Mortepumpen nr 1 2012 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

NR. 1/2012 

36. ÅRGANG

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

Utgitt av: 

Stavanger kommune 

Oppvekst og levekår 

Redaktør: 

Stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonskomité: 

Lone Koldby 

Tlf. 51 85 69 32 

lone.koldby@stavanger.kommune.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@lyse.net 

Gerd Borgenvik 

gebo80@msn.com 

Mette Bagge 

mette_bagge@yahoo.no 

Stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonens adresse: 

«Mortepumpen» 

Olav Kyrresgt. 23 

Servicetorget 

Postboks 8001 

4068 Stavanger 

Anne Grethe Thesen Godal 

anne-grete.thesen.godal@stavanger. 

kommune.no 

Tlf. 51 91 26 68 

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes 

fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune 

Neste nummer kommer ut 6. juni 2012 

Stoff må være i redaksjonen 26. april 2012 

Forsidebilde: Cruisesesongen er snart i 

gang. Vår Byprofil, Anders Bang-Andersen, 

er en sentral person i å få cruiseskip til 

Stavanger. Disse fire skipene, fra venstre 

MSC Orchestra, Saga Pearl II, Costa 

Atlantica og Adonia hadde med seg 6.000 

cruisegjester 23. juni i fjor. 

Foto: Odd Bjørn Bekkeheien 

Opplag: 11.000 eksemplarer 

Layout: 

Grafica Hundsnes 

Trykk: 

Gunnarshaug AS 

Internett: 

www.stavanger.kommune.no/mortepumpen 

På redaktørkrakken: 

Den elektroniske 

samaritan 

Vi kjenner ordet samaritan fra en fortelling i 

Bibelen. Det var mannen fra Samaria som reddet 

livet til han som var overfalt og skamslått av 

røvere. Siden har navnet dukket opp i ulike sammenhenger. 

Spesielt i omsorgssammenheng. Før 

hjelpepleierutdanningen kom, ble det arrangert 

samarittkurs. I helsevesenet ble disse kalt samaritter 

– omsorgspersoner. 

I Mortepumpen denne gang kan du lese om et 

prøve prosjekt der elektronisk overvåking av eldre 

skal gjøre det tryggere å bo hjemme. I tillegg skal 

du kunne bo hjemme lengre enn uten elektronikk. 

Dine pårørende får større sikkerhet om at du har 

det bra og kommunikasjon med dem og eventuelt 

et hjelpeapparat skal skje via digitale hjelpemidler. 

Vi må bare innse at den elektroniske hverdag er 

uungåelig. Elektronikken blir mer og mer avansert 

og blir brukt i flere og flere sammenhenger. Siden 

vi ikke kan snu utviklingen, er det bare å henge på 

og tilegne seg den nye kunnskapen. 

Tanken bak prøveprosjektet er på sikt, blant annet, 

å kompensere for den ressursmangel som stadig 

viser seg i omsorgssektoren. Uten tvil vil elektronikken 

gjøre livet lettere og tryggere. Den rivende 

utviklingen gir oss muligheter som vår generasjon 

aldri hadde drømt om. Med en elektronisk «duppeditt» 

i hånden kan du nå hele verden. Du kan 

snakke med hvem du vil når du vil, og noen passer 

på deg! Fantastisk! 

Der er bare en tanke som uroer. Blir det en hånd å 

holde i?

Anders Bang-Andersen 

Tekst: Halvor Ingebrethsen 

Foto: Halvor Ingebrethsen/Oddbjørn Bekkeheien 

BYPROFILEN 

Han kan vel ikke omtales som en av «de stille 

i landet», eller for den saks skyld, – i byen 

vår. For det han utretter, passer betegnelsen 

likevel. Gjennom alt han har vært aktiv i, har 

det aldri vært viktig for ham å signalisere hvem 

som står bak. Han er en mester i å «trekke i 

trådene», og heller fremvise resultater. Og det 

har han gjort på mange felter, som fortsatt vil 

bety mye for Stavanger. 

Det er slik personer som brenner for saker er: 

Saken først, og sist. Derfor er det nok mange 

som ikke registrerer hvilke store oppgaver 

Anders Bang-Andersen har stått bak, og fortsatt 

gjør. Fordi han trekker i trådene og er mer 

interessert i resultatet enn å fortelle hvem som 

gjør det. 

Imidlertid er han godt kjent i byen gjennom 

de mange oppgavene han har hatt, fordi han 

først og fremst skjøtter saken. Og at byen får 

kjennskap til den. Og det er med bakgrunn i 

disse superlativene vi denne gang har valgt 

Anders Bang-Andersen som byprofil. Ikke 

minst i dette første nummer av året 2012, 

hvor byen ruster seg til å ta imot nærmere 170 

besøkende cruiseskip og for første gang over 

300.000 forventningsfulle turister. 

Sentral person i og for Stavanger 

Anders Bang-Andersen er nemlig mannen, eller 

i alle fall en av de viktigste, som står bak den 

formidable veksten av turister som fyller byen 

i vår- og sommerhalvåret. Et ansvar han nå har 

skjøttet i 4 år og hvor 2012 altså blir hans 5. i 

rekken. 

Uten å gå for mye i detaljer bør vel innledningsvis 

to av de viktigste jobbene han har hatt, nevnes, 

Anders Bang-Andersen. 

som pressesjef ved Hovedredningssentralen 

på Sola og som informasjonssjef i Stavanger 

kommune, en stilling som omfattet en mengde 

oppgaver kommunen hadde/har ansvaret 

for. Tall Ships Race er han vel heller ikke 

«fremmed» for? 

Utover dette ber vi ham selv nøste opp noe om 

hvilke andre oppgaver han har hatt i en stadig 

voksende turistby? 

– Min yrkesbakgrunn er vel mildt sagt variert, 

forteller han idet han regner opp; kontorbud 

hos en skipsmegler, isenkremmer, sjøkokk, 

arkeologmedhjelper, taxi-og ambulansesjåfør 

og journalist. – Særlig årene i taxi- og ambulanse 

lærte meg mer om livets ulike fasetter enn noen 

akademisk utdannelse ville kunne gitt meg, 

fortsetter han og årene ved mikrofonen og 

delvis også med kamera bidro til å gi ham et 

betydelig kontaktnett, ett nettverk han betegner 

som meget verdifullt – og ikke minst hyggelig. 

3

Cruisekontoret og Bang-Andersen holder til i den gamle tollboden på Strandkaien og har god oversikt over 

skipene som kommer og går. 

Vi ber ham utdype litt av hva disse arbeids feltene 

har gitt ham, og han forteller villig: – Over 20 år 

som informasjonssjef og like lenge i bijobb ved 

Hovedredningssentralen på Sola, har vel gitt meg 

en bredere erfaring i kommunikasjonsfaget enn de 

fleste kolleger. I kommunen er informajonssjefen 

strateg, tilrettelegger og «kulissespiller». På 

HRS, altså Hovedrednings Sentralen, er man 

aktør på scenen og i rampelyset når man minst 

forventer det. 

Cruisetrafikkens utvikling 

Med spesiell glede ser han tilbake på den 

utvikling cruisetrafikken i Stavangerområdet 

har hatt de siste årene. Den savner faktisk 

sidestykke i Europa, nord for Gibraltar, forteller 

han. 

– Som godt moden mann hoppet jeg over i en 

for meg ny bransje som gir meg spennende 

utfordringer og hyggelig oppgaver. Ambulanse 

årene ga meg mange svært spesielle 

opplevelser, blant annet å bistå ved tre fødsler 

– uten å være far selv, legger han til med et smil 

og minner oss samtidig om at dagene ved denne 

tjenesten var kontrastfylte, hvor en dag kunne 

begynne med en hjemmefødsel, hvoretter den 

neste kunne være et dødsfall. 

Å gi tragediene et ansikt 

Å arbeide i tragedier, har Bang-Andersen et 

dobbelt forhold til. Vi har stor forståelse for 

at det er krevende å være den som skal gi 

tragediene et «ansikt». – Alle disse skulle vi 

selvsagt vært foruten. Men det er også givende 

å merke at man har fått være med å dempe 

tragedien både før og senere ved det arbeide 

som ved slike anledninger er utført. Men 

mange redningsaksjoner, som kan betegnes 

som «vellykket», vil nok henge igjen i hode og 

hjerte, livet ut. 

Arbeidsområder som gleder 

– For over 30 år siden var jeg med og startet en 

av Norges to første, private nyhetsradioer. Vi 

ble kjapt større leverandører av nyheter til den 

nasjonale nyhetsarenaen NRK-Rogaland. Det 

ga virkelig noen positive «kicks». Men så har 

selvsagt også oppgangen i cruisetrafikken til 

Stavangerregionen vært meget tilfredsstillende 

å bidra til. 

4

Her fra kontoret på Strandkaien holder Anders Bang-Andersen kontrollen på det meste. 

– Stavanger er en perfekt by å bo i, 

utbryter Bang-Andersen spontant. – Korte 

av stander til alt. Og en trygg by å bo i. Med 

bolig i Gamle Stavanger føler jeg virkelig 

jeg får oppleve byens puls, samtidig som et 

gammelt hus gir en følelse av å føre byens 

historie videre. – Har du hatt andre ønsker når 

det gjelder ditt yrkesliv som du IKKE har fått 

gjennomført? Spør vi igjen. På dette svarer han 

at hans yrkesaktive liv har gitt ham det meste 

av det han kunne ønske seg. Han har nok vært 

fristet til å arbeide i utlandet, men de senere års 

engasjement i cruisetrafikken har i aller høyeste 

grad fungert som et arbeid på internasjonale 

arenaer. – Og det oppveier en del av det å jobbe 

i utlandet. 

Byens fremtid? 

– Hva ser du Stavanger kan bli i fremtiden? 

– I øyeblikket ser jeg ingen mørke skyer for 

Stavangers fremtidsutsikter. De dype dalene 

med fattigdom og arbeidsledighet, hører 

byens historie og fortid til. Håndteringene av 

utfordringer i fremtiden vil nok sikkert være 

varierende grader av velstand på fornuftig vis. 

Det blir sikkert noe vi kan klage over, men det 

vil bli for bagateller å regne sammenlignet med 

det våre forfedre hadde å stri med. -Andre ting 

enn byen som du setter særlig pris på? 

Han sjeneres ikke ved å omtale sin livsledsager 

som hans «heldige kone», som han betegner den 

som har en spesiell sentral plass i hans liv. – Og 

så har jeg en mengde flotte venner, og legger 

også vekt på betydningen av sommerhuset de 

har ved Skagen i Danmark som skaper en herlig 

kontrast til det hektiske bylivet i Stavanger. 

Han betegner sin egen travelhet i forholdet til 

sin familie, at han innbiller seg selv at det går 

«rimelig greit». Ikke minst at hans «heldige» 

frue av og til må finne seg i å bli med ham i 

cruisesammenhenger en gang iblandt. Hun har 

visst også uttrykt at hun kan «leve med det”. 

EPILOG 

Vi finner det naturlig å kalle dette siste avsnittet 

av samtalen med Anders Bang-Andersen, som 

ovenfor antydet. I Aschehougs leksikon bind 5 

fra 1940, er en epilog noen «etterord», gjerne 

i dramatisk betydning, som har en verifisert 

slutningshenvendelse med forklaring til, eller 

5

Costa Atlantica fra samme rederi som ulykkesskipet Costa Concordia som forliste i Italia. 

Foto: Oddbjørn Bekkehein. 

undskyldning for det som er skrevet. Dette hvis 

intervjueren har misforstått eller på en uklar 

måte har gjengitt objektets svar på spørsmål 

eller utfordringer. 

Vi vil derfor til slutt gjengi det Bang-Andersen 

har beskrevet til vår siste utfordring som overfor 

ham lød slik: Er det noe du ville hatt med, som 

vi ikke har berørt? 

Vi gjengir hans svar ordrett, slik: 

Hobby: Restaurantdrift. Noen går på bedehus 

eller spiller i musikken. Selv har jeg stor glede 

av å være medeier i en håndfull av byens 

serveringssteder. Det gir meg helt andre ting 

å tenke på enn det jeg ellers er travelt opptatt 

med. 

Jeg er også president i Foreningen «Stavanger 

Bevarmegvel», herrene med de høyeste flosshattene. 

En munter gjeng som med de største 

ambisjoner for byens ve’ og vel, arbeider 

konstruktivt til fellesskapets beste. Dog fullstendig 

uten synlige resultater!! 

Men hyggelig, – det er det. 

6

Hva skal barnet hete? 

Tekst: Gerd Borgenvik 

ikke særlig forutseende, for i 2010 viste det seg 

at Linnea befant seg på navnetoppen! 

Det er spennende å se nye generasjoner bli til og 

vokse opp. Først ens egne barn og så barnebarna. 

Noen av oss er i en fase av livet da også oldebarna 

begynner å melde sin ankomst, og alltid 

er spørsmålet det samme: Hva skal barnet hete? 

Det er et viktig spørsmål, for navnet bærer vi 

med oss gjennom hele livet som en del av vår 

identitet. 

I tidligere tider var det ofte store barneflokker, 

og det var nærmest en selvfølge at barna 

skulle ha navn etter foreldre eller besteforeldre. 

Ikke rart at det vrimlet med Hansen, Nilsen og 

jonsen der jeg vokste opp! 

I en tallrik familie var det heller ikke alltid så 

lett å ha oversikt over rekkefølgen. I min fars 

familie ordnet de det på en grei måte. De hadde 

nok regnet med en stor barneflokk, for hvert 

av de tolv barnas navn inneholdt nummeret 

i rekkefølgen, så langt det lot seg gjøre. Det 

begynte med Enok, og min farmor som kom 

som nummer elleve i barneflokken, fikk navnet 

Ellevine. Da hun døde i ung alder, var det den 

et år yngre ugifte Matilde som overtok ansvaret 

for min far, eller tante Tilla som vi kalte henne. 

Da barn nummer tre kom til verden hos oss, 

ble det forventet at hun skulle få navnet Linnea 

etter sin farmor, men i stedet ble det Laila. 

Linnea var ikke noe vanlig navn på den tiden, 

og vi mente at første og siste bokstav i navnet 

fikk klare seg som oppkalling. Der var vi nok 

Vår yngste datter ble født med kunstnernatur, 

og for henne var det viktig å gi barna mest 

mulig originale navn. Først kom Aleksander og 

deretter Benjamin, Nikolai, Sebastian og Ferdinand. 

Jeg pleier ikke å blande meg inn i familiens 

navnevalg, men da Ferdinand ble foreslått 

som navn på gutt nummer fem, protesterte jeg. 

Det eneste jeg kunne forbinde med dette navnet, 

var oksen Ferdinand i eventyret, og hvem 

ønsker vel at ens barnebarn skal oppkalles etter 

en okse? Men siden min stemme ikke telte, var 

det foreldrenes valg som ble stående. 

Overraskelsen var derfor stor da det var Ferdinand 

som havnet på navnetoppen samme år 

som gutten ble født! (Min datter var neppe særlig 

begeistret, ettersom hun hadde ønsket å gi 

sønnen et sjeldent navn!) 

I min ungdom samlet jeg i en periode på rare 

navn, en liste som jeg dessverre har mistet. 

Men Karoline Dinglebarm husker jeg – og Josef 

Appelsin. En god venninne av jødisk opprinnelse 

hette Irene Pappas, og under hele skole tiden 

måtte hun finne seg i å bli kalt pappas Irene. 

Nå er vi kommet i en fase av livet da oldebarna 

melder sin ankomst, og spørsmålet er fortsatt det 

samme som før: Hva skal barnet hete? 

I dag virker det som om trenden går i retning 

av bibelske og heller litt gammelmodige navn 

som Lukas (på toppen i 2010), Markus, Johannes, 

Mathias, Elias og Maria, Elisabeth, Sara, 

Henriette, Constanse m.fl. 

Et av våre tre oldebarn heter Jesper. Nå går vi i 

spenning og venter på Kasper og Jonatan! 

7

Tekst: Halvor Ingebrethsen 

1889 er et spesielt år for kvinnenes kamp for å bli likestilt med mannen når det gjaldt 

mulighetene til å ta arbeid utenfor hjemmet. Disse mulighetene var inntil da svært 

beskjedne. Og det som ble tilbudt dem var så primitivt og begrenset at det vokste frem 

en opinion for å bli vurdert som fullverdig ressurs i arbeidslivet. Innenfor en spesiell 

arbeidssituasjon, som med tiden viste seg å være særdeles utsatt for sykdom og lidelser, 

var det at de såkalte «fyrstikkpikene» som «mannet» seg opp og var årsak til at den 

første kvinnestreik fant sted, altså i 1889. Det viste seg etter hvert at denne streiken var et 

viktig fundament for kvinnene, å bli regnet med som fullverdig arbeidskraft, også utenfor 

hjemmet. Men det måtte en spesiell situasjon til for at deres krav skulle bli hørt. Og den ble 

dokumentert via det helsefarlige «yrket» som fyrstikkindustrien representerte, ved at 

Fyrstikkpikene – 

– ble et offer for en livsfarlig industri 

Fyrstikkindustrien ble etter hvert kjent for å 

være en helsefarlig industri for dem som hadde 

sitt arbeid der. Arbeiderne, altså kvinnene, 

opplevde plutselige tilfeller av invalidiserende 

art. Uvanlig mange døde også plutselig uten 

noen helsemessig svakhet. Dette førte til at det 

ble satt i gang arbeid for å finne ut av hva dette 

kunne komme av. 

Råstoffet 

viste seg etter hvert å være årsaken. Foruten 

trematerialet, består en fyrstikke som kjent 

også av en tennsats. Denne tennsatsen besto 

av fosfor. Undersøkelsene og forskningen fant 

etter hvert ut at giften fra dette kunne trenge 

seg inn i kroppen gjennom hull i tennene og 

siden spre seg til deler av kjevebenet. Dersom 

dette ikke ble fullverdig behandlet og i rett tid, 

kunne hele kjevebenet smuldre bort. Det fantes 

den gang heller ingen medisiner som kunne 

rette på dette, og den behandlingen som da 

var den eneste aktuelle var nesten like ille som 

sykdommen selv. 

