Se hele verneplanen for kart og oppmÃ¥ling - Kartverket

More documents

Recommendations

Info

1. ordens nettet i Sør-Norge, situasjonen i 1986. Grønn farge viser områder ferdig triangulert for land- og sjøkart i målestokk M = 1: 50 000. Rødlig farge viser tilsvarende for M = 1: 5 000. Hvordan bygger man en varde Tidligere stabsfanejunker Carl Anton Egeberg var vardebygger i 20 år, fra 1884 til 1904. Han skrev i desember 1906 en meget inngående beretning der han beskriver vardebygging fra forberedelser til ferdig varde. Side 16 av 160
I kapitlet om vardesetning i 1. orden skriver han følgende (språket er noe normalisert): ”Mens man forbereder arbeidene med en varde, bærer assistentene steiner som skal brukes. Var det lite stein på toppen, måtte steiner ofte bæres langt. Hvis steiner kunne hentes fra en ur i nogenlunde nærhet, gikk de frem på følgende måte: første mann tok steiner fra uren og et stykke opp. Andre mann hentet steinene og brakte dem et stykke videre oppover. Tredje mann brakte dem så frem til stedet for varden. Steinbærerne syntes dette falt lettere enn om hver enkelt brakte steinene fra uren til varden. Var fjellformasjonen avrundet og steinene måtte hentes langveis fra, da syntes jeg, at det var hensiktsmessig å lage en bærebør, vanligvis to bjørkestranger påspikret tverrtrær. Med en slik bærebør frembringer to mann steiner langt lettere og raskere enn om hver enkelt bærer steinene i sine armer. Det er ofte hensiktsmessig å ta med et lett stålspett. Med dette redskap kan tid og meget arbeid spares. Steinmangel er vardesetterens stadige bekymring. Når en større mengde stein var båret frem til byggeplassen, ble grunnen for varden laget. Det er av viktighet at grunnsteinene ligger sikkert. Var der knapp og skrå byggeplass, ble jernbolter slått inn i fjellet for å hindre utglidning av grunnsteinene. Nøyaktig i vardens sentrum satte jeg en rund, tynn og rett stokk, ca. 2 m lang. I mangel av sådan sentrumsstang kjøpte jeg efterhånden gamle riveskaft. Sentrumsstangen ble festet, nøyaktig i lodd. En hver stein som ble lagt i vardens periferi, ble lagt slik at ytterspissen hadde korrekt avstand fra sentrumsstangen. Sentrumsstangens loddrette stilling ble stadig kontrollert. Man sørget stadig for at steinene ble innpasset med gode og sikre forband, både mot ytterkanten og innover mot sentrum. [Cappelens definisjon av forband: en muremetode for tegl, eller måte å stable steinblokker på, slik at de vertikale fugene oppover er forskjøvet i visse mønstre. Ved å mure i forband oppnås et mer stabilt og bæredyktig byggverk.] Vardens innvendige steiner kalles ”fyll”. Fyll må innlegges omhyggelig slik at fyllsteinene binder sikkert. De må ikke plasseres på en slik måte at det efterfølgende trykk kan forandre deres stilling og de virker som sprengkiler. I så fall vil den beste varde ødelegges. Hvis sentrumsstangen under byggingen ble for kort, ble den trukket loddrett opp, og for sikkerhets skyld innloddet på nytt. Når varden var ferdig, lot jeg sentrumsstangen rage så høyt opp at den kunne pointeres fra observasjonsstøtten eller observasjonsbolten. Under byggingen av 1. ordens varder lot jeg de beste og mest hensiktsmessige steinene bli