Se hele verneplanen for kart og oppmåling - Kartverket

le løst i 1918 ved at man benyttet den internasjonale meteren under oppmåling og anvendte
den modifiserte Bessel-ellipsoiden ved avbildning på kart. Norge var for øvrig eneste landet som
brukte akkurat denne ellipsoiden.
Det samme punktet i naturen får altså ulike koordinater avhengig av hvilken jordmodell
(ellipsoide) man legger til grunn for angivelsen. Både ekvator-radius og flattrykning inngår i
definisjonen av geodetisk datum. Det er derfor viktig at man oppgir geodetisk datum i
forbindelse med angivelse av posisjoner. I Verneplan for kart og oppmåling er alle
koordinater oppgitt i EUREF89 som geodetisk datum, hvis ikke annet er nevnt. I nyere tid er
geodetisk datum synonymt med referansesystem.
Som en digresjon kan nevnes at Oslo Observatorium også ble brukt for korreksjon av klokker
fra 1855. Da plasserte man en kule i på en lynavleder som sto på østsiden av taket til den
store rotunden på observatoriet. Klokken 11:55 ble kulen heist til topps. Presis kokken 12:00
falt kulen, og folk som hadde fri sikt til observatoriet kunne stille sine klokker. I 1879 ble kulen
flyttet til en lynavleder på sørsiden av rotunden, hvor den sto til radiosignaler overtok som
tidsangivelse. Ved astronomiske observasjoner fant de nøyaktig tid i forhold til sol og
stjerner. Forskjellige byer i landet hadde ulik tid inntil man fikk tidssignaler over radio. Mellom
Oslo og Bergen var det for eksempel en tidsforskjell på 21 minutter og 33 sekunder. Dette
var altså tidsforskjellen for klokkeslettet når solen sto i sør for Oslo og når den sto i sør for
Bergen. Oslo-tiden lå foran Bergen-tiden.
Først i 1894 vedtok Stortinget loven om norsk normaltid, det vil si felles tid for hele Norge, og
den skulle ligge en time foran Greenwich Mean Time (GMT), tiden i Greenwich-observatoriet
i London. Loven ble satt i verk fra 1. januar det følgende året. Dermed fikk Norge, som et av
de siste landene i Nord-Europa, en felles tid for hele landet.
Side 36 av 160