Vegret seg for behandling 

Det ble en yrkessykdom som invalidiserte og 

drepte mange av dem som hadde sitt arbeid 

i slike fabrikker. Behandlingen besto nemlig 

i at deler av kjevebenet ble meislet bort. Og 

den eneste måten å forebygge denne såkalte 

«nekrosen» på, var å trekke tennene med en 

gang man fikk hull. Det var ingen utvei da 

med rotfylling eller andre lignende tiltak som 

kunne forebygge sykdommens utvikling. Men 

bedriftene var sitt ansvar bevisst på dette og det 

var arbeidsgiveren som sørget for at behandling 

8

le gjort. Men fordi sårene etter tanntrekkingen 

var ekstra mottagelige for fosforgiften, måtte 

de som fikk behandling, holde seg borte fra 

arbeidet enn så lenge. Dette førte da med seg 

at mange stakk seg unna når tannkontrollen 

kom, fordi de ikke hadde råd til å miste lønnen 

sin. Derfor ble dette et omfattende problem for 

så vel pasienter som arbeidsgivere. Etter hvert 

som årsaken til nekrosen ble klarlagt, ble det 

også naturlig nok avgang på personer som søkte 

seg til slikt arbeid. 

Svovel overtok 

Nekrosen var derfor naturlig nok et stort problem 

som ikke ble utryddet helt, før fyrstikkindustrien 

mange år senere avskaffet bruken av fosfòr og 

gikk over til å bruke svovel i stedet. Det var nok 

også fyrstikkvinnenes streik i 1889 som førte 

til at fabrikkeierne måtte se seg om etter annet 

råstoff og kom altså til å gå over til bruk av 

svovel, slik som vi kjenner svovelstikkene i vår 

egen tid. Denne streiken førte også til at andre 

sider ved kvinners arbeid ble frontet og etter 

hvert betydde det et stort skritt fremover i det 

pågående arbeid med organisering av kvinnelige 

og ufaglærte arbeidere. Dette førte igjen med 

seg at det ble startet en offentlig debatt også 

om barnearbeid og bruk av andre helsefarlige 

stoffer i industrien. Fyrstikkarbeiderstreiken vil 

for all tid stå som en av de store konfliktene i 

den norske arbeiderbevegelsens historie. 

Streiken endret også på andre urimelige 

forhold for kvinner 

455 norske kvinner gikk samme året, altså 

1889, fra Grønvold og Bryn, til spontan streik 

etter at arbeidsgiveren uten gitte årsaker, senket 

lønnen deres fra 6 til 5,5 øre pr. pakket gross 

(144) fyrstikker. Både fyrstikkpikene og ellers 

også andre kvinnelige arbeidere levde under 

ekstreme vilkår med en arbeidstid fra klokka 

6 morgen til klokka 19,30 kveld. De kvinnene 

som var så «heldige» den gang at lønnen kunne 

komme opp i fra 8 til 10 kroner uken, forutsatt 

at de ikke kom for sent til jobben. Hvis de 

likevel en eller annen gang, med god grunn, 

kom et par minutter for sent, ble det foretatt 

10% trekk i ukelønnen. Enkelte bedrifter hadde 

også et utarbeidet «mulktsystem» som skulle 

bidra til at kvinnene ikke skulket unna under 

Vi har tryggere tenningsutstyr i dag enn i 1889. 

Foto: Halvor Ingebrethsen. 

påskudd om at det kunne være forståelige 

årsaker til at så skjedde. 

Streiken førte til at også andre krav ble rettet 

på. De sanitære og hygieniske forholdene 

ved fabrikkene var elendige. Fabrikkgulvene 

ble eksempelvis aldri vasket. Toaletter ved 

bedriftene fantes knapt i det hele tatt. Omtalen 

av disse nedverdige forholdene står det lite eller 

ingenting om i de fora hvor streiken ble omtalt. 

God organisering – resultatet var dårlig 

Streiken var godt organisert i de seks ukene 

den varte. Flere ganger i uka gikk arbeiderne 

i tog til byen og samlet inn penger for saken. 

Arbeiderne ble overtalt til å gå tilbake på jobb 

etter uforpliktende løfter om lønnsforhøyelse. 

Hensynet til resten av arbeidsstokken som 

var utestengt fra fabrikken, men som ikke 

fikk streikebidrag, veide også tungt. Men 

resultatet totalt ble dårlig. Men likevel var mye 

oppnådd. Streiken ble ikke oppfattet som en 

vanlig lønnskamp, men mer som et nødrop fra 

fortvilte kvinner. Dette forklarer til en viss grad 

den uvanlig store støtten streiken fikk. Men 

også hvordan borgelige kvinnesakskvinner 

kunne avspore den. Det ble nemlig ikke 

gjort noe alvorlig forsøk på å utvide den 

til også å omfatte de mannlige arbeiderne 

ved fabrikkene. For arbeiderne selv var nok 

det aller viktigste at de organiserte seg som 

Fyrstikkarbeidernes fagforening og derved ble 

den første kvinnearbeiderforening. Dette ga 

støtet til organisering av også andre kvinnelige 

arbeidere, både i og utenfor industrien. 

9

Steinkorset på Hundvåg fra tidlig 

kristen tid gjenfunnet i 1999! 

Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Halvor Ingebrethsen/Johan I. Østbø 

For 76 år siden, Stavanger Aftenblad 26. oktober 1935: 

Krosshaug på Hundvåg skal få att sin gamle prydnad. Gamle folk har visst å fortelje at Krossen 

stod der til for 40-50 år sidan. Men so vart det hengt nøter til turk på han ein gong, og so rauk 

steinkrossen tvert av. Seinare skulde han so ha vorte flytt burt og brukt til helle framfor ei 

løedør! 

Dette var alt ein visste, og det måtte iherdig gransking til for å finna att krossen. Anders 

Bærheim, som er like interessert for gamalt frå bygd og by, tok i ferd med leitinga. Han gjorde 

fleire turar der burt, og her ein dagen hadde han endeleg lukka med seg – steinkrossen vart 

funnen inne i ei løe på Husebø. No låg han gøymt under høyet og var ikkje til å få fram. Men det 

ser ut til at både stykka er der, og då vil ein lett kunne få han Reist på haugen att! 

* * * 

Medlemmer i Hundvåg og Øyane historielag fant korsets to deler og også altersteinen til 

den gamle Mariakirken som nå dekker alteret i den nye Hundvåg kirke 

I tillegg har man også funnet restene av den gamle Mariakirken som nå har fått sin minnelund 

kalt «Mariaparken». En stein fra denne kirken har fått sin plass ved inngangen til kirkerommet 

i den nåværende Hundvåg kirke. 

Lørdag den 13. november 1999 fant medlemmer 

fra Hundvåg og Øyane Historielag den øvre 

delen av et steinkors som man regner med ble 

reist på Husabø i tidlig kristen tid. Denne delen 

av korset har vært savnet ca. siden 1840. Det 

ble funnet i høyrommet til en liten låve, ikke 

langt fra «Krosshaugen» hvor korset tidligere 

sto, forteller Johan I. Østbø, et entusiastisk 

medlem i historielaget. Han forteller videre at 

historielaget har vært opptatt med dette savnede 

korset i flere år. Men det ble ikke organisert 

noen spesielle tiltak for å finne hvor dette lå, 

inntil menighetsrådet i Hundvåg anmodet laget 

om at det ble opprettet en komité som skulle 

ha som sin spesielle oppgave å undersøke hvor 

dette muligens kunne befinne seg. 

En rekke holdepunkter 

Som utgangspunkt for letingen hadde man en 

del holdepunkter som arbeidet startet ut ifra. I 

et historisk hefte, «Hundvåg gjennom tidende», 

skrevet i 1992 av Arne Almås forteller han at 

allerede i 1745 skrev Amtmann de Fine om 

korset ved «Gaarden Husebø paa Hundaagsøen, 

¼ Miil Norden for Stavanger». Det fantes 

også andre historikere som hadde opplysninger 

og meninger om hvor korset kunne ligge. 

Noen kunne også stedfeste omtrenligheten hvor 

korset hadde stått. En av disse var løytnant H. 

E. Lund som laget en tegning av det i 1859. 

Han antok at korset var «150 Alen i Omkreds 

og 10 Alen Høi», og at dette antakelig var å 

finne «foran Lade-døren paa Gaarden Husebø». 

10

«Steinkorskomitéen». Fra venstre: Johan I. Østbø, Lars Lunde, Håkon Haus (formann), Sigvald Austbø, 

Per Dyrseth og Arne Almås. 

Også Stavanger Aftenblad hadde en artikkel 

om korset i 1908 hvor det ble antydet at et par 

år etter året 1838 ble det «omstyrtet, og i faldet 

blev det knekket lige under armene». 

– Hva med lokale «autoriteter»? spør vi 

– Jo, det var noen av dem også som var 

interessert i dette. I 1937 hadde daværende 

museumsdirektør Jan Petersen vært på Husebø 

for å ordne med sammensetningen av en 

bautastein som var delt i to og der hadde han 

sammen med to andre funnet fram til nedre 

del av et gammelt steinkors. Det ble da lovet 

at «der skulle bli sett efter også den øvre del». 

Det står ingenting om når eller hvem noen 

skulle «se etter den». Men i 1973 skriver også 

biskop Fridtjof Birkeli, som mente at det var 

inngangshellen til låven på Husebø som ikke 

hadde noe med det savnede steinkorset å gjøre. 

Han mente at det etter all sannsynlighet var 

en gammel gravhelle. Denne hellen ble lagt 

opp ved siden av låvebrua på gården, forteller 

Østbø. Vi undersøkte steinen videre og det viste 

seg at det virkelig var nedre del av steinkorset. 

Men hvor var den øverste delen? 

Så viser det seg altså, etter grundige under søkelser 

i låven, at historielaget var nærmere løsningen 

enn de selv hadde håpet på. Arkeologene hadde 

nok engang fastslått at den store hella, var en 

del av korset. – Og dette ga oss fornyet mot og 

optimisme til å fortsette arbeidet. Det fantes to 

alternativer, forteller Østbø. – Inne i høyrommet 

i loven og ute i bakken rundt låven . Golvet i 

11

minnelund, som nå kalles for «Mariaparken». 

Korset ble etter samråd med arkeologer p.g.a. 

korsets beskaffenhet, plassert inne i Hundvåg 

kirke. Også fordi steinen med tiden ville 

forvitre ytterligere og derfor burde skjermes. 

Derfor ble det bestemt at korset skulle 

istandsettes og plasseres ved alterpartiet i den 

nåværende Hundvåg kirke. En stein fra området 

i Maria parken, som antas å være en grunnstein 

fra kirken, ble også funnet og er plassert 

i våpenhuset ved inngangen til kirkesalen. 

Derved er alle klenodiene fra den tiden samlet 

på ett sted, nemlig i Hundvåg kirke, – i dag. 

Steinkorset på plass i Hundvåg kirke. 

denne ble gravd opp. Vi fikk tillatelse til alt 

dette fra eieren av gården, Margit Husebø, hvis 

vi bare «ryddet opp» etter oss. Framdriften var 

systematisk. Golvet ble gravd opp i en 20-30 

centimeters dybde og all massen ble etter hvert 

lagt tilbake på plass. Etter en velfortjent pause 

fortsatte vi og fikk en liten indikasjon på et 

«funn». Med fornyet optimisme fortsatt vi, inntil 

vi fikk se konturene av det som kunne være den 

savnede toppen av steinkorset. Og det var det !!! 

Bekreftet 

Arkeolog Haavaldsen ved Arkeologisk muséum 

ble kontaktet. Hans kommentar var umiddelbart: 

«Helt utrolig. Dette er en sensasjon», utbrøt 

han. 

Hvor skulle så korset plasseres etter at de to 

delene var føyet sammen? Naturlig nok ville 

dette ha vært der den gamle Mariakirken hadde 

stått. Men denne plassen hadde allerede fått en 

Altersteinen, hva med den? 

Ennå et resultat av Hundvåg historielags 

utholdenhet. Før korsets to deler ble funnet, 

hadde ivrige medlemmer av historielaget også 

fattet interesse for Roald B. Østbøs kjeller, i det 

hellelagte melkerommet på gården hans. Der lå 

det en helle som hadde en noe utradisjonell form 

i forhold til de øvrige og passet ikke inn til å 

tjenestegjøre som underlag for en slik virksomhet. 

– Vi fikk anledning til også å undersøke denne 

nærmere, forteller Østbø. – Vi syntes den hadde 

en utradisjonell utforming og fikk lov til å 

blottlegge også den, slik at vi fikk se den i sin 

helhet. Så viser det seg at steinen i kjelleren var 

en steinhelle til et alterbord, hvor det til og med 

var en fordypning som var nedsenket i en spesiell 

form. Etter å ha innhentet faglig profesjon også 

på dette området, ble det slått fast at dette var 

altersteinen til Mariakirken, med en nedsunket, 

rektangulær form med plass til et relikvieskrin, 

i størrelsesorden ca. 20 x 25 cm og en dybde på 

ca. 3 cm. 

Marmoren ut – steinbordet inn 

Det tok ikke lang tid etter dette var fastslått, 

at menighetsrådet i Hundvåg bestemte seg for 

å skifte ut marmoren i alterbordet med det 

nyfundne i steinen. 

Hundvåg kirke er derfor i sin moderne form, 

spesielt rik på fornminner som ikke bare har 

historisk verdi, men en kirke med synlige bevis 

på hvor sentralt Hundvågs rolle har vært innen 

både eldre og nyere tid. 

12

Alterbordet i Hundvåg kirke med nedfelt plass for relikvie-skrin. 

PS: Misjonshøgskolens «far», Håkon Haus, 

som var formann i Steinkorskomiteen, har 

skrevet en omfattende artikkel, med gode 

illustrerende bilder av funnene, i et hefte som 

HUNDVÅG OG ØYANE HISTORIELAG, 

sammen med 6 andre artikler om bydelen 

Hundvåg ga ut i 2003. Her vil man finne 

en rekke interessante detaljer omkring 

korsfunnet og andre historiske funn på øya. 

Lone Koldby – ny medarbeider i Mortepumpen 

Lone Koldby er utdannet fysioterapeut 

fra ergo- og fysioterapeutskolen 

i Århus i 1995. 

Hun har arbeidet innen sykehus, 

rehabilitering og klinikk. 

Etter hun kom til Stavanger i 

2000 har hun vært ansatt på 

Øyane sykehjem og har jobbet 

systematisk med kultur som 

helsefremmer og aktiviteter som trening. 

I tillegg har hun en kunstutdanning fra Kunstakademiet 

i Århus innen maleri og grafikk og har tatt helseledelse 

på BI. 

Hun var prosjektleder for kulturprosjektet «Livet 

kunsten og kulturen» i Stavanger2008 som var et 

prosjekt på tvers av generasjoner. Hun har utviklet 

Aktivitetsdosetten på Øyane sykehjem og underviser 

og holder kurs i metoden i hele Norge. 

I 2010 var hun i et engasjement i kulturavdelingen 

som koordinator for de kulturelle nettverk i Stavanger 

kommune. Nå jobber hun deltids med et prosjekt 

gjennom helsedirektoratet og utviklingssenter ved 

Stokka sykehjem og utvikler Aktivitetskofferten. 

Et prosjekt der helsepersonell skal få verktøy til lettere 

å sette i gang med aktiviteter for beboere, blant 

annet ved å ta i bruk nett-tavle (som ipad og android). 

Som redaksjonsmedlem i Mortepumpen vil Lone i 

første omgang formidle nyttig informasjon om tilbud 

og tiltak for eldre i Stavanger kommune. 

Vi ønsker Lone Koldby velkommen til positivt samarbeid. 

13

TRO OG TANKE 

Mama Siara 

Tekst: Håkon Borgenvik 

En herlig afrikansk Mor. Stor i kropp og stor i 

sjel. Et livlig og engasjert ansikt med en sterk 

utstråling. Et av disse menneskene man er så 

heldig å treffe på en reise i et land som Tanzania. 

En person som har viet sitt liv og alle 

sine ressurser til et hjem for vanskeligstilte, 

unge mødre fra13-14-års alderen. Jenter som 

er solgt som slaver til rike familier for å jobbe 

17 timer i døgnet uten lønn. Jakob snakker om 

prøvelser: «Se det bare som en glede, søsken, 

når dere møter alle slags prøvelser», og tenker 

vel kanskje på litt andre prøvelser enn disse 

unge jentene har vært utsatt for. Her snakker vi 

om virkelig tunge prøvelser. Men samtidig om 

en virkelig dyp glede. En glede over å ha fått 

en ny sjanse i livet. Et trygt hjem, klær og mat 

og en mulighet for skolegang og starthjelp på 

et nytt og bedre liv. Takket være et menneske 

som Mama Siara. Man fylles umiddelbart av en 

enorm respekt for slike mennesker. 

På dette kontinentet er livet og hverdagen i seg 

selv en tung nok prøvelse for mange. Likevel er 

det slående hvor mye vennlighet, hvor mange 

gode smil, hvor mye glede man møter. Ting 

settes i perspektiv. Sjøl har vi fint lite ytre prøvelser 

å slite med. Kanskje er det derfor gleden 

oppleves desto større i et land som Tanzania. 

Man skal ikke ønske seg et vanskelig liv og 

tunge prøvelser. Gud vil at vi skal ha det godt. 

Men det er noe med det. Et liv helt uten utfordringer, 

et liv som ikke koster noen anstrengelser, 

blir et flatt og kjedelig liv. Kanskje er det 

sånn at når prøvelsene og utfordringene er små, 

så blir gledene likeså? Et godt måltid smaker 

best etter en hard dags arbeid. Vi er på vei inn 

i fastetiden. En gylden mulighet til å gi seg 

selv noen utfordringer. Gi avkall på noe. For å 

kunne feire den store påskefesten med en virkelig 

dyp glede. 