brukt til observasjonsstøtten (en steinkonstruksjon hvor observatøren kunne plassere sin teodolitt under målearbeidet). Observasjonsstøtten ble oppført hul som en pipe, med lysåpninger nedentil for at instrumentet nøyaktig kunne sentreres over observasjonsbolten. Overensstemmende med Haffners instruks for trigonometrister av 1882 ble bolt ikke anbrakt i vardens sentrum. I de senere år er dette forandret slik at foruten observasjonsbolt, skal bolt også anbringes i vardens sentrum. I en del av landet, f. eks. langs kysten, finnes ofte ikke løse steiner til varder. Jeg har da måttet ty til minering på fjelltoppene. Dette er et sent og kostbart arbeid. Jeg forsøkte å bruke krutt ved minering, men resultatet ble heller dårlig for hvert skudd. Ofte ble steinstykkene for store. Derfor måtte jeg benytte dynamitt. Det å holde mineborene i brukbar stand er det vanskeligste. Var det alt for langt til smed, måtte man forsøke å hjelpe seg med å slipe borene.” Under tittelen ”Personlig bemerkning” skriver Egeberg videre: ”Vardernes værste fiende er turister og jætergutter. Op til varden søger alle, og de nøier sig ikke med udsigten fra fjelltoppen, nej, op paa varden klyver baade jætergutter og turister. Jeg har med kikkert observeret mennesker oppe på varde som jeg for nogle dage siden havde opbygget. Det er forbausende at selv dannede mennesker synes at mangle forstaaelse for at en varde maa staa urørt. Det er ikke sjelden at paatreffe, at der i varder er udtaget sten, for at skaffe plads til flasker, hvorpaa er puttet visitkort og høiviktige beskrivelser, om naar besøket har fundet sted, hvor mange personer i følget, hvor mange kløvheste benyttet, hvad der er spist og drukket paa fjeldet etc. etc. Jeg har liden tro paa at en varde -forsvarlig opført- ramler ned af seg selv. Inde i fjeldene - der hvor turister sjelden færdes- har jeg paatruffet grenserøser og varder, men som dog alligevel stod, og sandsynligvis havde staaet i snesvis af aar. Er der ved vardebygningen begaaet en feil, saa ramler varden ned om nogle faa dage, den staar ikke aar og saa pludselig ramler. At stort snefald kan bevirke at der om vaaren dannes Side 17 av 160
Page 2 and 3: Utgiver: Statens kartverk Forfatter
Page 4 and 5: Innhold Kartverksjefens forord ....
Page 6 and 7: Kartverksjefens forord Varder er fo
Page 8 and 9: Oversiktskart over alle objekter i
Page 10 and 11: svenske-kongen Gustav 3. statskupp,
Page 12 and 13: Over et fastmerke ble det plassert
Page 14 and 15: Under selve karttegningen brukte ma
Page 18 and 19: sammenhengende is i varden, som mul
Page 20 and 21: yrået lot utarbeide flere kopier m
Page 22 and 23: I sin bok fra 1860 skriver Vibe at
Page 24 and 25: Den første trykte kartserien i Nor
Page 26 and 27: inn i eget hus, den bygningen som f
Page 28 and 29: Verning av bygninger NGO-bygningen,
Page 30 and 31: Vannstandsmåleren på Tregde Vest-
Page 32 and 33: Verning av Nullmeridianer Hedmark,
Page 34 and 35: Oslo Observatorium (Opprinnelig Chr
Page 36 and 37: le løst i 1918 ved at man benyttet
Page 38 and 39: Meridianmerket på Lindøya Oslo, O
Page 40 and 41: Verning av nasjonale høydesystemer
Page 42 and 43: Tregde, Normal Null av 1954 (NN1954
