan 

det ha havnet noe avfall blant fyllmassene. Det anses som lite hensiktsmessig å foreta 

sjaktgraving for å sjekke disse massene. Påvisning av tilfeldig forurensning i massene vil 

likevel ikke gjøre det mulig å trekke noen sikre konklusjoner om omfanget. 





MULTICONSULT 

5.2 Delområde A1 – Fredneshalvøya 

Store deler av dette området består av utfylte masser. Fyllmassene består av dels av stein, grus 

og jord med relativt mye innslag av slagg. I tillegg er det deponert en del trevirke fra tiden med 

sagbruk i området. Under gravearbeider i forbindelse med anlegging av ny vei over delområdet 

A1ble det registrert store mengder bark og flis i utfyllingen, se bilde A.7 tegning 811665-3. 

Gårds-/bruksnummer 200/539 er registrert i SFTs grunndatabase som kommunalt deponi med 

restriksjonen båndlegging/regulering i hht Plan- og bygningsloven. Det er mistanke om 

forurensning av metallforbindelser, alifatiske hydrokarboner, aromatiske hydrokarboner 

(BTEX) og klororganiske forbindelser (PCB med mer). Området er oppgitt til å være ca 3000 

m 2 , men vi antar at det er stor usikkerhet knyttet til utstrekningen til deponiet. Det er i dag 

anlagt en fotballbane/idrettsplass på deler av denne tomten, se bilde A.6 tegning 811665-3. 

Det er registrert en del bensintanker og oljetanker i delområdet. Områdene/arealene rundt disse 

tankene bør undersøkes for mulig forurensning som resultat av lekkasje eller overfylling av 

tankene. 

Det er uvisst hvordan avfall fra aktiviteter knyttet til skraping av gammel maling og 

bunnsmøring av båter har blitt håndtert ved arealene tidligere benyttet av Frednes slipp og 

mek. verksted, båtforeningen ved Sundjordetkanalen og andre steder der det har vært 

båtopplag. Det er ikke utenkelig at rester av maling (kan inneholde PCB, tungmetaller) og 

bunnstoff (TBT), kan ha blitt tilført grunnen. 

Grenland mek. verksted (200/2985), se bilde A.2 tegning 811665-2, utfører blant annet dreiing 

og fresing av metall. I forbindelse med denne aktiviteten kan det oppstå forurensning ved bruk 

av for eksempel skjæreoljer som inneholder PCB. Det er ikke kjennskap til en slik 

forurensning, men en kan ikke utelukke at det har skjedd stedvis forurensning av grunnen. På 

tomter med tidligere eller nåværende verkstedindustri kan det ikke utelukkes at grunnen 

stedvis er forurenset. 

Det ble under befaringen observert noe som antas å være lekkasje av drivstoff/ hydraulikkolje 

mellom gårds-/bruksnummer 200/2985 og 200/2984 i grensen mellom delområde A og 

delområde B. Hydraulikkolje fra 70/80-tallet kan ha inneholdt PCB og lekkasje/søl kan ha 

forurenset grunnen. 

Ved lokalene til bedriftene som senere utgjør ABB (200/2445) kan det ha blitt benyttet 

trafovæske i produksjonen. Dersom det har skjedd søl eller annen utlekking til grunnen kan det 

være sannsynlig å finne PCB, tungmetaller og/eller olje. PCB ble benyttet i trafovæsker inntil 

70-tallet. 

Det ble registrert misfarging på jordoverflaten ved utvendig lagerplass som kan tyde på 

forurensning ved TESS Porsgrunn (200/4009), jfr bilde A.3 tegning 811665-2. 

Om lag 200 bomber falt på området St. Hansåsen, Øyekast og Sundjordet i forbindelse med 

bombing under 2. verdenskrig. Det er sannsynlig at noen bomber falt ned over delområde A. 

Ved gravearbeider i dette området bør man være oppmerksom på at det kan ligge udetonerte 

bomber i grunnen. 





MULTICONSULT 

5.3 Delområde A2– Sundjordetkanalen 

5.3.1 Sedimenter 

Sedimentprøver tatt i forbindelse med oppmudring av Sundjordetkanalen i 2004 viste 

forhøyede verdier av bly, kvikksølv, sink, TBT, ∑PAH(16) og B(a)P. Verdiene var spesielt 

forhøyet ved prøvepunkt 2 midt i kanalen. Her ble det målt spesielt høye verdier av kvikksølv 

(3,1 ganger over SFTs normverdi for mest følsom arealbruk), TBT, ∑PAH(16) (7,5 ganger 

over SFTs normverdi for mest følsom arealbruk) og B(a)P (5,1 ganger over SFTs normverdi 

for mest følsom arealbruk). 

Ved graving i Sundjordetkanalen må det innhentes nødvendige grave/mudringstillatelser. 

