Mortepumpen nr 1 2012 - Stavanger kommune

Steinkorset på Hundvåg fra tidlig
kristen tid gjenfunnet i 1999!
Tekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: Halvor Ingebrethsen/Johan I. Østbø
For 76 år siden, Stavanger Aftenblad 26. oktober 1935:
Krosshaug på Hundvåg skal få att sin gamle prydnad. Gamle folk har visst å fortelje at Krossen
stod der til for 40-50 år sidan. Men so vart det hengt nøter til turk på han ein gong, og so rauk
steinkrossen tvert av. Seinare skulde han so ha vorte flytt burt og brukt til helle framfor ei
løedør!
Dette var alt ein visste, og det måtte iherdig gransking til for å finna att krossen. Anders
Bærheim, som er like interessert for gamalt frå bygd og by, tok i ferd med leitinga. Han gjorde
fleire turar der burt, og her ein dagen hadde han endeleg lukka med seg – steinkrossen vart
funnen inne i ei løe på Husebø. No låg han gøymt under høyet og var ikkje til å få fram. Men det
ser ut til at både stykka er der, og då vil ein lett kunne få han Reist på haugen att!
* * *
Medlemmer i Hundvåg og Øyane historielag fant korsets to deler og også altersteinen til
den gamle Mariakirken som nå dekker alteret i den nye Hundvåg kirke
I tillegg har man også funnet restene av den gamle Mariakirken som nå har fått sin minnelund
kalt «Mariaparken». En stein fra denne kirken har fått sin plass ved inngangen til kirkerommet
i den nåværende Hundvåg kirke.
Lørdag den 13. november 1999 fant medlemmer
fra Hundvåg og Øyane Historielag den øvre
delen av et steinkors som man regner med ble
reist på Husabø i tidlig kristen tid. Denne delen
av korset har vært savnet ca. siden 1840. Det
ble funnet i høyrommet til en liten låve, ikke
langt fra «Krosshaugen» hvor korset tidligere
sto, forteller Johan I. Østbø, et entusiastisk
medlem i historielaget. Han forteller videre at
historielaget har vært opptatt med dette savnede
korset i flere år. Men det ble ikke organisert
noen spesielle tiltak for å finne hvor dette lå,
inntil menighetsrådet i Hundvåg anmodet laget
om at det ble opprettet en komité som skulle
ha som sin spesielle oppgave å undersøke hvor
dette muligens kunne befinne seg.
En rekke holdepunkter
Som utgangspunkt for letingen hadde man en
del holdepunkter som arbeidet startet ut ifra. I
et historisk hefte, «Hundvåg gjennom tidende»,
skrevet i 1992 av Arne Almås forteller han at
allerede i 1745 skrev Amtmann de Fine om
korset ved «Gaarden Husebø paa Hundaagsøen,
¼ Miil Norden for Stavanger». Det fantes
også andre historikere som hadde opplysninger
og meninger om hvor korset kunne ligge.
Noen kunne også stedfeste omtrenligheten hvor
korset hadde stått. En av disse var løytnant H.
E. Lund som laget en tegning av det i 1859.
Han antok at korset var «150 Alen i Omkreds
og 10 Alen Høi», og at dette antakelig var å
finne «foran Lade-døren paa Gaarden Husebø».
10