14

Treskjærerkunst 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

De av våre lesere som var abonnenter i 2004, vil 

kanskje huske at vi da i nr. 1-2004 var på besøk 

hos en «Pensjonist med for få timer i døgnet», 

som overskriften var den gang, hos mangekunstneren 

Arnfinn Tollefsen på Buøy. Som var, slik vi 

skrev den gang: snekker – tredreier – hagearkitekt 

–baker – kokk og som rundet av dagen med feiende 

musikk på trekkspillet sitt. 

Siden den gang har han lagt ennå flere aktiviteter 

til sin merittliste i kjelleren hjemme. Her snekret 

han kjerrehjul og laget sin egen trillebår, salongbord, 

designet klokkekasser og bygget fronter av 

kirker med klokketårn både for tid og kirkeklokker. 

Nå har han tatt fatt i en ny utfordring, nemlig å 

skjære ut figurer av finérplater på en slik måte 

at når man vender den ene utskårne figuren, 

så fremstår det i tillegg en annen figur når den 

betraktes fra motsatt side. Å forklare dette, kan 

være vanskelig, men la oss forsøke: 

Han tar for eksempel utgangspunkt i et 10 cm 

langt treemne på 50 x 50 mm, alt etter hvilket 

motiv han har valgt. Når han så skjærer ut 

for eksempel silhuetten av en delfin, og denne 

deretter vendes 180 grader, blir figuren til en 

havhest, eksempelvis. Og et annet er at en Kristusfigur 

for eksempel i profil, sett fra en side, 

blir til barnet i krybben julenatt sett fra andre 

siden. – Men for å få dette til, understreker han, 

må man følge det oppgitte mønsteret helt slavisk, 

selv om det i utgangspunktet kan se uforståelig ut. 

Han innrømmer at det er et møysommelig, tidkrevende 

og nøyaktig arbeid som krever sin tid. Og 

det kan Mortepumpens «utsendte» skrive under 

på. Men Tollefsen er i tillegg til sine mange ferdigheter, 

en tålmodig mann som vet at skal noe bli 

vakkert, – og i dette tilfellet også originalt, så må 

man ta den tid det trenger for at resultatet skal bli 

vellykket. 

Modellheftet og oppskriften på hvordan man får 

dette til, er beskrevet i en engelskspråklig veiledning 

som heter «128 Compound scroll saw patterns». 

Dette heftet er å få tak i hos, 

www.verktoyas.no opplyser Tollefsen. 

Hvis vi hos noen av våre lesere har fanget interesse 

for dette, skal vi gjerne formidle kontakt med 

Tollefsen. 

Delfin i profil kan bli til henholdsvis seilbåt og/eller havhest. 

15

Skal forenkle eldres hverdag 

Lyse har koblet opp 19 testbrukere i sitt felles 

utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi. – Vårt 

mål er å hjelpe våre eierkommuner med å takle 

den kommende eldrebølgen. Vi skal hjelpe eldre 

til å bo hjemme så lenge som mulig, sier Eirik 

Gundegjerde, ansvarlig for prosjektet. 

Prosjektet er et samarbeid mellom Lyse, Altibox, 

Universitetssykehuset i Stavanger, Universitetet i 

Stavanger og Stavanger og Randaberg kommune. 

19 eldre har blitt valgt ut til å teste systemene i 

sine egne hjem. Den første brukeren ble koblet 

opp 22. august 2011. 

– Vi vet at vi må prøve dette før vi vet om det 

fungerer. Vi må se hva de eldre liker ved det, og 

hva de ikke liker. Underveis og etter testperioden, 

som varer ut februar i år, vil samarbeidspartnerne 

gå gjennom evalueringer og tilbakemeldinger fra 

testbrukerne våre, forteller konserndirektør for 

forretningsutvikling i Lyse, Eirik Gundegjerde. 

Teknologihjelp 

Prosjektet skal bruke teknologi for å forenk le eldres 

hverdag hjemme. Med noen enkle tastetrykk på en 

iPad kan brukeren styre lys, oppvarming, dørtelefon 

med fjernopplåsing og medietjenester. 

Går brannalarmen, skjer en rekke ting i hjemmet: 

en direkte varsling med stillbilde av det aktuelle 

rommet sendes til brannvesenet, døren låses opp 

automatisk for redningsmannskaper, alt lys slås på 

og komfyr og friskluftsanlegg slås av. 

En ny og brukervennlig videotelefonitjeneste på 

tv med høy kvalitet kan bidra til mer effektive 

hjemmebesøkstjenester og mindre grad av ensomhet 

for brukeren. 

− En av våre største utfordringer er å gjøre teknologien 

så enkel i bruk at alle forstår den umiddelbart. 

En iPad kan virke skremmende for mange, 

men tilbakemeldingene så langt er at den er overraskende 

enkel å forstå og bruke. I tillegg til iPaden, 

monterer vi også fysiske brytere på veggen 

med akkurat samme funksjoner som knappene på 

nettbrettet. Det kan jo godt hende at iPad-en går 

tom for strøm noen ganger, forteller Gundegjerde. 

Eirik Gundegjerde. Foto: Fredrik Ringe. 

16

Fakta om felles utviklingsprosjekt 

innen velferdsteknologi 

Generelt om prosjektet 

De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge 

som mulig. Lyses utviklingsprosjekt innen 

velferdsteknologi har som mål å hjelpe eldre å 

få oppfylt dette ønsket. Ved hjelp av avansert 

sensorteknologi og kommunikasjon fra Altibox 

tar prosjektet sikte på å utvikle løsninger 

som skal føre til større trygghet, selvstendighet 

og mestring for brukeren i eget hjem. 

Trygghet er også et stikkord for pårørende, 

som ved hjelp av kommunikasjonsløsninger 

skal føle seg sikre på at deres nærmeste har det 

bra. Dette er et felles forskningsprosjekt med 

mål om å lære og skaffe kunnskap fra virkelige 

brukere samt å forenkle eldres hverdag 

i eget hjem, og ikke et kommersielt prosjekt 

med mål om salg av nye produkter. 

Samtidig skal dette prosjektet finne løsninger 

som vil hjelpe Lyses 16 eierkommuner i å 

håndtere den kommende eldrebølgen. Dette 

er et samarbeid med Stavanger og Randaberg 

kommune, Universitetssykehuset i Stavanger 

og Universitetet i Stavanger. Lyses tvillingprosjekt 

Safer@Home, med blant annet Stavanger 

kommune, Helse Vest, Lærdal Medical 

og Sintef, mottok ti millioner kroner i støtte fra 

Norges forskningsråd i juni 2011. 

Testperiode 

Systemet skal installeres i totalt 20 leiligheter, 

hvor 15 vil ha fiber og 5 vil ha mobilt bredbånd. 

Den første brukeren ble koblet opp 22. august 

2011. Tre grupper av brukere skal teste teknologien: 

en gruppe med kognitiv svikt, en med 

bevegelsesvansker og en som er friske eldre 

uten spesielle behov. Disse gruppene vil teste 

teknologien ut februar. Underveis og etter endt 

testperiode vil Lyse, Universitetet i Stavanger, 

Stavanger Universitetssykehus og IRIS evaluere 

testresultater og tilbakemeldinger fra brukerne. 

Teknologi 

• Dørkamera med overføring til f.eks iPad 

eller tv-skjerm 

• Automatisert dørlås med mulighet for fjernstyring 

• Brannalarm med direkte varsling, stillbildeoverføring 

og stenging av strøm til blant 

annet friskluftsystem og komfyr 

• Trådløs styring av lys, varme og solskjerming 

• Temperaturkontroll 

• Alarm til pårørende ved for høy/lav temperatur 

og ved ingen bevegelser ila f. eks. tolv 

timer 

• Videosamtale på tv mot pårørende/venn, 

besøkstjeneste fra Røde Kors og kontakt med 

hjemmesykepleien 

Kontaktpersoner: 

Eirik Gundegjerde, konserndirektør forretningsutvikling Lyse: 934 88 885 eller eirik.gundegjerde@lyse.no 

Espen Schiager, kommunikasjonsrådgiver Lyse: 475 09 176 eller espen.schiager@lyse.no 

Demonstrasjon 

En demonstrasjonsleilighet er bygd i Altibox sine lokaler på Mariero. Denne er tilgjengelig for journalister og andre 

interesserte som ønsker å se systemet i praksis. Dersom det er ønskelig med et besøk til denne leiligheten, 

kan Herbjørn Tjeltveit (475 09 105) eller Espen Schiager (475 09 176) i Lyses kommunikasjonsavdeling kontaktes. 

17

Smart å bli en varm 

tilhenger av teknologi 

Tekst: Anne-Grethe Thesen Godal. Foto: Fredrik Ringe 

Psykiateren Astrid Nøklebye Heiberg (75) og tidl. 

statssekretær i Sosialdepartementet og president 

i Røde Kors, er en varm tilhenger av «digital 

omsorg». Hva med oss da som for eksempel blir 

80 år i 2025? Vi bør forberede oss på et rikt liv 

etter 80 år også, der vi fortsatt må ta ansvar for å 

ivareta oss selv og andre. 

«Digital omsorg» kan bli en god støttespiller i den 

siste delen av livet. Hva menes så med «digital 

omsorg» eller «velferdsteknologi»? I følge NOU 

2011:11 Innovasjon i omsorg er velferdsteknologi 

noe som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, 

sosial deltakelse, mobilitet, fysisk og kulturell 

aktivitet – og som kan styrke evnen vår til å klare 

oss selv på tross av sykdom og/eller at vi ikke er 

så spreke lenger, verken psykisk eller fysisk. 

For å bli en varm tilhenger slik Astrid Nøklebye 

Heiberg er, trenger vi å høre nytt fra eldre og syke 

som er med i pilotprosjekter, for eksempel i regi 

av SINTEF i Trondheim. Siden det er England 

som har et av de største prøveprosjektene i Europa 

med 2500 brukere, kan denne lille fortellingen 

illustrere hva som kan komme: 

Rekkehusleiligheten i Øst-London er full av tekniske 

installasjoner. Herr X måler blodtrykk og 

oksygenopptak hver dag, ved egen hjelp eller ved 

hjelp av konen. Måleresultatene sendes daglig til 

et helsepersonellteam til vurdering. Teamet melder 

tilbake om det ser greit ut eller om han for 

eksempel må drikke mer vann. Herr X har blitt mer 

selvstendig enn på lenge og har ikke vært nødt til å 

oppsøke legekontoret på et halvt år. Nå «snakker» 

han med helsepersonell daglig via sine tekniske 

installasjoner. Ute i hagen klipper konen rosehekken 

og forteller om hvordan dagene har endret 

seg til det bedre. Hun har fått mer tid til praktiske 

gjøremål og mer tid til samvær med andre utenfor 

hjemmet. Hun omtaler installasjonene som en «god 

venn» eller «engel». 

Stavanger kommune har fått forskningsmidler til 

et 3-årig prosjekt med tittelen »Implementering 

av velferdsteknologi». Dette er i samarbeid med 

universitetet og sykehuset. I tillegg er kommunen 

allerede i gang med et utviklingsprosjekt hvor det 

prøves ut ulike typer teknologi hos 20 deltakere. 

Dette er i samarbeid med Lyse/Altibox, sykehuset, 

universitetet og Randaberg kommune. 

Uansett: Bli en varm tilhenger av «digital 

omsorg» og allerede nå kjør på med bruk av PC, 

mobiltelefon, iPhone og lesebrett! Livet kan bli 

ganske spennende helt til slutt! 

18

En rampet pusekatt 

og en annen historie 

Av: Reidun Nydal 

Pusen Leonardo da Vinci (naboens katt), er 

i sitt ess når han får kvesset klørne på mitt 

nye golvteppe. Jeg vet ikke om det kan være 

den røde bunnfargen som tirrer pusen til det 

uimotståelige, eller bare det faktum at teppet 

er mykt og lett å sette klørne i. Det hjelper 

ikke med en kilevink, det går fort i glemmeboka. 

Men hvorom allting er så har Leonardo 

da Vinci lagt sin elsk på mitt hjem. Så snart 

anledningen byr seg, piler den inn i huset. 

På ett av sine raid over teppet ligger det flust 

opp av ulldotter etter han. Nå er det ikke bare 

teppet det går utover, men både en lenestol og 

sofa. Pusens virketrang har også gjort ende 

på et golvteppe fra før av, uten å vise snev av 

anger. Ei tid vurderte jeg å kjøpe et klorestativ. 

Men da jeg så et lite utvalg i en butikk, 

ombestemte jeg meg. Jeg ville ikke ha en slik 

installasjon i mitt hus. Dessuten tror jeg ikke 

jeg hadde fått pusen til å interessere seg for 

det, så lenge jeg har det røde golvteppet. 

Jeg har møtt mange pusekatter i denne byen, 

men aldri noen med en så umettelig trang til 

å kvesse klørne sine innendørs. Jeg tenker 

for eksempel på venner i byen som har både 

fire og fem katter i daglig kost. Når de er 

inne, ligger de gjerne fredelig på golvene 

rundt om i huset og gjør ikke noe ugagn i det 

hele tatt. Så hva er det som har fått Leonardo 

til å bli så rampet? Nylig fant jeg fram et 

gammel veggteppe som jeg ei gang kjøpte 

i Tyrkia. Det er tettvevd og lite attraktivt 

for pusens klør. Med det kunne jeg dekke 

over en stor del av golvteppet, og så kom 

en forunderlig historie tilbake til meg. Den 

begynte med at jeg i 1961 ble kjent med en 

tyrker i Oslo. Han drev med teppehandel og 

bodde på Gol i Hallingdal hvor han hadde 

familie. På den tida var en tyrker i hovedstaden 

litt av en rarietet, og jeg satte pris 

på bekjentskapet. Men da han dro tilbake 

til Gol så jeg ikke mer til han på mange år. 

Seint på 70-tallet dro jeg på ei reise gjennom 

Tyrkia. Den ganga var jeg journalist i Rogalands 

Avis. Jeg hadde tenkt meg østover til 

kurdiske landsbyer, men først stanset jeg i 

millionbyen Konya. Der fant jeg ut at det 

skulle være et kulturprogram med sang og 

dans samme dag. Men for å få tidspunkt og 

sted, gikk jeg innom et turistkontor hvor jeg 

kom i snakk med turistsjefen. Da han hørte 

at jeg var norsk, fortalte han at han hadde en 

bror i Norge. På den tida var ikke det noen 

sensasjon lenger, så jeg festet meg ikke noe 

ved det inntil han sa: «Og han bor på Gol i 

Hallingdal!» Plutselig var jeg tilbake i tid, 

selv om jeg knapt kunne tro at det kunne 

være tyrkeren jeg hadde blitt kjent med i 

Oslo. 

Så fortsatte turistsjefen: «Og han kommer hit 

om 20 minutter!» 

Det var mest ikke til å tro. Han kom, og da vi 

hadde delt noen inntrykk, var jeg ikke i tvil: 

Han var samme tyrker jeg hadde møtt i Oslo 

16-17 år tidligere. 

Dette møtet endte med at jeg kjøpte et teppe 

av han. Nå har det kommet til nytte og til 

glede. I hvert fall enn så lenge. Men litt 

underlig blir det jo at man kjøper nytt golvteppe 

for så å måtte dekke det over. 

19

p 

p 

p 

p 

På streiftog i Østen – 7 

HALONG BAY 

Tekst og foto: Gerd Borgenvik 

HALONG BAY. – Vi visste ikke så mye om stedet før vi bestemte oss for å innlemme den 

i reiseruten. Men dagen før vi startet, kom vi over en brosjyre som sa oss litt om hva vi 

kunne vente oss – et øyparadis i Nord-øst-Vietnam, oppført på Unescos liste som et av 

verdens mest unike og bevaringsverdige naturreservater, og Vietnams mest ettertraktede 

reisemål. Bukta rommer ca. 3000 ubebodde øyer, dannet av kalkstein og koraller som 

stikker opp av det turkisfargede vannet, flere av dem med store og spennende grotter. 

men vi skalket alle luker og sov godt til det ble 

på tide å stå opp. 

Halong Bay. 

Reisen skulle gå grytidlig med buss, så vi 

fant det mest hensiktsmessig å flytte over til 

gjestehuset på Green Bamboo CAFÉ. Rommet 

var beregnet på ryggsekkturister og ikke særlig 

luksuriøst. Verre var det med rottene som 

romsterte i renna som gikk midt i veien utenfor, 

Utenfor var det fortsatt mørkt, men bussen stod 

allerede og ventet. Det samme gjorde brødselgerne, 

og denne gangen fikk de avsetning, for 

det ble ikke tid til frokost før vi dro. Under 

bussturen var det mye å se og studere. Utenfor 

et eldrehjem hadde beboerne tatt oppstilling for 

morgengymnastikken, under ledelse av en yngre 

kar. De syntes sikkert det var best å utnytte de 

kjølige morgentimene. Så bar det ut av Hanoi 

forbi rismarker og maisåkre. Arbeidet foregikk 

slik jeg husker det fra tidligere år på Madagaskar, 

mennene pløyde mens kvinnene plantet 

risen. Veien var dårlig, men det var arbeid i gang 

for å lage ny motorvei ut til kysten. Arkitekturen 

vitnet om liten fantasi, for her var alle hus like, 

i to eller tre etasjer, med stor balkong i andre og 

med flatt tak. Kun den ene veggen som vendte 

mot veien var malt, slik det også er mange steder 

inne i Kina. Bare fasaden er i orden, spiller resten 

mindre rolle! Underveis passerte vi mange av de 

tallrike krigskirkegårdene, sørgelige minnesmerker 

fra lange og blodige kriger. 

Etter fem timer ankom vi Halong Bay. Der 

installerte vi oss på hotellet, og etter lunsj gikk 

vi ned til havna og klatret om bord i en flatbunnet 

husbåt. Våre medpassasjerer var alle spreke 

«backpackere», men de syntes bare det var 

hyggelig å få oss «besteforeldre» med på turen. 

