Mortepumpen nr 1 2012 - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Mortepumpen nr 1 2012 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 1/2012

36. ÅRGANG


Informasjonsblad for eldre i Stavanger

Utgitt av:

Stavanger kommune

Oppvekst og levekår

Redaktør:

Stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonskomité:

Lone Koldby

Tlf. 51 85 69 32

lone.koldby@stavanger.kommune.no

Halvor Ingebrethsen

halvor.ingebrethsen@lyse.net

Gerd Borgenvik

gebo80@msn.com

Mette Bagge

mette_bagge@yahoo.no

Stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonens adresse:

«Mortepumpen»

Olav Kyrresgt. 23

Servicetorget

Postboks 8001

4068 Stavanger

Anne Grethe Thesen Godal

anne-grete.thesen.godal@stavanger.

kommune.no

Tlf. 51 91 26 68

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes

fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune

Neste nummer kommer ut 6. juni 2012

Stoff må være i redaksjonen 26. april 2012

Forsidebilde: Cruisesesongen er snart i

gang. Vår Byprofil, Anders Bang-Andersen,

er en sentral person i å få cruiseskip til

Stavanger. Disse fire skipene, fra venstre

MSC Orchestra, Saga Pearl II, Costa

Atlantica og Adonia hadde med seg 6.000

cruisegjester 23. juni i fjor.

Foto: Odd Bjørn Bekkeheien

Opplag: 11.000 eksemplarer

Layout:

Grafica Hundsnes

Trykk:

Gunnarshaug AS

Internett:

www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

På redaktørkrakken:

Den elektroniske

samaritan

Vi kjenner ordet samaritan fra en fortelling i

Bibelen. Det var mannen fra Samaria som reddet

livet til han som var overfalt og skamslått av

røvere. Siden har navnet dukket opp i ulike sammenhenger.

Spesielt i omsorgssammenheng. Før

hjelpepleierutdanningen kom, ble det arrangert

samarittkurs. I helsevesenet ble disse kalt samaritter

– omsorgspersoner.

I Mortepumpen denne gang kan du lese om et

prøve prosjekt der elektronisk overvåking av eldre

skal gjøre det tryggere å bo hjemme. I tillegg skal

du kunne bo hjemme lengre enn uten elektronikk.

Dine pårørende får større sikkerhet om at du har

det bra og kommunikasjon med dem og eventuelt

et hjelpeapparat skal skje via digitale hjelpemidler.

Vi må bare innse at den elektroniske hverdag er

uungåelig. Elektronikken blir mer og mer avansert

og blir brukt i flere og flere sammenhenger. Siden

vi ikke kan snu utviklingen, er det bare å henge på

og tilegne seg den nye kunnskapen.

Tanken bak prøveprosjektet er på sikt, blant annet,

å kompensere for den ressursmangel som stadig

viser seg i omsorgssektoren. Uten tvil vil elektronikken

gjøre livet lettere og tryggere. Den rivende

utviklingen gir oss muligheter som vår generasjon

aldri hadde drømt om. Med en elektronisk «duppeditt»

i hånden kan du nå hele verden. Du kan

snakke med hvem du vil når du vil, og noen passer

på deg! Fantastisk!

Der er bare en tanke som uroer. Blir det en hånd å

holde i?


Anders Bang-Andersen

Tekst: Halvor Ingebrethsen

Foto: Halvor Ingebrethsen/Oddbjørn Bekkeheien

BYPROFILEN

Han kan vel ikke omtales som en av «de stille

i landet», eller for den saks skyld, – i byen

vår. For det han utretter, passer betegnelsen

likevel. Gjennom alt han har vært aktiv i, har

det aldri vært viktig for ham å signalisere hvem

som står bak. Han er en mester i å «trekke i

trådene», og heller fremvise resultater. Og det

har han gjort på mange felter, som fortsatt vil

bety mye for Stavanger.

Det er slik personer som brenner for saker er:

Saken først, og sist. Derfor er det nok mange

som ikke registrerer hvilke store oppgaver

Anders Bang-Andersen har stått bak, og fortsatt

gjør. Fordi han trekker i trådene og er mer

interessert i resultatet enn å fortelle hvem som

gjør det.

Imidlertid er han godt kjent i byen gjennom

de mange oppgavene han har hatt, fordi han

først og fremst skjøtter saken. Og at byen får

kjennskap til den. Og det er med bakgrunn i

disse superlativene vi denne gang har valgt

Anders Bang-Andersen som byprofil. Ikke

minst i dette første nummer av året 2012,

hvor byen ruster seg til å ta imot nærmere 170

besøkende cruiseskip og for første gang over

300.000 forventningsfulle turister.

Sentral person i og for Stavanger

Anders Bang-Andersen er nemlig mannen, eller

i alle fall en av de viktigste, som står bak den

formidable veksten av turister som fyller byen

i vår- og sommerhalvåret. Et ansvar han nå har

skjøttet i 4 år og hvor 2012 altså blir hans 5. i

rekken.

Uten å gå for mye i detaljer bør vel innledningsvis

to av de viktigste jobbene han har hatt, nevnes,

Anders Bang-Andersen.

som pressesjef ved Hovedredningssentralen

på Sola og som informasjonssjef i Stavanger

kommune, en stilling som omfattet en mengde

oppgaver kommunen hadde/har ansvaret

for. Tall Ships Race er han vel heller ikke

«fremmed» for?

Utover dette ber vi ham selv nøste opp noe om

hvilke andre oppgaver han har hatt i en stadig

voksende turistby?

– Min yrkesbakgrunn er vel mildt sagt variert,

forteller han idet han regner opp; kontorbud

hos en skipsmegler, isenkremmer, sjøkokk,

arkeologmedhjelper, taxi-og ambulansesjåfør

og journalist. – Særlig årene i taxi- og ambulanse

lærte meg mer om livets ulike fasetter enn noen

akademisk utdannelse ville kunne gitt meg,

fortsetter han og årene ved mikrofonen og

delvis også med kamera bidro til å gi ham et

betydelig kontaktnett, ett nettverk han betegner

som meget verdifullt – og ikke minst hyggelig.

3


Cruisekontoret og Bang-Andersen holder til i den gamle tollboden på Strandkaien og har god oversikt over

skipene som kommer og går.

Vi ber ham utdype litt av hva disse arbeids feltene

har gitt ham, og han forteller villig: – Over 20 år

som informasjonssjef og like lenge i bijobb ved

Hovedredningssentralen på Sola, har vel gitt meg

en bredere erfaring i kommunikasjonsfaget enn de

fleste kolleger. I kommunen er informajonssjefen

strateg, tilrettelegger og «kulissespiller». På

HRS, altså Hovedrednings Sentralen, er man

aktør på scenen og i rampelyset når man minst

forventer det.

Cruisetrafikkens utvikling

Med spesiell glede ser han tilbake på den

utvikling cruisetrafikken i Stavangerområdet

har hatt de siste årene. Den savner faktisk

sidestykke i Europa, nord for Gibraltar, forteller

han.

– Som godt moden mann hoppet jeg over i en

for meg ny bransje som gir meg spennende

utfordringer og hyggelig oppgaver. Ambulanse

årene ga meg mange svært spesielle

opplevelser, blant annet å bistå ved tre fødsler

– uten å være far selv, legger han til med et smil

og minner oss samtidig om at dagene ved denne

tjenesten var kontrastfylte, hvor en dag kunne

begynne med en hjemmefødsel, hvoretter den

neste kunne være et dødsfall.

Å gi tragediene et ansikt

Å arbeide i tragedier, har Bang-Andersen et

dobbelt forhold til. Vi har stor forståelse for

at det er krevende å være den som skal gi

tragediene et «ansikt». – Alle disse skulle vi

selvsagt vært foruten. Men det er også givende

å merke at man har fått være med å dempe

tragedien både før og senere ved det arbeide

som ved slike anledninger er utført. Men

mange redningsaksjoner, som kan betegnes

som «vellykket», vil nok henge igjen i hode og

hjerte, livet ut.

Arbeidsområder som gleder

– For over 30 år siden var jeg med og startet en

av Norges to første, private nyhetsradioer. Vi

ble kjapt større leverandører av nyheter til den

nasjonale nyhetsarenaen NRK-Rogaland. Det

ga virkelig noen positive «kicks». Men så har

selvsagt også oppgangen i cruisetrafikken til

Stavangerregionen vært meget tilfredsstillende

å bidra til.

4


Her fra kontoret på Strandkaien holder Anders Bang-Andersen kontrollen på det meste.

Stavanger er en perfekt by å bo i,

utbryter Bang-Andersen spontant. – Korte

av stander til alt. Og en trygg by å bo i. Med

bolig i Gamle Stavanger føler jeg virkelig

jeg får oppleve byens puls, samtidig som et

gammelt hus gir en følelse av å føre byens

historie videre. – Har du hatt andre ønsker når

det gjelder ditt yrkesliv som du IKKE har fått

gjennomført? Spør vi igjen. På dette svarer han

at hans yrkesaktive liv har gitt ham det meste

av det han kunne ønske seg. Han har nok vært

fristet til å arbeide i utlandet, men de senere års

engasjement i cruisetrafikken har i aller høyeste

grad fungert som et arbeid på internasjonale

arenaer. – Og det oppveier en del av det å jobbe

i utlandet.

Byens fremtid?

– Hva ser du Stavanger kan bli i fremtiden?

– I øyeblikket ser jeg ingen mørke skyer for

Stavangers fremtidsutsikter. De dype dalene

med fattigdom og arbeidsledighet, hører

byens historie og fortid til. Håndteringene av

utfordringer i fremtiden vil nok sikkert være

varierende grader av velstand på fornuftig vis.

Det blir sikkert noe vi kan klage over, men det

vil bli for bagateller å regne sammenlignet med

det våre forfedre hadde å stri med. -Andre ting

enn byen som du setter særlig pris på?

Han sjeneres ikke ved å omtale sin livsledsager

som hans «heldige kone», som han betegner den

som har en spesiell sentral plass i hans liv. – Og

så har jeg en mengde flotte venner, og legger

også vekt på betydningen av sommerhuset de

har ved Skagen i Danmark som skaper en herlig

kontrast til det hektiske bylivet i Stavanger.

Han betegner sin egen travelhet i forholdet til

sin familie, at han innbiller seg selv at det går

«rimelig greit». Ikke minst at hans «heldige»

frue av og til må finne seg i å bli med ham i

cruisesammenhenger en gang iblandt. Hun har

visst også uttrykt at hun kan «leve med det”.

EPILOG

Vi finner det naturlig å kalle dette siste avsnittet

av samtalen med Anders Bang-Andersen, som

ovenfor antydet. I Aschehougs leksikon bind 5

fra 1940, er en epilog noen «etterord», gjerne

i dramatisk betydning, som har en verifisert

slutningshenvendelse med forklaring til, eller

5


Costa Atlantica fra samme rederi som ulykkesskipet Costa Concordia som forliste i Italia.

Foto: Oddbjørn Bekkehein.

undskyldning for det som er skrevet. Dette hvis

intervjueren har misforstått eller på en uklar

måte har gjengitt objektets svar på spørsmål

eller utfordringer.

Vi vil derfor til slutt gjengi det Bang-Andersen

har beskrevet til vår siste utfordring som overfor

ham lød slik: Er det noe du ville hatt med, som

vi ikke har berørt?

Vi gjengir hans svar ordrett, slik:

Hobby: Restaurantdrift. Noen går på bedehus

eller spiller i musikken. Selv har jeg stor glede

av å være medeier i en håndfull av byens

serveringssteder. Det gir meg helt andre ting

å tenke på enn det jeg ellers er travelt opptatt

med.

Jeg er også president i Foreningen «Stavanger

Bevarmegvel», herrene med de høyeste flosshattene.

En munter gjeng som med de største

ambisjoner for byens ve’ og vel, arbeider

konstruktivt til fellesskapets beste. Dog fullstendig

uten synlige resultater!!

Men hyggelig, – det er det.

6


Hva skal barnet hete?

Tekst: Gerd Borgenvik

ikke særlig forutseende, for i 2010 viste det seg

at Linnea befant seg på navnetoppen!

Det er spennende å se nye generasjoner bli til og

vokse opp. Først ens egne barn og så barnebarna.

Noen av oss er i en fase av livet da også oldebarna

begynner å melde sin ankomst, og alltid

er spørsmålet det samme: Hva skal barnet hete?

Det er et viktig spørsmål, for navnet bærer vi

med oss gjennom hele livet som en del av vår

identitet.

I tidligere tider var det ofte store barneflokker,

og det var nærmest en selvfølge at barna

skulle ha navn etter foreldre eller besteforeldre.

Ikke rart at det vrimlet med Hansen, Nilsen og

jonsen der jeg vokste opp!

I en tallrik familie var det heller ikke alltid så

lett å ha oversikt over rekkefølgen. I min fars

familie ordnet de det på en grei måte. De hadde

nok regnet med en stor barneflokk, for hvert

av de tolv barnas navn inneholdt nummeret

i rekkefølgen, så langt det lot seg gjøre. Det

begynte med Enok, og min farmor som kom

som nummer elleve i barneflokken, fikk navnet

Ellevine. Da hun døde i ung alder, var det den

et år yngre ugifte Matilde som overtok ansvaret

for min far, eller tante Tilla som vi kalte henne.

Da barn nummer tre kom til verden hos oss,

ble det forventet at hun skulle få navnet Linnea

etter sin farmor, men i stedet ble det Laila.

Linnea var ikke noe vanlig navn på den tiden,

og vi mente at første og siste bokstav i navnet

fikk klare seg som oppkalling. Der var vi nok

Vår yngste datter ble født med kunstnernatur,

og for henne var det viktig å gi barna mest

mulig originale navn. Først kom Aleksander og

deretter Benjamin, Nikolai, Sebastian og Ferdinand.

Jeg pleier ikke å blande meg inn i familiens

navnevalg, men da Ferdinand ble foreslått

som navn på gutt nummer fem, protesterte jeg.

Det eneste jeg kunne forbinde med dette navnet,

var oksen Ferdinand i eventyret, og hvem

ønsker vel at ens barnebarn skal oppkalles etter

en okse? Men siden min stemme ikke telte, var

det foreldrenes valg som ble stående.

Overraskelsen var derfor stor da det var Ferdinand

som havnet på navnetoppen samme år

som gutten ble født! (Min datter var neppe særlig

begeistret, ettersom hun hadde ønsket å gi

sønnen et sjeldent navn!)

I min ungdom samlet jeg i en periode på rare

navn, en liste som jeg dessverre har mistet.

Men Karoline Dinglebarm husker jeg – og Josef

Appelsin. En god venninne av jødisk opprinnelse

hette Irene Pappas, og under hele skole tiden

måtte hun finne seg i å bli kalt pappas Irene.

Nå er vi kommet i en fase av livet da oldebarna

melder sin ankomst, og spørsmålet er fortsatt det

samme som før: Hva skal barnet hete?

I dag virker det som om trenden går i retning

av bibelske og heller litt gammelmodige navn

som Lukas (på toppen i 2010), Markus, Johannes,

Mathias, Elias og Maria, Elisabeth, Sara,

Henriette, Constanse m.fl.

Et av våre tre oldebarn heter Jesper. Nå går vi i

spenning og venter på Kasper og Jonatan!

7


Tekst: Halvor Ingebrethsen

1889 er et spesielt år for kvinnenes kamp for å bli likestilt med mannen når det gjaldt

mulighetene til å ta arbeid utenfor hjemmet. Disse mulighetene var inntil da svært

beskjedne. Og det som ble tilbudt dem var så primitivt og begrenset at det vokste frem

en opinion for å bli vurdert som fullverdig ressurs i arbeidslivet. Innenfor en spesiell

arbeidssituasjon, som med tiden viste seg å være særdeles utsatt for sykdom og lidelser,

var det at de såkalte «fyrstikkpikene» som «mannet» seg opp og var årsak til at den

første kvinnestreik fant sted, altså i 1889. Det viste seg etter hvert at denne streiken var et

viktig fundament for kvinnene, å bli regnet med som fullverdig arbeidskraft, også utenfor

hjemmet. Men det måtte en spesiell situasjon til for at deres krav skulle bli hørt. Og den ble

dokumentert via det helsefarlige «yrket» som fyrstikkindustrien representerte, ved at

Fyrstikkpikene –

– ble et offer for en livsfarlig industri

Fyrstikkindustrien ble etter hvert kjent for å

være en helsefarlig industri for dem som hadde

sitt arbeid der. Arbeiderne, altså kvinnene,

opplevde plutselige tilfeller av invalidiserende

art. Uvanlig mange døde også plutselig uten

noen helsemessig svakhet. Dette førte til at det

ble satt i gang arbeid for å finne ut av hva dette

kunne komme av.

