Se hele verneplanen for kart og oppmÃ¥ling - Kartverket

More documents

Recommendations

Info

Oslo Observatorium (Opprinnelig Christiania Observatorium) Nullmeridianen i Oslo Observatorium Den røde pilen peker nøyaktig på stedet der søylen for nullmeridianen står (skjult under taket og en luke i gulvet). I den røde pilens forlengelse, litt over en pil-lengde, skimtes den utendørs meridianstøtten, hvor nullmeridianen går gjennom støttens sentrum. Oslo Observatorium og meridianmerket på Lindøya er begge markert med rød sirkel. De ligger begge i kartbretten som går langs den gamle norske nullmeridanen. Nullmeridianen slik den kom til syne i gulvet på ”Meridain-rommet”. Adkomst Man kan kjøre helt frem til gårdsplassen ved Observatoriet, som ligger Observatoriegaten 1, Oslo, nær Nasjonalbiblioteket. I matrikkelen er det Gnr. 211 Bnr. 196. Koordinater og beskrivelse Nullmeridianen går gjennom sentrum i en søyle som fortsatt finnes under en luke i gulvet på østre fløy av Observatoriet. Opprinnelig var taket konstruert slik at det kunne skyves til side. I Side 34 av 160
den slissen som da kom til syne, kunne man observere mot stjernehimmelen. Breddegraden fant man ved å observere vinkelen mellom loddlinjen og en rekke stjerne med kjent plassering på himmelen. Lengdegraden fant man ved å registrere med klokke det nøyaktige tidspunktet når ulike stjerner passerte rett i sør (passerte meridianen). Ved å ta tidsforskjellen mellom stjernens passasje i Observatoriet med samme stjernes passasje ved andre observatorier, kunne de beregne astronomisk bestemt lengdeforskjell mellom de to observatoriene. Oslo Observatorium finnes i kartdelet mellom kartblad 1914-4 (Bestillingsnr. 1027) og nabokartblad 1814-1 (Bestillingsnr. 873). Selv om kartenes lengdegrader refererer seg til en nullmeridian i Greenwich, er kartbladinndelingen i kartserien Norge i målestokk M = 1 : 50 000 slik at kartdelene følger den gamle norske nullmeridianen gjennom Oslo Observatorium. Oslo Observatorium er i dag registrert som trigonometrisk punkt nr G35T0260, hvor koordinater for nullmeridian-søylen er: Type koordinater Nord-verdi Øst-verdi UTMsone Høyde m UTM-koordinater 6 649 457.73 260 648.68 32 23 Geodetiske koordinater 59° 54’ 46.52’’ 10° 43’ 05.13’’ Historie Fra 1779 til ut i 1840-årene gikk altså nullmeridianen i Norge gjennom flaggstangen på Kongsvinger festning. Men så ble den flyttet til Christiania. Professor Christopher Hansteen underviste ved Universitetet i Christiania og var samtidig direktør for Norges geografiske oppmåling. Han sto bak byggingen av Observatoriet i hovedstaden, som sto ferdig til bruk i 1834. Hansteen hadde nok tanker om at Norge burde få en mer avansert nullmeridian enn den gjennom en flaggstang. I 1844 ble Norges nullmeridian gjennom meridianrommet på Christiania Observatorium for første gang brukt på kart. Men referanse til meridianen gjennom flaggstangen på Kongsvinger festning ble ført på kart helt frem til 1909. Gjennom årene ble det gjort mange målemessige tilknytninger mellom flaggstangen på Kongsvinger og Observatoriet. Forskjell i bredde- og lengdegrad ble omhyggelig beregnet flere ganger på bakgrunn av astronomiske observasjoner, etter som instrumenter og klokker ble utviklet til større nøyaktigheter. Gjennom internasjonaliseringen som skjedde utover på 1900-tallet, miste etter hvert den norske nullmeridianen sin betydning. Etter annen verdenskrig har også norske kartserier fått sine referanser til Greenwich-observatoriet. I de siste årene da den norske nullmeridianen fortsatt var i bruk, sto det i kartrammen: ”Oslo meridian 10° 43’ 22.5’’ øst Greenwich”. Når dette tallet ikke stemmer med tallet i tabellen ovenfor, skyldes det at lengdegraden er beregnet med to forskjellige modeller (ellipsoider) for jordkloden. I Norge brukte man fra tidlig på 1900-tallet en såkalt ”Modifisert Bessel-ellipsoide: ekvator-radius på a = 6 377 492.0176 m og flattrykning f = 1/299.15281285 Men siden 1980 har man internasjonalt blitt enig om å bruke Geodetic Reference System 1980 (GRS80): ekvator-radius på a = 6 378 137 m og flattrykning f = 1/298.257 222 101. Grunnen til at vi i Norge brukte modifisert Bessel-ellipsoide, mens mange andre europeiske land brukte Bessel-ellipsoiden, skyldtes hendelser knyttet til innføringen av meter som offisiell lengdeenhet. Det skjedde i 1875, og da ble en dobbelt-toise satt til N n = 3,898101 m. Inntil da var basisene oppmålt i toiser, og det trigonometriske nettet i Norge ble regnet om med dette overgangstallet. I 1893 ble imidlertid Struves dobbelt-toise komparert med den internasjonale meter i Paris, og man fant N i = 3,898162 m. Den lille forskjellen ga et kinkig problem, som først Side 35 av 160 Utendørs-støtten for nullmeridianen. Vitali Kaptüg (v) og Bjørn Ragnvald Pettersen (h)
