Fylkestingsvalget 1995 (NOS C 343) - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

Norges offisielle statistikk Fylkestingsvalget 1995 tabellene som omfatter yrke kan derfor være noe usikre. Som husmor er regnet kvinne som på valglisten stod oppført som husmor uten opplysning om annen yrkesaktivitet. Kvinne som for eksempel var oppført som husmor og lærer, husmor og tekstilarbeider eller husmor og student er ikke tatt med under husmødre. 4. Valg av fylkesutvalg Som ved valget i 1991 er også ved fylkestingsvalget i 1995 innhentet oppgaver over valg til fylkesutvalg (se vedlegg 4). Tallene fra dette valget er publisert i Regionalstatistikk og i tabell 19 i denne publikasjonen. 5. Utvalgsundersøkelse om fylkestingsvalget 1995 og stortingsvalget 1993 Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning gjennomførte i forbindelse med valget i 1995 en undersøkelse om velgernes atferd ved Stortingsvalget 1993 og Fylkestingsvalget 1995. Formålet var å følge et utvalg av velgere i 1993 og 1995 og deres stemmegiving ved de to valgene. Utvalget bestod av velgere i aldersgruppen som var 18-79 år i 1993. I alt var det 1 779 personer som svarte begge år. Ved utvalgsundersøkelser som denne, som bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, vil det alltid være en viss usikkerhet i resultatene - en viss utvalgsvarians - som en bør ta hensyn til ved tolking av resultatene. 6. Noen hovedresultater Fremskrittspartiet gikk mest fram og Sosialistisk Venstreparti mest tilbake ved fylkestingsvalget i 1995 sammenliknet med valget i 1991. Fremskrittspartiet ate sin stemmeandel fra 7 prosent i 1991 til 12 prosent i 1995. Partiet hadde framgang i alle fylker. Framgangen var størst i Oslo, der partiet økte stemmeandelen fra 8,8 prosent til 20,2 prosent. Sosialistisk Venstrepartis oppslutning ble halvert, og partiet fikk 6,1 prosent av stemmene ved valget i 1995. Tilbakegangen var størst i Telemark der Sosialistisk Venstrepartis stemmeandel ble redusert fra 16,4 prosent i 1991 til 7,2 prosent i 1995. Høyre oppnådde 19,9 prosent av stemmene, en tilbakegang på 2 prosentpoeng sammenliknet med forrige fylkestingsvalg. Den mest markante tilbakegangen for Høyre kom i Oslo og Troms med henholdsvis 5,5 og 5,2 prosentpoeng. Venstre gikk fram fra 3,5 prosent i 1991 til 4,7 prosent i 1995. For de andre større partiene var endringene små. Det norske Arbeiderparti gikk fram fra 30,4 prosent i 1991 til 31,3 prosent i 1995 og Kristelig Folkeparti fra 8,1 til 8,5 prosent. Senterpartiets andel av stemmene gikk tilbake fra 12,0 prosent i 1991 til 11,7 prosent i 1995. Totalt ble det i 1995 valgt 953 representanter til fylkestingene. I 1991 var antallet 991. Sosialistisk Venstreparti fikk 58 representanter, 64 færre enn i 1991. Høyre fikk redusert sitt antall representanter med 25, og partiet har nå 179 representanter i landets fylkesting. Fremskrittspartiet fikk 37 flere representanter enn i forrige periode og har nå 103. Venstre ate sin representasjon fra 36 ved valget i 1991 til 48 i 1995. Det norske Arbeiderparti fikk 308 representanter, Senterpartiet 133 og Kristelig Folkeparti 86 representanter. I de nye fylkestingene (inkl. Oslo) sitter det nå 393 kvinner. Kvinneandelen i inneværende mandatperiode er 41,2 prosent, mot 39,3 prosent i forrige periode. I enkelte fylker ble det valgt inn færre kvinner, men i de fleste fylkene var det en økning i kvinneandelen. Som ved forrige fylkestingsvalg var det Nordland som fikk høyest kvinneandel blant fylkestingsrepresentantene. I dette fylket utgjør kvinnene om lag halvparten av representantene. Av partiene er det fremdeles Sosialistisk Venstreparti som har den høyeste kvinneandelen. Vel 55 prosent av dette partiets representanter er kvinner. Alle de større partiene ate andelen kvinnelige fylkestingsrepresentanter sammenliknet med forrige valg. Gjennomsnittsalderen til fylkestingsrepresentantene som ble valgt i 1995 var 47 år. De fleste, henholdsvis 33 og 32 prosent, befinner seg i aldersgruppene 40-49 år og 50-59 år. Av representantene som ble valgt i 1991 var 38 prosent av representantene i alderen 40- 49 år og 27 prosent i alderen 50-59 år. Aldersgruppen 18-24 år fikk ved valget i 1995 5 prosent av representantene mot 7 prosent i 1991. Oppgavene over representantenes yrke viser at 14 prosent er selvstendig næringsdrivende. Av disse er knapt 20 prosent kvinner. Vel 70 prosent er ansatt i ulike næringer og 7 prosent er skoleelever eller studenter. Nesten 4 prosent er pensjonister eller uførepensjonister og om lag 3 prosent hjemmearbeidende husmødre. Ved fylkestingsvalget i 1995 stemte 59,7 prosent av alle stemmeberettigede. Dette er 4,1 prosentpoeng lavere oppslutning enn ved valget i 1991, og det laveste som er registrert ved noe direkte valg til fylkestingene. For de enkelte fylker var valgdeltakingen (eksl. Oslo) 13