Råstoffet

viste seg etter hvert å være årsaken. Foruten

trematerialet, består en fyrstikke som kjent

også av en tennsats. Denne tennsatsen besto

av fosfor. Undersøkelsene og forskningen fant

etter hvert ut at giften fra dette kunne trenge

seg inn i kroppen gjennom hull i tennene og

siden spre seg til deler av kjevebenet. Dersom

dette ikke ble fullverdig behandlet og i rett tid,

kunne hele kjevebenet smuldre bort. Det fantes

den gang heller ingen medisiner som kunne

rette på dette, og den behandlingen som da

var den eneste aktuelle var nesten like ille som

sykdommen selv.

Vegret seg for behandling

Det ble en yrkessykdom som invalidiserte og

drepte mange av dem som hadde sitt arbeid

i slike fabrikker. Behandlingen besto nemlig

i at deler av kjevebenet ble meislet bort. Og

den eneste måten å forebygge denne såkalte

«nekrosen» på, var å trekke tennene med en

gang man fikk hull. Det var ingen utvei da

med rotfylling eller andre lignende tiltak som

kunne forebygge sykdommens utvikling. Men

bedriftene var sitt ansvar bevisst på dette og det

var arbeidsgiveren som sørget for at behandling

8


le gjort. Men fordi sårene etter tanntrekkingen

var ekstra mottagelige for fosforgiften, måtte

de som fikk behandling, holde seg borte fra

arbeidet enn så lenge. Dette førte da med seg

at mange stakk seg unna når tannkontrollen

kom, fordi de ikke hadde råd til å miste lønnen

sin. Derfor ble dette et omfattende problem for

så vel pasienter som arbeidsgivere. Etter hvert

som årsaken til nekrosen ble klarlagt, ble det

også naturlig nok avgang på personer som søkte

seg til slikt arbeid.

Svovel overtok

Nekrosen var derfor naturlig nok et stort problem

som ikke ble utryddet helt, før fyrstikkindustrien

mange år senere avskaffet bruken av fosfòr og

gikk over til å bruke svovel i stedet. Det var nok

også fyrstikkvinnenes streik i 1889 som førte

til at fabrikkeierne måtte se seg om etter annet

råstoff og kom altså til å gå over til bruk av

svovel, slik som vi kjenner svovelstikkene i vår

egen tid. Denne streiken førte også til at andre

sider ved kvinners arbeid ble frontet og etter

hvert betydde det et stort skritt fremover i det

pågående arbeid med organisering av kvinnelige

og ufaglærte arbeidere. Dette førte igjen med

seg at det ble startet en offentlig debatt også

om barnearbeid og bruk av andre helsefarlige

stoffer i industrien. Fyrstikkarbeiderstreiken vil

for all tid stå som en av de store konfliktene i

den norske arbeiderbevegelsens historie.

Streiken endret også på andre urimelige

forhold for kvinner

455 norske kvinner gikk samme året, altså

1889, fra Grønvold og Bryn, til spontan streik

etter at arbeidsgiveren uten gitte årsaker, senket

lønnen deres fra 6 til 5,5 øre pr. pakket gross

(144) fyrstikker. Både fyrstikkpikene og ellers

også andre kvinnelige arbeidere levde under

ekstreme vilkår med en arbeidstid fra klokka

6 morgen til klokka 19,30 kveld. De kvinnene

som var så «heldige» den gang at lønnen kunne

komme opp i fra 8 til 10 kroner uken, forutsatt

at de ikke kom for sent til jobben. Hvis de

likevel en eller annen gang, med god grunn,

kom et par minutter for sent, ble det foretatt

10% trekk i ukelønnen. Enkelte bedrifter hadde

også et utarbeidet «mulktsystem» som skulle

bidra til at kvinnene ikke skulket unna under

Vi har tryggere tenningsutstyr i dag enn i 1889.

Foto: Halvor Ingebrethsen.

påskudd om at det kunne være forståelige

årsaker til at så skjedde.

Streiken førte til at også andre krav ble rettet

på. De sanitære og hygieniske forholdene

ved fabrikkene var elendige. Fabrikkgulvene

ble eksempelvis aldri vasket. Toaletter ved

bedriftene fantes knapt i det hele tatt. Omtalen

av disse nedverdige forholdene står det lite eller

ingenting om i de fora hvor streiken ble omtalt.

God organisering – resultatet var dårlig

Streiken var godt organisert i de seks ukene

den varte. Flere ganger i uka gikk arbeiderne

i tog til byen og samlet inn penger for saken.

Arbeiderne ble overtalt til å gå tilbake på jobb

etter uforpliktende løfter om lønnsforhøyelse.

Hensynet til resten av arbeidsstokken som

var utestengt fra fabrikken, men som ikke

fikk streikebidrag, veide også tungt. Men

resultatet totalt ble dårlig. Men likevel var mye

oppnådd. Streiken ble ikke oppfattet som en

vanlig lønnskamp, men mer som et nødrop fra

fortvilte kvinner. Dette forklarer til en viss grad

den uvanlig store støtten streiken fikk. Men

også hvordan borgelige kvinnesakskvinner

kunne avspore den. Det ble nemlig ikke

gjort noe alvorlig forsøk på å utvide den

til også å omfatte de mannlige arbeiderne

ved fabrikkene. For arbeiderne selv var nok

det aller viktigste at de organiserte seg som

Fyrstikkarbeidernes fagforening og derved ble

den første kvinnearbeiderforening. Dette ga

støtet til organisering av også andre kvinnelige

arbeidere, både i og utenfor industrien.

9


Steinkorset på Hundvåg fra tidlig

kristen tid gjenfunnet i 1999!

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Halvor Ingebrethsen/Johan I. Østbø

For 76 år siden, Stavanger Aftenblad 26. oktober 1935:

Krosshaug på Hundvåg skal få att sin gamle prydnad. Gamle folk har visst å fortelje at Krossen

stod der til for 40-50 år sidan. Men so vart det hengt nøter til turk på han ein gong, og so rauk

steinkrossen tvert av. Seinare skulde han so ha vorte flytt burt og brukt til helle framfor ei

løedør!

Dette var alt ein visste, og det måtte iherdig gransking til for å finna att krossen. Anders

Bærheim, som er like interessert for gamalt frå bygd og by, tok i ferd med leitinga. Han gjorde

fleire turar der burt, og her ein dagen hadde han endeleg lukka med seg – steinkrossen vart

funnen inne i ei løe på Husebø. No låg han gøymt under høyet og var ikkje til å få fram. Men det

ser ut til at både stykka er der, og då vil ein lett kunne få han Reist på haugen att!

* * *

Medlemmer i Hundvåg og Øyane historielag fant korsets to deler og også altersteinen til

den gamle Mariakirken som nå dekker alteret i den nye Hundvåg kirke

I tillegg har man også funnet restene av den gamle Mariakirken som nå har fått sin minnelund

kalt «Mariaparken». En stein fra denne kirken har fått sin plass ved inngangen til kirkerommet

i den nåværende Hundvåg kirke.

Lørdag den 13. november 1999 fant medlemmer

fra Hundvåg og Øyane Historielag den øvre

delen av et steinkors som man regner med ble

reist på Husabø i tidlig kristen tid. Denne delen

av korset har vært savnet ca. siden 1840. Det

ble funnet i høyrommet til en liten låve, ikke

langt fra «Krosshaugen» hvor korset tidligere

sto, forteller Johan I. Østbø, et entusiastisk

medlem i historielaget. Han forteller videre at

historielaget har vært opptatt med dette savnede

korset i flere år. Men det ble ikke organisert

noen spesielle tiltak for å finne hvor dette lå,

inntil menighetsrådet i Hundvåg anmodet laget

om at det ble opprettet en komité som skulle

ha som sin spesielle oppgave å undersøke hvor

dette muligens kunne befinne seg.

En rekke holdepunkter

Som utgangspunkt for letingen hadde man en

del holdepunkter som arbeidet startet ut ifra. I

et historisk hefte, «Hundvåg gjennom tidende»,

skrevet i 1992 av Arne Almås forteller han at

allerede i 1745 skrev Amtmann de Fine om

korset ved «Gaarden Husebø paa Hundaagsøen,

¼ Miil Norden for Stavanger». Det fantes

også andre historikere som hadde opplysninger

og meninger om hvor korset kunne ligge.

Noen kunne også stedfeste omtrenligheten hvor

korset hadde stått. En av disse var løytnant H.

E. Lund som laget en tegning av det i 1859.

Han antok at korset var «150 Alen i Omkreds

og 10 Alen Høi», og at dette antakelig var å

finne «foran Lade-døren paa Gaarden Husebø».

10


«Steinkorskomitéen». Fra venstre: Johan I. Østbø, Lars Lunde, Håkon Haus (formann), Sigvald Austbø,

Per Dyrseth og Arne Almås.

Også Stavanger Aftenblad hadde en artikkel

om korset i 1908 hvor det ble antydet at et par

år etter året 1838 ble det «omstyrtet, og i faldet

blev det knekket lige under armene».

– Hva med lokale «autoriteter»? spør vi

– Jo, det var noen av dem også som var

interessert i dette. I 1937 hadde daværende

museumsdirektør Jan Petersen vært på Husebø

for å ordne med sammensetningen av en

bautastein som var delt i to og der hadde han

sammen med to andre funnet fram til nedre

del av et gammelt steinkors. Det ble da lovet

at «der skulle bli sett efter også den øvre del».

Det står ingenting om når eller hvem noen

skulle «se etter den». Men i 1973 skriver også

biskop Fridtjof Birkeli, som mente at det var

inngangshellen til låven på Husebø som ikke

hadde noe med det savnede steinkorset å gjøre.

Han mente at det etter all sannsynlighet var

en gammel gravhelle. Denne hellen ble lagt

opp ved siden av låvebrua på gården, forteller

Østbø. Vi undersøkte steinen videre og det viste

seg at det virkelig var nedre del av steinkorset.

Men hvor var den øverste delen?

Så viser det seg altså, etter grundige under søkelser

i låven, at historielaget var nærmere løsningen

enn de selv hadde håpet på. Arkeologene hadde

nok engang fastslått at den store hella, var en

del av korset. – Og dette ga oss fornyet mot og

optimisme til å fortsette arbeidet. Det fantes to

alternativer, forteller Østbø. – Inne i høyrommet

i loven og ute i bakken rundt låven . Golvet i

11


minnelund, som nå kalles for «Mariaparken».

Korset ble etter samråd med arkeologer p.g.a.

korsets beskaffenhet, plassert inne i Hundvåg

kirke. Også fordi steinen med tiden ville

forvitre ytterligere og derfor burde skjermes.

Derfor ble det bestemt at korset skulle

istandsettes og plasseres ved alterpartiet i den

nåværende Hundvåg kirke. En stein fra området

i Maria parken, som antas å være en grunnstein

fra kirken, ble også funnet og er plassert

i våpenhuset ved inngangen til kirkesalen.

Derved er alle klenodiene fra den tiden samlet

på ett sted, nemlig i Hundvåg kirke, – i dag.

Steinkorset på plass i Hundvåg kirke.

denne ble gravd opp. Vi fikk tillatelse til alt

dette fra eieren av gården, Margit Husebø, hvis

vi bare «ryddet opp» etter oss. Framdriften var

systematisk. Golvet ble gravd opp i en 20-30

centimeters dybde og all massen ble etter hvert

lagt tilbake på plass. Etter en velfortjent pause

fortsatte vi og fikk en liten indikasjon på et

«funn». Med fornyet optimisme fortsatt vi, inntil

vi fikk se konturene av det som kunne være den

savnede toppen av steinkorset. Og det var det !!!

Bekreftet

Arkeolog Haavaldsen ved Arkeologisk muséum

ble kontaktet. Hans kommentar var umiddelbart:

«Helt utrolig. Dette er en sensasjon», utbrøt

han.

Hvor skulle så korset plasseres etter at de to

delene var føyet sammen? Naturlig nok ville

dette ha vært der den gamle Mariakirken hadde

stått. Men denne plassen hadde allerede fått en

Altersteinen, hva med den?

Ennå et resultat av Hundvåg historielags

utholdenhet. Før korsets to deler ble funnet,

hadde ivrige medlemmer av historielaget også

fattet interesse for Roald B. Østbøs kjeller, i det

hellelagte melkerommet på gården hans. Der lå

det en helle som hadde en noe utradisjonell form

i forhold til de øvrige og passet ikke inn til å

tjenestegjøre som underlag for en slik virksomhet.

– Vi fikk anledning til også å undersøke denne

nærmere, forteller Østbø. – Vi syntes den hadde

en utradisjonell utforming og fikk lov til å

blottlegge også den, slik at vi fikk se den i sin

helhet. Så viser det seg at steinen i kjelleren var

en steinhelle til et alterbord, hvor det til og med

var en fordypning som var nedsenket i en spesiell

form. Etter å ha innhentet faglig profesjon også

på dette området, ble det slått fast at dette var

altersteinen til Mariakirken, med en nedsunket,

rektangulær form med plass til et relikvieskrin,

i størrelsesorden ca. 20 x 25 cm og en dybde på

ca. 3 cm.

Marmoren ut – steinbordet inn

Det tok ikke lang tid etter dette var fastslått,

at menighetsrådet i Hundvåg bestemte seg for

å skifte ut marmoren i alterbordet med det

nyfundne i steinen.

Hundvåg kirke er derfor i sin moderne form,

spesielt rik på fornminner som ikke bare har

historisk verdi, men en kirke med synlige bevis

på hvor sentralt Hundvågs rolle har vært innen

både eldre og nyere tid.

12


Alterbordet i Hundvåg kirke med nedfelt plass for relikvie-skrin.

PS: Misjonshøgskolens «far», Håkon Haus,

som var formann i Steinkorskomiteen, har

skrevet en omfattende artikkel, med gode

illustrerende bilder av funnene, i et hefte som

HUNDVÅG OG ØYANE HISTORIELAG,

sammen med 6 andre artikler om bydelen

Hundvåg ga ut i 2003. Her vil man finne

en rekke interessante detaljer omkring

korsfunnet og andre historiske funn på øya.

Lone Koldby – ny medarbeider i Mortepumpen

Lone Koldby er utdannet fysioterapeut

fra ergo- og fysioterapeutskolen

i Århus i 1995.

Hun har arbeidet innen sykehus,

rehabilitering og klinikk.

Etter hun kom til Stavanger i

2000 har hun vært ansatt på

Øyane sykehjem og har jobbet

systematisk med kultur som

helsefremmer og aktiviteter som trening.

I tillegg har hun en kunstutdanning fra Kunstakademiet

i Århus innen maleri og grafikk og har tatt helseledelse

på BI.

Hun var prosjektleder for kulturprosjektet «Livet

kunsten og kulturen» i Stavanger2008 som var et

prosjekt på tvers av generasjoner. Hun har utviklet

Aktivitetsdosetten på Øyane sykehjem og underviser

og holder kurs i metoden i hele Norge.

I 2010 var hun i et engasjement i kulturavdelingen

som koordinator for de kulturelle nettverk i Stavanger

kommune. Nå jobber hun deltids med et prosjekt

gjennom helsedirektoratet og utviklingssenter ved

Stokka sykehjem og utvikler Aktivitetskofferten.

Et prosjekt der helsepersonell skal få verktøy til lettere

å sette i gang med aktiviteter for beboere, blant

annet ved å ta i bruk nett-tavle (som ipad og android).

Som redaksjonsmedlem i Mortepumpen vil Lone i

første omgang formidle nyttig informasjon om tilbud

og tiltak for eldre i Stavanger kommune.

Vi ønsker Lone Koldby velkommen til positivt samarbeid.

13


TRO OG TANKE

Mama Siara

Tekst: Håkon Borgenvik

En herlig afrikansk Mor. Stor i kropp og stor i

sjel. Et livlig og engasjert ansikt med en sterk

utstråling. Et av disse menneskene man er så

heldig å treffe på en reise i et land som Tanzania.

En person som har viet sitt liv og alle

sine ressurser til et hjem for vanskeligstilte,

unge mødre fra13-14-års alderen. Jenter som

er solgt som slaver til rike familier for å jobbe

17 timer i døgnet uten lønn. Jakob snakker om

prøvelser: «Se det bare som en glede, søsken,

når dere møter alle slags prøvelser», og tenker

vel kanskje på litt andre prøvelser enn disse

unge jentene har vært utsatt for. Her snakker vi

om virkelig tunge prøvelser. Men samtidig om

en virkelig dyp glede. En glede over å ha fått

en ny sjanse i livet. Et trygt hjem, klær og mat

og en mulighet for skolegang og starthjelp på

et nytt og bedre liv. Takket være et menneske

som Mama Siara. Man fylles umiddelbart av en

enorm respekt for slike mennesker.

