Se hele verneplanen for kart og oppmåling - Kartverket
Se hele verneplanen for kart og oppmåling - Kartverket
Se hele verneplanen for kart og oppmåling - Kartverket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I sin bok fra 1860 skriver Vibe at de årlig samler alle målte høyder, <strong>og</strong> at de har gjort det i 35<br />
år. Han skriver: ”Men <strong>for</strong>uden disse Iagttagelser (fra NGOs egne ansatte) ere saavel af<br />
indenlandske som udenlandske Reisende, Universitetsstipendiater, Bergkyndige,<br />
Civilingeniører <strong>og</strong> andre, til <strong>for</strong>skjellige Tider Høidemaalinger anstillede, <strong>og</strong> ved Hjælp af alle<br />
de nævnte i Forening, have vi nu i Norge en saadan Mængde af Høidebestemmelser, som<br />
maaske ikke overtræffes i n<strong>og</strong>et andet Land.”<br />
Fra 1887 tok de i bruk egne kikkerter,<br />
nivellerkikkerter, <strong>for</strong> å kunne beregne<br />
nøyaktige høyder. Utgangspunktet var da<br />
en midlere vannstand ved<br />
vannstandsmåleren i Kristiania. Herfra<br />
nivellerte de ut over <strong>hele</strong> landet langs veier<br />
<strong>og</strong> jernbane. Omtrent <strong>for</strong> hver tredje km ble<br />
det satt ned en bolt, kalt fastmerke, hvor<br />
høyden ble angitt med stor nøyaktighet.<br />
Utpå 1900-tallet endret man instruksen slik<br />
at et fastmerke ble satt ned omtrent <strong>for</strong> hver<br />
km. Høydefastmerkene ble <strong>for</strong>trinnsvis satt<br />
ned i fast fjell. Der hvor fast fjell manglet,<br />
ble de satt i jordfaste steiner, brokar <strong>og</strong> til<br />
En av de første nivellerkikkertene i NGO.<br />
nød i grunnmurer på bygninger.<br />
På grunn av landhevningen i Oslo-området, som ble funnet til ca. 4 mm/år, flyttet man i 1954<br />
utgangspunktet <strong>for</strong> høyder i Norge til vannstandsmåleren ved Tregde, nær Mandal by. Der<br />
var nemlig landhevningen funnet å være meget nær null. Inntil man tidlig på 1970-tallet fikk<br />
knyttet sammen nivellementet i Sør-Norge <strong>og</strong> Nord-Norge, hadde man et eget utgangspunkt<br />
<strong>for</strong> høydene i Nord-Norge. Det lå i Narvik havn.<br />
Frem til <strong>og</strong> med 1995 eksisterte to norske offisielle vertikale grunnlag, NN1954 <strong>for</strong> Sør-<br />
Norge <strong>og</strong> NNN1957 <strong>for</strong> Nord-Norge. Da nivellement knyttet de to høydesystemene sammen i<br />
1970-årene, viste det seg å være liten nivå<strong>for</strong>skjell mellom de to høydegrunnlagene. Der<strong>for</strong><br />
ble betegnelsen NN1954 anbefalt brukt <strong>for</strong> <strong>hele</strong> landet fra 1. januar 1996. Ingen<br />
høydeverdier ble endret ved dette.<br />
I dag er der<strong>for</strong> vannstandsmåleren ved Tregde utgangspunkt <strong>for</strong> alle offisielle<br />
høydeangivelser i Norge. Men et nytt høydesystem som knyttes til det svenske <strong>og</strong> finske er<br />
under <strong>for</strong>beredelse. Det får betegnelsen Normal-Null 2000 (NN2000) <strong>for</strong>di det refererer seg<br />
til året 2000. Det nye høydesystemet er<br />
nærmere omtalt under kapitlet ”Tregde,<br />
Normal Null av 1954”.<br />
Karttegning<br />
Når detaljøren (senere kalt top<strong>og</strong>raf)<br />
skulle begynne sitt <strong>kart</strong>leggingsarbeid,<br />
måtte posisjonen <strong>for</strong> de trigonometriske<br />
punktene i området være ferdig beregnet.<br />
Detaljøren tok med seg sitt utstyr <strong>og</strong> stilte<br />
det opp i et trigonometrisk punkt med<br />
kjente koordinater. Så arbeidet han seg<br />
gjennom terrenget. Fra slutten av 1700-<br />
tallet <strong>og</strong> frem til 1940-årene ville<br />
detaljørens/top<strong>og</strong>rafens utstyr<br />
hovedsakelig bestå av et målebord med<br />
linjal tillagt dioptersikte, kompass (kalt<br />
bussole) <strong>og</strong> libelle. Betegnelsen på det<br />
<strong>hele</strong> var mensul. I tillegg hadde han et<br />
målekjede eller et målebånd av metall.<br />
Detaljør med målebord, 1780-årene.<br />
Ved hjelp av slikt utstyr tegnet han det som skulle inn på original<strong>kart</strong>et, det vil si alle de<br />
Side 22 av 160
Change language