Mortepumpen nr 1 2012 - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Forandrer troen seg med årene? Av: Ernst Baasland Da jeg første gang holdt foredrag om dette tema, fikk jeg den kjekke kommentaren: «Har det rablet for deg? Vet du ikke at troen har vært den samme i 2000 år?» Jo, jeg visste nok det. Men akkurat da var jeg omkring de 40, og hadde gjort den oppdagelsen at jeg opplevde den kristne tro annerledes enn noen tiår før. Dette måtte jeg ha svar på. Mitt generelle svar ble at trosbekjennelsen har være grunnleggende den samme i ca 2000 år, men opplevelsen av den kristne tro er forskjellig. Opplevelsen er avhengig av bl.a. kultur, kjønn, livs- og familiesituasjon. Særlig det siste ville jeg da mer til bunns i. Personlihetsutvikling Jeg begynte å lese litteratur om personlighetsutvikling, først av psykologen Erik H. Eriksons. Han forkastet Freuds betoning at seksualitet i barneårene styrte utviklingen av oss som personer. Erikson mente i stedet at vi alle gjennomgår åtte stadier i livet. En annen forsker, J. Piaget, skrev om at vår måte å tenke på skrur sammen virkeligheten på forskjellig måte gjennom hele livet. Likeledes kunne etikeren L. Kohlberg påvise at alder og livsfase influerte på vurderingen av etiske spørsmål. Dessuten viste en teolog, James Fowler, at den religiøse utviklingen slett ikke stoppet da vi var i tenårene. Den utvikler seg videre hele livet. Jeg ble mye klokere av det jeg leste, men de gav meg ikke alle svar. De minnet meg også om Pauli ord i kjærlighetens høysang (1 Kor 13,13): «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige». Eller stemmer det forresten? Er ikke barnetroen det vi skal holde fast ved? Jeg kommer tilbake til det spørsmålet, men jeg kan her ikke gå inn på alle de forskjellige stadiene i livet. Her vil jeg bare si noe om de livsfasene der en har spesielt gode muligheter til å forstå bestemte sider av den kristne tro. Eksempler; barneår, tenårene og 40 årsalderen La oss først se på barnetroen. Hvis en møter barn med godhet, slår det aller beste ved men 36
nesket ut i full blomst. Barnet møter livet og andre mennesker med tillit, åpenhet, glede og uten baktanker. Da skapes en atmosfære av godhet hos alle. Barn møter alle slags fortellinger med åpenhet, og de kristne fortellinger har alltid formet barn på en god måte. Derfor er barnetroen så nydelig. Barn får umiddelbart tak i at tro er å ha en enkel, åpen og tillitsfull holdning til Gud. Derfor sier Jesus; «om dere ikke blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelens rike». Etter 10 års alderen starter barns tvilsfase, hvor alt fra julenisse, til lærer, til foreldre, til godhet, til Gud får gjennomgå. Den overskygger for noen også konfirmasjonstiden, men jeg ble trist da jeg møtte en som sa: «Troen gjorde jeg meg ferdig med ved konfirmasjonsalderen». Tenk på alt en da har gått glipp av, og en gir slipp på nettopp barnets oppfatning av troen som er noe av det aller fineste. Et annet interessant stadium er tenårene. Det er tiden da de fleste må gjøre mange valg. En har høye idealer, gjerne stort engasjement, men en opplever flere nederlag og selvtilliten settes på stadig nye prøver. I denne fasen får mange en klar omvendelse. En er lydhør for Jesu oppfordring «Følg meg!», og mange får sterke og varige opplevelse av den kristne tro i denne livsfase. Men idealer og virkelighet er ikke alltid lett å forene, og opplevelse av synd og nåde og forståelse av tilgivelse som noe helt grunnleggende, er det aller lettest å få tak i denne fasen. En annen spennende fase er livsfasen i 40 årene, som jeg selv var i da jeg begynte å interessere meg for dette tema. Når en er omkring 40 år, er de fleste midt i livet. Vi spør oss; er dette det livet jeg vil ha? Skal jeg fortsette på samme måte videre i livet? Er det ikke noe mer? Er det noe jeg har mistet på veien? Denne tiden er en tid hvor en søker fornyelse og fordypning, og det er gylden fase for å se nye sider ved den kristne tro. Mange