Fylkestingsvalget 1995 (NOS C 343) - Statistisk sentralbyrå
Fylkestingsvalget 1995 (NOS C 343) - Statistisk sentralbyrå
Fylkestingsvalget 1995 (NOS C 343) - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Norges offisielle statistikk <strong>Fylkestingsvalget</strong> <strong>1995</strong><br />
tabellene som omfatter yrke kan derfor være noe<br />
usikre.<br />
Som husmor er regnet kvinne som på valglisten stod<br />
oppført som husmor uten opplysning om annen<br />
yrkesaktivitet. Kvinne som for eksempel var oppført<br />
som husmor og lærer, husmor og tekstilarbeider eller<br />
husmor og student er ikke tatt med under husmødre.<br />
4. Valg av fylkesutvalg<br />
Som ved valget i 1991 er også ved fylkestingsvalget i<br />
<strong>1995</strong> innhentet oppgaver over valg til fylkesutvalg (se<br />
vedlegg 4).<br />
Tallene fra dette valget er publisert i Regionalstatistikk<br />
og i tabell 19 i denne publikasjonen.<br />
5. Utvalgsundersøkelse om<br />
fylkestingsvalget <strong>1995</strong><br />
og stortingsvalget 1993<br />
<strong>Statistisk</strong> sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning<br />
gjennomførte i forbindelse med valget i <strong>1995</strong> en<br />
undersøkelse om velgernes atferd ved Stortingsvalget<br />
1993 og <strong>Fylkestingsvalget</strong> <strong>1995</strong>. Formålet var å følge et<br />
utvalg av velgere i 1993 og <strong>1995</strong> og deres stemmegiving<br />
ved de to valgene. Utvalget bestod av velgere i<br />
aldersgruppen som var 18-79 år i 1993. I alt var det<br />
1 779 personer som svarte begge år.<br />
Ved utvalgsundersøkelser som denne, som bygger på<br />
opplysninger om bare en del av befolkningen, vil det<br />
alltid være en viss usikkerhet i resultatene - en viss<br />
utvalgsvarians - som en bør ta hensyn til ved tolking av<br />
resultatene.<br />
6. Noen hovedresultater<br />
Fremskrittspartiet gikk mest fram og Sosialistisk<br />
Venstreparti mest tilbake ved fylkestingsvalget i <strong>1995</strong><br />
sammenliknet med valget i 1991. Fremskrittspartiet<br />
ate sin stemmeandel fra 7 prosent i 1991 til 12<br />
prosent i <strong>1995</strong>. Partiet hadde framgang i alle fylker.<br />
Framgangen var størst i Oslo, der partiet økte<br />
stemmeandelen fra 8,8 prosent til 20,2 prosent.<br />
Sosialistisk Venstrepartis oppslutning ble halvert, og<br />
partiet fikk 6,1 prosent av stemmene ved valget i<br />
<strong>1995</strong>. Tilbakegangen var størst i Telemark der<br />
Sosialistisk Venstrepartis stemmeandel ble redusert fra<br />
16,4 prosent i 1991 til 7,2 prosent i <strong>1995</strong>.<br />
Høyre oppnådde 19,9 prosent av stemmene, en<br />
tilbakegang på 2 prosentpoeng sammenliknet med<br />
forrige fylkestingsvalg. Den mest markante tilbakegangen<br />
for Høyre kom i Oslo og Troms med henholdsvis<br />
5,5 og 5,2 prosentpoeng. Venstre gikk fram fra 3,5<br />
prosent i 1991 til 4,7 prosent i <strong>1995</strong>. For de andre<br />
større partiene var endringene små. Det norske<br />
Arbeiderparti gikk fram fra 30,4 prosent i 1991 til 31,3<br />
prosent i <strong>1995</strong> og Kristelig Folkeparti fra 8,1 til 8,5<br />
prosent. Senterpartiets andel av stemmene gikk tilbake<br />
fra 12,0 prosent i 1991 til 11,7 prosent i <strong>1995</strong>.<br />
Totalt ble det i <strong>1995</strong> valgt 953 representanter til<br />
fylkestingene. I 1991 var antallet 991. Sosialistisk<br />
Venstreparti fikk 58 representanter, 64 færre enn i<br />
1991. Høyre fikk redusert sitt antall representanter<br />
med 25, og partiet har nå 179 representanter i landets<br />
fylkesting. Fremskrittspartiet fikk 37 flere representanter<br />
enn i forrige periode og har nå 103. Venstre<br />
ate sin representasjon fra 36 ved valget i 1991 til 48 i<br />
<strong>1995</strong>. Det norske Arbeiderparti fikk 308 representanter,<br />
Senterpartiet 133 og Kristelig Folkeparti 86<br />
representanter.<br />
I de nye fylkestingene (inkl. Oslo) sitter det nå 393<br />
kvinner. Kvinneandelen i inneværende mandatperiode<br />
er 41,2 prosent, mot 39,3 prosent i forrige periode. I<br />
enkelte fylker ble det valgt inn færre kvinner, men i de<br />
fleste fylkene var det en økning i kvinneandelen. Som<br />
ved forrige fylkestingsvalg var det Nordland som fikk<br />
høyest kvinneandel blant fylkestingsrepresentantene. I<br />
dette fylket utgjør kvinnene om lag halvparten av<br />
representantene. Av partiene er det fremdeles<br />
Sosialistisk Venstreparti som har den høyeste<br />
kvinneandelen. Vel 55 prosent av dette partiets<br />
representanter er kvinner. Alle de større partiene ate<br />
andelen kvinnelige fylkestingsrepresentanter<br />
sammenliknet med forrige valg.<br />
Gjennomsnittsalderen til fylkestingsrepresentantene<br />
som ble valgt i <strong>1995</strong> var 47 år. De fleste, henholdsvis<br />
33 og 32 prosent, befinner seg i aldersgruppene 40-49<br />
år og 50-59 år. Av representantene som ble valgt i<br />
1991 var 38 prosent av representantene i alderen 40-<br />
49 år og 27 prosent i alderen 50-59 år. Aldersgruppen<br />
18-24 år fikk ved valget i <strong>1995</strong> 5 prosent av representantene<br />
mot 7 prosent i 1991.<br />
Oppgavene over representantenes yrke viser at 14<br />
prosent er selvstendig næringsdrivende. Av disse er<br />
knapt 20 prosent kvinner. Vel 70 prosent er ansatt i<br />
ulike næringer og 7 prosent er skoleelever eller studenter.<br />
Nesten 4 prosent er pensjonister eller uførepensjonister<br />
og om lag 3 prosent hjemmearbeidende<br />
husmødre.<br />
Ved fylkestingsvalget i <strong>1995</strong> stemte 59,7 prosent av alle<br />
stemmeberettigede. Dette er 4,1 prosentpoeng lavere<br />
oppslutning enn ved valget i 1991, og det laveste som<br />
er registrert ved noe direkte valg til fylkestingene. For<br />
de enkelte fylker var valgdeltakingen (eksl. Oslo)<br />
13