På dette kontinentet er livet og hverdagen i seg

selv en tung nok prøvelse for mange. Likevel er

det slående hvor mye vennlighet, hvor mange

gode smil, hvor mye glede man møter. Ting

settes i perspektiv. Sjøl har vi fint lite ytre prøvelser

å slite med. Kanskje er det derfor gleden

oppleves desto større i et land som Tanzania.

Man skal ikke ønske seg et vanskelig liv og

tunge prøvelser. Gud vil at vi skal ha det godt.

Men det er noe med det. Et liv helt uten utfordringer,

et liv som ikke koster noen anstrengelser,

blir et flatt og kjedelig liv. Kanskje er det

sånn at når prøvelsene og utfordringene er små,

så blir gledene likeså? Et godt måltid smaker

best etter en hard dags arbeid. Vi er på vei inn

i fastetiden. En gylden mulighet til å gi seg

selv noen utfordringer. Gi avkall på noe. For å

kunne feire den store påskefesten med en virkelig

dyp glede.

14


Treskjærerkunst

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

De av våre lesere som var abonnenter i 2004, vil

kanskje huske at vi da i nr. 1-2004 var på besøk

hos en «Pensjonist med for få timer i døgnet»,

som overskriften var den gang, hos mangekunstneren

Arnfinn Tollefsen på Buøy. Som var, slik vi

skrev den gang: snekker – tredreier – hagearkitekt

–baker – kokk og som rundet av dagen med feiende

musikk på trekkspillet sitt.

Siden den gang har han lagt ennå flere aktiviteter

til sin merittliste i kjelleren hjemme. Her snekret

han kjerrehjul og laget sin egen trillebår, salongbord,

designet klokkekasser og bygget fronter av

kirker med klokketårn både for tid og kirkeklokker.

Nå har han tatt fatt i en ny utfordring, nemlig å

skjære ut figurer av finérplater på en slik måte

at når man vender den ene utskårne figuren,

så fremstår det i tillegg en annen figur når den

betraktes fra motsatt side. Å forklare dette, kan

være vanskelig, men la oss forsøke:

Han tar for eksempel utgangspunkt i et 10 cm

langt treemne på 50 x 50 mm, alt etter hvilket

motiv han har valgt. Når han så skjærer ut

for eksempel silhuetten av en delfin, og denne

deretter vendes 180 grader, blir figuren til en

havhest, eksempelvis. Og et annet er at en Kristusfigur

for eksempel i profil, sett fra en side,

blir til barnet i krybben julenatt sett fra andre

siden. – Men for å få dette til, understreker han,

må man følge det oppgitte mønsteret helt slavisk,

selv om det i utgangspunktet kan se uforståelig ut.

Han innrømmer at det er et møysommelig, tidkrevende

og nøyaktig arbeid som krever sin tid. Og

det kan Mortepumpens «utsendte» skrive under

på. Men Tollefsen er i tillegg til sine mange ferdigheter,

en tålmodig mann som vet at skal noe bli

vakkert, – og i dette tilfellet også originalt, så må

man ta den tid det trenger for at resultatet skal bli

vellykket.

Modellheftet og oppskriften på hvordan man får

dette til, er beskrevet i en engelskspråklig veiledning

som heter «128 Compound scroll saw patterns».

Dette heftet er å få tak i hos,

www.verktoyas.no opplyser Tollefsen.

Hvis vi hos noen av våre lesere har fanget interesse

for dette, skal vi gjerne formidle kontakt med

Tollefsen.

Delfin i profil kan bli til henholdsvis seilbåt og/eller havhest.

15


Skal forenkle eldres hverdag

Lyse har koblet opp 19 testbrukere i sitt felles

utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi. – Vårt

mål er å hjelpe våre eierkommuner med å takle

den kommende eldrebølgen. Vi skal hjelpe eldre

til å bo hjemme så lenge som mulig, sier Eirik

Gundegjerde, ansvarlig for prosjektet.

Prosjektet er et samarbeid mellom Lyse, Altibox,

Universitetssykehuset i Stavanger, Universitetet i

Stavanger og Stavanger og Randaberg kommune.

19 eldre har blitt valgt ut til å teste systemene i

sine egne hjem. Den første brukeren ble koblet

opp 22. august 2011.

– Vi vet at vi må prøve dette før vi vet om det

fungerer. Vi må se hva de eldre liker ved det, og

hva de ikke liker. Underveis og etter testperioden,

som varer ut februar i år, vil samarbeidspartnerne

gå gjennom evalueringer og tilbakemeldinger fra

testbrukerne våre, forteller konserndirektør for

forretningsutvikling i Lyse, Eirik Gundegjerde.

Teknologihjelp

Prosjektet skal bruke teknologi for å forenk le eldres

hverdag hjemme. Med noen enkle tastetrykk på en

iPad kan brukeren styre lys, oppvarming, dørtelefon

med fjernopplåsing og medietjenester.

Går brannalarmen, skjer en rekke ting i hjemmet:

en direkte varsling med stillbilde av det aktuelle

rommet sendes til brannvesenet, døren låses opp

automatisk for redningsmannskaper, alt lys slås på

og komfyr og friskluftsanlegg slås av.

En ny og brukervennlig videotelefonitjeneste på

tv med høy kvalitet kan bidra til mer effektive

hjemmebesøkstjenester og mindre grad av ensomhet

for brukeren.

− En av våre største utfordringer er å gjøre teknologien

så enkel i bruk at alle forstår den umiddelbart.

En iPad kan virke skremmende for mange,

men tilbakemeldingene så langt er at den er overraskende

enkel å forstå og bruke. I tillegg til iPaden,

monterer vi også fysiske brytere på veggen

med akkurat samme funksjoner som knappene på

nettbrettet. Det kan jo godt hende at iPad-en går

tom for strøm noen ganger, forteller Gundegjerde.

Eirik Gundegjerde. Foto: Fredrik Ringe.

16


Fakta om felles utviklingsprosjekt

innen velferdsteknologi

Generelt om prosjektet

De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge

som mulig. Lyses utviklingsprosjekt innen

velferdsteknologi har som mål å hjelpe eldre å

få oppfylt dette ønsket. Ved hjelp av avansert

sensorteknologi og kommunikasjon fra Altibox

tar prosjektet sikte på å utvikle løsninger

som skal føre til større trygghet, selvstendighet

og mestring for brukeren i eget hjem.

Trygghet er også et stikkord for pårørende,

som ved hjelp av kommunikasjonsløsninger

skal føle seg sikre på at deres nærmeste har det

bra. Dette er et felles forskningsprosjekt med

mål om å lære og skaffe kunnskap fra virkelige

brukere samt å forenkle eldres hverdag

i eget hjem, og ikke et kommersielt prosjekt

med mål om salg av nye produkter.

Samtidig skal dette prosjektet finne løsninger

som vil hjelpe Lyses 16 eierkommuner i å

håndtere den kommende eldrebølgen. Dette

er et samarbeid med Stavanger og Randaberg

kommune, Universitetssykehuset i Stavanger

og Universitetet i Stavanger. Lyses tvillingprosjekt

Safer@Home, med blant annet Stavanger

kommune, Helse Vest, Lærdal Medical

og Sintef, mottok ti millioner kroner i støtte fra

Norges forskningsråd i juni 2011.

Testperiode

Systemet skal installeres i totalt 20 leiligheter,

hvor 15 vil ha fiber og 5 vil ha mobilt bredbånd.

Den første brukeren ble koblet opp 22. august

2011. Tre grupper av brukere skal teste teknologien:

en gruppe med kognitiv svikt, en med

bevegelsesvansker og en som er friske eldre

uten spesielle behov. Disse gruppene vil teste

teknologien ut februar. Underveis og etter endt

testperiode vil Lyse, Universitetet i Stavanger,

Stavanger Universitetssykehus og IRIS evaluere

testresultater og tilbakemeldinger fra brukerne.

Teknologi

• Dørkamera med overføring til f.eks iPad

eller tv-skjerm

• Automatisert dørlås med mulighet for fjernstyring

• Brannalarm med direkte varsling, stillbildeoverføring

og stenging av strøm til blant

annet friskluftsystem og komfyr

• Trådløs styring av lys, varme og solskjerming

• Temperaturkontroll

• Alarm til pårørende ved for høy/lav temperatur

og ved ingen bevegelser ila f. eks. tolv

timer

• Videosamtale på tv mot pårørende/venn,

besøkstjeneste fra Røde Kors og kontakt med

hjemmesykepleien

Kontaktpersoner:

Eirik Gundegjerde, konserndirektør forretningsutvikling Lyse: 934 88 885 eller eirik.gundegjerde@lyse.no

Espen Schiager, kommunikasjonsrådgiver Lyse: 475 09 176 eller espen.schiager@lyse.no

Demonstrasjon

En demonstrasjonsleilighet er bygd i Altibox sine lokaler på Mariero. Denne er tilgjengelig for journalister og andre

interesserte som ønsker å se systemet i praksis. Dersom det er ønskelig med et besøk til denne leiligheten,

kan Herbjørn Tjeltveit (475 09 105) eller Espen Schiager (475 09 176) i Lyses kommunikasjonsavdeling kontaktes.

17


Smart å bli en varm

tilhenger av teknologi

Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal. Foto: Fredrik Ringe

Psykiateren Astrid Nøklebye Heiberg (75) og tidl.

statssekretær i Sosialdepartementet og president

i Røde Kors, er en varm tilhenger av «digital

omsorg». Hva med oss da som for eksempel blir

80 år i 2025? Vi bør forberede oss på et rikt liv

etter 80 år også, der vi fortsatt må ta ansvar for å

ivareta oss selv og andre.

«Digital omsorg» kan bli en god støttespiller i den

siste delen av livet. Hva menes så med «digital

omsorg» eller «velferdsteknologi»? I følge NOU

2011:11 Innovasjon i omsorg er velferdsteknologi

noe som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet,

sosial deltakelse, mobilitet, fysisk og kulturell

aktivitet – og som kan styrke evnen vår til å klare

oss selv på tross av sykdom og/eller at vi ikke er

så spreke lenger, verken psykisk eller fysisk.

For å bli en varm tilhenger slik Astrid Nøklebye

Heiberg er, trenger vi å høre nytt fra eldre og syke

som er med i pilotprosjekter, for eksempel i regi

av SINTEF i Trondheim. Siden det er England

som har et av de største prøveprosjektene i Europa

med 2500 brukere, kan denne lille fortellingen

illustrere hva som kan komme:

Rekkehusleiligheten i Øst-London er full av tekniske

installasjoner. Herr X måler blodtrykk og

oksygenopptak hver dag, ved egen hjelp eller ved

hjelp av konen. Måleresultatene sendes daglig til

et helsepersonellteam til vurdering. Teamet melder

tilbake om det ser greit ut eller om han for

eksempel må drikke mer vann. Herr X har blitt mer

selvstendig enn på lenge og har ikke vært nødt til å

oppsøke legekontoret på et halvt år. Nå «snakker»

han med helsepersonell daglig via sine tekniske

installasjoner. Ute i hagen klipper konen rosehekken

og forteller om hvordan dagene har endret

seg til det bedre. Hun har fått mer tid til praktiske

gjøremål og mer tid til samvær med andre utenfor

hjemmet. Hun omtaler installasjonene som en «god

venn» eller «engel».

Stavanger kommune har fått forskningsmidler til

et 3-årig prosjekt med tittelen »Implementering

av velferdsteknologi». Dette er i samarbeid med

universitetet og sykehuset. I tillegg er kommunen

allerede i gang med et utviklingsprosjekt hvor det

prøves ut ulike typer teknologi hos 20 deltakere.

Dette er i samarbeid med Lyse/Altibox, sykehuset,

universitetet og Randaberg kommune.

Uansett: Bli en varm tilhenger av «digital

omsorg» og allerede nå kjør på med bruk av PC,

mobiltelefon, iPhone og lesebrett! Livet kan bli

ganske spennende helt til slutt!

18


En rampet pusekatt

og en annen historie

Av: Reidun Nydal

Pusen Leonardo da Vinci (naboens katt), er

i sitt ess når han får kvesset klørne på mitt

nye golvteppe. Jeg vet ikke om det kan være

den røde bunnfargen som tirrer pusen til det

uimotståelige, eller bare det faktum at teppet

er mykt og lett å sette klørne i. Det hjelper

ikke med en kilevink, det går fort i glemmeboka.

Men hvorom allting er så har Leonardo

da Vinci lagt sin elsk på mitt hjem. Så snart

anledningen byr seg, piler den inn i huset.

På ett av sine raid over teppet ligger det flust

opp av ulldotter etter han. Nå er det ikke bare

teppet det går utover, men både en lenestol og

sofa. Pusens virketrang har også gjort ende

på et golvteppe fra før av, uten å vise snev av

anger. Ei tid vurderte jeg å kjøpe et klorestativ.

Men da jeg så et lite utvalg i en butikk,

ombestemte jeg meg. Jeg ville ikke ha en slik

installasjon i mitt hus. Dessuten tror jeg ikke

jeg hadde fått pusen til å interessere seg for

det, så lenge jeg har det røde golvteppet.

Jeg har møtt mange pusekatter i denne byen,

men aldri noen med en så umettelig trang til

å kvesse klørne sine innendørs. Jeg tenker

for eksempel på venner i byen som har både

fire og fem katter i daglig kost. Når de er

inne, ligger de gjerne fredelig på golvene

rundt om i huset og gjør ikke noe ugagn i det

hele tatt. Så hva er det som har fått Leonardo

til å bli så rampet? Nylig fant jeg fram et

gammel veggteppe som jeg ei gang kjøpte

i Tyrkia. Det er tettvevd og lite attraktivt

for pusens klør. Med det kunne jeg dekke

over en stor del av golvteppet, og så kom

en forunderlig historie tilbake til meg. Den

begynte med at jeg i 1961 ble kjent med en

tyrker i Oslo. Han drev med teppehandel og

bodde på Gol i Hallingdal hvor han hadde

familie. På den tida var en tyrker i hovedstaden

litt av en rarietet, og jeg satte pris

på bekjentskapet. Men da han dro tilbake

til Gol så jeg ikke mer til han på mange år.

Seint på 70-tallet dro jeg på ei reise gjennom

Tyrkia. Den ganga var jeg journalist i Rogalands

Avis. Jeg hadde tenkt meg østover til

kurdiske landsbyer, men først stanset jeg i

millionbyen Konya. Der fant jeg ut at det

skulle være et kulturprogram med sang og

dans samme dag. Men for å få tidspunkt og

sted, gikk jeg innom et turistkontor hvor jeg

kom i snakk med turistsjefen. Da han hørte

at jeg var norsk, fortalte han at han hadde en

bror i Norge. På den tida var ikke det noen

sensasjon lenger, så jeg festet meg ikke noe

ved det inntil han sa: «Og han bor på Gol i

Hallingdal!» Plutselig var jeg tilbake i tid,

selv om jeg knapt kunne tro at det kunne

være tyrkeren jeg hadde blitt kjent med i

Oslo.

Så fortsatte turistsjefen: «Og han kommer hit

om 20 minutter!»

Det var mest ikke til å tro. Han kom, og da vi

hadde delt noen inntrykk, var jeg ikke i tvil:

Han var samme tyrker jeg hadde møtt i Oslo

16-17 år tidligere.

Dette møtet endte med at jeg kjøpte et teppe

av han. Nå har det kommet til nytte og til

glede. I hvert fall enn så lenge. Men litt

underlig blir det jo at man kjøper nytt golvteppe

for så å måtte dekke det over.

19


p

p

p

p

På streiftog i Østen – 7

HALONG BAY

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

HALONG BAY. – Vi visste ikke så mye om stedet før vi bestemte oss for å innlemme den

i reiseruten. Men dagen før vi startet, kom vi over en brosjyre som sa oss litt om hva vi

kunne vente oss – et øyparadis i Nord-øst-Vietnam, oppført på Unescos liste som et av

verdens mest unike og bevaringsverdige naturreservater, og Vietnams mest ettertraktede

reisemål. Bukta rommer ca. 3000 ubebodde øyer, dannet av kalkstein og koraller som

stikker opp av det turkisfargede vannet, flere av dem med store og spennende grotter.

men vi skalket alle luker og sov godt til det ble

på tide å stå opp.

Halong Bay.