finner tilbake til den kristne troen eller får en dypere forståelse av troen, eller oppdager sider en har gått glipp av. De gylne årene Andre livsfaser er også spennende, men siden jeg nå om noen uker er kvalifisert til å få det gode bladet <strong>Mortepumpen</strong> i postkassen, vil jeg si noe mest om fasen fra og med 67-års alderen. Pensjonsalderen oppfattes gjerne både som et gode en ser frem til og som noe dypt skremmende. I alle fall blir det for de fleste en helt ny måte å leve på. En får mer tid til familie, til barnebarn og opplever den helt spesielle kontakten som kan oppstå mellom barn og besteforeldre. Samtidig er det tid for mange savn. Savnet av noen en har mistet, tristheten over ikke å være like etterspurt som før, og sorgen over å ikke strekke til som før. Noen får også ubehagelige doser av den bitre ensomheten. Sykdom og død blir en minnet om hele tiden. Avisenes dødsannonser har stadig flere navn vi kjenner. Minnene blir viktigere. Samtidig skjer en radikal forenkling. I alt det en tidligere anså som viktig, våger en nå å hvile i de få ting som har kapasitet til eller virkelig er viktige. En oppdager at det viktigste i livet er å være (esse), ikke å ha (posse) eller å prestere. I denne tid kan en igjen oppdage det enkle i den kristne tro og at barnetroen holder. Når en skjærer igjennom og forenkler, er det den som står tilbake. En kan lettere hvile i at livet ligger i Guds hånd. Evighetsperspektivet blir viktig og forenklingens kunst hjelper en til å se at nærvær for andre, og mer nærhet til Gud, er aller viktigst. Det er likevel ikke helt den samme barnetroen som en hadde som barn. Den har fått fasetter fra andre livsfaser, men felles er den trygge tilliten til Gud og at den bærer helt til slutt. En spennende reise Det er spennende å se at troen har så mange sider. Det tar ofte et helt liv å oppdage alle og i noen faser det lettest å oppdage bestemte sider ved kristentroen. Noen er så heldige at de kan snakke om en vekst gjennom hele livet, og det var det de gamle kalte «helliggjørelse». For de fleste er det mer komplisert og en har gått ut og inn av et kristelig engasjement. Men det er aldri for sent å oppdage det en kunne oppdaget før. Det er med troen som med kunstverk. Gjennom årene ser en stadig nye sider ved kunstverk. Kunsten er å se stadig nye sider ved den kristne tro, og oppdage at den kristne tro er mer et kunstverk. Det er livets hemmelighet. 37
Page 1 and 2: Informasjonsblad for eldre i Stavan
Page 3 and 4: Anders Bang-Andersen Tekst: Halvor
Page 5 and 6: Her fra kontoret på Strandkaien ho
Page 7 and 8: Hva skal barnet hete? Tekst: Gerd B
Page 9 and 10: le gjort. Men fordi sårene etter t
Page 11 and 12: «Steinkorskomitéen». Fra venstre
Page 13 and 14: Alterbordet i Hundvåg kirke med ne
Page 15 and 16: Treskjærerkunst Tekst og foto: Hal
Page 17 and 18: Fakta om felles utviklingsprosjekt
Page 19 and 20: En rampet pusekatt og en annen hist
Page 21 and 22: Vi går ombord. Det viste seg gansk
Page 23 and 24: Kommer vi gjennom her? på satt og
Page 25 and 26: Historiegruppe startet arbeidet I f
Page 27 and 28: Kassetømmer Torleif Danielsen tøm
Page 29 and 30: ing og ordre. Da våre klær var t
Page 31 and 32: Nye Byprofil - kandidater? Du invit
Page 33 and 34: Er det vanskelig å høre? I Stavan
Page 35: Hva nå? Det hadde vært kjekt med
Page 39 and 40: har det en verdi i seg selv å få
Page 41 and 42: Hinna Sanitetsforening Leder Grete
Page 43 and 44: Spikkekurset Vi har en flott gjeng
Page 45 and 46: SeniorForbundet Josephine kafé sin
Page 47 and 48: Program for vinter/vår 2012 Åpnin
Page 49 and 50: Kurset ledes av frivillige med gode
Page 51 and 52: W skipper worse Madla: Tlf 51 59 18
Page 53 and 54: W skipper worse 60+ 60+ er et treni
Page 55 and 56: Rådgivningskontoret for pensjonist
Page 57 and 58: motta mail. Vi sender mail til hver
Page 59 and 60: Med syv års erfaring kan Hjemmeoms

Mortepumpen nr 1 2012 - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?