Se hele verneplanen for kart og oppmåling - Kartverket
Se hele verneplanen for kart og oppmåling - Kartverket
Se hele verneplanen for kart og oppmåling - Kartverket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Den første trykte <strong>kart</strong>serien i<br />
Norge var Amts<strong>kart</strong>ene som ble<br />
utgitt i perioden 1826 til 1917.<br />
Kartene ble tegnet i målestokk 1:<br />
200 000. På grunn av manglende<br />
ressurser i Oppmålingen var det<br />
faktisk to av de ansatte som<br />
privat utga de første<br />
Amts<strong>kart</strong>ene. Det var detaljør N.<br />
A. Ramm <strong>og</strong> tegner G. Munthe<br />
som sammen utga <strong>kart</strong> over<br />
Smaalenenes Amt i 1826. Fra<br />
1839 overtok NGO utgivelse <strong>og</strong><br />
trykking av Amts<strong>kart</strong>, hvor Sør-<br />
Norge ble prioritert. Da <strong>kart</strong>et<br />
over Troms Amt ble utgitt i 1874,<br />
kom det egentlig utenom tur.<br />
Årsaken lå i myndighetenes<br />
ønske om at <strong>kart</strong>legging av Indre<br />
Troms skulle bidra til å løse en<br />
allerede langvarig eksisterende<br />
konflikt om samers rettigheter i<br />
grenseområdene mot Sverige.<br />
I 1867 ble en landsomfattende<br />
<strong>kart</strong>serie i målestokk 1: 100 000<br />
påbegynt i Sør-Norge. Den ble<br />
kalt rektangel-<strong>kart</strong>, <strong>for</strong> <strong>kart</strong>ets<br />
begrensning øst-vest <strong>og</strong> nord-sør<br />
var rektangulær med 40 x 30 km.<br />
Rektangel<strong>kart</strong>ene ble produsert<br />
frem til tidlig på 1900-tallet, <strong>og</strong><br />
Eksempel på Amts<strong>kart</strong>.<br />
da var anslagsvis 10 %<br />
av landet <strong>kart</strong>lagt i denne<br />
serien. Men de utgitte<br />
<strong>kart</strong>bladene ble ajourført<br />
helt frem til 1960-tallet.<br />
I 1891 startet en ny<br />
<strong>kart</strong>serie i Nord-Norge,<br />
hvor <strong>kart</strong>bladbegrensningen<br />
ble mellom to<br />
meridianer <strong>og</strong> to breddesirkler.<br />
Disse ble kalt<br />
gradteigs<strong>kart</strong> <strong>for</strong>di<br />
avgrensningen av hvert<br />
enkelt <strong>kart</strong>blad ble knyttet<br />
til gradnettet.<br />
Målestokken var <strong>og</strong>så<br />
her 1: 100 000. Inndelingen<br />
i gradteiger viste<br />
seg så hensikts-messig<br />
at denne <strong>kart</strong>serien etter<br />
hvert <strong>og</strong>så ble tatt i bruk<br />
<strong>for</strong> Sør-Norge. Siden<br />
Eksempel på rektangel<strong>kart</strong>.<br />
meridianene går sammen<br />
mot polene, kan øst-vest begrensningen av gradteigs<strong>kart</strong>ene økes i nord. Der var bredden<br />
på et <strong>kart</strong> i denne serien 1 grad. For Sør-Norge dekket det en halv grad øst-vest. Over <strong>hele</strong><br />
landet dekket disse <strong>kart</strong>bladene 1/3 grad nord-sør. Denne <strong>kart</strong>serien ble utgitt <strong>og</strong> ajourført til<br />
ca. 1970, <strong>og</strong> da var anslagsvis 80 % av landet dekket.<br />
Side 24 av 160
Change language