20

Vi går ombord. 

Det viste seg ganske snart at brosjyren ikke 

hadde overdrevet. Øyene ligger og flyter i det 

turkisgrønne vannet, på sokler som bølgene har 

slipt til. 

Vi gikk i land på en av øyene der det befant seg 

en grotte bestående av tre saler. I den innerste 

så det ut til å være en samling gnomer som satt 

og hadde konferanse rundt et ovalt steinbord! 

Dessverre fins det uvettige turister som bryter 

biter av stalakittene for å ha med hjem som 

suvenirer, og noen av «gnomene» manglet av 

den grunn enkelte kroppsdeler, som hode og 

armer. Det samme skjer med de rosettformede 

skjellene som er å finne her. Men der er det nok 

helst vietnamesere selv som er synderne, ettersom 

det er gode penger å tjene på dem. 

Mens vi beundret omgivelsene, hadde staben 

ombord tryllet fram et nydelig fiskemåltid, som 

vi nøt midt i dette gedigne naturens museum. 

Etterpå tøffet vi videre til en stor portal, der det 

var for lavt til at båten vår kunne komme igjennom. 

Men en flatbunnet «pram» lå og ventet på 

oss og tok oss med inn i en liten sirkelformet 

innsjø med gnistrende grønt vann. 

Halong Bay betyr «Der dragen dukker ned i 

sjøen». Det skriver seg fra sagnet om et sjøuhyre 

som slo så hardt med halen at sjøbunnen kom 

i bevegelse slik at øyene steg opp til overflaten. 

Uansett hvilken skapelsesprosess som står bak, 

er det lett å forstå at fantasien blir satt i sving i 

et slikt landskap. Mange av øyene har fått navn 

etter den formen de er blitt støpt i. Et sted ser vi 

helt tydelig en drage som stiger opp av vannet, 

og på en annen øy står det et offeralter. På en 

av øyformasjonene sitter en gammel mann og 

fisker, og et sted ser vi to kyllinger som leker 

seg i vannet. Det er så virkelig at vi nesten må 

klype oss i armen og spørre om det er vi ser er 

fantasi eller virkelighet. 

Det lir mot kveld. Vi tøffer inn mot land og 

vinker i forbifarten til en familie som er i ferd 

med å innta kveldsmåltidet sitt på dekk. Det var 

allerede mørkt da vi gikk fra borde, og trette og 

mettet med inntrykk gikk vi rett og la oss for å 

samle krefter til nye opplevelser. 

21

det til de andre,» sa guiden. «Hvis noen spør 

dere om dere har varmt vann, må dere svare 

nei!» Heldigvis var det ingen som spurte! Det 

viste seg at noen til og med måtte klare seg 

med rom uten vindu, mens vi hadde utsikt langt 

utover i bukta. 

Etter en enkel lunsj tok vi plass i en buss som 

nok hadde sett bedre dager – et uhyre av rust 

uten plass til bena. Bilhornet jamret sykt langs 

strandpromenaden og stønnet astmatisk i bakkene 

opp mot naturreservatet på det indre av 

øya. Der ventet det oss en anstrengende klatretur 

mellom røtter og skarpe stalakitter, som en 

noen steder måtte klatre rundt! Det var med nød 

og neppe jeg nådde platået på toppen, nesten så 

jeg misunte gemalen som hadde tatt fornuften 

fangen og stoppet lengre nede. Dessuten så vi 

lite til apekattene og de sjeldne fuglene som vi 

etter planen skulle møte på veien. 

Fra en av grottene. 

Dagen etter satte båten kurs for den største av 

øyene, CAT BA ISLAND. 

Turen dit tok fire timer, og vi benyttet tiden til 

å bli nærmere kjent med våre medpassasjerer. 

Det var godt voksen ungdom, og jeg fant ut at 

av et reisefølge på til sammen 18 personer, var 

hele ni nasjoner representert! 

Beboerne på Cat Ba Island lever alle av fiske, 

og det var interessant å se hvordan de bodde. 

Noen hadde bygd husene sine på flåter, med 

kort vei til arbeidsplassen! 

På øya var det en mindre by med to hoteller, 

og vi tok inn på det ene av dem. Det var enkelt 

bygd, med en utvendig «hønsetrapp» som vi 

måtte forsere for å nå rommet vårt i tredje etasje. 

De hadde avsatt det beste rommet til oss 

to gamle, det eneste med varmt vann, og det er 

luksus på et sted uten elektrisitet. «Men ikke si 

Da jeg nådde ned til ektemannen som satt med 

enden på en stalakitt, viste det seg at buksebaken 

var spjæret, og på veien videre ned falt han 

og fikk en dyp rift i håndleddet. Guiden hadde 

nok opplevd liknende ting før, for han tryllet 

straks fram ei flaske med noe desinfiserende og 

bandasjerte såret. 

På tilbaketuren utforsket vi en grotte som gikk 

tvers gjennom fjellet. Guiden førte an med lys i 

en petromaxlampe, og det var fullstendig som å 

befinne seg i en eventyrverden. 

Ved utgangen på den andre siden stod rustvraket 

og ventet på oss, men etter en anstrengende 

dag var det rene luksusen å bli fraktet tilbake 

til hotellet. 

Etter frokost dagen etter ventet det oss enda en 

båttur. Denne gangen fulgte vi en annen rute 

og kom ganske nær mange av øyene. Noen av 

dem var utstyrt med innbydende sandstrender, 

men været innbød ikke til noe badeliv. Det var 

bitende kaldt, og våre venner backpackerne 

fant det for godt å krype ned i soveposene for å 

holde varmen. 

Under hele båtturen var det noe som satte fantasien 

i sving. En ensom kardinal med hatten 

22

Kommer vi gjennom her? 

på satt og speidet etter menigheten som sikkert 

forsvant sammen med franskmennene! 

På en annen av øyene så vi restene av et havarert 

fly, med den ene vingen i været, og som 

avslutning på turen ventet det oss nok et fjell 

som skulle bestiges. 

Fra toppen så vi ned i en sirkelformet innsjø 

omkranset av palmer og tropiske vekster, og 

det var kanskje det vakreste synet på hele turen. 

Her måtte naturligvis fotoapparatet streike, men 

inntrykkene bærer jeg med meg for alltid. 

Middagen inntok vi i en lun bukt, før båten 

fraktet oss tilbake til Halong Bay, der bussen 

stod og ventet for å kjøre oss tilbake til Hanoi. 

Mange husker sikkert NRK-programmet «Dette 

må jeg gjøre før jeg dør». Det var en slik følelse 

jeg satt med på tilbakeveien, overbevist som jeg 

var om at jeg hadde sett det aller ypperste av 

Guds skaperverk! 

Etterlysning 

Posthuset 

Utsmykning i publikumshallen av 

maleren Andreas Bø. Dette bildet 

er regnet som ett av malerens 

hovedverk og er dessverre blitt 

borte etter at posthusbygget ble 

solgt. Foto: Trygve Rødland. 

Kan noen av leserne gi tips hvor 

bildet befinner seg? 

23

Tre av forfatterne: Fra venstre: Odd Øgreid, Trygve Rødland og Gunleif Eriksen. Carsten Amundsen den 

fjerde i gruppen var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Stein Hugo Kjelby 

Praktbok 

om Postens historie i Stavanger 

Fire postpensjonister ga før jul ut boka «Fra budstikke til data. 

Stavanger postkontor gjennom 350 år». Mortepumpen har møtt tre av 

forfatterne, Gunleif Eriksen, Trygve Rødland og Odd Øgreid til en prat 

om bokutgivelsen. Carsten Amundsen, den fjerde i gruppen, 

var bortreist denne dagen. 

Trygve Rødland gir her en orientering om innholdet i og utgivelse av boken. 

24

Historiegruppe startet arbeidet 

I forbindelse med Postens 350 års jubileum i 1997 

ble det dannet en historiegruppe med tidligere postsjef 

Gunleif Eriksen som leder. I løpet av sin lange 

tjenestetid hadde han samlet mye historisk materiale 

som han kunne ønske å publisere. Han innså imidlertid 

at dette var et stort arbeid som han ikke maktet 

å gjøre alene. Høsten 2004 ble det derfor dannet en 

historiegruppe innen Postens pensjonistforening 

for å skrive Stavanger postkontors historie. Mye av 

innholdet i boka kunne vi basere på Eriksens notater 

og kopier. Historiegruppen besto foruten oss fire 

også av Ingjell Fjermestad og Erling Sørensen. De 

to sistnevnte døde dessverre i 2007. 

Boka kom ut i desember 2011 og arbeidet 

startet i 2004. 7 år – det er ganske lang tid 

Gruppen brukte først lang tid for å samle inn stoff 

til boka og ikke minst å finne fram bilder som det 

er mange av. Så måtte de gruppere stoffet og ordne 

det i kapitler. Rødland har hatt ett stort arbeid med 

å digitalisere tekster og bilder. Alle i gruppen var 

ukjente med prosessen for framstillingen av ei bok, 

så det ble en del prøving og feiling. Det var også 

problemer med å finne et forlag som var villig til å 

gi ut boka. Alt løste seg til slutt da de høsten 2011 

fikk kontakt med Commentum forlag i Sandnes. 

Fra da av gikk det svært raskt. 

Boken har et fyldig og rikt innhold 

Den begynner med å beskrive opprettelsen av et 

postverk i Norge og opprettelsen av Stavanger 

postkontor. Norge fikk et organisert postvesen i 

1647. Allerede fire år senere, i 1651 tok lensherre i 

Stavanger, Malte Clausen Sehested opp med lensherre 

Ove Bjelke i Bergen saken om å få postforbindelse 

mellom de to byene. Dette førte til at det 

ble opprettet et postkontor i Stavanger i 1652. I 

boka har vi en utførlig beskrivelse av alle postmestrene 

i Stavanger fra 1652 og til 1997. Dette året 

var det siste da det var én postsjef for postkontoret 

med tilhørende region. Den første postmesteren vi 

har bilde av, er Anne Dorthea Kruse Kielland. Hun 

var postmester fra 1813 til 1847 og er den eneste 

kvinnen som har hatt denne stillingen ved Stavanger 

postkontor. Vi har også bilder av alle postkontorene 

fra og med hennes kontor som hun etablerte 

i Urgaten 2 på hjørnet av Brattegaten. Huset lå 

nedenfor Kirkegaten, om lag der hvor Torgterrassen 

er i dag. Vi har med mye tekst- og billedstoff 

om postkontoret som ble revet i 1974 – den gule 

bygningen der hvor det nå er park. 

Siden postbudet er den av postens ansatte som de 

fleste kommer i kontakt med, har boka en fyldig 

omtale både av budavdelinger og om postbudet. 

Boka har også egne kapiteler om postgangen, både 

Øvre Holmegate 20 hvor postkontoret var fra 1891 til 1911. Etter 1911 ble bygget overtatt av Bondeungdomslaget 

som drev «Matstova» der. I dag «Gaffel og Karaffel». Foto: Postens arkiv. 

25

Postkort fra 1915. Kortet ble sendt til poståpnerne fra postmester A. Egede-Nissen og viser det gamle posthuset 

som var i virksomhet fra 1911 til 1972. 

mot Bergen, landeveien østover, i Ryfylke og til 

Jæren. Et eget kapittel tar for seg forholdene under 

krigen. Carsten Amundsen er en ivrig frimerkesamler 

og har mange fine objekter som vi har brukt 

for å illustrere ulike kapitler. Siste kapittel i boka 

omhandler personalorganisasjonene i Posten. 

Spesielle forhold som må nevnes etter mange 

års tjeneste i Posten 

Det første vi vil trekke fram er den store utbyggingen 

av postkontor som skjedde i Stavanger 

fra 1970-årene og utover. Det var stor økning 

i postmengden og i banktjenestene. Byen vokste 

med nye boligområder i Madlamark, Sunde, 

Kvernavik, Tjensvoll, Dusavik, Mariero osv. Posten 

fulgte opp ved å opprette postkontor i de 

nye bydelene. Oljevirksomheten brakte med seg 

nyetableringer av store firma med mengder av 

post. Det gamle postkontoret ved Breiavatnet ble 

for lite, og bare etter 10 år i nybygget på andre 

siden av Haakon VIIs gate måtte vi på ny flytte ut 

brev- og transportavdelingen til leide lokaler på 

Åsen. Etter nye 10 år ble også disse lokalene for 

små, og en helt ny postterminal ble bygd på Forus. 

På grunn av nye elektroniske løsninger er nå den 

fysiske posten i kraftig tilbakegang. Folk bruker 

også nettbank i dag slik at mange ikke lenger er 

avhengig av å gå i bank eller på postkontoret for 

å få ordnet med sine bankforretninger. Dette har 

ført til at de fleste postkontorene i byen som vi 

opprettet, nå er lagt ned og erstattet med Post i 

butikk. 

En annen viktig ting som hendte var da vi på slutten 

av 1950-tallet innførte Postkasseloven i Stavanger. 

Før den kom måtte postbudene gå inn i husets ganger 

og opp trapper for å levere posten i brevkasse 

utfor døra til hver leilighet. Nå ble huseierne pålagt 

å sette opp postkassene ved porten inn til eiendommene. 

I ny blokkbebyggelse som vi etter hvert fikk 

en del av også i Stavanger, ble det satt opp kasseanlegg 

innfor inngangsdøra i 1. etasje. I nye boligfelt 

ble det satt opp samlestativer hvor kundene hengte 

opp sin postkasse før det ble orden med gatenavn 

og husnummer. Innføring av postkasseloven sparte 

postbudene for svært mange skritt. Vi hadde vel 

neppe maktet å holde tritt med postombæringen i 

alle de nye boligområdene uten den. 

Vi må også nevne innføring av postnummer fra 18. 

mars i 1960. Før postnummerne kom ble posten 

sortert ved hjelp av hukommelsen til tjenestemennene. 

På postskolen måtte postfolk lære navnet på 

3.500 poststeder slik at de kunne sortere posten til 

26

Kassetømmer Torleif Danielsen tømmer postkassen på 

veggen til Nygaten 50 utenfor Brødrene Nag, omtrent 

der Magasin Blå er i dag. Bildet er antagelig fra 1949. 

riktig rutestrekning rundt i vårt vidstrakte land. Når 

vi nå fikk postnummer kunne vi sette ufaglærte til 

å sortere posten. Landet ble delt inn i soner fra 0 til 

9. Hver sone ble delt inn i regioner, for eksempel 

region 43 for Jæren med Sandnes. Stavanger by 

fikk postnummer i 40-serien. Poststeder i Ryfylke 

fikk nummer i 41 og 42-serien osv. 

En stor forenkling ble det også da Posten innførte 

et nytt takseringssystem for brevposten i 1984. 

Før det kom hadde vi ulik porto for vanlige brev, 

for postkort, trykksaker, vareprøver, småpakker 

osv. Nå ble brevpostsendingene delt inn i A-post, 

B-post, adressert og uadressert C-post. Sendingene 

kunne inneholde hva som helst, og det ble ikke lenger 

stilt krav til at de såkalte korsbåndsendingene 

måtte være «åpne» slik at innholdet kunne kontrolleres. 

Mange av bladets lesere husker sikkert de 

gamle bestemmelsene om at en hilsen på et julekort 

tidligere måtte være på høyst fem ord for å kunne 

sendes til redusert porto. Vi kan vel si at det var til 

stor lette både for publikum og for oss i Posten da 

det nye takseringssystemet kom i 1984. 

Postbud Christian Zimmermann Baardsen var en kjent 

og fargerik person i bybildet. Her slår han av en prat 

med en dame i Nedre Kleivegate. Gaten lå like ved der 

det nye posthus i Haakon VIIs gate 9 ble bygget. 

Foto: Statsarkivet. 

Til slutt vil vi nevne at kvinnene for alvor gjorde 

sitt inntog i Posten i vår tjenestetid. Da de eldste av 

oss i Historiegruppen begynte i Posten var det stort 

sett bare noen kvinner i skranketjenesten. Svært få 

kvinner hadde høyere stillinger. I sorteringstjenesten 

og i postomdelingen var det bare menn fram 

til slutten av 1960-årene. Da ble det mangel på 

arbeidskraft, bl.a. på grunn av oljevirksomheten, 

og vi fikk kvinner inn i omdelings- og sorteringstjenesten. 

Den siste skanse var transporttjenesten i 

stillinger som postsjåfør, men det viste seg at kvinner 

fungerte godt også til dette arbeidet. I 1991 var 

derfor andelen kvinner i arbeidsområdene omdeling, 

transport og sortering kommet opp i 44 %. 

Alt dette og mye til kan en lese om i boka som de 

fire postpensjonistene har gitt ut. Mortepumpen 

gratulerer forfatterne med boka. Det har blitt 

en praktbok som mange historieinteresserte 

bør skaffe seg. Boka er til salgs hos byens bokhandlere, 

og skulle bokhandleren være utsolgt 

kan flere eksemplarer bestilles fra forlaget i 

Sandnes. 

27

Da krigen kom til Stavanger 

Adjunkt Bjørg Lunde Rugland er opptatt av slektshistorie og har skrevet bøker 

om både sin mors og fars familie. Hun sitter også på stoff som kan berike byhistorien, 

og Mortepumpen har fått tillatelse til å trykke et brev som kan fortelle mye om det 

som skjedde i Stavanger den niende april nittenførti. 

Brevet ble skrevet i 1995 av Odd Bikset på Halsa, som var marinegast på Æger, 

og sendt til Bjørg Ruglands søster Karin. 

I brevet forteller han følgende: 

«Den 9. april ble vi purret ut i 

2-tida om natten fordi tollbåten 

kom opp på siden av oss 

og slo alarm. De fortalte at en 

stor tysk båt lå i Byfjorden, 

og tollen ble nektet å komme 

ombord. 

På Æger var det bare 59 mann, 

da 16 av besetningen hadde 

perm. 