Fylkestingsvalget 1995 Norges offisielle statistikk høyest i Akershus med 64,8 prosent, og lavest i Nordland med 51,6 prosent. Utvalgsundersøkelsen som ble foretatt i fellesskap av Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå viste at valget i 1995 medførte betydelige forskyvninger i partienes styrkeforhold. Det største utslaget gjaldt Fremskrittspartiet, som omtrent fordoblet sin andel av stemmene sammenliknet med stortingsvalget 1993. De største taperne ble Senterpartiet og Arbeiderpartiet, de som gikk mest fram i 1993. Frammøteprosenten ved valget i 1995 ble den laveste på 70 år. 1990-årenes enorme skiftninger i velgerskaren fortsatte i fullt monn også ved valget i 1995. Materiale som er basert på en sammenlikning av stortingsvalget i 1993 og fylkestingsvalget i 1995 viser at 44 prosent av velgerne skiftet standpunkt mellom disse to valgene, enten ved å skifte fram og tilbake mellom partiene, eller ut og inn av hjemmesitternes rekker. Tallet tangerer rekorden fra 1989-1993. Stabiliteten var størst i Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet. Omkring 60 prosent av disse partienes velgere holdt fast ved sitt gamle parti også i 1995. Stabiliteten var lavest i Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Den store stabiliteten i Fremskrittspartiet er nytt av året. Dette partiet hadde for øvrig framgang på bekostning av alle andre partier, men mest fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre. Det var stor utveksling av stemmer fram og tilbake mellom Arbeiderpartiet og Høyre, med overskudd for sistnevnte parti.. Derimot hadde Arbeiderpartiet overskudd i forholdet til Senterpartiet. Venstres framgang kom vesentlig fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet. Selv om EU-saken ble avgjort ved folkeaystemningen i 1994, fortsatte den å påvirke forholdet mellom partiene. Hvis vi holder hjemmesitterne utenfor, var overgangene mellom partiene litt hyppigere blant neifolk enn blant ja-folk, 31 prosent mot 27 prosent. På jasiden var nettoovergangene store fra Arbeiderpartiet til Høyre og fra Høyre til Fremskrittspartiet. For øvrig hadde Arbeiderpartiet tap på ja-siden i forhold til Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Senterpartiets tap var begrenset til nei-siden. Det hadde underskudd i forhold til alle andre partier, men mest til Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti gikk tilbake på nei-siden, men litt fram på ja-siden. Når vi ser på hovedresultatet ble Arbeiderpartiet og Høyre svekket på ja-siden, mens Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hadde tilbakegang på nei-siden. Det betyr at de partipolitiske motsetninger i forhold til EU-saken ble noe redusert ved valget i 1995. Den store nedgangen i valgdeltakelsen berørte partiene på varierende vis og fikk indirekte betydning for stemmefordelingen. Dette gikk mest utover Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mens Venstre, Kristelig Folkeparti og særlig Fremskrittspartiet hadde forholdsvis små overganger til "hjemmesitterne" og således indirekte gevinst på nedgangen i valgdeltakelsen. Utvalget ble bedt om å nevne en eller to saker som de oppfattet som viktige ved valget i 1995. Bare hver tredje velger var i stand til å identifisere minst en sak. Selv om det dreier seg om lokalvalg, må tallet karakteriseres som særdeles lavt. Det må oppfattes som uttrykk for uklare motsetninger mellom partiene. Etter velgernes oppfatning var de tre viktigste sakene i 1995 helse og eldreomsorg, innvandring, natur og miljø. Helse og eldreomsorg ble nevnt i samtlige partier, men mest hyppig blant velgere tilhørende Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet. Innvandring ble nesten utelukkende nevnt blant Fremskrittspartiets tilhengere. Sosialistisk Venstreparti og Venstre var mest opptatt av natur og miljø. Som vanlig var Kristelig Folkepartis velgere mest opptatt av moral og religion, mens Senterpartiets folk var mest tilbøyelige til å nevne distriktspolitikk, samferdsel og EU-saken. Det lave frammøte ved valget i 1995 er klart fanget opp i panelundersøkelsen. Materialet viser at frammøtet var omtrent likt for kvinner og menn. Derimot foreligger det interessante variasjoner etter alder. Alle aldersgrupper viste tydelig nedgang i valgdeltakelsen, men fallet var størst blant velgere under 30 år. For ungdom under 23 år var deltakelsen nede i bare 30 prosent. I de yngste årsklassene var deltakelsen lavere for menn enn for kvinner. Men for velgere over 60 år var tendensen omvendt. Her var menn mest tilbøyelige til å avgi stemme. 14
Page 2 and 3: C 343 Norges offisielle statistikk
Page 4 and 5: Norges offisielle statistikk Fylkes
Page 64 and 65:
Norges offisielle statistikk Fylkes
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Statistisk sentralbyrå Statistics
Page 140 and 141:
, 0 Statistisk sentralbyrå Statist
Page 142 and 143:
04 Statistisk sentralbyrå Statisti
Page 144 and 145:
Statistisk sentralbyrå Statistics
Page 146 and 147:
, OW Statistisk sentralbyrå 40 Sta
Page 148 and 149:
Page 150:
C Returadresse: Statistisk sentralb
show all

Fylkestingsvalget 1995 (NOS C 343) - Statistisk sentralbyrÃ¥

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?