Reisen skulle gå grytidlig med buss, så vi

fant det mest hensiktsmessig å flytte over til

gjestehuset på Green Bamboo CAFÉ. Rommet

var beregnet på ryggsekkturister og ikke særlig

luksuriøst. Verre var det med rottene som

romsterte i renna som gikk midt i veien utenfor,

Utenfor var det fortsatt mørkt, men bussen stod

allerede og ventet. Det samme gjorde brødselgerne,

og denne gangen fikk de avsetning, for

det ble ikke tid til frokost før vi dro. Under

bussturen var det mye å se og studere. Utenfor

et eldrehjem hadde beboerne tatt oppstilling for

morgengymnastikken, under ledelse av en yngre

kar. De syntes sikkert det var best å utnytte de

kjølige morgentimene. Så bar det ut av Hanoi

forbi rismarker og maisåkre. Arbeidet foregikk

slik jeg husker det fra tidligere år på Madagaskar,

mennene pløyde mens kvinnene plantet

risen. Veien var dårlig, men det var arbeid i gang

for å lage ny motorvei ut til kysten. Arkitekturen

vitnet om liten fantasi, for her var alle hus like,

i to eller tre etasjer, med stor balkong i andre og

med flatt tak. Kun den ene veggen som vendte

mot veien var malt, slik det også er mange steder

inne i Kina. Bare fasaden er i orden, spiller resten

mindre rolle! Underveis passerte vi mange av de

tallrike krigskirkegårdene, sørgelige minnesmerker

fra lange og blodige kriger.

Etter fem timer ankom vi Halong Bay. Der

installerte vi oss på hotellet, og etter lunsj gikk

vi ned til havna og klatret om bord i en flatbunnet

husbåt. Våre medpassasjerer var alle spreke

«backpackere», men de syntes bare det var

hyggelig å få oss «besteforeldre» med på turen.

20


Vi går ombord.

Det viste seg ganske snart at brosjyren ikke

hadde overdrevet. Øyene ligger og flyter i det

turkisgrønne vannet, på sokler som bølgene har

slipt til.

Vi gikk i land på en av øyene der det befant seg

en grotte bestående av tre saler. I den innerste

så det ut til å være en samling gnomer som satt

og hadde konferanse rundt et ovalt steinbord!

Dessverre fins det uvettige turister som bryter

biter av stalakittene for å ha med hjem som

suvenirer, og noen av «gnomene» manglet av

den grunn enkelte kroppsdeler, som hode og

armer. Det samme skjer med de rosettformede

skjellene som er å finne her. Men der er det nok

helst vietnamesere selv som er synderne, ettersom

det er gode penger å tjene på dem.

Mens vi beundret omgivelsene, hadde staben

ombord tryllet fram et nydelig fiskemåltid, som

vi nøt midt i dette gedigne naturens museum.

Etterpå tøffet vi videre til en stor portal, der det

var for lavt til at båten vår kunne komme igjennom.

Men en flatbunnet «pram» lå og ventet på

oss og tok oss med inn i en liten sirkelformet

innsjø med gnistrende grønt vann.

Halong Bay betyr «Der dragen dukker ned i

sjøen». Det skriver seg fra sagnet om et sjøuhyre

som slo så hardt med halen at sjøbunnen kom

i bevegelse slik at øyene steg opp til overflaten.

Uansett hvilken skapelsesprosess som står bak,

er det lett å forstå at fantasien blir satt i sving i

et slikt landskap. Mange av øyene har fått navn

etter den formen de er blitt støpt i. Et sted ser vi

helt tydelig en drage som stiger opp av vannet,

og på en annen øy står det et offeralter. På en

av øyformasjonene sitter en gammel mann og

fisker, og et sted ser vi to kyllinger som leker

seg i vannet. Det er så virkelig at vi nesten må

klype oss i armen og spørre om det er vi ser er

fantasi eller virkelighet.

Det lir mot kveld. Vi tøffer inn mot land og

vinker i forbifarten til en familie som er i ferd

med å innta kveldsmåltidet sitt på dekk. Det var

allerede mørkt da vi gikk fra borde, og trette og

mettet med inntrykk gikk vi rett og la oss for å

samle krefter til nye opplevelser.

21


det til de andre,» sa guiden. «Hvis noen spør

dere om dere har varmt vann, må dere svare

nei!» Heldigvis var det ingen som spurte! Det

viste seg at noen til og med måtte klare seg

med rom uten vindu, mens vi hadde utsikt langt

utover i bukta.

Etter en enkel lunsj tok vi plass i en buss som

nok hadde sett bedre dager – et uhyre av rust

uten plass til bena. Bilhornet jamret sykt langs

strandpromenaden og stønnet astmatisk i bakkene

opp mot naturreservatet på det indre av

øya. Der ventet det oss en anstrengende klatretur

mellom røtter og skarpe stalakitter, som en

noen steder måtte klatre rundt! Det var med nød

og neppe jeg nådde platået på toppen, nesten så

jeg misunte gemalen som hadde tatt fornuften

fangen og stoppet lengre nede. Dessuten så vi

lite til apekattene og de sjeldne fuglene som vi

etter planen skulle møte på veien.

Fra en av grottene.

Dagen etter satte båten kurs for den største av

øyene, CAT BA ISLAND.

Turen dit tok fire timer, og vi benyttet tiden til

å bli nærmere kjent med våre medpassasjerer.

Det var godt voksen ungdom, og jeg fant ut at

av et reisefølge på til sammen 18 personer, var

hele ni nasjoner representert!

Beboerne på Cat Ba Island lever alle av fiske,

og det var interessant å se hvordan de bodde.

Noen hadde bygd husene sine på flåter, med

kort vei til arbeidsplassen!

På øya var det en mindre by med to hoteller,

og vi tok inn på det ene av dem. Det var enkelt

bygd, med en utvendig «hønsetrapp» som vi

måtte forsere for å nå rommet vårt i tredje etasje.

De hadde avsatt det beste rommet til oss

to gamle, det eneste med varmt vann, og det er

luksus på et sted uten elektrisitet. «Men ikke si

Da jeg nådde ned til ektemannen som satt med

enden på en stalakitt, viste det seg at buksebaken

var spjæret, og på veien videre ned falt han

og fikk en dyp rift i håndleddet. Guiden hadde

nok opplevd liknende ting før, for han tryllet

straks fram ei flaske med noe desinfiserende og

bandasjerte såret.

På tilbaketuren utforsket vi en grotte som gikk

tvers gjennom fjellet. Guiden førte an med lys i

en petromaxlampe, og det var fullstendig som å

befinne seg i en eventyrverden.

Ved utgangen på den andre siden stod rustvraket

og ventet på oss, men etter en anstrengende

dag var det rene luksusen å bli fraktet tilbake

til hotellet.

Etter frokost dagen etter ventet det oss enda en

båttur. Denne gangen fulgte vi en annen rute

og kom ganske nær mange av øyene. Noen av

dem var utstyrt med innbydende sandstrender,

men været innbød ikke til noe badeliv. Det var

bitende kaldt, og våre venner backpackerne

fant det for godt å krype ned i soveposene for å

holde varmen.

Under hele båtturen var det noe som satte fantasien

i sving. En ensom kardinal med hatten

22


Kommer vi gjennom her?

på satt og speidet etter menigheten som sikkert

forsvant sammen med franskmennene!

På en annen av øyene så vi restene av et havarert

fly, med den ene vingen i været, og som

avslutning på turen ventet det oss nok et fjell

som skulle bestiges.

Fra toppen så vi ned i en sirkelformet innsjø

omkranset av palmer og tropiske vekster, og

det var kanskje det vakreste synet på hele turen.

Her måtte naturligvis fotoapparatet streike, men

inntrykkene bærer jeg med meg for alltid.

Middagen inntok vi i en lun bukt, før båten

fraktet oss tilbake til Halong Bay, der bussen

stod og ventet for å kjøre oss tilbake til Hanoi.

Mange husker sikkert NRK-programmet «Dette

må jeg gjøre før jeg dør». Det var en slik følelse

jeg satt med på tilbakeveien, overbevist som jeg

var om at jeg hadde sett det aller ypperste av

Guds skaperverk!

Etterlysning

Posthuset

Utsmykning i publikumshallen av

maleren Andreas Bø. Dette bildet

er regnet som ett av malerens

hovedverk og er dessverre blitt

borte etter at posthusbygget ble

solgt. Foto: Trygve Rødland.

Kan noen av leserne gi tips hvor

bildet befinner seg?

23


Tre av forfatterne: Fra venstre: Odd Øgreid, Trygve Rødland og Gunleif Eriksen. Carsten Amundsen den

fjerde i gruppen var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Stein Hugo Kjelby

Praktbok

om Postens historie i Stavanger

Fire postpensjonister ga før jul ut boka «Fra budstikke til data.

Stavanger postkontor gjennom 350 år». Mortepumpen har møtt tre av

forfatterne, Gunleif Eriksen, Trygve Rødland og Odd Øgreid til en prat

om bokutgivelsen. Carsten Amundsen, den fjerde i gruppen,

var bortreist denne dagen.

Trygve Rødland gir her en orientering om innholdet i og utgivelse av boken.

24


Historiegruppe startet arbeidet

I forbindelse med Postens 350 års jubileum i 1997

ble det dannet en historiegruppe med tidligere postsjef

Gunleif Eriksen som leder. I løpet av sin lange

tjenestetid hadde han samlet mye historisk materiale

som han kunne ønske å publisere. Han innså imidlertid

at dette var et stort arbeid som han ikke maktet

å gjøre alene. Høsten 2004 ble det derfor dannet en

historiegruppe innen Postens pensjonistforening

for å skrive Stavanger postkontors historie. Mye av

innholdet i boka kunne vi basere på Eriksens notater

og kopier. Historiegruppen besto foruten oss fire

også av Ingjell Fjermestad og Erling Sørensen. De

to sistnevnte døde dessverre i 2007.

Boka kom ut i desember 2011 og arbeidet

startet i 2004. 7 år – det er ganske lang tid

Gruppen brukte først lang tid for å samle inn stoff

til boka og ikke minst å finne fram bilder som det

er mange av. Så måtte de gruppere stoffet og ordne

det i kapitler. Rødland har hatt ett stort arbeid med

å digitalisere tekster og bilder. Alle i gruppen var

ukjente med prosessen for framstillingen av ei bok,

så det ble en del prøving og feiling. Det var også

problemer med å finne et forlag som var villig til å

gi ut boka. Alt løste seg til slutt da de høsten 2011

fikk kontakt med Commentum forlag i Sandnes.

Fra da av gikk det svært raskt.

Boken har et fyldig og rikt innhold

Den begynner med å beskrive opprettelsen av et

postverk i Norge og opprettelsen av Stavanger

postkontor. Norge fikk et organisert postvesen i

1647. Allerede fire år senere, i 1651 tok lensherre i

Stavanger, Malte Clausen Sehested opp med lensherre

Ove Bjelke i Bergen saken om å få postforbindelse

mellom de to byene. Dette førte til at det

ble opprettet et postkontor i Stavanger i 1652. I

boka har vi en utførlig beskrivelse av alle postmestrene

i Stavanger fra 1652 og til 1997. Dette året

var det siste da det var én postsjef for postkontoret

med tilhørende region. Den første postmesteren vi

har bilde av, er Anne Dorthea Kruse Kielland. Hun

var postmester fra 1813 til 1847 og er den eneste

kvinnen som har hatt denne stillingen ved Stavanger

postkontor. Vi har også bilder av alle postkontorene

fra og med hennes kontor som hun etablerte

i Urgaten 2 på hjørnet av Brattegaten. Huset lå

nedenfor Kirkegaten, om lag der hvor Torgterrassen

er i dag. Vi har med mye tekst- og billedstoff

om postkontoret som ble revet i 1974 – den gule

bygningen der hvor det nå er park.

Siden postbudet er den av postens ansatte som de

fleste kommer i kontakt med, har boka en fyldig

omtale både av budavdelinger og om postbudet.

Boka har også egne kapiteler om postgangen, både

Øvre Holmegate 20 hvor postkontoret var fra 1891 til 1911. Etter 1911 ble bygget overtatt av Bondeungdomslaget

som drev «Matstova» der. I dag «Gaffel og Karaffel». Foto: Postens arkiv.

25


Postkort fra 1915. Kortet ble sendt til poståpnerne fra postmester A. Egede-Nissen og viser det gamle posthuset

som var i virksomhet fra 1911 til 1972.

mot Bergen, landeveien østover, i Ryfylke og til

Jæren. Et eget kapittel tar for seg forholdene under

krigen. Carsten Amundsen er en ivrig frimerkesamler

og har mange fine objekter som vi har brukt

for å illustrere ulike kapitler. Siste kapittel i boka

omhandler personalorganisasjonene i Posten.

Spesielle forhold som må nevnes etter mange

års tjeneste i Posten

Det første vi vil trekke fram er den store utbyggingen

av postkontor som skjedde i Stavanger

fra 1970-årene og utover. Det var stor økning

i postmengden og i banktjenestene. Byen vokste

med nye boligområder i Madlamark, Sunde,

Kvernavik, Tjensvoll, Dusavik, Mariero osv. Posten

fulgte opp ved å opprette postkontor i de

nye bydelene. Oljevirksomheten brakte med seg

nyetableringer av store firma med mengder av

post. Det gamle postkontoret ved Breiavatnet ble

for lite, og bare etter 10 år i nybygget på andre

siden av Haakon VIIs gate måtte vi på ny flytte ut

brev- og transportavdelingen til leide lokaler på

Åsen. Etter nye 10 år ble også disse lokalene for

små, og en helt ny postterminal ble bygd på Forus.

På grunn av nye elektroniske løsninger er nå den

fysiske posten i kraftig tilbakegang. Folk bruker

også nettbank i dag slik at mange ikke lenger er

avhengig av å gå i bank eller på postkontoret for

å få ordnet med sine bankforretninger. Dette har

ført til at de fleste postkontorene i byen som vi

opprettet, nå er lagt ned og erstattet med Post i

butikk.

En annen viktig ting som hendte var da vi på slutten

av 1950-tallet innførte Postkasseloven i Stavanger.

Før den kom måtte postbudene gå inn i husets ganger

og opp trapper for å levere posten i brevkasse

utfor døra til hver leilighet. Nå ble huseierne pålagt

å sette opp postkassene ved porten inn til eiendommene.

I ny blokkbebyggelse som vi etter hvert fikk

en del av også i Stavanger, ble det satt opp kasseanlegg

innfor inngangsdøra i 1. etasje. I nye boligfelt

ble det satt opp samlestativer hvor kundene hengte

opp sin postkasse før det ble orden med gatenavn

og husnummer. Innføring av postkasseloven sparte

postbudene for svært mange skritt. Vi hadde vel

neppe maktet å holde tritt med postombæringen i

alle de nye boligområdene uten den.

Vi må også nevne innføring av postnummer fra 18.

mars i 1960. Før postnummerne kom ble posten

sortert ved hjelp av hukommelsen til tjenestemennene.

På postskolen måtte postfolk lære navnet på

3.500 poststeder slik at de kunne sortere posten til

26


Kassetømmer Torleif Danielsen tømmer postkassen på

veggen til Nygaten 50 utenfor Brødrene Nag, omtrent

der Magasin Blå er i dag. Bildet er antagelig fra 1949.

riktig rutestrekning rundt i vårt vidstrakte land. Når

vi nå fikk postnummer kunne vi sette ufaglærte til

å sortere posten. Landet ble delt inn i soner fra 0 til

9. Hver sone ble delt inn i regioner, for eksempel

region 43 for Jæren med Sandnes. Stavanger by

fikk postnummer i 40-serien. Poststeder i Ryfylke

fikk nummer i 41 og 42-serien osv.

En stor forenkling ble det også da Posten innførte

et nytt takseringssystem for brevposten i 1984.

Før det kom hadde vi ulik porto for vanlige brev,

for postkort, trykksaker, vareprøver, småpakker

osv. Nå ble brevpostsendingene delt inn i A-post,

B-post, adressert og uadressert C-post. Sendingene

kunne inneholde hva som helst, og det ble ikke lenger

stilt krav til at de såkalte korsbåndsendingene

måtte være «åpne» slik at innholdet kunne kontrolleres.

Mange av bladets lesere husker sikkert de

gamle bestemmelsene om at en hilsen på et julekort

tidligere måtte være på høyst fem ord for å kunne

sendes til redusert porto. Vi kan vel si at det var til

stor lette både for publikum og for oss i Posten da

det nye takseringssystemet kom i 1984.

Postbud Christian Zimmermann Baardsen var en kjent

og fargerik person i bybildet. Her slår han av en prat

med en dame i Nedre Kleivegate. Gaten lå like ved der

det nye posthus i Haakon VIIs gate 9 ble bygget.

Foto: Statsarkivet.

Til slutt vil vi nevne at kvinnene for alvor gjorde

sitt inntog i Posten i vår tjenestetid. Da de eldste av

oss i Historiegruppen begynte i Posten var det stort

sett bare noen kvinner i skranketjenesten. Svært få

kvinner hadde høyere stillinger. I sorteringstjenesten

og i postomdelingen var det bare menn fram

til slutten av 1960-årene. Da ble det mangel på

arbeidskraft, bl.a. på grunn av oljevirksomheten,

og vi fikk kvinner inn i omdelings- og sorteringstjenesten.