Page 2 and 3: Utgiver: Statens kartverk Forfatter
Page 4 and 5: Innhold Kartverksjefens forord ....
Page 6 and 7: Kartverksjefens forord Varder er fo
Page 8 and 9: Oversiktskart over alle objekter i
Page 10 and 11: svenske-kongen Gustav 3. statskupp,
Page 12 and 13: Over et fastmerke ble det plassert
Page 14 and 15: Under selve karttegningen brukte ma
Page 16 and 17: 1. ordens nettet i Sør-Norge, situ
Page 18 and 19: sammenhengende is i varden, som mul
Page 20 and 21: yrået lot utarbeide flere kopier m
Page 22 and 23: I sin bok fra 1860 skriver Vibe at
Page 24 and 25: Den første trykte kartserien i Nor
Page 26 and 27: inn i eget hus, den bygningen som f
Page 28 and 29: Verning av bygninger NGO-bygningen,
Page 30 and 31: Vannstandsmåleren på Tregde Vest-
Page 32 and 33: Verning av Nullmeridianer Hedmark,
Page 36 and 37: le løst i 1918 ved at man benyttet
Page 38 and 39: Meridianmerket på Lindøya Oslo, O
Page 40 and 41: Verning av nasjonale høydesystemer
Page 42 and 43: Tregde, Normal Null av 1954 (NN1954
Page 44 and 45: Verning av basiser Ekeberg basis (r
Page 46 and 47: Historie I 1687 hadde Isaac Newton
Page 48 and 49: Radøy basis (representativ for Ves
Page 50 and 51: Historie Radøy basis ble etablert
Page 52 and 53: Ved siden av granittstøtten ligger
Page 54 and 55: Rinnleiret basis (representativ for
Page 56 and 57: Rinnleiret basis N (B), Ørin, har
Page 58 and 59: Vadsø basis (representativ for Nor
Page 60 and 61: I en artikkel fra 1904 gjør Klinge
Page 62 and 63: Verning av varder For den enkelte v
Page 64 and 65: Elgspiggen varde, 1. ordens punkt H
Page 66 and 67: Sølen varde, 1. ordens punkt Hedma
Page 68 and 69: Kvien varde, 1. ordens punkt Opplan
Page 70 and 71: Prestkampen varde, 1. ordens punkt
Page 72 and 73: Rondslottet varde, 1. ordens punkt
Page 74 and 75: Ustetind varde, 1. ordens punkt Bus
Page 76 and 77: Nystølvarden, 1. ordens punkt Busk
Page 78 and 79: Bossnuten varde, 1. ordens punkt Te
Page 80 and 81: Rustfjell varde, 1. ordens punkt Au
Page 82 and 83: Grubba varde, 1. ordens punkt Vest-
Page 84 and 85:
Synesvarden, 1. ordens punkt Rogala
Page 86 and 87:
Snønuten varde, 1. ordens punkt Ro
Page 88 and 89:
Hårteigen varde, 1. ordens punkt H
Page 90 and 91:
Melderskin varde, 1. ordens punkt H
Page 92 and 93:
Alden varde, 1. ordens punkt Sogn o
Page 94 and 95:
Dyrhaugstind Store, varde, 1. orden
Page 96 and 97:
Auskjeret varde, i Kartverkets arki
Page 98 and 99:
Melen varde, 1. ordens punkt Møre
Page 100 and 101:
Sissihøa varde, 1. ordens punkt S
Page 102 and 103:
Blåhøa varde, 3. ordens varde Sø
Page 104 and 105:
Hestgrovheia varde, 1. ordens punkt
Page 106 and 107:
Fonnfjellet varde, 1. ordens punkt
Page 108 and 109:
Majaklumpen varde, 2. ordens punkt
Page 110 and 111:
Kråktindan varde, 1. ordens punkt
Page 112 and 113:
Lofotodden varde (også kalt Hellse
Page 114 and 115:
Matmora varde, 1. ordens punkt Nord
Page 116 and 117:
Blåtinden varde, 1. ordens punkt T
Page 118 and 119:
Tromsdalstinden varde, 1. ordens pu
Page 120 and 121:
Blåmannen Store, varde, 1. ordens
Page 122 and 123:
Seilandstuva varde (i Kartverkets a
Page 124 and 125:
Hammerfest meridianstøtte, 1. orde
Page 126 and 127:
Arbeidet med Den russisk-skandinavi
Page 128 and 129:
statsanliggende. I brevet fra NGO a
Page 130 and 131:
Raipas Lille, varde, punkt i ekspan
Page 132 and 133:
Lodiken utrast varde, 1. ordens pun
Page 134 and 135:
Bealjášvárri utrast varde, 1. or
Page 136 and 137:
Vernet triangelnett Alle trigonomet
Page 138 and 139:
6 686 593.691 N, 384 825.988 Ø, UT
Page 140 and 141:
Varden ble bygget i forbindelse med
Page 142 and 143:
Alle trigonometriske punkter i nett
Page 144 and 145:
Varden ble bygget 7. september 1906
Page 146 and 147:
Punktet er markert med bolt i fjell
Page 148 and 149:
høyde i NN1954: 1.847 m. Punktet b
Page 150 and 151:
kartverk samlebetegnelse på flere
Page 152 and 153:
Oversikt med koordinater for alle o
Page 154 and 155:
den norske nullmeridianen;38 Den ru
Page 156 and 157:
Laplace-måling;77 Laplace-punkt;69
Page 158 and 159:
Skei;70 Skjeberg;21 skjelettkartene
Page 160:
Sertifikatet fra UNESCO til Statens
show all

Se hele verneplanen for kart og oppmÃ¥ling - Kartverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?