Vi satte entremannskap om 

bord i tyskeren tross Ægers 

reduserte besetning, og det var 

hensikten å gå til England med 

den. Men tyskerne hadde sørget 

for at det ikke var mulig å 

bruke verken ankerspill eller 

motor, så det måtte oppgis. 

Da vi så ble angrepet av fly, 

måtte vi ta entremannskapet 

tilbake igjen, og da tyskerne 

28 

var gått i livbåtene, senket vi 

RHODA med fire kanonsalver. 

Tyskerne fortsatte med flyangrep, 

og til slutt fikk de inn en 

fulltreffer som gjorde Ægir til 

vrak. 

En stor del av vårt redningsmateriell 

var blokkert av alt virvar 

på det sprengte dekk. Og en 15 

– 16 av oss lå i sjøen. 

Vi svømte tilbake til vraket 

av Æger og fikk til slutt rullet 

en kagg på sjøen. Den minste 

livbåten vi hadde. 

Vi kom i land på Hundvåg, 

sterkt nedkjølte, men vi kom 

opp til en bondegård og fikk 

låne tørt undertøy. På gården 

gjorde de alt for å hjelpe oss, 

vi fikk varm kakao og fikk 

omsider varmen i oss. 

Bomben som traff oss, drepte 

8 mann, mens 2 ble hardt såret 

og en 2 – 3 lettere kvestet. 

Blant mannskapet var det tre 

av oss som hadde et spesielt 

godt vennskap. Det var meg 

fra Rødøy, et stykke sør for 

Bodø, Fridtjof fra Haugesund 

og Jon fra Stokke ved Tønsberg… 

Mens vi satt og varmet oss 

på bondegården, kom sivilforsvaret 

fra Stavanger og gav 

oss macco undertøy, som var 

varmere enn marinens, og det 

kom godt med. 

Æger drev i land på Hundvåg, 

og vår sjef kom til gården og 

samlet oss til orientering. Vi 

skulle innkvarteres i turnhallen, 

og hver natt kl.2 skulle han 

komme dit og gi oss oriente

ing og ordre. Da våre klær var 

tørre, ruslet vi dit, og Ægers 

byssepersonale, som alle overlevde 

bombingen, laget oss en 

sen middag… 

Turnhallen var ikke oppvarmet, 

og alle våre klær var maccoundertøyet 

under uniformsblusen. 

Der var to brytematter, 

og så mange som fikk plass, 

la seg på den ene og brukte 

den andre til overbredsel… 

Fridtjof, Jon og jeg prøvde å 

lage over- og underbredsel av 

kokosmatter, men de gav ingen 

varme og var dessuten fulle av 

sand… Det var en fæl natt! 

Vi var i turnhallen også neste 

natt og fikk frokost og middag 

på skipsverftes messe. 

Om dagen var vi om bord i 

vraket av Æger og fant våre 

toalettsaker, sjøtrøyer og andre 

klær. 

Vi grudde for en ny natt på 

golvet i turnhallen, men om 

kvelden traff vi en låghalt liten 

mann som var skomaker og 

hadde et lite hus nede ved sjøen. 

Han bad oss in for å høre nyhetene, 

og det tok vi med takk 

imot. Da vi fortalte om nettene 

i turnhallen, tilbød han oss å 

sove i et kvistkammers med en 

dobbeltseng med halmmadrass, 

men sengklær eide han ikke. 

Vi la oss på halmbolsteren. 

Det var litt trangt for tre, men 

et paradis sammenliknet med 

kokosmattene i turnhallen… 

Klokka to var vi tilbake i turnhallen. 

Sjefen så ingen råd til 

å få satt oss i forbindelse med 

norske styrker, så han løste oss 

Æger. 

fra sin kommando. Han beklaget 

at skipskassen var slunken, 

men når pengene ble fordelt 

likt på befal og menige, fikk vi 

36 kroner hver. 

Han tok avskjed med oss og ba 

oss forsøke å ta oss heim hver 

til seg, og helst ikke mer enn 

2 – 3 i følge… 

Både vi og alt folk trodde at 

det ble ikke så mange dager 

før den engelske flåte kom og 

jaget tyskerne ut. Vi begynte 

å legge planer, og Fridtjof sa; 

«Det er bare 8 – 9 mil til Haugesund, 

men hvordan skal vi 

komme oss dit?» 

Jeg mente at det gikk an å ro… 

Jon som skulle til Stokke, 

hadde ikke lyst til å være med 

oss, så vi tok avskjed der. 

Sammen med en marineløytnant 

fra Ægir ble han boende 

hos en bonde på Buøy, til tog 

og busser tok til å gå igjen. 

Fridtjof og jeg gikk utover til 

Hundøy for å se etter kaggen. 

På vegen traff vi en av Ægers 

kokker, Karluf O. Fosen, og 

han slo følge med oss. Vi 

møtte to gutter, som nok var to 

av dine brødre, og de fortalte 

at dere hadde en ny og en gammel 

båt i naustet, og de foreslo 

at vi skulle være med dem 

heim. Slik kom vi til Lunde. 

Din mor tok vennlig mot oss 

og bad oss til bords. Vi fortalte 

om våre planer, men ingenting 

ble avgjort den kvelden. 

Samme kveld gjorde engelskmennene 

flyangrep på Sola, og 

snart var stua full av skremte 

naboer. Vi ble klar over at din 

familie var folk naboene tydde 

til når de trengte trøst og trygghet 

i farer og uro. 

Blant «gjestene» var det ei 

svært uflidd kone, og husets 

eldste datter opplyste at hun 

hadde sett utøy på konas svarte 

halstørkle, og alle puter og 

pledd ble båret ut og banket. 

Husker du det? 

Vi sov på Lunde om natten, og 

vi våknet først da morgenstellet 

i fjøset var gjort. 

Vi fikk frokost, og vi ble lovet 

å få låne robåten for å ro til 

Haugesund. Guttene fulgte oss 

til sjøen, og båten ble satt på 

vannet. 

29

Av din mor fikk vi et brød og 

en eske margarin og pølsepålegg. 

Været var vakkert, så det 

hele virket enkelt. Da vi var 

klar for start, kom du med et 

fange tomme salpetersekker. 

Du sa at de var vanntette og 

sa at de kunne komme godt 

med hvis vi fikk regn eller 

sjøskvett på turen. Det gjorde 

de da også. 

Vår tanke var å ro båten tilbake 

så snart krapylet var jaget ut 

av landet, eller sende den med 

rutebåt til Hundvåg. Vi var nok 

både lettsindig og optimistisk 

når det gjaldt tilbakelevering. 

Din mor måtte ha hatt et hjerte 

i toppklasse, som kunne være 

så raus mot to fremmede gutter. 

Vi rodde langs Rennesøy, og 

en stund hadde vi lett bris som 

medvind. Vi la da til land og 

fant ei grein rekved. Så reiste 

vi ei åre til mast og brukte 

greina som seilrå. Jeg sprettet 

opp salpetersekker, og en 

times tid seilte vi fortere enn 

vi kunne ro… Vinden løyet, så 

i mørkningen var vi ved nordenden 

av Rennesøy og hadde 

Boknfjorden åpen. Men midt 

på fjorden lå et gråmalt fartøy 

uten lanterner, og vi valgte 

«sikkerhet først». Vi la kursen 

mer austover, og i mørket kom 

vi alt for langt aust. 

Vi tilbrakte natten på Nedstrand, 

og neste dags ettermiddag 

var vi i Røyksund. Der 

fulgte vi Karluf til gårds. 

Fra Røyksund gikk rutebuss 

til Haugesund, og vi kom til 

en totalt mørklagt by i 8–9- 

tida. Fridtjof hadde 9 søsken, 

og hele familien var samlet 

på Sjømannshjemmet i ei stue 

uten lys, det var blendingspåbud 

og dårlig stell med blendingsmateriell. 

Der var vi vitne 

til både gleden og tårene til 

Karlufs foreldre. De visste jo 

ikke om han hadde overlevd 

Ægers bombing. 

En to – tre dager etter fikk vi 

vite at Ægers los og en gast fra 

Tromsø hadde rodd kaggen fra 

Æger. Den hadde de forlatt i 

Røyksund, og tok så båten vi 

hadde lånt, og fortsatte nordover 

i den. 

Jeg ble i Haugesund til første 

veke av august. Der hadde jeg 

nær opplevd enno et krigsforlis. 

Jeg skulle reise fra Haugesund 

med «Jadarland». Men 

like før avreise ombestemte jeg 

meg. Det viste seg at «Jadarland» 

sank på Sletta etter en 

eksplosjon, og en del av passasjerene 

og mannskapet gikk 

ned med den. Et par dager etter 

tok jeg en annen båt nordover. 

Jeg skrev til Ægers los Ragnvald 

Jakobsen og foreslo at 

vi samarbeidet for å erstatte 

tapet av Lundes båt, eventuelt 

å få båten tilbake til Hundvåg. 

Jakobsen svarte at båten var 

slitt opp til kjølbordene, og 

selv om den fortsatt var tett, 

tvilte han på om det lønnet seg 

å reparere den. Han loset båter 

til Stavanger rett som det var, 

og han forsikret at han skulle 

sørge for at fru Lunde ble skadesløs.» 

Til slutt forteller brevskriveren 

litt om hvordan det gikk med 

mannskapet. 

«De fleste fikk psykiske problemer 

etterpå. Jon for eksempel 

måtte slutte på sjøen. Fridtjof 

bor i Tromsø og er sterkt 

plaget av angina. Jeg er den 

eldste, men likevel best ved 

helsa.Vi er alle gift og har 

familie. Vi har alle hatt et 

svært slitsomt liv med små 

inntekter. 

Jeg håper du har det bra og er 

frisk. Så arbeidsom som jeg 

minnes deg, er jeg sikker på at 

du fram gjennom livet har vært 

å finne der hvor sterke og flittige 

hender trengtes.» 

Hjertelig hilsen og takk 

Odd Bikset 

30

Nye Byprofil – kandidater? 

Du inviteres til å komme med dine forslag! 

BYPROFILEN 

Siden 2001 har vi i Mortepumpen presentert 

en Byprofil. Forslag til kandidater er i denne 

tiden kommet fra redaksjonskomiteen. Den 

praksisen vil vi nå gjerne løse opp i. 

Derfor vil vi invitere dere lesere til å komme 

med deres forslag til Byprofiler. Der kan være 

kvinner og menn som dere mener fortjener en 

omtale og presentasjon i Mortepumpen. 

Send oss noen ord pr. brev eller E-post og 

begrunn hvorfor dere mener vedkommende 

kvalifiseres til Byprofil. 

Red. 

Minneplaten over fotballspilleren 

Blir det aldri korrekt ???? 

I siste nummer av Mortepumpen, i desember 2011, hadde vi enda en artikkel om den forsvundne 

minneplaten til skulpturen «Fotballspilleren» på Reidar Kvammens plass utenfor 

stavanger gamle stadion. Den gang med en gledesmelding om at en «prektig dame» nå var 

satt på saken og hvis den ikke kom til rette, skulle det produseres en ny, som skulle være på 

plass i første kvartal 2012. 

Men så skjer det igjen: Det fremgår av artikkelen i Mortepumpen 4/2011, at det var Stinius 

Fredriksen som i sin tid laget den. Og så er det altså, som vi har poengtert flere ganger, 

Magnus Vigrestad, som er kunstneren. Samme mann som laget Kielland på torget. 

Det var en av modellene, Egil Dahle som var ute og korrigerte oss – igjen. Og vi må bare 

bøye oss i støvet – ennå en gang, i håp om at det blir den siste. 

På vegne av redaksjonen beklager den ansvarlige for denne tyrkleifen 

Buøy, 27. desember 2011 

Halvor Ingebrethsen 

31

ÅRETS 

PENSJONIST 

2011 

Eldrerådet har som formål 

å arbeide for at alle 

i Stavanger skal ha en 

verdig alderdom. Siden 

1996 har det blitt delt 

ut pris til personer som i 

særlig grad har medvirket 

til at dette formål blir 

oppfylt. Eldrerådet inviterer 

med dette personer, 

lag og organisasjoner til 

å komme med forslag til 

«ÅRETS PENSJONIST 

2011» 

Forslag sendes: 

Stavanger kommune, 

politisk sekretariat, 

Eldrerådet, 

Postboks 8001, 

4068 Stavanger. 

Frist for å komme med 

forslag er 30.04.12. 

Kåre Walvik 

Stavanger før i tiå 

Husholdningsartiklene før i tiå varte mye 

lengre, og kvaliteten er redusert på mye av 

dette. 

En tannkremtube av metall varte i en evighet. 

Nå kjøper vi tre stykker. 

Zalo luktet fantastisk, og kun en dråpe om 

gangen var nok. Det står det på flasken fremdeles, 

men det stemmer ikke lenger. 

Og hvorfor skummer ikke såpene som før? Er 

det vannet som er annerledes eller ph-verdien? 

Toalettpapiret vil jeg nesten ikke nevne, det går 

atten ruller i uken. Jeg ville heller hatt ruller 

med fem ganger så mye på, og betalt for dette. 

Jeg kjøpte en stor rull med pakkebånd til jul. 

25 meter var alt som var på. En vits! 

For ikke å snakke om esken med Anthon 

Bergh, plomme i madeira. De har blitt så små 

at det er rene lureriet. Og her er det ikke snakk 

om for hundre år siden. Er dere ikke enige? 

Randi Helene Lindløv Bjerga 

32

Er det vanskelig å høre? 

I Stavanger kommune er det bygd opp et tilbud 

for å ivareta voksne personer med nedsatt hørsel 

og deres nettverk. 

Johannes Læringssenter har 

• Rådgiverkontor for hørselshemmede og deres 

nettverk 

• Fagkonsulent – hørsel, Ressurssenter for 

Sansetap 

• Audiopedagoger 

Dersom du har spørsmål vedrørende hørsel som 

gjelder deg selv eller noen du ønsker å hjelpe, 

så vil vi anbefale å ta kontakt med Rådgivningskontoret 

først. Der vil du få hjelp til å finne 

svar, bli veiledet videre i systemet eller få litt 

praktisk hjelp. Rådgivningskontoret kan gi deg 

en enkel hørselstest som du kan ta med videre 

til fastlege, det kan gi råd om stell og bruk av 

høreapparater osv. 

Dersom du har fått høreapparater kan du ha rett 

på hørselstekniske hjelpemidler for eksempel 

varslingsanlegg for dørklokke, brann og telefon. 

Noen trenger også et lytteanlegg til TV slik 

at de kan oppfatte tale bedre, samt høre uten å 

forstyrre andre. Da tar du kontakt med fagkonsulent 

– hørsel. 

Dersom du strever med å ta i bruk høreapparatet, 

synes det er tungt å fungere i dagliglivet, på 

jobb eller i fritid så kan du søke om å få timer 

med audiopedagog for å lære lyttestrategier og 

munnavlesning. Dette er enetimer som gis som 

spesialpedagogisk tilbud. Vi gir også tilbud til 

personer som bruker tegnspråk. 

Tilbudene er gratis til personer over 18 år som 

er bosatt i Stavanger kommune. 

Se annonsene i Mortepumpen for å se hvor, når 

og hvordan vi treffes. 

Ta kontakt, så forteller vi gjerne mer om våre 

tilbud. 

Johannes Læringssenter 

Haugesundsgata 27 

33

Tanker om torg og tusenårsplass 

Tekst: Øivind Ø. Berg 

Mange av oss hadde håp om at vi skulle få 

et levende og flott, nytt Torg i Stavanger. 

Men slik gikk det ikke. I alle fall ikke når 

det gjelder daglig folkeliv. Noe av en by sin 

inderste identitet er ofte forbundet med at 

innbyggerne har et sentralt treffsted. Det har 

man ikke lenger mht Torget/Tusenårsplassen. 

Stilig, men gold og grå, ligger den der. 

Nærmest ubrukt, i forhold til tidligere. Den 

nye Tusenårsplassen er aldeles utmerket til 

store utendørskonserter. Og til ekstra uterom 

til f.eks. Gladmaten og Tall Ship. Men ellers 

fungerer den ikke i særlig grad, etter alle millionene 

Kommunen har betalt for dette. Trist. 

Stavangers egentlige torg er etter omleggingen 

blitt Bankplassen. Her holder de få 

torghandlerne, som ennå er i virksomhet, til. 

Og her ønsker de å være. I ly for vær og vind. 

Forståelig nok. 

Som treffplass, har vel Arnageren overtatt en 

del av hegemoniet? 

34

Hva nå? Det hadde vært kjekt med et folkelig 

engasjement. Som nådde de store høyder 

etterhvert. Slik at vanlige folk får reell 

medvirkning på framtidig utforming av våre 

viktigste uterom. Med Vågen, Domkirken og 

Breiavatnet som medspillere i dette helhetsbilledet. 

Der man etter min oppfatning også 

bør se på de moderne byggene, som er satt 

opp her etter Krigen. Byggene i Kongsgårdbakken, 

Torgterrassen og Sparekassen. Sistnevnte 

har en prisbelønt fasade uten vinduer, 

mot selve Domkirken, i respekt for denne. 

Bra dèt. Men ellers tror jeg nok at det store 

flertallet er enig i at disse byggene, med sine 

glass og blanke fasader, ikke virker inkluderende. 

Eller understøtter Domkirken og 

omgivelsenes særpreg. Når man i tillegg har 

valgt å kun ha ett eneste tre på Tusenårsplassen, 

blir den av mange – med rette – betraktet 

som lite menneskevennlig. 

Gjennom alle tidsepoker har økonomi vært 

et stikkord. Så også med vårt sentrum. Men 

når det gjelder nytenkning og spenstighet, 

er det kanskje best å la denne ligge i første 

omgang? Dersom idéene kan yngle, vil 

forslagene etterhvert konkretisere seg, til å 

kunne omgjøres i kroner og øre. Ser man seg 

råd til et nytt konserthus til over én milliard, 

er det vel ingen urimelighet at man også har 

torg og møteplasser som fungerer? 