Page 44 and 45: Verning av basiser Ekeberg basis (r
Page 46 and 47: Historie I 1687 hadde Isaac Newton
Page 48 and 49: Radøy basis (representativ for Ves
Page 50 and 51: Historie Radøy basis ble etablert
Page 52 and 53: Ved siden av granittstøtten ligger
Page 54 and 55: Rinnleiret basis (representativ for
Page 56 and 57: Rinnleiret basis N (B), Ørin, har
Page 58 and 59: Vadsø basis (representativ for Nor
Page 60 and 61: I en artikkel fra 1904 gjør Klinge
Page 62 and 63: Verning av varder For den enkelte v
Page 64 and 65: Elgspiggen varde, 1. ordens punkt H
Page 66 and 67:
Sølen varde, 1. ordens punkt Hedma
Page 68 and 69:
Kvien varde, 1. ordens punkt Opplan
Page 70 and 71:
Prestkampen varde, 1. ordens punkt
Page 72 and 73:
Rondslottet varde, 1. ordens punkt
Page 74 and 75:
Ustetind varde, 1. ordens punkt Bus
Page 76 and 77:
Nystølvarden, 1. ordens punkt Busk
Page 78 and 79:
Bossnuten varde, 1. ordens punkt Te
Page 80 and 81:
Rustfjell varde, 1. ordens punkt Au
Page 82 and 83:
Grubba varde, 1. ordens punkt Vest-
Page 84 and 85:
Synesvarden, 1. ordens punkt Rogala
Page 86 and 87:
Snønuten varde, 1. ordens punkt Ro
Page 88 and 89:
Hårteigen varde, 1. ordens punkt H
Page 90 and 91:
Melderskin varde, 1. ordens punkt H
Page 92 and 93:
Alden varde, 1. ordens punkt Sogn o
Page 94 and 95:
Dyrhaugstind Store, varde, 1. orden
Page 96 and 97:
Auskjeret varde, i Kartverkets arki
Page 98 and 99:
Melen varde, 1. ordens punkt Møre
Page 100 and 101:
Sissihøa varde, 1. ordens punkt S
Page 102 and 103:
Blåhøa varde, 3. ordens varde Sø
Page 104 and 105:
Hestgrovheia varde, 1. ordens punkt
Page 106 and 107:
Fonnfjellet varde, 1. ordens punkt
Page 108 and 109:
Majaklumpen varde, 2. ordens punkt
Page 110 and 111:
Kråktindan varde, 1. ordens punkt
Page 112 and 113:
Lofotodden varde (også kalt Hellse
Page 114 and 115:
Matmora varde, 1. ordens punkt Nord
Page 116 and 117:
Blåtinden varde, 1. ordens punkt T
Page 118 and 119:
Tromsdalstinden varde, 1. ordens pu
Page 120 and 121:
Blåmannen Store, varde, 1. ordens
Page 122 and 123:
Seilandstuva varde (i Kartverkets a
Page 124 and 125:
Hammerfest meridianstøtte, 1. orde
Page 126 and 127:
Arbeidet med Den russisk-skandinavi
Page 128 and 129:
statsanliggende. I brevet fra NGO a
Page 130 and 131:
Raipas Lille, varde, punkt i ekspan
Page 132 and 133:
Lodiken utrast varde, 1. ordens pun
Page 134 and 135:
Bealjášvárri utrast varde, 1. or
Page 136 and 137:
Vernet triangelnett Alle trigonomet
Page 138 and 139:
6 686 593.691 N, 384 825.988 Ø, UT
Page 140 and 141:
Varden ble bygget i forbindelse med
Page 142 and 143:
Alle trigonometriske punkter i nett
Page 144 and 145:
Varden ble bygget 7. september 1906
Page 146 and 147:
Punktet er markert med bolt i fjell
Page 148 and 149:
høyde i NN1954: 1.847 m. Punktet b
Page 150 and 151:
kartverk samlebetegnelse på flere
Page 152 and 153:
Oversikt med koordinater for alle o
Page 154 and 155:
den norske nullmeridianen;38 Den ru
Page 156 and 157:
Laplace-måling;77 Laplace-punkt;69
Page 158 and 159:
Skei;70 Skjeberg;21 skjelettkartene
Page 160:
Sertifikatet fra UNESCO til Statens
show all

Se hele verneplanen for kart og oppmÃ¥ling - Kartverket

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?