Den siste skanse var transporttjenesten i

stillinger som postsjåfør, men det viste seg at kvinner

fungerte godt også til dette arbeidet. I 1991 var

derfor andelen kvinner i arbeidsområdene omdeling,

transport og sortering kommet opp i 44 %.

Alt dette og mye til kan en lese om i boka som de

fire postpensjonistene har gitt ut. Mortepumpen

gratulerer forfatterne med boka. Det har blitt

en praktbok som mange historieinteresserte

bør skaffe seg. Boka er til salgs hos byens bokhandlere,

og skulle bokhandleren være utsolgt

kan flere eksemplarer bestilles fra forlaget i

Sandnes.

27


Da krigen kom til Stavanger

Adjunkt Bjørg Lunde Rugland er opptatt av slektshistorie og har skrevet bøker

om både sin mors og fars familie. Hun sitter også på stoff som kan berike byhistorien,

og Mortepumpen har fått tillatelse til å trykke et brev som kan fortelle mye om det

som skjedde i Stavanger den niende april nittenførti.

Brevet ble skrevet i 1995 av Odd Bikset på Halsa, som var marinegast på Æger,

og sendt til Bjørg Ruglands søster Karin.

I brevet forteller han følgende:

«Den 9. april ble vi purret ut i

2-tida om natten fordi tollbåten

kom opp på siden av oss

og slo alarm. De fortalte at en

stor tysk båt lå i Byfjorden,

og tollen ble nektet å komme

ombord.

På Æger var det bare 59 mann,

da 16 av besetningen hadde

perm.

Vi satte entremannskap om

bord i tyskeren tross Ægers

reduserte besetning, og det var

hensikten å gå til England med

den. Men tyskerne hadde sørget

for at det ikke var mulig å

bruke verken ankerspill eller

motor, så det måtte oppgis.

Da vi så ble angrepet av fly,

måtte vi ta entremannskapet

tilbake igjen, og da tyskerne

28

var gått i livbåtene, senket vi

RHODA med fire kanonsalver.

Tyskerne fortsatte med flyangrep,

og til slutt fikk de inn en

fulltreffer som gjorde Ægir til

vrak.

En stor del av vårt redningsmateriell

var blokkert av alt virvar

på det sprengte dekk. Og en 15

– 16 av oss lå i sjøen.

Vi svømte tilbake til vraket

av Æger og fikk til slutt rullet

en kagg på sjøen. Den minste

livbåten vi hadde.

Vi kom i land på Hundvåg,

sterkt nedkjølte, men vi kom

opp til en bondegård og fikk

låne tørt undertøy. På gården

gjorde de alt for å hjelpe oss,

vi fikk varm kakao og fikk

omsider varmen i oss.

Bomben som traff oss, drepte

8 mann, mens 2 ble hardt såret

og en 2 – 3 lettere kvestet.

Blant mannskapet var det tre

av oss som hadde et spesielt

godt vennskap. Det var meg

fra Rødøy, et stykke sør for

Bodø, Fridtjof fra Haugesund

og Jon fra Stokke ved Tønsberg…

Mens vi satt og varmet oss

på bondegården, kom sivilforsvaret

fra Stavanger og gav

oss macco undertøy, som var

varmere enn marinens, og det

kom godt med.

Æger drev i land på Hundvåg,

og vår sjef kom til gården og

samlet oss til orientering. Vi

skulle innkvarteres i turnhallen,

og hver natt kl.2 skulle han

komme dit og gi oss oriente­


ing og ordre. Da våre klær var

tørre, ruslet vi dit, og Ægers

byssepersonale, som alle overlevde

bombingen, laget oss en

sen middag…

Turnhallen var ikke oppvarmet,

og alle våre klær var maccoundertøyet

under uniformsblusen.

Der var to brytematter,

og så mange som fikk plass,

la seg på den ene og brukte

den andre til overbredsel…

Fridtjof, Jon og jeg prøvde å

lage over- og underbredsel av

kokosmatter, men de gav ingen

varme og var dessuten fulle av

sand… Det var en fæl natt!

Vi var i turnhallen også neste

natt og fikk frokost og middag

på skipsverftes messe.

Om dagen var vi om bord i

vraket av Æger og fant våre

toalettsaker, sjøtrøyer og andre

klær.

Vi grudde for en ny natt på

golvet i turnhallen, men om

kvelden traff vi en låghalt liten

mann som var skomaker og

hadde et lite hus nede ved sjøen.

Han bad oss in for å høre nyhetene,

og det tok vi med takk

imot. Da vi fortalte om nettene

i turnhallen, tilbød han oss å

sove i et kvistkammers med en

dobbeltseng med halmmadrass,

men sengklær eide han ikke.

Vi la oss på halmbolsteren.

Det var litt trangt for tre, men

et paradis sammenliknet med

kokosmattene i turnhallen…

Klokka to var vi tilbake i turnhallen.

Sjefen så ingen råd til

å få satt oss i forbindelse med

norske styrker, så han løste oss

Æger.

fra sin kommando. Han beklaget

at skipskassen var slunken,

men når pengene ble fordelt

likt på befal og menige, fikk vi

36 kroner hver.

Han tok avskjed med oss og ba

oss forsøke å ta oss heim hver

til seg, og helst ikke mer enn

2 – 3 i følge…

Både vi og alt folk trodde at

det ble ikke så mange dager

før den engelske flåte kom og

jaget tyskerne ut. Vi begynte

å legge planer, og Fridtjof sa;

«Det er bare 8 – 9 mil til Haugesund,

men hvordan skal vi

komme oss dit?»

Jeg mente at det gikk an å ro…

Jon som skulle til Stokke,

hadde ikke lyst til å være med

oss, så vi tok avskjed der.

Sammen med en marineløytnant

fra Ægir ble han boende

hos en bonde på Buøy, til tog

og busser tok til å gå igjen.

Fridtjof og jeg gikk utover til

Hundøy for å se etter kaggen.

På vegen traff vi en av Ægers

kokker, Karluf O. Fosen, og

han slo følge med oss. Vi

møtte to gutter, som nok var to

av dine brødre, og de fortalte

at dere hadde en ny og en gammel

båt i naustet, og de foreslo

at vi skulle være med dem

heim. Slik kom vi til Lunde.

Din mor tok vennlig mot oss

og bad oss til bords. Vi fortalte

om våre planer, men ingenting

ble avgjort den kvelden.

Samme kveld gjorde engelskmennene

flyangrep på Sola, og

snart var stua full av skremte

naboer. Vi ble klar over at din

familie var folk naboene tydde

til når de trengte trøst og trygghet

i farer og uro.

Blant «gjestene» var det ei

svært uflidd kone, og husets

eldste datter opplyste at hun

hadde sett utøy på konas svarte

halstørkle, og alle puter og

pledd ble båret ut og banket.

Husker du det?

Vi sov på Lunde om natten, og

vi våknet først da morgenstellet

i fjøset var gjort.

Vi fikk frokost, og vi ble lovet

å få låne robåten for å ro til

Haugesund. Guttene fulgte oss

til sjøen, og båten ble satt på

vannet.

29


Av din mor fikk vi et brød og

en eske margarin og pølsepålegg.

Været var vakkert, så det

hele virket enkelt. Da vi var

klar for start, kom du med et

fange tomme salpetersekker.

Du sa at de var vanntette og

sa at de kunne komme godt

med hvis vi fikk regn eller

sjøskvett på turen. Det gjorde

de da også.

Vår tanke var å ro båten tilbake

så snart krapylet var jaget ut

av landet, eller sende den med

rutebåt til Hundvåg. Vi var nok

både lettsindig og optimistisk

når det gjaldt tilbakelevering.

Din mor måtte ha hatt et hjerte

i toppklasse, som kunne være

så raus mot to fremmede gutter.

Vi rodde langs Rennesøy, og

en stund hadde vi lett bris som

medvind. Vi la da til land og

fant ei grein rekved. Så reiste

vi ei åre til mast og brukte

greina som seilrå. Jeg sprettet

opp salpetersekker, og en

times tid seilte vi fortere enn

vi kunne ro… Vinden løyet, så

i mørkningen var vi ved nordenden

av Rennesøy og hadde

Boknfjorden åpen. Men midt

på fjorden lå et gråmalt fartøy

uten lanterner, og vi valgte

«sikkerhet først». Vi la kursen

mer austover, og i mørket kom

vi alt for langt aust.

Vi tilbrakte natten på Nedstrand,

og neste dags ettermiddag

var vi i Røyksund. Der

fulgte vi Karluf til gårds.

Fra Røyksund gikk rutebuss

til Haugesund, og vi kom til

en totalt mørklagt by i 8–9-

tida. Fridtjof hadde 9 søsken,

og hele familien var samlet

på Sjømannshjemmet i ei stue

uten lys, det var blendingspåbud

og dårlig stell med blendingsmateriell.

Der var vi vitne

til både gleden og tårene til

Karlufs foreldre. De visste jo

ikke om han hadde overlevd

Ægers bombing.

En to – tre dager etter fikk vi

vite at Ægers los og en gast fra

Tromsø hadde rodd kaggen fra

Æger. Den hadde de forlatt i

Røyksund, og tok så båten vi

hadde lånt, og fortsatte nordover

i den.

Jeg ble i Haugesund til første

veke av august. Der hadde jeg

nær opplevd enno et krigsforlis.

Jeg skulle reise fra Haugesund

med «Jadarland». Men

like før avreise ombestemte jeg

meg. Det viste seg at «Jadarland»

sank på Sletta etter en

eksplosjon, og en del av passasjerene

og mannskapet gikk

ned med den. Et par dager etter

tok jeg en annen båt nordover.

Jeg skrev til Ægers los Ragnvald

Jakobsen og foreslo at

vi samarbeidet for å erstatte

tapet av Lundes båt, eventuelt

å få båten tilbake til Hundvåg.

Jakobsen svarte at båten var

slitt opp til kjølbordene, og

selv om den fortsatt var tett,

tvilte han på om det lønnet seg

å reparere den. Han loset båter

til Stavanger rett som det var,

og han forsikret at han skulle

sørge for at fru Lunde ble skadesløs.»

Til slutt forteller brevskriveren

litt om hvordan det gikk med

mannskapet.

«De fleste fikk psykiske problemer

etterpå. Jon for eksempel

måtte slutte på sjøen. Fridtjof

bor i Tromsø og er sterkt

plaget av angina. Jeg er den

eldste, men likevel best ved

helsa.Vi er alle gift og har

familie. Vi har alle hatt et

svært slitsomt liv med små

inntekter.

Jeg håper du har det bra og er

frisk. Så arbeidsom som jeg

minnes deg, er jeg sikker på at

du fram gjennom livet har vært

å finne der hvor sterke og flittige

hender trengtes.»

Hjertelig hilsen og takk

Odd Bikset

30


Nye Byprofil – kandidater?

Du inviteres til å komme med dine forslag!

BYPROFILEN

Siden 2001 har vi i Mortepumpen presentert

en Byprofil. Forslag til kandidater er i denne

tiden kommet fra redaksjonskomiteen. Den

praksisen vil vi nå gjerne løse opp i.

Derfor vil vi invitere dere lesere til å komme

med deres forslag til Byprofiler. Der kan være

kvinner og menn som dere mener fortjener en

omtale og presentasjon i Mortepumpen.

Send oss noen ord pr. brev eller E-post og

begrunn hvorfor dere mener vedkommende

kvalifiseres til Byprofil.

Red.

Minneplaten over fotballspilleren

Blir det aldri korrekt ????

I siste nummer av Mortepumpen, i desember 2011, hadde vi enda en artikkel om den forsvundne

minneplaten til skulpturen «Fotballspilleren» på Reidar Kvammens plass utenfor

stavanger gamle stadion. Den gang med en gledesmelding om at en «prektig dame» nå var

satt på saken og hvis den ikke kom til rette, skulle det produseres en ny, som skulle være på

plass i første kvartal 2012.

Men så skjer det igjen: Det fremgår av artikkelen i Mortepumpen 4/2011, at det var Stinius

Fredriksen som i sin tid laget den. Og så er det altså, som vi har poengtert flere ganger,

Magnus Vigrestad, som er kunstneren. Samme mann som laget Kielland på torget.

Det var en av modellene, Egil Dahle som var ute og korrigerte oss – igjen. Og vi må bare

bøye oss i støvet – ennå en gang, i håp om at det blir den siste.

På vegne av redaksjonen beklager den ansvarlige for denne tyrkleifen

Buøy, 27. desember 2011

Halvor Ingebrethsen

31


ÅRETS

PENSJONIST

2011

Eldrerådet har som formål

å arbeide for at alle

i Stavanger skal ha en

verdig alderdom. Siden

1996 har det blitt delt

ut pris til personer som i

særlig grad har medvirket

til at dette formål blir

oppfylt. Eldrerådet inviterer

med dette personer,

lag og organisasjoner til

å komme med forslag til

«ÅRETS PENSJONIST

2011»

Forslag sendes:

Stavanger kommune,

politisk sekretariat,

Eldrerådet,

Postboks 8001,

4068 Stavanger.

Frist for å komme med

forslag er 30.04.12.

Kåre Walvik

Stavanger før i tiå

Husholdningsartiklene før i tiå varte mye

lengre, og kvaliteten er redusert på mye av

dette.

En tannkremtube av metall varte i en evighet.

Nå kjøper vi tre stykker.

Zalo luktet fantastisk, og kun en dråpe om

gangen var nok. Det står det på flasken fremdeles,

men det stemmer ikke lenger.

Og hvorfor skummer ikke såpene som før? Er

det vannet som er annerledes eller ph-verdien?

Toalettpapiret vil jeg nesten ikke nevne, det går

atten ruller i uken. Jeg ville heller hatt ruller

med fem ganger så mye på, og betalt for dette.

Jeg kjøpte en stor rull med pakkebånd til jul.

25 meter var alt som var på. En vits!

For ikke å snakke om esken med Anthon

Bergh, plomme i madeira. De har blitt så små

at det er rene lureriet. Og her er det ikke snakk

om for hundre år siden. Er dere ikke enige?

Randi Helene Lindløv Bjerga

32


Er det vanskelig å høre?

I Stavanger kommune er det bygd opp et tilbud

for å ivareta voksne personer med nedsatt hørsel

og deres nettverk.

Johannes Læringssenter har

• Rådgiverkontor for hørselshemmede og deres

nettverk

• Fagkonsulent – hørsel, Ressurssenter for

Sansetap

• Audiopedagoger

Dersom du har spørsmål vedrørende hørsel som

gjelder deg selv eller noen du ønsker å hjelpe,

så vil vi anbefale å ta kontakt med Rådgivningskontoret

først. Der vil du få hjelp til å finne

svar, bli veiledet videre i systemet eller få litt

praktisk hjelp. Rådgivningskontoret kan gi deg

en enkel hørselstest som du kan ta med videre

til fastlege, det kan gi råd om stell og bruk av

høreapparater osv.

Dersom du har fått høreapparater kan du ha rett

på hørselstekniske hjelpemidler for eksempel

varslingsanlegg for dørklokke, brann og telefon.

Noen trenger også et lytteanlegg til TV slik

at de kan oppfatte tale bedre, samt høre uten å

forstyrre andre. Da tar du kontakt med fagkonsulent

– hørsel.

Dersom du strever med å ta i bruk høreapparatet,

synes det er tungt å fungere i dagliglivet, på

jobb eller i fritid så kan du søke om å få timer

med audiopedagog for å lære lyttestrategier og

munnavlesning. Dette er enetimer som gis som

spesialpedagogisk tilbud. Vi gir også tilbud til

personer som bruker tegnspråk.

Tilbudene er gratis til personer over 18 år som

er bosatt i Stavanger kommune.

Se annonsene i Mortepumpen for å se hvor, når

og hvordan vi treffes.

Ta kontakt, så forteller vi gjerne mer om våre

tilbud.

Johannes Læringssenter

Haugesundsgata 27

33


Tanker om torg og tusenårsplass

Tekst: Øivind Ø. Berg

Mange av oss hadde håp om at vi skulle få

et levende og flott, nytt Torg i Stavanger.

Men slik gikk det ikke. I alle fall ikke når

det gjelder daglig folkeliv. Noe av en by sin

inderste identitet er ofte forbundet med at

innbyggerne har et sentralt treffsted. Det har

man ikke lenger mht Torget/Tusenårsplassen.

Stilig, men gold og grå, ligger den der.

Nærmest ubrukt, i forhold til tidligere. Den

nye Tusenårsplassen er aldeles utmerket til

store utendørskonserter. Og til ekstra uterom

til f.eks. Gladmaten og Tall Ship. Men ellers

fungerer den ikke i særlig grad, etter alle millionene

Kommunen har betalt for dette. Trist.

Stavangers egentlige torg er etter omleggingen

blitt Bankplassen. Her holder de få

torghandlerne, som ennå er i virksomhet, til.