Eksempler på tankespinn: Kanskje gamle 

Hetlandsbank-bygget står i veien for en framtidig 

rommelig Torgplass akkurat her? Ikke 

bare for de tradisjonelle torghandlerne. Men 

også flere nisjehandlere innen mat, i alle 

varianter. Og hva om man kuttet alle kontoretasjene 

i Torgterrassen, framfor å bygge 

nye etasjer, slik det er foreslått? Hva om alle 

butikklokalene ble gjort om til forskjellige 

spesialbutikker for mat i matfylket Rogaland? 

Og kanskje også med informasjonskontorer 

fra diverse autoriteter på mat? For eksempel. 

På denne måten kunne Stavanger til daglig 

være en magnet for matinteresserte mennesker 

fra både fjernt og nær. I mye større grad 

enn nå. 

Tusenårsplassen/Gamle Torget bør nok også 

omarbeides. Et langt blomsterbed, beplantet 

på samme vakre måte som rundkjøringen i 

Kannik, kan være en idé langs Kongsgårdbakken. 

I dette bedet kan plantes løvtrær. På 

den måten ville det bli lunere. Samtidig som 

den kalde fasaden til byggene i bakken ville 

bli delvis skjult. En mindre skrånende flate 

enn nåværende, fra Hauge på Torget og bort 

til bedet i Kongsgårdbakken bør også vurderes. 

Eventuelt kan denne flates helt ut. 

Uten de store visjoner, vil det lett bare kunne 

bli klattverk som blir resultatet. Før parkerte 

torghandlerne hestene sine ved begynnelsen 

på Laugmannsgaten, der Bankplassen nå er. 

Så disse to stedene har vært forbundet med 

hverandre tidligere også. Hva med å tenke 

så stort, at disse igjen utfylte hverandre? 

Mulighetene er mange. Det vil koste. Javel. 

Men skal dette hindre oss i å tenke nytt? Slik 

situasjonen er i dag, vil vel de ferreste ha det? 

Tenk om vi sammen kunne gjøre noe, som 

framtidige generasjoner vil takke oss for. Og 

som vi var stolte over! 

35

Forandrer troen seg med årene? 

Av: Ernst Baasland 

Da jeg første gang holdt foredrag om dette tema, 

fikk jeg den kjekke kommentaren: «Har det 

rablet for deg? Vet du ikke at troen har vært den 

samme i 2000 år?» Jo, jeg visste nok det. Men 

akkurat da var jeg omkring de 40, og hadde gjort 

den oppdagelsen at jeg opplevde den kristne tro 

annerledes enn noen tiår før. Dette måtte jeg ha 

svar på. Mitt generelle svar ble at trosbekjennelsen 

har være grunnleggende den samme i ca 

2000 år, men opplevelsen av den kristne tro er 

forskjellig. Opplevelsen er avhengig av bl.a. 

kultur, kjønn, livs- og familiesituasjon. Særlig 

det siste ville jeg da mer til bunns i. 

Personlihetsutvikling 

Jeg begynte å lese litteratur om personlighetsutvikling, 

først av psykologen Erik H. Eriksons. 

Han forkastet Freuds betoning at seksualitet i 

barneårene styrte utviklingen av oss som personer. 

Erikson mente i stedet at vi alle gjennomgår 

åtte stadier i livet. En annen forsker, J. Piaget, 

skrev om at vår måte å tenke på skrur sammen 

virkeligheten på forskjellig måte gjennom hele 

livet. Likeledes kunne etikeren L. Kohlberg 

påvise at alder og livsfase influerte på vurderingen 

av etiske spørsmål. Dessuten viste en 

teolog, James Fowler, at den religiøse utviklingen 

slett ikke stoppet da vi var i tenårene. Den 

utvikler seg videre hele livet. 

Jeg ble mye klokere av det jeg leste, men de 

gav meg ikke alle svar. De minnet meg også om 

Pauli ord i kjærlighetens høysang (1 Kor 13,13): 

«Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte 

jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da 

jeg ble voksen, la jeg av det barnslige». Eller 

stemmer det forresten? Er ikke barnetroen det 

vi skal holde fast ved? 

Jeg kommer tilbake til det spørsmålet, men 

jeg kan her ikke gå inn på alle de forskjellige 

stadiene i livet. Her vil jeg bare si noe om de 

livsfasene der en har spesielt gode muligheter til 

å forstå bestemte sider av den kristne tro. 

Eksempler; barneår, tenårene og 40 årsalderen 

La oss først se på barnetroen. Hvis en møter 

barn med godhet, slår det aller beste ved men 

36

nesket ut i full blomst. Barnet møter livet og 

andre mennesker med tillit, åpenhet, glede og 

uten baktanker. Da skapes en atmosfære av godhet 

hos alle. Barn møter alle slags fortellinger 

med åpenhet, og de kristne fortellinger har alltid 

formet barn på en god måte. Derfor er barnetroen 

så nydelig. Barn får umiddelbart tak i at tro 

er å ha en enkel, åpen og tillitsfull holdning til 

Gud. Derfor sier Jesus; «om dere ikke blir som 

barn, kommer dere ikke inn i himmelens rike». 

Etter 10 års alderen starter barns tvilsfase, hvor 

alt fra julenisse, til lærer, til foreldre, til godhet, 

til Gud får gjennomgå. Den overskygger for 

noen også konfirmasjonstiden, men jeg ble trist 

da jeg møtte en som sa: «Troen gjorde jeg meg 

ferdig med ved konfirmasjonsalderen». Tenk 

på alt en da har gått glipp av, og en gir slipp på 

nettopp barnets oppfatning av troen som er noe 

av det aller fineste. 

Et annet interessant stadium er tenårene. Det er 

tiden da de fleste må gjøre mange valg. En har 

høye idealer, gjerne stort engasjement, men en 

opplever flere nederlag og selvtilliten settes på 

stadig nye prøver. I denne fasen får mange en 

klar omvendelse. En er lydhør for Jesu oppfordring 

«Følg meg!», og mange får sterke og varige 

opplevelse av den kristne tro i denne livsfase. 

Men idealer og virkelighet er ikke alltid lett å 

forene, og opplevelse av synd og nåde og forståelse 

av tilgivelse som noe helt grunnleggende, 

er det aller lettest å få tak i denne fasen. 

En annen spennende fase er livsfasen i 40 årene, 

som jeg selv var i da jeg begynte å interessere 

meg for dette tema. Når en er omkring 40 år, er 

de fleste midt i livet. Vi spør oss; er dette det 

livet jeg vil ha? Skal jeg fortsette på samme 

måte videre i livet? Er det ikke noe mer? Er det 

noe jeg har mistet på veien? Denne tiden er en 

tid hvor en søker fornyelse og fordypning, og 

det er gylden fase for å se nye sider ved den 

kristne tro. Mange finner tilbake til den kristne 

troen eller får en dypere forståelse av troen, 

eller oppdager sider en har gått glipp av. 

De gylne årene 

Andre livsfaser er også spennende, men siden 

jeg nå om noen uker er kvalifisert til å få det 

gode bladet Mortepumpen i postkassen, vil jeg 

si noe mest om fasen fra og med 67-års alderen. 

Pensjonsalderen oppfattes gjerne både som et 

gode en ser frem til og som noe dypt skremmende. 

I alle fall blir det for de fleste en helt ny måte 

å leve på. En får mer tid til familie, til barnebarn 

og opplever den helt spesielle kontakten som 

kan oppstå mellom barn og besteforeldre. Samtidig 

er det tid for mange savn. Savnet av noen 

en har mistet, tristheten over ikke å være like 

etterspurt som før, og sorgen over å ikke strekke 

til som før. Noen får også ubehagelige doser av 

den bitre ensomheten. Sykdom og død blir en 

minnet om hele tiden. Avisenes dødsannonser 

har stadig flere navn vi kjenner. Minnene blir 

viktigere. Samtidig skjer en radikal forenkling. 

I alt det en tidligere anså som viktig, våger en 

nå å hvile i de få ting som har kapasitet til eller 

virkelig er viktige. En oppdager at det viktigste 

i livet er å være (esse), ikke å ha (posse) eller 

å prestere. 

I denne tid kan en igjen oppdage det enkle i 

den kristne tro og at barnetroen holder. Når 

en skjærer igjennom og forenkler, er det den 

som står tilbake. En kan lettere hvile i at livet 

ligger i Guds hånd. Evighetsperspektivet blir 

viktig og forenklingens kunst hjelper en til å 

se at nærvær for andre, og mer nærhet til Gud, 

er aller viktigst. Det er likevel ikke helt den 

samme barnetroen som en hadde som barn. Den 

har fått fasetter fra andre livsfaser, men felles er 

den trygge tilliten til Gud og at den bærer helt 

til slutt. 

En spennende reise 

Det er spennende å se at troen har så mange 

sider. Det tar ofte et helt liv å oppdage alle og i 

noen faser det lettest å oppdage bestemte sider 

ved kristentroen. Noen er så heldige at de kan 

snakke om en vekst gjennom hele livet, og det 

var det de gamle kalte «helliggjørelse». For de 

fleste er det mer komplisert og en har gått ut og 

inn av et kristelig engasjement. Men det er aldri 

for sent å oppdage det en kunne oppdaget før. 

Det er med troen som med kunstverk. Gjennom 

årene ser en stadig nye sider ved kunstverk. 

Kunsten er å se stadig nye sider ved den kristne 

tro, og oppdage at den kristne tro er mer et 

kunstverk. Det er livets hemmelighet. 

37

Dosert aktivitet 

på sykehjemmet 

Ved Øyane sykehjem i Stavanger er dosettene like fulle av aktivitet 

som medisin. Gjennom prosjektet Aktivitetsdosetten får beboerne et systematisk 

og individuelt tilpasset program. 

Av Sjur Frimand-Anda 

Hensikten med Aktivitetsdosetten er at det skal 

være like naturlig å tilby aktivitet som medisin. 

– De fleste sykehjem satser på fellesaktiviteter, 

som mange beboere har godt utbytte av. Problemet 

er de beboerne som trekker seg tilbake, og 

som bare blir sittende på rommet. Hverdagene 

for denne gruppen består gjerne bare i mat, pleie 

og medisin, i tillegg til svært mye søvn. 

– Vi ønsket at denne gruppen også skulle få et 

relevant tilbud, sier Lone Koldby, fysioterapeut 

ved Øyane sykehjem og primus motor bak 

prosjektet. Nå har hun systematisert de daglige 

aktivitetstilbudene. 

– Målet var at det skulle være like lett å tilby 

aktivitet som medisin, sier Koldby. Resultatet 

ble prosjektet Aktivitetsdosetten. 

Dosetten 

Først kartlegges hver enkelt beboers interesser. 

En av de ansatte setter seg sammen med beboeren 

og går gjennom en sjekkliste med 29 ulike 

aktiviteter. Disse rangeres ut fra hvor interessant 

beboeren synes de er. Det er selvfølgelig 

også åpning for egne innspill. 

– Mange forteller om hva de har drevet med 

før. Dette gir oss god informasjon. I tillegg 

38

har det en verdi i seg selv å få fortelle, sier 

Koldby. 

I tillegg skriver man også opp hverdagsaktiviteter 

som beboerne klarer selv. Dette kan være alt 

fra å dusje eller lage frokost på egen hånd. 

– Personalet bidrar til å passivisere beboerne. 

Ofte kan de gjøre ganske mye selv, sier hun. 

Dag for dag 

Ut fra interessekartleggingen utarbeides en aktivitetsdosett. 

Her står dag for dag hvilke aktiviteter 

som skal gjennomføres. Denne dosetten er like 

forpliktende for personalet som medisinskjemaet. 

– På denne måten sier vi at aktivitet er viktig. 

De som er på jobb må ta ansvar for at det som 

står på dosetten gjennomføres. Hvis man ikke 

skriver hva som skal gjøres og når, er det fort 

gjort at det gradvis sklir ut og forsvinner i glemmeboka. 

Nå får beboerne et aktivitetstilbud som 

de opplever som meningsfullt, sier Koldby. 

Til syvende og sist handler prosjektet Aktivitetsdosetten 

om å se hver enkelt beboer. 

– Alle er forskjellige. Det er viktig at man også 

har et individuelt liv når man havner på sykehjem. 

Det handler om utvikling og økt livskvalitet 

for beboerne, sier fysioterapeuten. 

Ressurser 

For å lykkes med dosetten er det viktig med 

engasjerte ansatte. I en presset sykehjemshverdag 

er det tross alt begrenset hvor mye tid som 

kan settes av til individuelle aktiviteter. 

– Det tar tid, men vi mener dette er en del av 

jobben. Hvis hver beboer får en halvtimes aktivitet 

på dosetten hver uke, kan det se lite ut. 

Men beboeren vet at han er garantert det som 

står på skjemaet. Og en halvtime er mye bedre 

enn å ikke gjøre noen ting, sier Koldby. Aktivitetene 

skal skrives inn i journalen på samme 

måte som medisiner. 

Koldby tror også at et økt aktivitetsnivå kan 

bidra til å redusere medisinbruken. 

– Vi har sett at musikk forebygger uro og at 

kjæledyr kan virke smertelindrende. Når folk 

får ting de liker å gjøre, holder hjernen seg mer 

våken. Antall dobesøk er eksempelvis gått ned 

blant dem som er med på prosjektet, sier fysioterapeuten. 

Også de pårørende har vært til god hjelp i gjennomføringen 

av prosjektet. 

– Mange har savnet noe å gjøre sammen med 

slektningene sine. Dermed er resultatet ofte 

mer aktivitet enn det som står på dosetten, sier 

fysioterapeuten. 

Utfordringen med dosetten er å holde den oppdatert. 

Folk forandrer seg, og ting kan fort bli 

litt kjedelige hvis de blir for rutinepregede. 

– Det er veldig viktig å ha søkelyset på kvaliteten 

i det vi gjør, slik at aktivitetene oppleves 

som meningsfulle. Derfor må dosetten revideres 

med jevne mellomrom, sier Koldby. 

Bedre hverdag 

Helge Gabrielsen er daglig leder ved Øyane 

sykehjem. For ham var det naturlig å støtte 

Lone Koldby da hun kom med ideen til prosjektet. 

– Jeg så at dette kunne gjøre hverdagen bedre 

for mange av beboerne. Det å systematisere 

aktivitet, og si at dette er like viktig som medisinering, 

var noe jeg tente på. Vi ser at dette har 

bidratt til økt livskvalitet, selv om det naturlig 

nok er begrenset hvor mye tid vi kan bruke på 

hver enkelt. Men det er ikke alltid så mye som 

skal til, sier Gabrielsen, som tror flere sykehjem 

vil kunne ha nytte av Aktivitetsdosetten. 

Mange vil få en bedre hverdag hvis flere sykehjem 

ser på mulighetene som ligger i dosetten, 

sier sykehjemssjefen. 

Hvis du vil vite mer om Aktivitetsdosetten når 

du Lone Koldby på 

telefonnummer 51 85 69 20. 

39

i 

Informasjonssider 

Innenfor de neste 21 sidene har 

vi samlet det meste av nyttig 

informasjon og annonser. 

40

Hinna Sanitetsforening 

Leder Grete Fanuelsen 

Gro Lofthus – utleie av Idun 

Tlf 911 41 719 

Postboks 6092, Hinna 

4088 Stavanger 

Velkommen til: 

Foreningsmøte 1. tirsdag i hver 

måned kl 19.00 

Hyggestund hver 2. tirsdag hver 

måned kl 11.00 

Seniordans hver onsdag kl 17.00 

Torsdagskafe hver torsdag 

kl 11.00 

Turgruppa hver torsdag 

kl 11.00-12.00 

Dataklubb hver torsdag kl 10.00 

Fredagstrim hver fredag kl 10.00 

TOPPEN-frisør 

v/Anne Gro Berge 

Ønsker nye og gamle kunder velkommen. 

Sanitetens Bo- og Aktivitetssenter 

på Tjensvoll 

Tlf 51 87 03 33 

Redaksjonen minner 

om at alle frivillige 

lag og organisasjoner, 

foreninger og menigheter 

får annonsere 

gratis i Mortepumpen. 

41

BERGELAND BYDELSSENTER 

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger 

Tlf: 51 53 52 67 

E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no 

1234 

Aktiviteter våren 2012: 

Mandager 

Snekkerverksted 

Trim 

Litteraturgruppe (partallsuke) 

Tirsdager 

Treskjæringsgruppe 

Bingo (partallsuke) 

Onsdager 

Treskjæringsgruppe 

Boccia 

Frokost – siste onsdag i måneden 

Torsdager 

Snekkerverksted 

Håndarbeidsgruppe 

Bridge 

«Å, var jeg en sangfugl – timen som 

flyr» – første mandag i måneden 

Kafeteria 10–13 

Kurs våren 2012: 

• Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 

(på St. Svithun skole) 

• Rank og glad tirsdag og torsdag 

kl. 09.30 

God styrketrening med elementer 

fra Yoga og Pilates fra 50år + 

• Glasskunst tirsdager kl.10.30 – 13.30 

á 5 g. Vi lager gjenstander av både 

float(vindu) og kunstglass. 

• Spikkekurs tirsdager kl. 10.00 – 13.00 

(Mulighet for flere kurs ved stor 

pågang). 

Vi lager små, artige figurer – eneste 

krav til forkunnskap, er at du kan 

skrelle poteter. 

Nye kurs til høsten: 

• Treskjæringskurs onsdager kl. 10.00 – 

13.00 à 10 g. 

• Oljemalingskurs torsdager kl. 10.00 – 

13.00 à 10 g. 

Nyheter: 

• Karveskurd: Mandag kl 10.00 – 13.00 

á 3 ganger – start 16. april. 

Ved stor pågang, kan det blir mulighet 

for flere kurs og eventuelt tidligere oppstart. 

• Tove-/filte kurs: Vi lager silke- og 

ullskjerf. Ta kontakt ved interesse. 

