Fylkestingsvalget 1995 (NOS C 343) - Statistisk sentralbyrå
Fylkestingsvalget 1995 (NOS C 343) - Statistisk sentralbyrå
Fylkestingsvalget 1995 (NOS C 343) - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Fylkestingsvalget</strong> <strong>1995</strong><br />
Norges offisielle statistikk<br />
høyest i Akershus med 64,8 prosent, og lavest i<br />
Nordland med 51,6 prosent.<br />
Utvalgsundersøkelsen som ble foretatt i fellesskap av<br />
Institutt for samfunnsforskning og <strong>Statistisk</strong> sentralbyrå<br />
viste at valget i <strong>1995</strong> medførte betydelige forskyvninger<br />
i partienes styrkeforhold. Det største utslaget<br />
gjaldt Fremskrittspartiet, som omtrent fordoblet sin<br />
andel av stemmene sammenliknet med stortingsvalget<br />
1993. De største taperne ble Senterpartiet og<br />
Arbeiderpartiet, de som gikk mest fram i 1993.<br />
Frammøteprosenten ved valget i <strong>1995</strong> ble den laveste<br />
på 70 år. 1990-årenes enorme skiftninger i velgerskaren<br />
fortsatte i fullt monn også ved valget i <strong>1995</strong>.<br />
Materiale som er basert på en sammenlikning av<br />
stortingsvalget i 1993 og fylkestingsvalget i <strong>1995</strong> viser<br />
at 44 prosent av velgerne skiftet standpunkt mellom<br />
disse to valgene, enten ved å skifte fram og tilbake<br />
mellom partiene, eller ut og inn av hjemmesitternes<br />
rekker. Tallet tangerer rekorden fra 1989-1993.<br />
Stabiliteten var størst i Kristelig Folkeparti, Høyre og<br />
Fremskrittspartiet. Omkring 60 prosent av disse<br />
partienes velgere holdt fast ved sitt gamle parti også i<br />
<strong>1995</strong>. Stabiliteten var lavest i Senterpartiet og<br />
Sosialistisk Venstreparti. Den store stabiliteten i<br />
Fremskrittspartiet er nytt av året. Dette partiet hadde<br />
for øvrig framgang på bekostning av alle andre partier,<br />
men mest fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre.<br />
Det var stor utveksling av stemmer fram og tilbake<br />
mellom Arbeiderpartiet og Høyre, med overskudd for<br />
sistnevnte parti.. Derimot hadde Arbeiderpartiet<br />
overskudd i forholdet til Senterpartiet. Venstres<br />
framgang kom vesentlig fra Arbeiderpartiet, Høyre og<br />
Senterpartiet.<br />
Selv om EU-saken ble avgjort ved folkeaystemningen i<br />
1994, fortsatte den å påvirke forholdet mellom<br />
partiene. Hvis vi holder hjemmesitterne utenfor, var<br />
overgangene mellom partiene litt hyppigere blant neifolk<br />
enn blant ja-folk, 31 prosent mot 27 prosent. På jasiden<br />
var nettoovergangene store fra Arbeiderpartiet til<br />
Høyre og fra Høyre til Fremskrittspartiet. For øvrig<br />
hadde Arbeiderpartiet tap på ja-siden i forhold til<br />
Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Senterpartiets tap<br />
var begrenset til nei-siden. Det hadde underskudd i<br />
forhold til alle andre partier, men mest til Fremskrittspartiet<br />
og Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti gikk<br />
tilbake på nei-siden, men litt fram på ja-siden. Når vi<br />
ser på hovedresultatet ble Arbeiderpartiet og Høyre<br />
svekket på ja-siden, mens Sosialistisk Venstreparti og<br />
Senterpartiet hadde tilbakegang på nei-siden. Det betyr<br />
at de partipolitiske motsetninger i forhold til EU-saken<br />
ble noe redusert ved valget i <strong>1995</strong>.<br />
Den store nedgangen i valgdeltakelsen berørte partiene<br />
på varierende vis og fikk indirekte betydning for<br />
stemmefordelingen. Dette gikk mest utover Arbeiderpartiet,<br />
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mens<br />
Venstre, Kristelig Folkeparti og særlig Fremskrittspartiet<br />
hadde forholdsvis små overganger til "hjemmesitterne"<br />
og således indirekte gevinst på nedgangen i<br />
valgdeltakelsen.<br />
Utvalget ble bedt om å nevne en eller to saker som de<br />
oppfattet som viktige ved valget i <strong>1995</strong>. Bare hver<br />
tredje velger var i stand til å identifisere minst en sak.<br />
Selv om det dreier seg om lokalvalg, må tallet karakteriseres<br />
som særdeles lavt. Det må oppfattes som<br />
uttrykk for uklare motsetninger mellom partiene.<br />
Etter velgernes oppfatning var de tre viktigste sakene i<br />
<strong>1995</strong> helse og eldreomsorg, innvandring, natur og<br />
miljø. Helse og eldreomsorg ble nevnt i samtlige<br />
partier, men mest hyppig blant velgere tilhørende<br />
Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet.<br />
Innvandring ble nesten utelukkende nevnt blant<br />
Fremskrittspartiets tilhengere. Sosialistisk Venstreparti<br />
og Venstre var mest opptatt av natur og miljø. Som<br />
vanlig var Kristelig Folkepartis velgere mest opptatt av<br />
moral og religion, mens Senterpartiets folk var mest<br />
tilbøyelige til å nevne distriktspolitikk, samferdsel og<br />
EU-saken.<br />
Det lave frammøte ved valget i <strong>1995</strong> er klart fanget opp<br />
i panelundersøkelsen. Materialet viser at frammøtet var<br />
omtrent likt for kvinner og menn. Derimot foreligger<br />
det interessante variasjoner etter alder. Alle aldersgrupper<br />
viste tydelig nedgang i valgdeltakelsen, men<br />
fallet var størst blant velgere under 30 år. For ungdom<br />
under 23 år var deltakelsen nede i bare 30 prosent. I de<br />
yngste årsklassene var deltakelsen lavere for menn enn<br />
for kvinner. Men for velgere over 60 år var tendensen<br />
omvendt. Her var menn mest tilbøyelige til å avgi<br />
stemme.<br />
14