Se hele verneplanen for kart og oppmåling - Kartverket

inn i eget hus, den bygningen som fortsatt står i St. Olavs gate 32, like ved Slottet i Oslo, og
kalles NGO-bygningen. (Denne bygningen er nærmere omtalt under kapitlet om bygninger)
Der holdt etaten til i 100 år, for i 1980 flyttet NGO til nytt, eget bygg på Hvervenmoen,
Ringerike, hvor institusjonen har holdt til siden.
Navn og organisasjonsform
Gjennom de første drøye hundre år av institusjonens eksistens varierte navnet en del, og det
kunne til tider virke uklart hva den egentlig het. Navnet startet opp som Norges Grændsers
Opmaaling, og het deretter en tid Den Norske geographiske Opmaaling, som igjen ble til Den
geografiske Opmaaling. Men i 1885 fastsatte Stortinget at navnet skulle være Norges
geografiske Opmåling (NGO).
Oppmålingen har ligget under flere forskjellige departementer gjennom tidene. I 1814 lå den
under Departementet for det Indre, men ble allerede i 1818 overført til Finants, Told-, og
Handelsdepaartementet. Så i 1845 igjen overført til Departementet for det Indre, og i 1878 til
Armédepartementet, som fra 1886 omdøpes til Forsvarsdepartementet. I 1948 får NGO igjen
sivil status ved at den overføres til Samferdselsdepartementet. Men i 1973 ble NGO overført
fra Samferdselsdepartementet til det nyetablerte Miljøverndepartementet, hvor institusjonen
har ligget senere.
Fra 1. januar 1986 ble det gjennomført en større omorganisering i kart- og oppmålings-
Norge. Da ble Norges geografiske oppmåling og Norges sjøkartverk igjen slått sammen til én
organisasjon, og som regionale kontorer fikk man et fylkeskartkontor i hvert fylke.
Fylkeskartkontorene ble opprettet allerede i 1977 og fungerte som NGOs ytre etat. Den nye
organisasjonen fikk fra sammenslåingen navnet Statens kartverk. I 2002 foreslo regjeringen
at ansvaret for tinglysningen skulle overføres fra domstolene til Statens kartverk, og i slutten
av 2007 ble det en realitet hvor Statens kartverk offisielt ble erklært som
tinglysningsmyndighet i Norge. Fra da har Statens kartverk bestått av følgende 4 divisjoner:
Geodesi, Land, Sjø og Tinglysning.
Verneplan for kart og oppmåling
Fra slutten av 1900-tallet viste landets øverste myndigheter en stigende grad av interesse for
statsapparatets egen historie. Både fra Stortinget og regjeringen kom det klare meldinger om
hvilket ansvar den enkelte etat hadde for å ta vare på sin egen historie og de historiske
kulturminner den hadde etterlatt seg gjennom tidene. Det kan blant annet vises til St. meld. nr.
61 (1991-92) Kultur i tiden, hvor det heter: "De enkelte etater har et selvstendig ansvar for å
dokumentere sin egen historie, både i form av bevaring av faste kulturminner og drift av
museer."
Videre ga Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ut et hefte med tittelen
"Forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar" som også inneholder overordnede
forskrifter gitt i kongelig resolusjon, vedtatt i statsråd 1. september 2006, med utfyllende
rettledning hvor det heter:
"Skiftande regjeringar og eit samla Storting har fleire gonger understreka kor viktig det er at
staten tek godt vare på kulturminna sine. Staten sine kulturminne er fellesskapet sitt eige. Vi
har plikt til å ta vare på desse og overlate dei til neste generasjon utan at verdiar går tapt.
Om dette er det brei politisk semje."
Mange etater har tatt denne utfordringen fra våre øverste myndigheter og utarbeidet sine
egne verneplaner. Forsvaret, Vegvesenet, Televerket og Vassdragsvesenet er blant de
etater som til nu har publisert sine verneplaner. Dette er interessante hefter som viser noe av
etatens historie og som videre omtaler de enkelte verneobjekter i detalj.
Statens kartverk har i nesten 240 år hatt ansvaret for oppmåling og kartlegging av Norge. I
hele denne perioden har fagene knyttet til kart og oppmåling vært i utvikling. Men særlig
gjennom de siste 30 år har det skjedd revolusjonerende nyvinninger. Med elektronikken og
satellittene er helt ny teknologi tatt i bruk. De gamle varder, basiser og utgangspunkt for
høyder har mistet sin praktiske betydning og står i fare for å forfalle. Vi står ved et veiskille
Side 26 av 160