42

Spikkekurset 

Vi har en flott gjeng som samles til spikkekurs hos oss. Du får god opplæring 

i spikkekunst – Her møter Emil i Lønneberget stor konkurranse på kreativiteten. 

Mange av deltakerne har vært på flere kurs og syns at spikking er veldig kjekt! 

Dette er noe som de aller fleste kan klare. Som kurslærer Ingve Holm sier: 

«Du må kunne skrelle poteter!» 

Ønsker du å synge i kor? 

Vi på Bergeland Bydelssenter prøver å få i gang et kor, sammen med sangpedagog 

Berit G. Lie. Er du glad i å synge og har lyst til å bruke den stemmen 

du har, er du hjertelig velkommen til oss! Vi vet foreløpig ikke tid for øvingene. 

Det avhenger av når det passer for deg. Ta utfordringen og bli med! Dersom 

dette høres interessant ut, ta kontakt med Bergeland Bydelssenter! 

Verkstedsleder søkes! 

Vi trenger en kreativ person (tømmermann, snekker eller annet) 

som skal være ansvarlig på verkstedet vårt og kunne veilede brukerne 

av dette. Arbeidstid ca. 8 – 10 timer pr uke, med fri i sommermånedene. 

Du må ha kunnskap om trearbeid, være ryddig og like å omgås mennesker. 

Har du tid til overs eller har nylig blitt pensjonist? 

Ønsker du å jobbe i et kreativt miljø, ser vi gjerne at du 

kommer innom for en prat. 

Vårens kulturelle innslag: 

3. mai: Svensk aften med Evert Taube kl.18.00 

11. mai: Drollekoret – 6. juni: Hatte-/ hagefest 

Velkommen! 

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l. 

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre. 

43

Bli med oss til Romania 

02. til 17. juni 

Vi besøker steder som vanlige 

pakketurister aldri får oppleve! 

Du får se og oppleve et land, en 

kultur og et folk som garantert 

vil gjøre inntrykk. 

Opplev den flotte kultur byen 

med alle sine severdigheter og 

rimelige butikker! 

krakow/zakopane 

14. til 22. april 

tur til horsens i danmark 

19. til 22. mars 

Opplev rolige dager på 

4-stjerners hotell i Danmarks 

beste gågate. Med handledag 

i Tyskland! 

Info og påmelding til 

44

SeniorForbundet 

Josephine kafé sin meny for kommende uker: 

Åpningstider 

Mandag til og med onsdag 09.30–16.00, torsdag fra 09.30 til 18.00, 

og fredag 09.30–14.00 

Uke 10: 

Mandag 5.3.2012 Bolle frikasee kr. 50,- 

Tirsdag 6.3.2012 Laks med agurksalat kr. 50,- 

Onsdag 7.3.2012 Lasagne kr. 50,- 

Torsdag 8.3.2012 Komle med salt kjøtt, pølse og kålrabistappe kr. 80,-/95,- 

Fredag 9.3.2012 Gryterett kr. 50,- 

Uke 11: 

Mandag 12.3.2012 Kjøttkaker med kålstuing kr. 50,- 

Tirsdag 13.3.2012 Fersk Torsk kr. 50,- 

Onsdag 14.3.2012 Fersk kjøtt med løksaus kr. 80,-/95,- 


Fredag 16.3.2012 Kylling i fløtesaus kr. 50,- 

Uke 12: 

Mandag 19.3.2012 Gryterett med ris kr. 50,- 

Tirsdag 20.3.2012 Seibiff med løk kr. 50,- 

Onsdag 21.3.2012 Fårikål kr. 50,- 


Fredag 23.3.2012 Karbonader med stekt løk kr. 50,- 

Kaffe kr. 10,-, Kaker kr. 15,-, Dessert kr. 15,- Suppe hver dag til kr. 35,- 

SeniorForbundet 

Bygg nytt Universitetssykehus for Rogaland i Sandnes 

Av: Alf Sivertsen Seniorforbundet 

Veldig bra forslag fra Sissel Vikse Falch, Frp i Sandnes. Da kan det nåværende SUS bli et B-sykehus et 

geriatrisk- og rehabiliteringssykehus. Man må effektivisere driften av sykehjem og bruke de samme pleierne 

på flere personer. Med ny teknologi kan dette bli en realitet. Det blir flere eldre og syke som trenger 

behandling og vi har ikke ubegrenset med pleiere til disposisjon. Da kan det nåværende bli et B-sykehus 

og et geriatrisk- og rehabiliteringssykehus. Samtidig kan samhandlingreformen integreres her. Om 7 år slår 

eldrebølgen til for fullt. Vi må slutte å tenke stat mot kommune og heller legge til rette for at vårt helsevesen 

blir mer rasjonelt og ressursutnyttende. Med dagens løsning med hjemmebaserte tjenester vil det ikke være 

mannskaper å betjene brukerne. Nå må helseminister, fylkesmann og våre lokale politikere våkne før vi får 

tilstander som vi har i trafikken i dag, med fullstendig kaos. Det tar 10 år fra planleggingen begynner til 

sykehuset er klar til bruk. I Kina tar det 360 timer å bygge et hotell på 30 etasjer leser vi i avisen, men med 

våre tungdrevne byråkratier så må nok 10 år være det nærmeste vi kommer sannheten. Bygg et nytt A-hus 

nå så tar vi høyde for fremtidig vekst i regionen. 

45

Tre om Prima Omsorg 

Gudrun Haug 

- Mariero, 

Stavanger 

Jeg bruker Prima 

Omsorg til alt 

mulig. Vi går på 

kino, teater, kunstutstillinger, 

følge til lege og frisør, gå turer, 

shopping og kafébesøk. Hun 

fra Prima Omsorg er en god 

venninne. Hun får meg i godt 

humør og øker min livskvalitet. 

Det er veldig bra å ha én person 

å forholde seg til. 

Trenger du ekstra omsorg? 

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross 

for sykdom. Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester med et 

fleksibelt tilbud hvor livskvalitet og trygghet til hver enkelt bruker 

står i fokus. Vi inngår faste avtaler eller gir deg hjelp ved behov. Du 

får faste personer å forholde deg til. 

Hartvig 

Stangeland 

- Ramsvik, 

Stavanger 

Jeg bruker Prima 

Omsorg som 

min støttekontakt. Vi går på 

kino, fotballkamper, museum, 

kafébesøk og kjører turer. Jeg 

kan alltid ta kontakt med Prima 

Omsorg. Min kontaktperson er 

alltid blid og får meg til å tenke 

positivt. 

PERSONLIG HJELP 

Vi tilbyr hjelp til dusj, stell og personlig 

pleie. Du bestemmer når vi skal komme 

og hvor ofte. Ønsker du fotstell kan du få 

det hjemme i stua! 

FØLGETJENSTER 

Transport til lege/sykehus og annet. Vi kan 

stille personell om du trenger følge på 

helsereise eller lignende. 

SYKEPLEIETJENESTER 

Vårt helsepersonell kan gi stell og pleie 

ved sykdom, og ta seg av medikamenthåndtering. 

Prima Omsorg kan også bidra 

med omsorg og pleie ved livets slutt. 

ANDRE TJENESTER 

Har du som pårørende behov for avlastning 

for ektefelle eller kanskje gamle 

foreldre, kan vi stille opp. Vi har blant annet 

god erfaring fra avlastning og bistand for 

demente som ennå bor hjemme. Vi følger 

opp med besøk og hjelp, og telefonisk 

kontakt om det er ønskelig. 

Har du behov for hjelp til matlaging, 

innkjøp og stell i hjemmet kan vi bidra. 

Ønsker du også sosialt samvær er vi gode 

samtalepartnere som har tid og ro til en 

hyggestund. 

Kåre Møller 

Eliassen 

- Moss 

Jeg ble bruker 

av Prima Omsorg 

da jeg trengte 

hjelp pga sykdom og alderdom. 

Jeg har siden første møte følt 

meg trygg og fått en bedre 

livskvalitet. Jeg får hjelp og 

oppfølging til alt jeg trenger, 

f.eks. følge for å besøke min 

kone på pleiehjem, matlaging 

og husstell. Jeg er veldig fornøyd 

og kunne ikke klart meg uten 

hjelpen jeg får. 

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55 

Oslo tlf 23 05 97 70 

Asker og Bærum tlf 67 58 93 00 

Follo tlf 64 93 22 60 

Grenland tlf 35 57 09 00 

Lillehammer tlf 47 81 48 00 

Romerike 67 41 16 36 

Vestfold tlf 33 45 93 33 

Østfold tlf 69 27 00 00 

Hovedkontor: Prima Omsorg AS, Nordre Sinsen Gård Trondheimsveien 237, 0586 Oslo 

www.primaomsorg.no 

46

Program for vinter/vår 2012 

Åpningstider: 08.00-14.00 daglig unntatt lørdag og søndag. 

Telefon: 51 90 57 90. E-post: hinn@hesbynett.no 

Middagservering og – ombringing: Mandag, onsdag og fredag. 

Må forhåndsbestilles. 

Hårpleie: Alle ukedager. Timeavtale. 

Fotpleie: Onsdag og torsdag. Timeavtale. 

Kurs- og aktivitetstilbud: 

Mandag: Kunst og kultur. Billedvev «kom-sammen» gruppe. 

Franskkurs. PC-klubb. 

Tirsdag: Bridge. Spanskkurs. Turgruppe. PC-kurs(grunnkurs). 

Onsdag: Gymnastikk. Andakt. Pensjonistforeningen. 

Torsdag: Bridgekurs. Bibeltimer. Spansk «kom-sammen» gruppe. 

Samtalegruppen «Hva har skjedd?» 

Fredag: «Sammenkomst for fri teknikk». Snekkerboden. Litteraturgruppen. 

I samarbeid med Sverre Haga AS arrangeres også turer i inn- og utland. 

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon 

47

Tante Emmas Hus – for seniorer 

Kongsgt. 43 

Kafe Breiavatnet er åpen 

Mandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00. 

Kafe hvor byens pensjonister kan møtes. Kafeen har 

byens flotteste utsikt over Breiavatnet. 

Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: 

Bagetter, salat og kaffe, mocca,cappuccino og sjokolade. 

Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle. Smørbrød 

og kaker som før. Varmretter: vi serverer suppe 

og grøt. 

Frokostservering hver første tirsdag i måneden. 

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag 

m/middagsservering. Mandag er det salt torsk og 

onsdag er det kjøttkaker. 

Rådgivningskontor: 

Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 

51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger.kommune.no 

Rådgivningskontoret driver gratis 

rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling 

av skjemaer, søknader, testamenter, osv. 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: 

Åpningstider: Torsdag, nye åpningstider: 1. og 3. 

torsdag i mnd., kl. 11.00 – 13.00. De gir råd og veiledning 

om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt 

hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie) 

Se vår maleriutstilling! 

Vi har alltid maleriutstilling, kom innom å se. 

Diskusjonsgruppe: Nyhet 

Diskusjonsgruppe på Kafe Breiavatnet Torsdager 

kl. 11.00 – 12.30, 1. mars, 15. mars, 29. mars annenhver 

torsdag. Vi diskuterer aktuelle temaer: Ledes av 

Hilmar Egeli. 

Gratis internett: 

Ta kontakt med betjeningen på kafeen for å få koden 

til internett . 

Dataklubb/Seniornett: 

Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi 

har rådgivning og innføring i bruk av PC onsdager 

kl.11.00 – 12.00. Vi viser litt om emner som bildebehandling, 

tekstbehandling, internett. Dataopplæring/ 

kurs etter avtale. Se vår hjemmeside for program. 

Strikkekafe: 

Velkommen til strikkekafe: 8. mars, 12. april, 10. mai. 

Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe! 

Slektsgranskingskurs: 

Vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnere og 

øvede. Det vil bli gitt informasjon om hvordan en finner 

frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved 

Biblioteket og informasjon i kirkebøker via internett. 

48

Kurset ledes av frivillige med gode datakunnskaper som 

kan gi støtte i forskjellige slektsprogrammer . 

Spanskkurs 

Vil du lære spansk? Vi har kurs som er beregnet for 

nybegynnere som ønsker å lære praktiske og nyttige 

fraser fra dagliglivet, og videregående kurs for de som 

kan litt spansk. Kurset går over 8 ganger a 2 timer. 

Velkommen til vårt matkurs 

I Tante Emmas Hus har vi kurs i hvordan vi, på en 

enkel og grei måte kan forberede og tilrettelegge velsmakende 

matretter for oss selv og for gode venner. 

Kurset vil gå over to kvelder. Hver kveld vil vi i 

felles skap presentere, og nyte en 5-retters middag. Vi 

starter med kanapeer, går så over til salater, forretter, 

hovedrett og dessert. Et eget kurshefte er utarbeidet. 

Oppsatte menyer for hver kveld blir presentert. Ta 

kontakt for nærmere opplysninger og påmelding til 

kursene. 

Konsert med Leif Blix og Lars Nygård 

3. november hadde Leif Blix og Lars Nygård fra Den 

gode melodi konsert på Kafe Breiavatnet. De presenterte 

forestillingen «Erik Bye – mannen med det 

store hjertet». Vi fikk høre historien om en av Norges 

første mediehelter. Det var en Stemningsfull konsert 

med flott sang og trekkspillmusikk. Viser som vi 

fikk høre:«Vårherres klinkekuler», «Hildringstimen», 

«Skumværsvalsen» + mange andre kjente. 

24. april kl. 14.00, kommer Leif Blix og Lars Nygård 

igjen se vår hjemmeside/oppslag om program! 

Fri entre og åpen kafe! 

Frivillig arbeid 

Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse 

for data kan tenke seg å være med som hjelpere på 

Dataklubben. Frivillige som har kan tenke seg å 

være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for 

seniorer, som quis, spill, allsang og litteraturgruppe er 

hjerte lig velkommen. 

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus trenger hjelp i 

kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering 

og lignende. Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 på 

hverdager 

Ledig kontorlokale i Tante Emmas Hus 

– for seniorer Kongsgt. 43. 

Tante Emmas Hus –for seniorer er et eldresenter 

og treffsted for pensjonister/seniorer i Stavanger 

sentrum.I underetasjen med inngang fra parksiden er 

det etablert et rådgivningskontor. Kontoret gir råd og 

veiledning i saker som gjelder eldre. I første etasje er 

det kafe som er åpent alle hverdager kl. 11.00 – 15.00 

Kafeen har godkjent kjøkken som leverer smørbrød og 

kaker til møter om ettermiddag og kveld. I andre etasje 

er det kontorer for pensjonistforeninger, med møterom 

plass til 10-12 personer . I denne etasje er det ledig et 

kontorlokale størrelse 6,2 m 2 .Kontoret har opplegg for 

digitale systemer. Det er heis fra underetasjen til første 

og andre etasje. Bruk av kafelokale etter kl. 15.00, 

mandag – torsdag inngår i leien. 

Interesserte kan ta kontakt med daglig leder 

Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/72 14 

epost brit.bjorkli@stavanger.kommune.no 

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet! 

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup. Lokalet har teleslynge. 

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller 

tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger 

www.stavanger.kommune.no 

Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer 

49

W 

skipper worse 

HVA SKJER – SMAKSBITER 

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57 

MARS 

Mandag 5. kl. 12.00 Se deg om med glede – foredrag v/Sverre Tørresdal 

Mandag 12. kl. 12.00 Krigsutbruddet i Narvik 9. april 1940 – foredrag v/Owe Østberg 

APRIL 

Mandag 2. kl. 12.00 Påskelunsj – bindende påmelding innen 26. mars 

Torsdag 12. kl. 12.00 Konsert og allsang med Hilde Selvikvåg (kjent fra Idol 2011) 

Mandag 16. kl. 12.00 Helseforedrag – Forebyggende hjemmebesøk i Stavanger 

kommune 

MAI 

Mandag 07. kl. 12.00 Clas Ohlson viser oss aktuelt brannvernutstyr og andre hjelpemidler 

Mandag 14. kl. 12.00 Karleif Lende – foredrag om Lenden, barnas beste venn i byen 

Mandag 21. kl. 12.00 Alternativ behandling ved Vibeche Heimark, Stavanger Soneterapi 

Tasta: Tlf 51 54 13 47 

Annenhver fredag i oddetalsuker kl. 10.30 «Syng med oss» 

Annenhver fredag i partallsuker kl. 10.30 Hverdagsprat om tro. 

Prest eller diakon innleder til samtale i grupper. 

MARS 

Fredag 9. kl. 10.30 Energi tatt ut av løse luften v/styreleder i Norsk vindenergi 

rune Hersvik 

Onsdag 14. kl. 18.00 Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans. Enkel servering. Entré. 

Fredag 23. kl. 10.30 «Til Jæderen for å trille tåke» historien om Opstad tvangsarbeiderhus 

v/Ståle Olsen 

Onsdag 28. kl. 12.00 Påskemiddag med bl.a. Sangbrødrene, prest, påmelding 

APRIL 

Mandag 16. kl. 10.00 Informasjonsstand om selvangivelse v/Skatt vest 

Tirsdag 17. kl. 12.30 Jakten på fortiden v/Engwald Pahr-Iversen 

Onsdag 18. kl. 12.30 Prøysen forestilling v/Hanne Vasshus 

MAI 

Fredag 4. kl. 10.30 Den gode alderdommen v/alderspsykiatrisk klinikk SUS 

Tirsdag 8. kl. 12.30 Englandsfarere – en Jærsk krigstragedie v/Asgeir Lode 

Tirsdag 22. kl. 12.30 «Eg e leie sure folk» v/Tom Tvedt 

50

W 

skipper worse 

Madla: Tlf 51 59 18 13 

MARS 

Onsdag 21. kl. 12.30 Senior Reiser presenterer høstens turer 

APRIL 

Onsdag 11. kl. 12.30 Minner fra Ønskekonserten fra 1950 og frem til i dag. 

sang og musikk ved Liv Kleppe og Solfrid V. Brekke 

MAI 

Onsdag 2. kl. 12.30 Historiker og forfatter Gunnar Skadberg forteller om 

dikterpresten Jens Zetlitz 

Onsdag 30. kl. 12.30 Stavanger i vekst ved historiker Olle Kallelid 

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 

MARS 

Søndag 4. kl. 18.00 Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans. Enkel servering. Entré. 