Generelt må det ved slike arbeider tas forhåndsregler for å unngå spredning av forurensing og 

endring av forholdene i Gunneklevfjorden. Dette gjelder spesielt dersom det ønskes å etablere 

et nytt inn/ut-løp til kanalen lengre mot nordøst. Sedimentene i Gunneklevfjorden er forurenset 

blant annet av kvikksølv og en oppvirvling av disse sedimentene med påfølgende spredning 

mot Porsgrunnselva, Frierfjorden og/eller Sundjordetkanalen er ikke ønskelig. Sedimenter som 

fjernes fra området må undersøkes og eventuelt deponeres på egnede steder. 

Det er viktig å informere entreprenører om muligheten for å støte på utdetonerte 

sprenglegemer fra andre verdenskrig under gravearbeid i sedimentene. 

5.3.2 Vannkvalitet 

Det er behov for sirkulasjon av vannmassene og man må undersøke den naturlige 

innstrømningen av saltholdig vann inn i Sundjordetkanalen. Tidligere har det vært utslipp av 

kloakk til Sundjordetkanalen. Kloakk kan føre til coliforme bakterier som vil forringe 

vannkvaliteten betraktelig. Dette antas som et lite sannsynlig problem per dags dato. I tillegg 

vil utbygging sannsynligvis fange opp slike utslipp dersom det fortsatt eksistere noen. 

5.3.3 Fjærmygg 

Fjærmyggplagen har utviklet seg de siste 10-20 årene og er til dels stor i umiddelbar nærhet til 

Gunneklevfjorden som ligger like ved Sundjordetkanalen. Her oppleves fjærmyggen som et 

problem spesielt på solrike, varme dager, da fjærmyggen da svermer. 

Årsaken til fjærmyggproblematikken er sammensatt og består av flere faktorer som for 

eksempel bunnforhold, næringforhold og vannkvalitet. Det er en del likhetstrekk mellom 

Sundjordetkanalen og Gunneklevfjorden med tanke på levevilkår for fjærmyggen. Før det blir 

iverksatt arbeider i dette området bør det gjennomføres en nærmere vurdering av planlagte 

inngrep med tanke på vannutskifting, vannkvalitet og fjærmygg. 





MULTICONSULT 

5.4 Delområde B – Grängeshallen – Skippergata 

Det er registrert en del bensintanker og oljetanker i dette delområdet. Områdene/arealene rundt 

disse tankene bør undersøkes for mulig forurensning I følge Brannvesenet har det vært en kjent 

overfylling som førte til utlekking av drivstoff til grunnen hos Omnibussfart A/S (200/2456) i 

1983. Det er ukjent om eller hvordan dette ble ryddet opp. 

Ved de gamle produksjonslokalene til Gränges Essem plast as og tomtene nær tidligere 

Porsgrunn Metalverk A/S er det sannsynlig å finne forurensede masser. 

Ved lokalene til Teli A/S (200/2174) har det foregått blant annet sveising, platearbeider og 

lakkering. Lignende arbeider, samt andre aktiviteter knyttet til arbeider med båter har 

sannsynligvis funnet sted ved Frednes slipp og mek. verksted, se avsnitt 5.2. Det er 

sannsynlighet til å finne tungmetaller, PCB og andre miljøgifter på disse tomtene. 

Orion renseri benytter kjemikalier i sin renseprosess. Det er i hovedsak flyktige organiske 

forbindelser (VOC), organiske løsemidler og PER (tetrakloreten, tetrakloretylen) som utgjør et 

miljøproblem ved renseridrift. PER er et klororganisk løsemiddel som hovedsakelig brukes til 

tekstilrensing. Det er ikke kjent om Orion renseri benytter eller har benyttet kjemikalier som 

vil utgjøre en miljøfare eller om de har hatt episoder med søl eller deponering av slikt avfall på 

eiendommen. 

Ved lokalene til HydroTexaco bensinstasjon (200/2455) har det vært drift i mange år. Det er 

kjent at det ligger forurensede masser igjen på denne tomten jfr Multiconsult e-post rapport 

N43731-518. Det er derfor sannsynlig å finne forurensede masser som stammer fra 

bensinstasjondriften. 

5.5 Delområde C – Bratsberg Brygge – Down Town 

Det er registrert en del bensintanker og oljetanker. Områdene/arealene rundt disse tankene bør 

undersøkes for mulig forurensning som resultat av lekkasje eller overfylling av tankene. 

Mesteparten av dette delområdet brant ned under bybrannen i 1905. Det er dermed sannsynlig 

å finne forurensninger i grunnen som stammer fra brannen (PAH) og fra restene som 

antakeligvis ikke ble fjernet, men brukt som fyllmasse på stedet eller i området omkring. I 

slike tilfeller er det ikke uvanlig å støte på høye verdier av bly og lignende. 

