Se hele verneplanen for kart og oppmÃ¥ling - Kartverket

More documents

Recommendations

Info

Oversiktskart over alle objekter i Verneplan for kart og oppmåling Koordinater for de enkelte objektene er oppgitt i tabell på side 152. Side 8 av 160
Om oppmåling og kartlegging av Norge Det første kartet som dekket kun Norge, ble publisert i et fransk miniatyratlas i 1602 av den nederlandske kartografen Cornelis Claesz (ca. 1551 – 1610). Det var et lite kart på 12,2 x 8,5 cm, som ikke inneholdt mange detaljer. Norge forekom også på tidligere utgitte kart, men aldri som eneste land på kartet. Man regner gjerne med at det første trykte Norges-kartet som ble tegnet av en norsk kartograf, kom ut i 1761, og det blir kalt Wangensteenkartet etter Ove Andreas Wangensteen. Han hadde nemlig fått kongelig privilegium til å utgi kart over Norge. Skal man imidlertid være pirkete, så var en annen norsk kartograf ute lenge før Wangensteen. Da Jonas Ramus, Første kart med Norge alene, 1602. kanskje mer kjent som ektemannen til Anna Colbjørnsdatter på Ringerike, utga sin ”Norrriges kongers historie” i 1719, fulgte det med et bilagskart over Norge påført gammelnorske navn. Kartet var tegnet av hans brorsønn, Joachim Fredrik Ramus. Som et bilagskart blir dette kanskje ikke et ”autorisert” Norges-kart, men allikevel det første trykte utført av en norsk kartograf. Men dette kartarbeidet var det egentlig Melchior Ramus, den eldre bror av Jonas, som startet idet han foreslo i 1688 for kong Christian 5. at det burde lages et tidsmessig Norges-kart. Han fikk selv oppdraget fra kongen og satte i gang arbeidet. Men han døde fire år senere, og da var det Ramus og Joachim Fredrik som fikk fullført oppgaven. En egen institusjon som skulle stå for offentlig oppmåling og kartlegging av Norge, fikk vi først i 1773. Historien bak startet allerede tidlig på 1700-tallet. Karl den 12.s død ved Halden i 1718 markerte avslutningen på den nordiske krigen som da hadde vart bortimot 10 år. Først i 1734 underskrev Norge og Sverige en alliansetraktat som gjorde slutt på en 400 år lang periode med kriger og uroligheter. I denne traktaten fremgår også det at de skulle finne løsninger på de steder der det var tvist om Norges grense mot Sverige. Grensen mellom de to nabolandene ble i 1740-årene gått opp av en egen kommisjon. Den fastsatte grensen på bakgrunn av samtaler med folk i grensetraktene om hvor de gikk i kirke, hvor de betalte skatt og lignende. I grove trekk skulle vannskillet være toneangivende for plasseringen av grensen. Men særlig sør for Trøndelag ble det betydelige avvik fra denne regelen. Så kom en periode frem til 1766 hvor grenserøyser ble plassert i knekkpunktene langs den omforenede grensen, og landmålere målte lengden av grensen med målekjede og tegnet den inn på enkle kart. Men i 1772 gjorde Side 9 av 160 Vangensteen-kartet fra 1761
Page 2 and 3: Utgiver: Statens kartverk Forfatter
Page 4 and 5: Innhold Kartverksjefens forord ....
Page 6 and 7: Kartverksjefens forord Varder er fo
Page 10 and 11: svenske-kongen Gustav 3. statskupp,
Page 12 and 13: Over et fastmerke ble det plassert
Page 14 and 15: Under selve karttegningen brukte ma
Page 16 and 17: 1. ordens nettet i Sør-Norge, situ
Page 18 and 19: sammenhengende is i varden, som mul
Page 20 and 21: yrået lot utarbeide flere kopier m
Page 22 and 23: I sin bok fra 1860 skriver Vibe at
Page 24 and 25: Den første trykte kartserien i Nor
Page 26 and 27: inn i eget hus, den bygningen som f
Page 28 and 29: Verning av bygninger NGO-bygningen,