Tirsdag 6. kl. 13.00 «Smuglersprit på Jærstrendene» Stikkord; smugling, sprit og driftige 

bønder ved forfatter Tor Obrestad 

Tirsdag 13. kl. 13.00 Lenden – barnas beste venn ved Karleif Lende 

Tirsdag 20. kl. 13.00 Kvitsøy fyr og andre severdigheter ved Sofus Tønnessen 

APRIL 

Tirsdag 10. kl. 13.00 Hva skjedde i Jerusalem påsken år 30? Hva vet vi? 900 totusen år 

gamle skriftruller ble funnet i huler nær Dødehavet ved Fartein 

valen-Sendstad 

Onsdag 11. kl. 12.30 Informasjonsstand om selvangivelsen ved Skatt vest 

Søndag 15. kl. 18.00 Belg, Blås & Komp. spiller opp til dans. Enkel servering. Entré. 

Tirsdag 17. kl. 13.00 En uvanlig demonstrasjon med smaksprøver, Tupperware ved 

Ivar Brunvathne Aanestad 

Tirsdag 24. kl. 13.00 Info. om Multippel sklerose ved leder Siri Malde, 

rogaland MS-forening 

Onsdag 25. kl. 13.15 «Vår i hagen» ved leder av hagelaget Ole Geir Skjæveland 

MAI 

Tirsdag 8. kl. 13.00 Reise i ord og bilder til Beijing og Chengde ved Tor Albert Barstad 

Tirsdag 15. kl. 13.00 Brannsikkerhet i hjemmet ved branninstruktør Magne Hopland 

Tirsdag 22. kl. 13.00 «Den gode alderdom». Hva er depresjon? Hva gjør jeg om jeg er 

deprimert? – ved Berit Sagvaag og Marianne Sund, Alderspsykiatrisk 

avdeling SUS 

Tirsdag 29. kl. 13.00 Foredrag – program senere. Ta kontakt med senteret. 

Forbehold om endringer www.skipper-worse.no 

51

W 

skipper worse 

kurs våren 2012 

Gå inn på www.skipper-worse.no 

for informasjon om vårt spennende kurstilbud, 

eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 

og få folder tilsendt. 

www.skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

HJERTEUKE 

på Skipper Worse sentrene 

i samarbeid med Nasjonalforeningen 

i Stavanger 

MARSJER 

Skipper Worse Tasta, 

Eldfiskbakken 7 

Tirsdag 8. mai kl. 11.00 

ved Nasjonalforeningen 

Skipper Worse Ledaal, 

Erling Skjalgssons allé 10 

Onsdag 9. mai kl. 10.45 


Skipper Worse Madla, 

Åsta Kongsmorsgt. 20 

Onsdag 9. mai kl. 10.30 

ved Nasjonalforningen 

Skipper Worse Ågesentunet, 

Ågesenv. 6 

Torsdag 10. mai kl. 11.00 



W 

skipper worse 

SKIPPER WORSE 

MIDDAGSDISTRIBUERING 

Skipper Worse AS bringer middag hjem 

på døren til de som ønsker eller trenger det. 

Det er næringsrik og variert kost 

ut fra valgfri meny. 

Du finner den på vår hjemmeside 


Ring 51 56 43 30 for spørsmål 

eller bestilling, eller e-post til: 

nina.innvaer@skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

senior reiser 

RHIN & MOSEL CRUISE 

med Floriaden i Holland – Fulltegnet 

5. – 16. juni 2012 

HØSTTUR TIL RJUKAN 

6. – 9. august 2012 

ØLAND OG GLASSRIKET 

med et lite besøk i København 

17. – 23. september 2012 

NYTTÅRSTUR TIL WIEN 

Kaiserball & nyttårskonsert i Hofburg 

29. desember 2012 – 2. januar 2013 

Informasjon/påmelding tlf. 51 56 43 30 


52

W 

skipper worse 

60+ 

60+ er et treningstilbud 

for alle over 60 år i Stavanger. 

Treningstilbudet vårt er spesiallaget 

for voksne, slik at de som trener der skal 

kunne høste godt med helsegevinster. 

Hos oss finner du et treningstilbud 

og et miljø tilpasset deg over 60. 

Vi har mange ulike aktiviteter. 

Aktivitetsplanen finner du på 

www.skipper-worse.no eller du kan 

ta kontakt så sender vi en til deg. 


W 

skipper worse 

DAGSTURER/BUSSTURER 

MATGLEDER på Jæren! 

Torsdag 19. april 

TRODLA-TYSDAL – der ingen skulle tru…. 

Torsdag 10. mai 

UTSIRA – der hav og himmel møtes 

Torsdag 7. juni 

Detaljert program, 

ta kontakt med Skipper Worse sentrene. 

Billettsalg på sentrene. 

Bussavgang fra alle sentrene. 

Ledaal 51 56 43 30, Madla 51 59 18 13 

Tasta 51 54 13 47, Ågesentunet 51 58 14 57 


W 

skipper worse 

Sykkeltur i Moseldalen 

19.08.12 – 24.08.12 

Reiseleder: Kåre Walvik 

Påmeldingsfrist: 01.04.12 

Ta kontakt på tlf. 51 56 43 30 

for info./påmelding 

Informasjon om våre turer finner du også på 


Forbehold om endringer 

W 

skipper worse 

MANNEKENGOPPVISNINGER 

Vårens moter på Skipper Worse sentrene 

i samarbeidmed PM-Mote 

Mandag 19. mars kl. 12.00, 

Skipper Worse Ågesentunet 

Tirsdag 20. mars kl. 12.30, 

Skipper Worse Tasta 


Skipper Worse Ledaal 

Visning av årets moter fra Friendtex 


Skipper Worse Madla 

Forbehold om endringer 


W 

skipper worse 

hyggelige lokaler til leie 

Skipper Worse Ledaal 51 56 43 30 og 

Skipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57 

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager og 

minnestund. Vi bistår med råd. 


53

W 

skipper worse 

SAMTALE MED SYKEPLEIER 

Ønsker du å snakke med noen 

om livet ditt og det som opptar deg? 

Skipper Worse kan nå tilby taushetsbelagt 

samtale med erfaren sykepleier. 

Intet tema er for stort og intet er for lite. 

Det handler om å finne sin egen vei til å 

møte de utfordringer livet gir. Ofte er det 

godt å ha en utenforstående å snakke med, 

en som ikke er blant ens nærmeste, men 

som kan lytte og stille spørsmål. 

Er dette av interesse for deg, spør etter 

Else Marie i resepsjonen på Skipper Worse 

Ledaal, tlf. 51 56 43 30, for å avtale tid 

til en prat. 

@www.skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

systue 

Systuen på Skipper Worse Ledaal går 

så det suser. Vi har nå tre faste sømkyndige 

medhjelpere som kommer en gang i uken. 

Du er hjertelig velkommen om du har tøy 

som skulle vært reparert eller har lyst til å 

være med i en trivelig gruppe som syr og 

koser seg sammen. Har du noe utstyr du 

ikke trenger lenger, tar vi gjerne imot sytråd, 

glidelåser, knapper og lignende. 


W 

skipper worse 

VI ØNSKER FLERE 

FRIVILLIGE TIL: 

Skipper Worse Ledaal: 

Kafeteria og serveringshjelp ved behov 

Lede ny kreativ formingsgruppe 

Vaktmestertjenester 

Medhjelpere til systue 

Skipper Worse Madla: 

Kafeen, en som liker å bake 

Hjelpe til ulike arrangementer 

Lede diskusjonsgruppe 

Skipper Worse Tasta: 

Lede fri formings gruppen 

Lede strikkekafé – Hjelpe til i kafeteria 

Lede litteraturgruppe – Lede diskusjonsgruppe 

Skipper Worse Ågesentunet: 

Kafeteria ved behov –Lede sjakkgruppe 

Lede en hagegruppe som tar seg av 

uteområdene 

Har du lyst til å bidra 

ta kontakt på tlf. 51 56 43 32, 

eller send e-post til 

astrid.aamodt@skipper-worse.no 


skipper worse sport 

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 25 år. 

Vi er en uavhengig forening av voksne, glade 

kvinner og menn fra 60 til 80 år som liker å 

trimme. Hver tirsdag og torsdag trimmer vi i 

Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til 

kl. 11.00 kan du spille badminton eller bordtennis. 

Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk 

og gymnastikk. Vi har god plass og greie garderober 

med dusj. Vi er nå 80 medlemmer og 

betaler kr. 300.- i årskontigent. 

Vi har plass til flere og ønsker nye 

medlemmer hjertelig velkommen. 

For opplysninger, ring Torunn 906 68 898 

eller Gerd 980 29 210. 

54

Rådgivningskontoret 

for pensjonister 

Tante Emmas Hus – for seniorer 

Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange 

problemer. For eksempel: 

– Arvespørsmål eller skrive testamente 

– Overføring av hus og hytte til arvinger 

– Andre problemer knyttet til hus og eiendom 

– Finne fram til rett person eller kontor 

som kan hjelpe deg med din sak, 

– Sørge for at du får timeavtale hos rette 

vedkommende 

– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du 

skal henvende deg? 

– Problemer knyttet til selvangivelsen, 

skattekortet, økonomien generelt. 

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, 

eller liknende tiltak. 

– Utfylling av skjemaer og søknader eller 

råd om utfylling av selvangivelse 

– Også når du har behov for bare å snakke 

om noe som plager deg. 

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av 

oss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til 

å finne en som kan det! 

Våre medarbeidere har lang livserfaring 

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. 

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, 

en revisor, en forsikringsmann og en 

bankmann samt en økonom i reserve. 

Alle våre rådgivere har taushetsplikt. 

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til 

alle pensjonister. Ring og bestill time på 

tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf. 

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan 

sende oss en mail: radgivningskontoret@ 

svg.stavanger.kommune.no 

Kontoret er åpent fra mandag–fredag, 

11.00–13.00. 

Rådgivningskontoret drives av Felles utvalget 

for pensjonister med støtte fra Stavanger 

kommune. 

GATEMAGASINET 

Gir mening og arbeid 

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger) 

55

BRUK AV DATAMASKIN 

BRUK AV DATAMASKIN, KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VÅREN 2012. 

VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! 

Vi har flyttet til Hillevåg til nye moderne 

lokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned 

av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse 

og god parkering. Heis 

Seniorforbundet arrangerer datakurs for 

personer over 50 år. Se vår hjemmeside: 

www.seniorforbundet.no 

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange 

godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt 

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er 

ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle 

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. 

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet 

enn både dine barn eller barnebarn. De 

mest elementære ting blir gjennomgått. Det 

finnes ingen unnskyldning for at de aller 

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør 

det hele enkelt og lærer deg de viktigste 

tingene slik at du fort er i gang på internett. 

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og 

vi hjelper hverandre. 

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser 

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgår 

de forskjellige søkemotorene og viser 

hvordan man finner opplysningene på nettet. 

Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi 

drar på byvandring med 3dimensjonale bilder. 

Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. 

Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon 

i sammen med MSN. Prat med dine nærmeste 

og venner via internett med bilde og lyd. 

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved 

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger 

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen 

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre 

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har 

kunnskap om nettbanken til Sparebank1, 

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. 

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. 

Vi kan se tilbake på en interessant vinter med 

kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det som 

har gledet oss mest har vært den interessen og 

entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. 

Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell 

har kanskje også truffet bra. 

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har 

hatt i 2011 og vil forsette etter samme modell 

for kursene våren 2012. 

Skulle du ellers ha behov for en privat time for 

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller 

du tar den med deg til senteret om du bruker 

en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, 

mot en godtgjørelse. 

Vel møtt! 

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets 

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått 

et av våre kurs. 

Kurs 1 

Begynnerkurs 

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om 

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer 

og hvilken nytte du kan ha av den. 

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan 

anvendes på. 

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. 

Kurs 2 

For deg som har brukt datamaskinen litt 

(forsettelse av kurs 1) 

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker 

Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle 

steder i landet – og utlandet. Finne informasjon 

om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende 

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og 

56

motta mail. Vi sender mail til hverandre mens 

vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos 

oss og vi vil kunne svare deg på problemer du 

måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale 

til slektsgransking eller andre 

hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle 

deg hvordan du med litt trening vil bestille 

reise, samtale med banken, betale regninger via 

din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling 

og hvordan du organiserer din datamaskin. 

Vi vil også se på facebook og Skype. 

Kurs 3 

Nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan du 

selv betale regninger og overføre penger fra 

dine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at du 

ikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du da 

stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om 

nettbanken til Sparebank1, Fokus Bank, 

DNB Nor og Terra-bankene. 

Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere. 

Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse til 

Seniorforbundet. 

Kurs 4 

Tekstbehandling (skriveprogram) 

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. 

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du 

skal arkivere det du skriver eller utreder på en 

grei måte. Du lærer å sende brev og hilsener til 

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på 

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i 

filer. Hvordan du kan samle det du har skrevet 

i hendige mapper, og arkivere mappene med 

navn for senere opphenting og bruk. 

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet. 

Kurs 5 

Innføring i bildebehandling Nedlasting av 

data/musikk/filmer 

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god 

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt 

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra 

Internett gratis. Du lærer overføring av bilder 

fra ditt digitale kamera. 

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og 

brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk 

av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan 

du skal kunne lage et flott program med 

både tekste og musikk som du kan brenne på 

en CD eller DVS 

Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet. 

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære 

eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør 

den nye data/netteknologien for deg? 

Nettsamfunn gjør deg mer sosial. 

De som sender E-post til en stor del av nettverket 

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket 

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker 

e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller 

personlig kontakt, men kommer i tillegg. 

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring 

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng 

gjennom mange år. 

Pris for alle kurs kr. 600,- Kursavgift må være 

innbetalt ved kursstart. For påmelding eller 

mer informasjon kontakt Seniorforbundet 

ved Helge Carlsen –Sjøhagen 2, 4016 Stavanger 

PB 592 –4003 Stavanger. Telefon 

mobil 950 58 935 og 902 62 691 eller e-post; 

datakurs@seniorforbundet.no 

Kunnskap og venner: 

I sine undersøkelse har forskeren funnet ut at 

de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det 

av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har 

tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt 

med andre, for å skrive eller lese meldinger. 

Vi har også inngått avtale med databutikk i 

området med gunstige priser på datamaskiner 

og program for våre medlemmer. Vi har 

også inngått avtale om hjelp til våre medlemmer 

ved kjøp via Seniorforbundet. Henvend 

deg til Seniorforbundet for å få utlevert 

rabattkupong til vår medlemspris. 

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort 

som gir deg rett til å gå på datakurs. 

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En 

glimrende gave. 

57

Har du nedsatt syn eller hørsel? 

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap 

Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i 

Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent 

syn og fagkonsulent hørsel som 

arbeider med tilrettelegging og formidling 

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold til 

personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel 

at de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede. 

Formidling av hjelpemidler er i 

samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen. 

For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap 

må man: 

• være over 18 år. 

• bosatt i Stavanger kommune. 

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller 

nedsatt hørsel hos en spesialist. 

Ressurssenter Sansetap holder til på 

Jo han nes Læringssenter, Haugesundsgata 27. 

Tjenesten er gratis. 

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94 

Mail: sansetap@johannesls.no 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste 

for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk 

Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat 

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. 

Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00 

den første og tredje torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. 

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. 

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. 

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon 

47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post 

horsel@johannesls.no 

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til 

på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. 

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune. 

Bekymringstelefonen 

Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få 

hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. 

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre 

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål 

og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. 

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00. 

58

Med syv års erfaring kan Hjemmeomsorg as tilby private hjemme- og omsorgs-tjenester som er tilpasset 

deg og dine behov. Arbeidet utføres av pålitelige omsorgspersoner som er fleksible og tilgjengelige. 

Vi yter service av høy kvalitet og tilstreber å innfri det som forventes. 

Ønsker du eller dine nærmeste hjelp med: 

• Personlig stell og pleie 

• Hjelp i hjemmet 

• Følge til lege, tannlege eller sykehus 

• Handling 

• Tilberedelse av måltider 

• Tilsyn og avlastning for pårørende 

• Hovedrengjøring 

• Konkurransedyktige priser 

• Sosialt samvær 

• Personlig assistent 

AS 

Bedriftsvn. 20, Sandnes 

Tlf: 51 97 96 00, Mob. Jorunn: 92 41 38 25, Hilde: 45 86 87 22 

E-post: post@hjemmeomsorg.no 

www.hjemmeomsorg.no, org. nr. 987311339 

Formiddagstreff i Madlamark Kirke 

60+ Onsdager kl. 11.00 

Vårprogram 2012 

7/3 Sigrun Gilje: «Husker du Bjørnstjerne Bjørnson’s «En glad gutt»?» 

21/3 Professor Øyvind Dahl: 

«Når nei betyr ja». Interkulturell komminikasjon 

11/4 Kort Gudstjeneste v/Stig Syvertsen. 

Programmet fortsetter i menighetssalen. 

25/4 Sangprogram v/6. klasse Madlavoll skole. De synger for oss og med oss. 

9/5 Journalist Marie Rein Bore: «Helse til siste dråpe.» 

6/6 Jostein Byrkjedal: En reise i Burma 

59

P 

. 

P. 

T A L T 

P O R 

T O 

B 

P OS T E N NOR G E 

E 

Returadresse: 

«Mortepumpen» 

Servicetorget 

Olav Kyrresgt. 23, 

Postboks 8001 

4068 STAVANGER 


P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 


P 

. 

P. 

T A L T 

P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 

P O R 

T O 

B 

E 

Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as

Mortepumpen nr 1 2012 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?