I forbindelse med Franklin & Baker var det et impregneringsverk (kreosoteri) som mest 

sannsynlig ikke var i drift etter brannen i 1905. Utslipp av PAH til jord skjer hovedsakelig fra 

kreosotimpregnert trevirke. For mer informasjon om kreosot og PAH se avsnitt 5.1. Det er 

derfor mulig at man kan støte på rester av denne virksomheten ved graving i området. Det har 

ikke vært mulig å stedfeste fabrikklokalene helt eksakt, men vi antar at det har ligget i området 

ved Franklintorget. 

Ved og nær de gamle produksjonslokalene til Porsgrunn Metalverk A/S, nå Down Town, er 

det sannsynlig å finne forurensede masser. Massene kan være forurenset med kjemikalier og 

råvarer fra produksjonen (for eksempel VCM, tungmetaller, THC m.m.), samt søl/utlekking av 

drivstoff, fyringsolje, kull, hydraulikkolje og lignende benyttet ved produksjon. Det foreligger 

ingen miljørapporter som beskriver massene inne på Down Town-området. 

På tomter med tidligere eller nåværende verkstedindustri kan det ha foregått sveising, kutting 

og dreiing med mer. Det er derfor sannsynlig å finne tungmetaller, PCB og andre miljøgifter 

på disse tomtene. 





MULTICONSULT 

Ved lokalene til tidligere bensinstasjonene Norsk Fina A/S (200/463 og 200/4042) og Esso 

(200/2467 og 200/2468) er det sannsynlig å finne forurensede masser som stammer fra 

bensinstasjondriften. 

6. Videre saksgang 

Området fra Bratsberg Brygge litt øst for Porsgrunnsbrua forbi Down Town og Sundjordet og 

ned til Frednesbrua er omfattende både med tanke på utstrekning og aktivitet på området. 

Gjennomført undersøkelsen har som mål å avdekke forhold som kan tilsi mulig forurensning i 

grunnen. Gjennomgang av området har resultert i flere forhold som bør avklares nærmere i en 

fase 2 undersøkelse. Det er imidlertid ikke avdekket forhold som krever umiddelbare tiltak. 

Multiconsult AS foreslår derfor at fase 2 undersøkelsen utføres fortløpende og tilpasses 

fremdriften til utviklingen av området. Nedenfor er områder som bør omfattes av en fase 2 

undersøkelse listet opp. 

Undersøkelsespunkter for fase 2: 

- Arealene til tidligere og nåværende bensinstasjoner (5 steder) 

- Arealene til tidligere Porsgrund Metalverk A/S (200/2462) 

- Arealene til Gränges Essem plast as (200/2460) 

- Arealene til tidligere Frednes slipp & mek. verksted 

- Arealene til Grenland mek. verksted (200/2985) 

- Arealet mellom Grenland mek. verksted og Rolf Grohs AS (200/2985 og 200/2984) 

- Arealene til Rolf Grohs AS (200/2984) 

- Arealene ved TESS Porsgrunn (200/4009) 

- Arealene ved Teli A/S (2002174) 

- Arealene ved tidligere ABB (200/2445) 

- Arealene ved tidligere Omnibussfart A/S’ nedgravde tank (200/2455) 

- Kartlegning av kjemikalier benyttet ved Orion renseri (200/2982), samt avfallsdeponier og 

lekkasjer derfra 

- Deponi angitt i SFTs grunnforurensningsdatabase (200/539) 

- Arealene langs Sundjordetkanalen benyttet til båtopplag og oppussing 

- Arealer rundt nåværende og tidligere nedgravde olje- og bensintanker 

- Sedimenter i Sundjordetkanalen 

- Undersøkelse av vannkvalitet i Sundjordetkanalen 

Generelt er det viktig å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel 

helse- og miljørisiko i omgivelsene. I henhold til Forurensningsforskriftens kapittel 2 

”Opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider” kreves det at det utarbeides en 

tiltaksplan ved terrenginngrep i området hvor det er grunn til å tro at det er forurenset grunn. 





MULTICONSULT 

7. Sluttmerkning 

Opplysninger gitt i rapporten er fremskaffet ved befaring, arkiver og intervjuer. Selv om det så langt 

som mulig er søkt å få bekreftet innhentede opplysninger fra en annen uavhengig kilde, må det tas 

forbehold om forhold som ikke skulle være fremkommet ved undersøkelsen. Skulle ytterligere 

opplysninger bli tilgjengelige ber vi om å bli underrettet for en mulig revurdering av våre konklusjoner 

og anbefalinger. 



Rev. Beskrivelse 

OVERSIKTSKART 

DOWN TOWN OG PORSGRUNN SØR, KU 

Dato Tegn. Kontr. Godkj. 