Og her ønsker de å være. I ly for vær og vind.

Forståelig nok.

Som treffplass, har vel Arnageren overtatt en

del av hegemoniet?

34


Hva nå? Det hadde vært kjekt med et folkelig

engasjement. Som nådde de store høyder

etterhvert. Slik at vanlige folk får reell

medvirkning på framtidig utforming av våre

viktigste uterom. Med Vågen, Domkirken og

Breiavatnet som medspillere i dette helhetsbilledet.

Der man etter min oppfatning også

bør se på de moderne byggene, som er satt

opp her etter Krigen. Byggene i Kongsgårdbakken,

Torgterrassen og Sparekassen. Sistnevnte

har en prisbelønt fasade uten vinduer,

mot selve Domkirken, i respekt for denne.

Bra dèt. Men ellers tror jeg nok at det store

flertallet er enig i at disse byggene, med sine

glass og blanke fasader, ikke virker inkluderende.

Eller understøtter Domkirken og

omgivelsenes særpreg. Når man i tillegg har

valgt å kun ha ett eneste tre på Tusenårsplassen,

blir den av mange – med rette – betraktet

som lite menneskevennlig.

Gjennom alle tidsepoker har økonomi vært

et stikkord. Så også med vårt sentrum. Men

når det gjelder nytenkning og spenstighet,

er det kanskje best å la denne ligge i første

omgang? Dersom idéene kan yngle, vil

forslagene etterhvert konkretisere seg, til å

kunne omgjøres i kroner og øre. Ser man seg

råd til et nytt konserthus til over én milliard,

er det vel ingen urimelighet at man også har

torg og møteplasser som fungerer?

Eksempler på tankespinn: Kanskje gamle

Hetlandsbank-bygget står i veien for en framtidig

rommelig Torgplass akkurat her? Ikke

bare for de tradisjonelle torghandlerne. Men

også flere nisjehandlere innen mat, i alle

varianter. Og hva om man kuttet alle kontoretasjene

i Torgterrassen, framfor å bygge

nye etasjer, slik det er foreslått? Hva om alle

butikklokalene ble gjort om til forskjellige

spesialbutikker for mat i matfylket Rogaland?

Og kanskje også med informasjonskontorer

fra diverse autoriteter på mat? For eksempel.

På denne måten kunne Stavanger til daglig

være en magnet for matinteresserte mennesker

fra både fjernt og nær. I mye større grad

enn nå.

Tusenårsplassen/Gamle Torget bør nok også

omarbeides. Et langt blomsterbed, beplantet

på samme vakre måte som rundkjøringen i

Kannik, kan være en idé langs Kongsgårdbakken.

I dette bedet kan plantes løvtrær. På

den måten ville det bli lunere. Samtidig som

den kalde fasaden til byggene i bakken ville

bli delvis skjult. En mindre skrånende flate

enn nåværende, fra Hauge på Torget og bort

til bedet i Kongsgårdbakken bør også vurderes.

Eventuelt kan denne flates helt ut.

Uten de store visjoner, vil det lett bare kunne

bli klattverk som blir resultatet. Før parkerte

torghandlerne hestene sine ved begynnelsen

på Laugmannsgaten, der Bankplassen nå er.

Så disse to stedene har vært forbundet med

hverandre tidligere også. Hva med å tenke

så stort, at disse igjen utfylte hverandre?

Mulighetene er mange. Det vil koste. Javel.

Men skal dette hindre oss i å tenke nytt? Slik

situasjonen er i dag, vil vel de ferreste ha det?

Tenk om vi sammen kunne gjøre noe, som

framtidige generasjoner vil takke oss for. Og

som vi var stolte over!

35


Forandrer troen seg med årene?

Av: Ernst Baasland

Da jeg første gang holdt foredrag om dette tema,

fikk jeg den kjekke kommentaren: «Har det

rablet for deg? Vet du ikke at troen har vært den

samme i 2000 år?» Jo, jeg visste nok det. Men

akkurat da var jeg omkring de 40, og hadde gjort

den oppdagelsen at jeg opplevde den kristne tro

annerledes enn noen tiår før. Dette måtte jeg ha

svar på. Mitt generelle svar ble at trosbekjennelsen

har være grunnleggende den samme i ca

2000 år, men opplevelsen av den kristne tro er

forskjellig. Opplevelsen er avhengig av bl.a.

kultur, kjønn, livs- og familiesituasjon. Særlig

det siste ville jeg da mer til bunns i.

Personlihetsutvikling

Jeg begynte å lese litteratur om personlighetsutvikling,

først av psykologen Erik H. Eriksons.

Han forkastet Freuds betoning at seksualitet i

barneårene styrte utviklingen av oss som personer.

Erikson mente i stedet at vi alle gjennomgår

åtte stadier i livet. En annen forsker, J. Piaget,

skrev om at vår måte å tenke på skrur sammen

virkeligheten på forskjellig måte gjennom hele

livet. Likeledes kunne etikeren L. Kohlberg

påvise at alder og livsfase influerte på vurderingen

av etiske spørsmål. Dessuten viste en

teolog, James Fowler, at den religiøse utviklingen

slett ikke stoppet da vi var i tenårene. Den

utvikler seg videre hele livet.

Jeg ble mye klokere av det jeg leste, men de

gav meg ikke alle svar. De minnet meg også om

Pauli ord i kjærlighetens høysang (1 Kor 13,13):

«Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte

jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da

jeg ble voksen, la jeg av det barnslige». Eller

stemmer det forresten? Er ikke barnetroen det

vi skal holde fast ved?

Jeg kommer tilbake til det spørsmålet, men

jeg kan her ikke gå inn på alle de forskjellige

stadiene i livet. Her vil jeg bare si noe om de

livsfasene der en har spesielt gode muligheter til

å forstå bestemte sider av den kristne tro.

Eksempler; barneår, tenårene og 40 årsalderen

La oss først se på barnetroen. Hvis en møter

barn med godhet, slår det aller beste ved men­

36


nesket ut i full blomst. Barnet møter livet og

andre mennesker med tillit, åpenhet, glede og

uten baktanker. Da skapes en atmosfære av godhet

hos alle. Barn møter alle slags fortellinger

med åpenhet, og de kristne fortellinger har alltid

formet barn på en god måte. Derfor er barnetroen

så nydelig. Barn får umiddelbart tak i at tro

er å ha en enkel, åpen og tillitsfull holdning til

Gud. Derfor sier Jesus; «om dere ikke blir som

barn, kommer dere ikke inn i himmelens rike».

Etter 10 års alderen starter barns tvilsfase, hvor

alt fra julenisse, til lærer, til foreldre, til godhet,

til Gud får gjennomgå. Den overskygger for

noen også konfirmasjonstiden, men jeg ble trist

da jeg møtte en som sa: «Troen gjorde jeg meg

ferdig med ved konfirmasjonsalderen». Tenk

på alt en da har gått glipp av, og en gir slipp på

nettopp barnets oppfatning av troen som er noe

av det aller fineste.

Et annet interessant stadium er tenårene. Det er

tiden da de fleste må gjøre mange valg. En har

høye idealer, gjerne stort engasjement, men en

opplever flere nederlag og selvtilliten settes på

stadig nye prøver. I denne fasen får mange en

klar omvendelse. En er lydhør for Jesu oppfordring

«Følg meg!», og mange får sterke og varige

opplevelse av den kristne tro i denne livsfase.

Men idealer og virkelighet er ikke alltid lett å

forene, og opplevelse av synd og nåde og forståelse

av tilgivelse som noe helt grunnleggende,

er det aller lettest å få tak i denne fasen.

En annen spennende fase er livsfasen i 40 årene,

som jeg selv var i da jeg begynte å interessere

meg for dette tema. Når en er omkring 40 år, er

de fleste midt i livet. Vi spør oss; er dette det

livet jeg vil ha? Skal jeg fortsette på samme

måte videre i livet? Er det ikke noe mer? Er det

noe jeg har mistet på veien? Denne tiden er en

tid hvor en søker fornyelse og fordypning, og

det er gylden fase for å se nye sider ved den

kristne tro. Mange finner tilbake til den kristne

troen eller får en dypere forståelse av troen,

eller oppdager sider en har gått glipp av.

De gylne årene

Andre livsfaser er også spennende, men siden

jeg nå om noen uker er kvalifisert til å få det

gode bladet Mortepumpen i postkassen, vil jeg

si noe mest om fasen fra og med 67-års alderen.

Pensjonsalderen oppfattes gjerne både som et

gode en ser frem til og som noe dypt skremmende.

I alle fall blir det for de fleste en helt ny måte

å leve på. En får mer tid til familie, til barnebarn

og opplever den helt spesielle kontakten som

kan oppstå mellom barn og besteforeldre. Samtidig

er det tid for mange savn. Savnet av noen

en har mistet, tristheten over ikke å være like

etterspurt som før, og sorgen over å ikke strekke

til som før. Noen får også ubehagelige doser av

den bitre ensomheten. Sykdom og død blir en

minnet om hele tiden. Avisenes dødsannonser

har stadig flere navn vi kjenner. Minnene blir

viktigere. Samtidig skjer en radikal forenkling.

I alt det en tidligere anså som viktig, våger en

nå å hvile i de få ting som har kapasitet til eller

virkelig er viktige. En oppdager at det viktigste

i livet er å være (esse), ikke å ha (posse) eller

å prestere.

I denne tid kan en igjen oppdage det enkle i

den kristne tro og at barnetroen holder. Når

en skjærer igjennom og forenkler, er det den

som står tilbake. En kan lettere hvile i at livet

ligger i Guds hånd. Evighetsperspektivet blir

viktig og forenklingens kunst hjelper en til å

se at nærvær for andre, og mer nærhet til Gud,

er aller viktigst. Det er likevel ikke helt den

samme barnetroen som en hadde som barn. Den

har fått fasetter fra andre livsfaser, men felles er

den trygge tilliten til Gud og at den bærer helt

til slutt.

En spennende reise

Det er spennende å se at troen har så mange

sider. Det tar ofte et helt liv å oppdage alle og i

noen faser det lettest å oppdage bestemte sider

ved kristentroen. Noen er så heldige at de kan

snakke om en vekst gjennom hele livet, og det

var det de gamle kalte «helliggjørelse». For de

fleste er det mer komplisert og en har gått ut og

inn av et kristelig engasjement. Men det er aldri

for sent å oppdage det en kunne oppdaget før.

Det er med troen som med kunstverk. Gjennom

årene ser en stadig nye sider ved kunstverk.

Kunsten er å se stadig nye sider ved den kristne

tro, og oppdage at den kristne tro er mer et

kunstverk. Det er livets hemmelighet.

37


Dosert aktivitet

på sykehjemmet

Ved Øyane sykehjem i Stavanger er dosettene like fulle av aktivitet

som medisin. Gjennom prosjektet Aktivitetsdosetten får beboerne et systematisk

og individuelt tilpasset program.

Av Sjur Frimand-Anda

Hensikten med Aktivitetsdosetten er at det skal

være like naturlig å tilby aktivitet som medisin.

– De fleste sykehjem satser på fellesaktiviteter,

som mange beboere har godt utbytte av. Problemet

er de beboerne som trekker seg tilbake, og

som bare blir sittende på rommet. Hverdagene

for denne gruppen består gjerne bare i mat, pleie

og medisin, i tillegg til svært mye søvn.

– Vi ønsket at denne gruppen også skulle få et

relevant tilbud, sier Lone Koldby, fysioterapeut

ved Øyane sykehjem og primus motor bak

prosjektet. Nå har hun systematisert de daglige

aktivitetstilbudene.

– Målet var at det skulle være like lett å tilby

aktivitet som medisin, sier Koldby. Resultatet

ble prosjektet Aktivitetsdosetten.

Dosetten

Først kartlegges hver enkelt beboers interesser.

En av de ansatte setter seg sammen med beboeren

og går gjennom en sjekkliste med 29 ulike

aktiviteter. Disse rangeres ut fra hvor interessant

beboeren synes de er. Det er selvfølgelig

også åpning for egne innspill.

– Mange forteller om hva de har drevet med

før. Dette gir oss god informasjon. I tillegg

38


har det en verdi i seg selv å få fortelle, sier

Koldby.

I tillegg skriver man også opp hverdagsaktiviteter

som beboerne klarer selv. Dette kan være alt

fra å dusje eller lage frokost på egen hånd.

– Personalet bidrar til å passivisere beboerne.

Ofte kan de gjøre ganske mye selv, sier hun.

Dag for dag

Ut fra interessekartleggingen utarbeides en aktivitetsdosett.

Her står dag for dag hvilke aktiviteter

som skal gjennomføres. Denne dosetten er like

forpliktende for personalet som medisinskjemaet.

– På denne måten sier vi at aktivitet er viktig.

De som er på jobb må ta ansvar for at det som

står på dosetten gjennomføres. Hvis man ikke

skriver hva som skal gjøres og når, er det fort

gjort at det gradvis sklir ut og forsvinner i glemmeboka.

Nå får beboerne et aktivitetstilbud som

de opplever som meningsfullt, sier Koldby.

Til syvende og sist handler prosjektet Aktivitetsdosetten

om å se hver enkelt beboer.

– Alle er forskjellige. Det er viktig at man også

har et individuelt liv når man havner på sykehjem.

Det handler om utvikling og økt livskvalitet

for beboerne, sier fysioterapeuten.

Ressurser

For å lykkes med dosetten er det viktig med

engasjerte ansatte. I en presset sykehjemshverdag

er det tross alt begrenset hvor mye tid som

kan settes av til individuelle aktiviteter.

– Det tar tid, men vi mener dette er en del av

jobben. Hvis hver beboer får en halvtimes aktivitet

på dosetten hver uke, kan det se lite ut.

Men beboeren vet at han er garantert det som

står på skjemaet. Og en halvtime er mye bedre

enn å ikke gjøre noen ting, sier Koldby. Aktivitetene

skal skrives inn i journalen på samme

måte som medisiner.

Koldby tror også at et økt aktivitetsnivå kan

bidra til å redusere medisinbruken.

– Vi har sett at musikk forebygger uro og at

kjæledyr kan virke smertelindrende. Når folk

får ting de liker å gjøre, holder hjernen seg mer

våken. Antall dobesøk er eksempelvis gått ned

blant dem som er med på prosjektet, sier fysioterapeuten.

Også de pårørende har vært til god hjelp i gjennomføringen

av prosjektet.

– Mange har savnet noe å gjøre sammen med

slektningene sine. Dermed er resultatet ofte

mer aktivitet enn det som står på dosetten, sier

fysioterapeuten.

Utfordringen med dosetten er å holde den oppdatert.

Folk forandrer seg, og ting kan fort bli

litt kjedelige hvis de blir for rutinepregede.

– Det er veldig viktig å ha søkelyset på kvaliteten

i det vi gjør, slik at aktivitetene oppleves

som meningsfulle. Derfor må dosetten revideres

med jevne mellomrom, sier Koldby.

Bedre hverdag

Helge Gabrielsen er daglig leder ved Øyane

sykehjem. For ham var det naturlig å støtte

Lone Koldby da hun kom med ideen til prosjektet.

– Jeg så at dette kunne gjøre hverdagen bedre

for mange av beboerne. Det å systematisere

aktivitet, og si at dette er like viktig som medisinering,

var noe jeg tente på. Vi ser at dette har

bidratt til økt livskvalitet, selv om det naturlig

nok er begrenset hvor mye tid vi kan bruke på

hver enkelt. Men det er ikke alltid så mye som

skal til, sier Gabrielsen, som tror flere sykehjem

vil kunne ha nytte av Aktivitetsdosetten.

Mange vil få en bedre hverdag hvis flere sykehjem

ser på mulighetene som ligger i dosetten,

sier sykehjemssjefen.

Hvis du vil vite mer om Aktivitetsdosetten når

du Lone Koldby på

telefonnummer 51 85 69 20.

39


i

Informasjonssider

Innenfor de neste 21 sidene har

vi samlet det meste av nyttig

informasjon og annonser.

40


Hinna Sanitetsforening

Leder Grete Fanuelsen

Gro Lofthus – utleie av Idun

Tlf 911 41 719

Postboks 6092, Hinna

4088 Stavanger

Velkommen til:

Foreningsmøte 1. tirsdag i hver

måned kl 19.00

Hyggestund hver 2. tirsdag hver

måned kl 11.00

Seniordans hver onsdag kl 17.00

Torsdagskafe hver torsdag

kl 11.00

Turgruppa hver torsdag

kl 11.00-12.00

Dataklubb hver torsdag kl 10.00

Fredagstrim hver fredag kl 10.00

TOPPEN-frisør

v/Anne Gro Berge

Ønsker nye og gamle kunder velkommen.