Page 30 and 31: Vannstandsmåleren på Tregde Vest-
Page 32 and 33: Verning av Nullmeridianer Hedmark,
Page 34 and 35: Oslo Observatorium (Opprinnelig Chr
Page 36 and 37: le løst i 1918 ved at man benyttet
Page 38 and 39: Meridianmerket på Lindøya Oslo, O
Page 40 and 41: Verning av nasjonale høydesystemer
Page 42 and 43: Tregde, Normal Null av 1954 (NN1954
Page 44 and 45: Verning av basiser Ekeberg basis (r
Page 46 and 47: Historie I 1687 hadde Isaac Newton
Page 48 and 49: Radøy basis (representativ for Ves
Page 50 and 51: Historie Radøy basis ble etablert
Page 52 and 53: Ved siden av granittstøtten ligger
Page 54 and 55: Rinnleiret basis (representativ for
Page 56 and 57: Rinnleiret basis N (B), Ørin, har
Page 58 and 59:
Vadsø basis (representativ for Nor
Page 60 and 61:
I en artikkel fra 1904 gjør Klinge
Page 62 and 63:
Verning av varder For den enkelte v
Page 64 and 65:
Elgspiggen varde, 1. ordens punkt H
Page 66 and 67:
Sølen varde, 1. ordens punkt Hedma
Page 68 and 69:
Kvien varde, 1. ordens punkt Opplan
Page 70 and 71:
Prestkampen varde, 1. ordens punkt
Page 72 and 73:
Rondslottet varde, 1. ordens punkt
Page 74 and 75:
Ustetind varde, 1. ordens punkt Bus
Page 76 and 77:
Nystølvarden, 1. ordens punkt Busk
Page 78 and 79:
Bossnuten varde, 1. ordens punkt Te
Page 80 and 81:
Rustfjell varde, 1. ordens punkt Au
Page 82 and 83:
Grubba varde, 1. ordens punkt Vest-
Page 84 and 85:
Synesvarden, 1. ordens punkt Rogala
Page 86 and 87:
Snønuten varde, 1. ordens punkt Ro
Page 88 and 89:
Hårteigen varde, 1. ordens punkt H
Page 90 and 91:
Melderskin varde, 1. ordens punkt H
Page 92 and 93:
Alden varde, 1. ordens punkt Sogn o
Page 94 and 95:
Dyrhaugstind Store, varde, 1. orden
Page 96 and 97:
Auskjeret varde, i Kartverkets arki
Page 98 and 99:
Melen varde, 1. ordens punkt Møre
Page 100 and 101:
Sissihøa varde, 1. ordens punkt S
Page 102 and 103:
Blåhøa varde, 3. ordens varde Sø
Page 104 and 105:
Hestgrovheia varde, 1. ordens punkt
Page 106 and 107:
Fonnfjellet varde, 1. ordens punkt
Page 108 and 109:
Majaklumpen varde, 2. ordens punkt
Page 110 and 111:
Kråktindan varde, 1. ordens punkt
Page 112 and 113:
Lofotodden varde (også kalt Hellse
Page 114 and 115:
Matmora varde, 1. ordens punkt Nord
Page 116 and 117:
Blåtinden varde, 1. ordens punkt T
Page 118 and 119:
Tromsdalstinden varde, 1. ordens pu
Page 120 and 121:
Blåmannen Store, varde, 1. ordens
Page 122 and 123:
Seilandstuva varde (i Kartverkets a
Page 124 and 125:
Hammerfest meridianstøtte, 1. orde
Page 126 and 127:
Arbeidet med Den russisk-skandinavi
Page 128 and 129:
statsanliggende. I brevet fra NGO a
Page 130 and 131:
Raipas Lille, varde, punkt i ekspan
Page 132 and 133:
Lodiken utrast varde, 1. ordens pun
Page 134 and 135:
Bealjášvárri utrast varde, 1. or
Page 136 and 137:
Vernet triangelnett Alle trigonomet
Page 138 and 139:
6 686 593.691 N, 384 825.988 Ø, UT
Page 140 and 141:
Varden ble bygget i forbindelse med
Page 142 and 143:
Alle trigonometriske punkter i nett
Page 144 and 145:
Varden ble bygget 7. september 1906
Page 146 and 147:
Punktet er markert med bolt i fjell
Page 148 and 149:
høyde i NN1954: 1.847 m. Punktet b
Page 150 and 151:
kartverk samlebetegnelse på flere
Page 152 and 153:
Oversikt med koordinater for alle o
Page 154 and 155:
den norske nullmeridianen;38 Den ru
Page 156 and 157:
Laplace-måling;77 Laplace-punkt;69
Page 158 and 159:
Skei;70 Skjeberg;21 skjelettkartene
Page 160:
Sertifikatet fra UNESCO til Statens
show all

Se hele verneplanen for kart og oppmÃ¥ling - Kartverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?