Orginalformat 

Tegningens filnavn 

Målestokk 

Fag 

MILJØGEOLOGI 

M U L T I C O N S U L T 

MULTICONSULT AS 

Alexander Kiellandsgt. 24, 3716 Skien 

Tel.: 35523115 - Fax.: 35527120 

Dato 

29.08.08 

Oppdragsnr. 

Konstr./tegnet Kontrollert Godkjent 

Tegningsnr. 

YNH 

811665 0 

Rev.

C 

B 

A1 

A2 

Rev. 

Beskrivelse 

Down Town og Porsgrunn sør, KU 

Området berørt av fase 1 rapporten 



Tel.: 35523115 - Fax.: 35527120 

29.08.08 

811665 

Tegningsnr. 

1 

Dato 

Oppdragsnr. 


Orginalformat Fag 


Målestokk 


YNH 

1:5000 

MILJØGEOLOGI 

Rev. 

M U L T I C O N S U L T

Bilde A.1 Området mellom Rolf Grohs 

AS og Grenland mek. verksted. 

Bilde A.2 Grenland mek. verksted 

Bilde A.3 Ved Tess 

Bilde A.5 Fredneshalvøya 

Bilde A.4 Kreosotimpregnert trevirke 

Rev. 

Beskrivelse 

DOWN TOWN OG PORSGRUNN 

SENTRUM SØR, KU 

Delområde A1 - Fredneshalvøya - 

Bilder - 1 



Tel.: 35523115 - Fax.: 35527120 

Dato 

29.08.08 

Oppdragsnr. 

811665 




Målestokk 


Tegningsnr. 

YNH 

2 

MILJØGEOLOGI 

Rev. 


Bilde A.6 Idrettsplass Fredneshalvøya 

Bilde A.7 Flis og trevirke funnet under 

graving i forbindelse med ny vei. 

Bilde A.8 Tønne ved Brua Servicesenter 

Bilde A.9 Bak Brua Servicesenter 

Rev. 

Beskrivelse 



Delområde A1 - Fredneshalvøya - 

Bilder - 2 



Dato 

29.08.08 

Oppdragsnr. 

Tel.: 35523115 - Fax.: 35527120 

811665 




Målestokk 


Tegningsnr. 

YNH 

3 

MILJØGEOLOGI 

Rev. 


Bilde D.1 Innløp Sundjordetkanalen. 

Til venstre innløp Gunneklevfjorden 

Bilde D.2 Under Frednesbrua. 

Prøvelokalitet sedimentprøver 2004. 

Bilde D.3 Sundjordetkanalen. 

Bilde D.4 Sundjordetkanalen. 

Rev. 

Beskrivelse 



Delområde A2 - Sundjordetkanalen 

- Bilder 

Dato 

MULTICONSULT AS 29.08.08 YNH 

Oppdragsnr. 

Tegningsnr. 


Tel.: 35523115 - Fax.: 35527120 

811665 4 




Målestokk 


MILJØGEOLOGI 

Rev. 


Bilde B.1 Rolf Grohs A/S 

Bilde B.2 Elvefasaden langs 

Fredneshalvøya. 

Frednesbrua i ytterkant av bildet. 

Bilde B.3 Kaianlegg langs Porsgrunnselva. 

Rev. 

Beskrivelse 



Delområde B - Grängeshallen - 

Skippergata - Bilder 



Tel.: 35523115 - Fax.: 35527120 

Dato 

29.08.08 

Oppdragsnr. 

811665 




Målestokk 


Tegningsnr. 

YNH 

5 

MILJØGEOLOGI 

Rev. 


Bilde C.1 Franklin torget. 

Down Town i bakgrunnen. 

Bilde C.2 Parkeringsplass Down Town 

Bilde C.3 Porsgrunnsbrua 

Bilde C.4 Storgata sett fra Franklin torget 

Rev. 

Beskrivelse 



Delområde C - Bratsberg Brygge - 

Down Town - Bilder 



Tel.: 35523115 - Fax.: 35527120 

Dato 

13.08.08 29.08.08 

Oppdragsnr. 

811665 




Målestokk 


Tegningsnr. 

YNH 

6 

MILJØGEOLOGI 

Rev. 


Prøvelokaliteter 

4 

3 

2 1 

Rev. 

Beskrivelse 



Prøvelokaliteter Sundjordetkanalen 

2004 



Tel.: 35523115 - Fax.: 35527120 

Dato 

29.08.08 

Oppdragsnr. 

Tegningsnr. 

811665 7 




Målestokk 


YNH 

A4 

MILJØGEOLOGI 

Rev.

down town / porsgrunn sentrum sÃ¸r miljÃ¸undersÃ¸kelse

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?