Sanitetens Bo- og Aktivitetssenter

på Tjensvoll

Tlf 51 87 03 33

Redaksjonen minner

om at alle frivillige

lag og organisasjoner,

foreninger og menigheter

får annonsere

gratis i Mortepumpen.

41


BERGELAND BYDELSSENTER

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger

Tlf: 51 53 52 67

E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

1234

Aktiviteter våren 2012:

Mandager

Snekkerverksted

Trim

Litteraturgruppe (partallsuke)

Tirsdager

Treskjæringsgruppe

Bingo (partallsuke)

Onsdager

Treskjæringsgruppe

Boccia

Frokost – siste onsdag i måneden

Torsdager

Snekkerverksted

Håndarbeidsgruppe

Bridge

«Å, var jeg en sangfugl – timen som

flyr» – første mandag i måneden

Kafeteria 10–13

Kurs våren 2012:

• Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45

(på St. Svithun skole)

• Rank og glad tirsdag og torsdag

kl. 09.30

God styrketrening med elementer

fra Yoga og Pilates fra 50år +

• Glasskunst tirsdager kl.10.30 – 13.30

á 5 g. Vi lager gjenstander av både

float(vindu) og kunstglass.

• Spikkekurs tirsdager kl. 10.00 – 13.00

(Mulighet for flere kurs ved stor

pågang).

Vi lager små, artige figurer – eneste

krav til forkunnskap, er at du kan

skrelle poteter.

Nye kurs til høsten:

• Treskjæringskurs onsdager kl. 10.00 –

13.00 à 10 g.

• Oljemalingskurs torsdager kl. 10.00 –

13.00 à 10 g.

Nyheter:

• Karveskurd: Mandag kl 10.00 – 13.00

á 3 ganger – start 16. april.

Ved stor pågang, kan det blir mulighet

for flere kurs og eventuelt tidligere oppstart.

• Tove-/filte kurs: Vi lager silke- og

ullskjerf. Ta kontakt ved interesse.

42


Spikkekurset

Vi har en flott gjeng som samles til spikkekurs hos oss. Du får god opplæring

i spikkekunst – Her møter Emil i Lønneberget stor konkurranse på kreativiteten.

Mange av deltakerne har vært på flere kurs og syns at spikking er veldig kjekt!

Dette er noe som de aller fleste kan klare. Som kurslærer Ingve Holm sier:

«Du må kunne skrelle poteter!»

Ønsker du å synge i kor?

Vi på Bergeland Bydelssenter prøver å få i gang et kor, sammen med sangpedagog

Berit G. Lie. Er du glad i å synge og har lyst til å bruke den stemmen

du har, er du hjertelig velkommen til oss! Vi vet foreløpig ikke tid for øvingene.

Det avhenger av når det passer for deg. Ta utfordringen og bli med! Dersom

dette høres interessant ut, ta kontakt med Bergeland Bydelssenter!

Verkstedsleder søkes!

Vi trenger en kreativ person (tømmermann, snekker eller annet)

som skal være ansvarlig på verkstedet vårt og kunne veilede brukerne

av dette. Arbeidstid ca. 8 – 10 timer pr uke, med fri i sommermånedene.

Du må ha kunnskap om trearbeid, være ryddig og like å omgås mennesker.

Har du tid til overs eller har nylig blitt pensjonist?

Ønsker du å jobbe i et kreativt miljø, ser vi gjerne at du

kommer innom for en prat.

Vårens kulturelle innslag:

3. mai: Svensk aften med Evert Taube kl.18.00

11. mai: Drollekoret – 6. juni: Hatte-/ hagefest

Velkommen!

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l.

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

43


Bli med oss til Romania

02. til 17. juni

Vi besøker steder som vanlige

pakketurister aldri får oppleve!

Du får se og oppleve et land, en

kultur og et folk som garantert

vil gjøre inntrykk.

Opplev den flotte kultur byen

med alle sine severdigheter og

rimelige butikker!

krakow/zakopane

14. til 22. april

tur til horsens i danmark

19. til 22. mars

Opplev rolige dager på

4-stjerners hotell i Danmarks

beste gågate. Med handledag

i Tyskland!

Info og påmelding til

44


SeniorForbundet

Josephine kafé sin meny for kommende uker:

Åpningstider

Mandag til og med onsdag 09.30–16.00, torsdag fra 09.30 til 18.00,

og fredag 09.30–14.00

Uke 10:

Mandag 5.3.2012 Bolle frikasee kr. 50,-

Tirsdag 6.3.2012 Laks med agurksalat kr. 50,-

Onsdag 7.3.2012 Lasagne kr. 50,-

Torsdag 8.3.2012 Komle med salt kjøtt, pølse og kålrabistappe kr. 80,-/95,-

Fredag 9.3.2012 Gryterett kr. 50,-

Uke 11:

Mandag 12.3.2012 Kjøttkaker med kålstuing kr. 50,-

Tirsdag 13.3.2012 Fersk Torsk kr. 50,-

Onsdag 14.3.2012 Fersk kjøtt med løksaus kr. 80,-/95,-

Torsdag 15.3.2012 Komle med salt kjøtt, pølse og kålrabistappe kr. 80,-/95,-

Fredag 16.3.2012 Kylling i fløtesaus kr. 50,-

Uke 12:

Mandag 19.3.2012 Gryterett med ris kr. 50,-

Tirsdag 20.3.2012 Seibiff med løk kr. 50,-

Onsdag 21.3.2012 Fårikål kr. 50,-

Torsdag 22.3.2012 Komle med salt kjøtt, pølse og kålrabistappe kr. 80,-/95,-

Fredag 23.3.2012 Karbonader med stekt løk kr. 50,-

Kaffe kr. 10,-, Kaker kr. 15,-, Dessert kr. 15,- Suppe hver dag til kr. 35,-

SeniorForbundet

Bygg nytt Universitetssykehus for Rogaland i Sandnes

Av: Alf Sivertsen Seniorforbundet

Veldig bra forslag fra Sissel Vikse Falch, Frp i Sandnes. Da kan det nåværende SUS bli et B-sykehus et

geriatrisk- og rehabiliteringssykehus. Man må effektivisere driften av sykehjem og bruke de samme pleierne

på flere personer. Med ny teknologi kan dette bli en realitet. Det blir flere eldre og syke som trenger

behandling og vi har ikke ubegrenset med pleiere til disposisjon. Da kan det nåværende bli et B-sykehus

og et geriatrisk- og rehabiliteringssykehus. Samtidig kan samhandlingreformen integreres her. Om 7 år slår

eldrebølgen til for fullt. Vi må slutte å tenke stat mot kommune og heller legge til rette for at vårt helsevesen

blir mer rasjonelt og ressursutnyttende. Med dagens løsning med hjemmebaserte tjenester vil det ikke være

mannskaper å betjene brukerne. Nå må helseminister, fylkesmann og våre lokale politikere våkne før vi får

tilstander som vi har i trafikken i dag, med fullstendig kaos. Det tar 10 år fra planleggingen begynner til

sykehuset er klar til bruk. I Kina tar det 360 timer å bygge et hotell på 30 etasjer leser vi i avisen, men med

våre tungdrevne byråkratier så må nok 10 år være det nærmeste vi kommer sannheten. Bygg et nytt A-hus

nå så tar vi høyde for fremtidig vekst i regionen.

45


Tre om Prima Omsorg

Gudrun Haug

- Mariero,

Stavanger

Jeg bruker Prima

Omsorg til alt

mulig. Vi går på

kino, teater, kunstutstillinger,

følge til lege og frisør, gå turer,

shopping og kafébesøk. Hun

fra Prima Omsorg er en god

venninne. Hun får meg i godt

humør og øker min livskvalitet.

Det er veldig bra å ha én person

å forholde seg til.

Trenger du ekstra omsorg?

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross

for sykdom. Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester med et

fleksibelt tilbud hvor livskvalitet og trygghet til hver enkelt bruker

står i fokus. Vi inngår faste avtaler eller gir deg hjelp ved behov. Du

får faste personer å forholde deg til.

Hartvig

Stangeland

- Ramsvik,

Stavanger

Jeg bruker Prima

Omsorg som

min støttekontakt. Vi går på

kino, fotballkamper, museum,

kafébesøk og kjører turer. Jeg

kan alltid ta kontakt med Prima

Omsorg. Min kontaktperson er

alltid blid og får meg til å tenke

positivt.

PERSONLIG HJELP

Vi tilbyr hjelp til dusj, stell og personlig

pleie. Du bestemmer når vi skal komme

og hvor ofte. Ønsker du fotstell kan du få

det hjemme i stua!

FØLGETJENSTER

Transport til lege/sykehus og annet. Vi kan

stille personell om du trenger følge på

helsereise eller lignende.

SYKEPLEIETJENESTER

Vårt helsepersonell kan gi stell og pleie

ved sykdom, og ta seg av medikamenthåndtering.

Prima Omsorg kan også bidra

med omsorg og pleie ved livets slutt.

ANDRE TJENESTER

Har du som pårørende behov for avlastning

for ektefelle eller kanskje gamle

foreldre, kan vi stille opp. Vi har blant annet

god erfaring fra avlastning og bistand for

demente som ennå bor hjemme. Vi følger

opp med besøk og hjelp, og telefonisk

kontakt om det er ønskelig.

Har du behov for hjelp til matlaging,

innkjøp og stell i hjemmet kan vi bidra.

Ønsker du også sosialt samvær er vi gode

samtalepartnere som har tid og ro til en

hyggestund.

Kåre Møller

Eliassen

- Moss

Jeg ble bruker

av Prima Omsorg

da jeg trengte

hjelp pga sykdom og alderdom.

Jeg har siden første møte følt

meg trygg og fått en bedre

livskvalitet. Jeg får hjelp og

oppfølging til alt jeg trenger,

f.eks. følge for å besøke min

kone på pleiehjem, matlaging

og husstell. Jeg er veldig fornøyd

og kunne ikke klart meg uten

hjelpen jeg får.

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55

Oslo tlf 23 05 97 70

Asker og Bærum tlf 67 58 93 00

Follo tlf 64 93 22 60

Grenland tlf 35 57 09 00

Lillehammer tlf 47 81 48 00

Romerike 67 41 16 36

Vestfold tlf 33 45 93 33

Østfold tlf 69 27 00 00

Hovedkontor: Prima Omsorg AS, Nordre Sinsen Gård Trondheimsveien 237, 0586 Oslo

www.primaomsorg.no

46


Program for vinter/vår 2012

Åpningstider: 08.00-14.00 daglig unntatt lørdag og søndag.

Telefon: 51 90 57 90. E-post: hinn@hesbynett.no

Middagservering og – ombringing: Mandag, onsdag og fredag.

Må forhåndsbestilles.

Hårpleie: Alle ukedager. Timeavtale.

Fotpleie: Onsdag og torsdag. Timeavtale.

Kurs- og aktivitetstilbud:

Mandag: Kunst og kultur. Billedvev «kom-sammen» gruppe.

Franskkurs. PC-klubb.

Tirsdag: Bridge. Spanskkurs. Turgruppe. PC-kurs(grunnkurs).

Onsdag: Gymnastikk. Andakt. Pensjonistforeningen.

Torsdag: Bridgekurs. Bibeltimer. Spansk «kom-sammen» gruppe.

Samtalegruppen «Hva har skjedd?»

Fredag: «Sammenkomst for fri teknikk». Snekkerboden. Litteraturgruppen.

I samarbeid med Sverre Haga AS arrangeres også turer i inn- og utland.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon

47


Tante Emmas Hus – for seniorer

Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen

Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har

byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag:

Bagetter, salat og kaffe, mocca,cappuccino og sjokolade.

Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle. Smørbrød

og kaker som før. Varmretter: vi serverer suppe

og grøt.

Frokostservering hver første tirsdag i måneden.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag

m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og

onsdag er det kjøttkaker.

Rådgivningskontor:

Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf.

51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger.kommune.no

Rådgivningskontoret driver gratis

rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling

av skjemaer, søknader, testamenter, osv.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede:

Åpningstider: Torsdag, nye åpningstider: 1. og 3.

torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00. De gir råd og veiledning

om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt

hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Se vår maleriutstilling!

Vi har alltid maleriutstilling, kom innom å se.

Diskusjonsgruppe: Nyhet

Diskusjonsgruppe på Kafe Breiavatnet Torsdager

kl. 11.00 – 12.30, 1. mars, 15. mars, 29. mars annenhver

torsdag. Vi diskuterer aktuelle temaer: Ledes av

Hilmar Egeli.

Gratis internett:

Ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden

til internett .

Dataklubb/Seniornett:

Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi

har rådgivning og innføring i bruk av PC onsdager

kl.11.00 – 12.00. Vi viser litt om emner som bildebehandling,

tekstbehandling, internett. Dataopplæring/

kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program.

Strikkekafe:

Velkommen til strikkekafe: 8. mars, 12. april, 10. mai.

Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe!

Slektsgranskingskurs:

Vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnere og

øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner

frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved

Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett.

48


Kurset ledes av frivillige med gode datakunnskaper som

kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer .

Spanskkurs

Vil du lære spansk? Vi har kurs som er beregnet for

nybegynnere som ønsker å lære praktiske og nyttige

fraser fra dagliglivet, og videregående kurs for de som

kan litt spansk. Kurset går over 8 ganger a 2 timer.

Velkommen til vårt matkurs

I Tante Emmas Hus har vi kurs i hvordan vi, på en

enkel og grei måte kan forberede og tilrettelegge velsmakende

matretter for oss selv og for gode venner.

Kurset vil gå over to kvelder. Hver kveld vil vi i

felles skap presentere, og nyte en 5-retters middag. Vi

starter med kanapeer, går så over til salater, forretter,

hovedrett og dessert. Et eget kurshefte er utarbeidet.

Oppsatte menyer for hver kveld blir presentert. Ta

kontakt for nærmere opplysninger og påmelding til

kursene.

Konsert med Leif Blix og Lars Nygård

3. november hadde Leif Blix og Lars Nygård fra Den

gode melodi konsert på Kafe Breiavatnet. De presenterte

forestillingen «Erik Bye – mannen med det

store hjertet». Vi fikk høre historien om en av Norges

første mediehelter. Det var en Stemningsfull konsert

med flott sang og trekkspillmusikk. Viser som vi

fikk høre:«Vårherres klinkekuler», «Hildringstimen»,

«Skumværsvalsen» + mange andre kjente.

24. april kl. 14.00, kommer Leif Blix og Lars Nygård

igjen se vår hjemmeside/oppslag om program!

Fri entre og åpen kafe!

Frivillig arbeid

Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse

for data kan tenke seg å være med som hjelpere på

Dataklubben. Frivillige som har kan tenke seg å

være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for

seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er

hjerte lig velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i

kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering

og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på

hverdager

Ledig kontorlokale i Tante Emmas Hus

– for seniorer Kongsgt. 43.

Tante Emmas Hus –for seniorer er et eldresenter

og treffsted for pensjonister/seniorer i Stavanger

sentrum.I underetasjen med inngang fra parksiden er

det etablert et rådgivningskontor. Kontoret gir råd og

veiledning i saker som gjelder eldre. I første etasje er

det kafe som er åpent alle hverdager kl. 11.00 – 15.00

Kafeen har godkjent kjøkken som leverer smørbrød og

kaker til møter om ettermiddag og kveld. I andre etasje

er det kontorer for pensjonistforeninger, med møterom

plass til 10-12 personer . I denne etasje er det ledig et

kontorlokale størrelse 6,2 m 2 .Kontoret har opplegg for

digitale systemer. Det er heis fra underetasjen til første

og andre etasje. Bruk av kafelokale etter kl. 15.00,

mandag – torsdag inngår i leien.

Interesserte kan ta kontakt med daglig leder

Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/72 14

epost brit.bjorkli@stavanger.kommune.no

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Lokalet har teleslynge.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller

tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger

www.stavanger.kommune.no

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

49


W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57

MARS

Mandag 5. kl. 12.00 Se deg om med glede – foredrag v/Sverre Tørresdal

Mandag 12. kl. 12.00 Krigsutbruddet i Narvik 9. april 1940 – foredrag v/Owe Østberg

APRIL

Mandag 2. kl. 12.00 Påskelunsj – bindende påmelding innen 26. mars

Torsdag 12. kl. 12.00 Konsert og allsang med Hilde Selvikvåg (kjent fra Idol 2011)

Mandag 16. kl. 12.00 Helseforedrag – Forebyggende hjemmebesøk i Stavanger

kommune

MAI

Mandag 07. kl. 12.00 Clas Ohlson viser oss aktuelt brannvernutstyr og andre hjelpemidler

Mandag 14. kl. 12.00 Karleif Lende – foredrag om Lenden, barnas beste venn i byen

Mandag 21. kl. 12.00 Alternativ behandling ved Vibeche Heimark, Stavanger Soneterapi

Tasta: Tlf 51 54 13 47

Annenhver fredag i oddetalsuker kl. 10.30 «Syng med oss»

Annenhver fredag i partallsuker kl. 10.30 Hverdagsprat om tro.

Prest eller diakon innleder til samtale i grupper.

MARS

Fredag 9. kl. 10.30 Energi tatt ut av løse luften v/styreleder i Norsk vindenergi

rune Hersvik

Onsdag 14. kl. 18.00 Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans. Enkel servering. Entré.

Fredag 23. kl. 10.30 «Til Jæderen for å trille tåke» historien om Opstad tvangsarbeiderhus

v/Ståle Olsen

Onsdag 28. kl. 12.00 Påskemiddag med bl.a. Sangbrødrene, prest, påmelding

APRIL

Mandag 16. kl. 10.00 Informasjonsstand om selvangivelse v/Skatt vest

Tirsdag 17. kl. 12.30 Jakten på fortiden v/Engwald Pahr-Iversen

Onsdag 18. kl. 12.30 Prøysen forestilling v/Hanne Vasshus

MAI

Fredag 4. kl. 10.30 Den gode alderdommen v/alderspsykiatrisk klinikk SUS

Tirsdag 8. kl. 12.30 Englandsfarere – en Jærsk krigstragedie v/Asgeir Lode

Tirsdag 22. kl. 12.30 «Eg e leie sure folk» v/Tom Tvedt

50


W

skipper worse

Madla: Tlf 51 59 18 13

MARS

Onsdag 21. kl. 12.30 Senior Reiser presenterer høstens turer

APRIL

Onsdag 11. kl. 12.30 Minner fra Ønskekonserten fra 1950 og frem til i dag.

sang og musikk ved Liv Kleppe og Solfrid V. Brekke

MAI

Onsdag 2. kl. 12.30 Historiker og forfatter Gunnar Skadberg forteller om

dikterpresten Jens Zetlitz

Onsdag 30. kl. 12.30 Stavanger i vekst ved historiker Olle Kallelid

Ledaal: Tlf 51 56 43 30

MARS

Søndag 4. kl. 18.00 Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans. Enkel servering. Entré.

Tirsdag 6. kl. 13.00 «Smuglersprit på Jærstrendene» Stikkord; smugling, sprit og driftige

bønder ved forfatter Tor Obrestad

Tirsdag 13. kl. 13.00 Lenden – barnas beste venn ved Karleif Lende

Tirsdag 20. kl. 13.00 Kvitsøy fyr og andre severdigheter ved Sofus Tønnessen

APRIL

Tirsdag 10. kl. 13.00 Hva skjedde i Jerusalem påsken år 30? Hva vet vi? 900 totusen år

gamle skriftruller ble funnet i huler nær Dødehavet ved Fartein

valen-Sendstad

Onsdag 11. kl. 12.30 Informasjonsstand om selvangivelsen ved Skatt vest

Søndag 15. kl. 18.00 Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans. Enkel servering. Entré.

Tirsdag 17. kl. 13.00 En uvanlig demonstrasjon med smaksprøver, Tupperware ved

Ivar Brunvathne Aanestad

Tirsdag 24. kl. 13.00 Info. om Multippel sklerose ved leder Siri Malde,

rogaland MS-forening

Onsdag 25. kl. 13.15 «Vår i hagen» ved leder av hagelaget Ole Geir Skjæveland

MAI

Tirsdag 8. kl. 13.00 Reise i ord og bilder til Beijing og Chengde ved Tor Albert Barstad

Tirsdag 15. kl. 13.00 Brannsikkerhet i hjemmet ved branninstruktør Magne Hopland

Tirsdag 22. kl. 13.00 «Den gode alderdom». Hva er depresjon? Hva gjør jeg om jeg er

deprimert? – ved Berit Sagvaag og Marianne Sund, Alderspsykiatrisk

avdeling SUS

Tirsdag 29. kl. 13.00 Foredrag – program senere. Ta kontakt med senteret.

Forbehold om endringer www.skipper-worse.no

51


W

skipper worse

kurs våren 2012

Gå inn på www.skipper-worse.no

for informasjon om vårt spennende kurstilbud,

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30

og få folder tilsendt.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

HJERTEUKE

på Skipper Worse sentrene

i samarbeid med Nasjonalforeningen

i Stavanger

MARSJER

Skipper Worse Tasta,

Eldfiskbakken 7

Tirsdag 8. mai kl. 11.00

ved Nasjonalforeningen

Skipper Worse Ledaal,

Erling Skjalgssons allé 10

Onsdag 9. mai kl. 10.45

ved Nasjonalforeningen

Skipper Worse Madla,

Åsta Kongsmorsgt. 20

Onsdag 9. mai kl. 10.30

ved Nasjonalforningen

Skipper Worse Ågesentunet,

Ågesenv. 6

Torsdag 10. mai kl. 11.00

ved Nasjonalforeningen

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE

MIDDAGSDISTRIBUERING

Skipper Worse AS bringer middag hjem

på døren til de som ønsker eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost

ut fra valgfri meny.

Du finner den på vår hjemmeside

www.skipper-worse.no

Ring 51 56 43 30 for spørsmål

eller bestilling, eller e-post til:

nina.innvaer@skipper-worse.no

W

skipper worse

senior reiser

RHIN & MOSEL CRUISE

med Floriaden i Holland – Fulltegnet

5. – 16. juni 2012

HØSTTUR TIL RJUKAN

6. – 9. august 2012

ØLAND OG GLASSRIKET

med et lite besøk i København

17. – 23. september 2012

NYTTÅRSTUR TIL WIEN

Kaiserball & nyttårskonsert i Hofburg

29. desember 2012 – 2. januar 2013

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30

www.skipper-worse.no

52


W

skipper worse

60+

60+ er et treningstilbud

for alle over 60 år i Stavanger.

Treningstilbudet vårt er spesiallaget

for voksne, slik at de som trener der skal

kunne høste godt med helsegevinster.

Hos oss finner du et treningstilbud

og et miljø tilpasset deg over 60.

Vi har mange ulike aktiviteter.

Aktivitetsplanen finner du på

www.skipper-worse.no eller du kan

ta kontakt så sender vi en til deg.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

DAGSTURER/BUSSTURER

MATGLEDER på Jæren!

Torsdag 19. april

TRODLA-TYSDAL – der ingen skulle tru….

Torsdag 10. mai

UTSIRA – der hav og himmel møtes

Torsdag 7. juni

Detaljert program,

ta kontakt med Skipper Worse sentrene.

Billettsalg på sentrene.

Bussavgang fra alle sentrene.

Ledaal 51 56 43 30, Madla 51 59 18 13

Tasta 51 54 13 47, Ågesentunet 51 58 14 57

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

Sykkeltur i Moseldalen

19.08.12 – 24.08.12

Reiseleder: Kåre Walvik

Påmeldingsfrist: 01.04.12

Ta kontakt på tlf. 51 56 43 30

for info./påmelding

Informasjon om våre turer finner du også på

www.skipper-worse.no

Forbehold om endringer

W

skipper worse

MANNEKENGOPPVISNINGER

Vårens moter på Skipper Worse sentrene

i samarbeidmed PM-Mote

Mandag 19. mars kl. 12.00,

Skipper Worse Ågesentunet

Tirsdag 20. mars kl. 12.30,

Skipper Worse Tasta

Tirsdag 27. mars kl. 13.00,

Skipper Worse Ledaal

Visning av årets moter fra Friendtex

Tirsdag 13. mars kl. 12.30,

Skipper Worse Madla

Forbehold om endringer

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

hyggelige lokaler til leie

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og

Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og

minnestund. Vi bistår med råd.

www.skipper-worse.no

53


W

skipper worse

SAMTALE MED SYKEPLEIER

Ønsker du å snakke med noen

om livet ditt og det som opptar deg?

Skipper Worse kan nå tilby taushetsbelagt

samtale med erfaren sykepleier.

Intet tema er for stort og intet er for lite.

Det handler om å finne sin egen vei til å

møte de utfordringer livet gir. Ofte er det

godt å ha en utenforstående å snakke med,

en som ikke er blant ens nærmeste, men

som kan lytte og stille spørsmål.

Er dette av interesse for deg, spør etter

Else Marie i resepsjonen på Skipper Worse

Ledaal, tlf. 51 56 43 30, for å avtale tid

til en prat.

@www.skipper-worse.no

W

skipper worse

systue

Systuen på Skipper Worse Ledaal går

så det suser. Vi har nå tre faste sømkyndige

medhjelpere som kommer en gang i uken.

Du er hjertelig velkommen om du har tøy

som skulle vært reparert eller har lyst til å

være med i en trivelig gruppe som syr og

koser seg sammen. Har du noe utstyr du

ikke trenger lenger, tar vi gjerne imot sytråd,

glidelåser, knapper og lignende.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

VI ØNSKER FLERE

FRIVILLIGE TIL:

Skipper Worse Ledaal:

Kafeteria og serveringshjelp ved behov

Lede ny kreativ formingsgruppe

Vaktmestertjenester

Medhjelpere til systue

Skipper Worse Madla:

Kafeen, en som liker å bake

Hjelpe til ulike arrangementer

Lede diskusjonsgruppe

Skipper Worse Tasta:

Lede fri formings gruppen

Lede strikkekafé – Hjelpe til i kafeteria

Lede litteraturgruppe – Lede diskusjonsgruppe

Skipper Worse Ågesentunet:

Kafeteria ved behov –Lede sjakkgruppe

Lede en hagegruppe som tar seg av

uteområdene

Har du lyst til å bidra

ta kontakt på tlf. 51 56 43 32,

eller send e-post til

astrid.aamodt@skipper-worse.no

www.skipper-worse.no

skipper worse sport

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 25 år.

Vi er en uavhengig forening av voksne, glade

kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å

trimme. Hver tirsdag og torsdag trimmer vi i

Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til

kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis.

Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk

og gymnastikk. Vi har god plass og greie garderober

med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og

betaler kr. 300.- i årskontigent.

Vi har plass til flere og ønsker nye

medlemmer hjertelig velkommen.

For opplysninger, ring Torunn 906 68 898

eller Gerd 980 29 210.

54


Rådgivningskontoret

for pensjonister

Tante Emmas Hus – for seniorer

Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange

problemer. For eksempel:

– Arvespørsmål eller skrive testamente

– Overføring av hus og hytte til arvinger

– Andre problemer knyttet til hus og eiendom

– Finne fram til rett person eller kontor

som kan hjelpe deg med din sak,

– Sørge for at du får timeavtale hos rette

vedkommende

– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du

skal henvende deg?

– Problemer knyttet til selvangivelsen,

skattekortet, økonomien generelt.

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass,

eller liknende tiltak.

– Utfylling av skjemaer og søknader eller

råd om utfylling av selvangivelse

– Også når du har behov for bare å snakke

om noe som plager deg.

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av

oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til

å finne en som kan det!

Våre medarbeidere har lang livserfaring

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister,

en revisor, en forsikringsmann og en

bankmann samt en økonom i reserve.

Alle våre rådgivere har taushetsplikt.

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til

alle pensjonister. Ring og bestill time på

tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf.

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan

sende oss en mail: radgivningskontoret@

svg.stavanger.kommune.no

Kontoret er åpent fra mandag–fredag,

11.00–13.00.

Rådgivningskontoret drives av Felles utvalget

for pensjonister med støtte fra Stavanger

kommune.

GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger)

55


BRUK AV DATAMASKIN

BRUK AV DATAMASKIN, KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VÅREN 2012.

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!

Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne

lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned

av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse

og god parkering. Heis

Seniorforbundet arrangerer datakurs for

personer over 50 år. Se vår hjemmeside:

www.seniorforbundet.no

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange

godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er

ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet

enn både dine barn eller barnebarn. De

mest elementære ting blir gjennomgått. Det

finnes ingen unnskyldning for at de aller

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør

det hele enkelt og lærer deg de viktigste

tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og

vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår

de forskjellige søkemotorene og viser

hvordan man finner opplysningene på nettet.

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder.

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.

Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon

i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste

og venner via internett med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har

kunnskap om nettbanken til Sparebank1,

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

Vi kan se tilbake på en interessant vinter med

kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det som

har gledet oss mest har vært den interessen og

entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt.

Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell

har kanskje også truffet bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har

hatt i 2011 og vil forsette etter samme modell

for kursene våren 2012.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller

du tar den med deg til senteret om du bruker

en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel,

mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått

et av våre kurs.

Kurs 1

Begynnerkurs

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer

og hvilken nytte du kan ha av den.

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan

anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

Kurs 2

For deg som har brukt datamaskinen litt

(forsettelse av kurs 1)

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker

Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle

steder i landet – og utlandet. Finne informasjon

om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og

56


motta mail. Vi sender mail til hverandre mens

vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du

måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale

til slektsgransking eller andre

hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle

deg hvordan du med litt trening vil bestille

reise, samtale med banken, betale regninger via

din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling

og hvordan du organiserer din datamaskin.

Vi vil også se på facebook og Skype.

Kurs 3

Nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du

selv betale regninger og overføre penger fra

dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du

ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da

stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om

nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank,

DNB Nor og Terra-bankene.

Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere.

Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til

Seniorforbundet.

Kurs 4

Tekstbehandling (skriveprogram)

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du

skal arkivere det du skriver eller utreder på en

grei måte. Du lærer å sende brev og hilsener til

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i

filer. Hvordan du kan samle det du har skrevet

i hendige mapper, og arkivere mappene med

navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.

Kurs 5

Innføring i bildebehandling Nedlasting av

data/musikk/filmer

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra

Internett gratis. Du lærer overføring av bilder

fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og

brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan

du skal kunne lage et flott program med

både tekste og musikk som du kan brenne på

en CD eller DVS

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør

den nye data/netteknologien for deg?

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettverket

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker

e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller

personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng

gjennom mange år.

Pris for alle kurs kr. 600,- Kursavgift må være

innbetalt ved kursstart. For påmelding eller

mer informasjon kontakt Seniorforbundet

ved Helge Carlsen –Sjøhagen 2, 4016 Stavanger

PB 592 –4003 Stavanger. Telefon

mobil 950 58 935 og 902 62 691 eller e-post;

datakurs@seniorforbundet.no

Kunnskap og venner:

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at

de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det

av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt

med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk i

området med gunstige priser på datamaskiner

og program for våre medlemmer. Vi har

også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer

ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend

deg til Seniorforbundet for å få utlevert

rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort

som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En

glimrende gave.

57


Har du nedsatt syn eller hørsel?

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap

Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i

Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent

syn og fagkonsulent hørsel som

arbeider med tilrettelegging og formidling

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede.

Formidling av hjelpemidler er i

samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap

må man:

• være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller

nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på

Jo han nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94

Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk

Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00

den første og tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon

47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post

horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til

på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål

og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

58


Med syv års erfaring kan Hjemmeomsorg as tilby private hjemme- og omsorgs-tjenester som er tilpasset

deg og dine behov. Arbeidet utføres av pålitelige omsorgspersoner som er fleksible og tilgjengelige.

Vi yter service av høy kvalitet og tilstreber å innfri det som forventes.

Ønsker du eller dine nærmeste hjelp med:

• Personlig stell og pleie

• Hjelp i hjemmet

• Følge til lege, tannlege eller sykehus

• Handling

• Tilberedelse av måltider

• Tilsyn og avlastning for pårørende

• Hovedrengjøring

• Konkurransedyktige priser

• Sosialt samvær

• Personlig assistent

AS

Bedriftsvn. 20, Sandnes

Tlf: 51 97 96 00, Mob. Jorunn: 92 41 38 25, Hilde: 45 86 87 22

E-post: post@hjemmeomsorg.no

www.hjemmeomsorg.no, org. nr. 987311339

Formiddagstreff i Madlamark Kirke

60+ Onsdager kl. 11.00

Vårprogram 2012

7/3 Sigrun Gilje: «Husker du Bjørnstjerne Bjørnson’s «En glad gutt»?»

21/3 Professor Øyvind Dahl:

«Når nei betyr ja». Interkulturell komminikasjon

11/4 Kort Gudstjeneste v/Stig Syvertsen.

Programmet fortsetter i menighetssalen.

25/4 Sangprogram v/6. klasse Madlavoll skole. De synger for oss og med oss.

9/5 Journalist Marie Rein Bore: «Helse til siste dråpe.»

6/6 Jostein Byrkjedal: En reise i Burma

59


P

.

P.

T A L T

P O R

T O

B

P OS T E N NOR G E

E

Returadresse:

«Mortepumpen»

Servicetorget

Olav Kyrresgt. 23,

Postboks 8001

4068 STAVANGER

P OS T E N NOR G E

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

P OS T E N NOR G E

P

.

P.

T A L T

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

P O R

T O

B

E

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

More magazines by this user
Similar magazines